Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg
hadde besøk fra gamle dager.
Tirsdag var vi i Jøkelfjord og
kikket på breen - på avstand.
Så langt kom vi, her tar vi bilde av
måsen og utsikten ut fjorden.
Her står det siste huset før breen.
Onsdag startet vi på nytt, men nå hadde
gamla Stubbetufsa latt seg overtale til
å gå turstien mot brearmen!
Min turvenninne går på med friskt mot!
Hun skjønte fort at jeg ikke kunne lange
ut som henne, så da lot hun meg gå først...
Nydelig turvær, sol og vind, og med en
seilbåt på tur innover i retning til vi skulle.
Her ser vi både Øverisen og Nerisen.
Turen gikk både gjennom skog og
etter fjære, så det var variasjon!
Og vi tok hele tiden bilder av isen...
Her er litt lyd, slik at dere kan føle
stemningen...
Etter en og en halv time var vi framme!
Oppslagstavle og boks med
besøksbok!
Brekalvingen skjer fra Øverisen
(600 til 700 moh) til Nerisen.
Høyeste punkt 1204 meter over havet.
Eneste bre på Europas fastland som
kalver i havet.
Klikk på bildene, så blir det lettere
å lese oppslagene!
Det var et idyllisk sted, her ser vi
bålplassen. Her var også et bord
med benker, og her ble det te og kjeks,
jeg hadde glemt kaffen...
Litt senere ble skyggene større på breen,
og vi ser også at isen speiler seg i havet!
Vi gikk bare til oppslagstavla.
Videre innover kunne andre gå...
Her et bilde for å vise at vi gikk
gjennom skog også...
...og for å vise at det var en fin tur...
(Er det ikke det elevene sier etterpå?)
Jeg var glad for at jeg
hadde sagt ja til å gå denne turen,
jeg har aldri vært så langt inn før...
Det var en deilig dag,
og jeg hadde godt av det!
Takk, min turvenninne!!!