Lillegutt

Jeg husker Storebrors toårsdag så innmari godt.
Delvis fordi vi akkurat hadde funnet ut at Lillebror var på vei og det holdt på å komme oppkast på bursdagskaka, men mest av alt fordi jeg var så stolt av alt han kunne og hadde lært seg på hans første to år. For hvert steg han tok i utviklingen, kunne jeg rett og slett ikke vente på neste.

Jeg er selvsagt ikke mindre stolt over lillebror. Lille, store Teo som siden sist har blitt "do åj" og mestrer så mye med det fascinerende, lille, store vesenet sitt. Men denne gangen er jeg ikke utålmodig over neste steg.
Jeg lurer bare på hvor lenge jeg kan kamuflere han som babyen min?

Det skal vel kanskje være sånn med minstemann?

Kjære fremtidige svigerdatter..

Jeg tenker ofte på dagen jeg skal hilse på deg.

Jeg kommer nemlig til å være veldig spent og håper du ikke misforstår meg om jeg skuler litt.

Det er nok helt sikkert ikke for at du ikke er søt nok. 

Dette skriver jeg riktignok på din fremtidige manns 4årsdag, men han har allerede evnen til å fortelle damene i badeland at de er fine, så jeg er helt sikker på at du både er søt og mere til.

Jeg skuler nok heller ikke for at du ikke er sporty nok. 

Mannen din har iløpet av sine fire første leveår brukt mer energi enn en voksen, middelmådig idrettsutøver, så jeg er sikker på at han møtte deg i en idrettshall eller en turnering eller et VM for den saks skyld.

Jeg skuler heller ikke for at jeg er bekymret for at du er mer en søt og sporty. 

Mannen din knekte lesekoden før han var fire og stiller spørsmål som ikke engang de voksne reflekterer over. 

Er du blond, så er jeg ganske sikker på at det bare er utenpå.

Jeg skal forsøke å smile bredt til deg, for et vinnende, blidt vesen er du garantert. 

Jeg kjenner mange voksne og mange barn, men jeg har 

A.L.D.R.I

 kjent et blidere, gladere menneske enn mannen din.

Jeg skuler i forhåpninger.

Forhåpninger om at du ser alle disse tingene som jeg ser

og elsker dem.

Han kan si nei, men sier helst ja, okei og er så himla enkel og grei. 

Ikke utnytt det, snille deg.

Han forteller alle som han har kjær DAGLIG at han elsker dem og at de er fine. Hør på han, han mener det.

Han elsker å hjelpe til. DET skal du få utnytte!

Han er litt forsiktig, men ros han og gi han selvtillitt og jeg er sikker på han får til alt.

Sist, men ikke minst, den dagen dere gifter dere håper jeg du kan huske dette blikket i øynene mine og tilgi meg for at jeg skulte på deg første gang.

Gratulerer med 4 års dagen, Max`en min.
<3

3 år!

Ja, jeg vet at alle mammaer synes barna sine er de vakreste og beste barna på jord. Og at en mamma alltid syns det beste om sine egne. Også vet jeg at alle mammaer kjenner de samme boblene i magen nesten sprekke av stolthet når avkommene imponerer. Men likevel. Så velger jeg og tenke at jeg er den aller heldigste mammaen i hele verden. 

Nå runder vi av en heftig todager. Sjørøverier, fest, pakker, moro og veldig mange bobler i magen. Suttene er frankert og sendt til Sabeltanns Smokkarium. I går følte vi at vi var likestillt de som har barna sine på rehab for heroinavhengighet. I dag tenker vi sukk. Vi har storgutt i hus.

For de som savner et ekte interiørblogg-inlegg med kake og detaljer og farger og gjennomført tema må jeg bare beklage. Jeg var for opptatt av og være stolt.

(Ps. Halvspist så den slik ut)

WashiWashi hiv o´hoi

"Max, skal vi lag sjørøverflagg til kaka di?"

"Jaaaaaa!"

klippe, klippe

"Mamma, det der e IKKE sjørøverflagg, det e TEIP."

Litt imponert ble han likevel og vi utvider nok en gang washitapens bruksområder.

På kalendern..

Står det 3 års feiring. 

Tenke seg til. Og hovedpersonen kan legge bak seg 366 meget innholdsrike dager og en forrykende utvikling. Vi innviet hans tredje leveår med og nesten spy på Lynet Mcqueen kaka . Jeg minnes og brette meg selv i 90 grader over kjøkkenøya, kaste rød kakefrosting i oppgitthet og  motivere Jimmy til og feire barnebursdag uten meg. Fy,så kvalm jeg var!! Men siden dette var bare ti dager etter vi fikk vite at det lå en liten i magen, var det bare og ta på seg alt-er-bra masken og rette seg opp. 

Resten av året er vel mer eller mindre preget av mammas mage. Til og begynne med er det verste at mamma ikke kan følge i barnehagen. Så klarer hun ikke hente. Så kan hun ikke blåse på middagen til den er kald nok. Så kan hun ikke sette på barnetv. Så kan hun ikke stelle og legge heller. "Det går snart over. Dette er for at du skal få søsken som du kan være liten sammen med." Tenker mamma hardt inni seg mens hun hører hun er savnet i samfunnet utenfor soverommet.

Oppi dette blir pappa hverdagshelt. Savnet etter mamma falmer i fascinasjon til at pappa fikser det meste. Så  blir mamma endelig bedre. Det er bare magen som er litt i veien når vi skal herje. I tillegg er det en smule irriterende  at absolutt alle spør om det samme gang på gang på gang. "Maaax, hva er det som er i mamma sin mage?" Utover det er alt bra. Det vokser fort i kroppen og det er er mange, mange nye ord som skal ut av munnen. Gjerne samtidig. Vi bytter sprinkelseng ut med storgutteseng. Forståelsen for hvordan verden fungerer setter mamma og pappa ut av spill gang på gang. Han slutter og sove på dagtid. Han går fra og bli  ledd til når han fjerter ved middagsbordet til og plutselig bli skult på. Han lærer seg bokstavene. 

Max bestemmer at lillebror skal hete Oliver, men alle sier neinei, han skal hete Teo. Magen til mamma blir borte og denne fine lillebroren som alle snakket om viser seg og komme hjem fra sykehuset og ikke virke. Og jammen stjeler ikke denne Teo bare oppmerksomheten, men også nesten all tålmodigheten til mamma og pappa. 

Årets høydepunkt: Biler 2 kommer ut på dvd.

 Redsel er nytt for året. Troll, monstre og mørke tuller man altså ikke med. Man tuller heller ikke med sammensuriumet av energi, vilje og omsorg som herjer i en liten kropp. Han får seg kjæreste.

Han fortsetter med og være verdens enkleste barn og legge for kvelden, men avslutter nå alle godnattaklemmene han gir med og si "Æ e veldig gla i dæ". Han får nytt rom. Han slutter med bleie. Han lærer Halvdan Sivertsen sanger utenat. 

Og på fredag sender vi suttene til Kaptein Sabeltann. Og til nisseungene. Og til Pelle Politibil. Og til "tante" Karianne.

Kjære, kjære, herlige Maxen vår. Vel overstått disse 366 harde dagene som gikk. Og tusen takk for hver eneste dag vi får låne deg. På fredag skal vi feire deg i akkurat den stil som en superstorelillebror fortjener. Pappa sier han skal lage sjørøverkake og jeg lover at jeg ikke skal nestenspy på den.

Bass har bussdag..

..og DET er gøy det! Både for store, lille toåringen og for alle rundt. Krona fikk ikke være på hodet så alt for lenge, men fest ble det likevel. Hipp hurra  <3

Til små venner

og til store

kule gaver

og klar for bar asfalt

Nå starter vi det tredje året og spennende prosjekter står i kø. Venter bare på våren først.. Har noen sett den?

God søndag fra Max og mammaen