NORDENS PARIS

I morgen reiser jeg til Nordens Paris. 

SVOLVÆR - LOFOTEN - LOFAST

 Forrige helg var vi i Svolvær. Konsert med Forsvarets Musikkorps Nord-Norge var trekkplasteret, Sinatramusikk. For å komme til Svolvær må vi ikke lenger ta ferge. Fastlandsforbindelsen Lofast gjør at vi er i Svolvær i løpet av to og en halv time.

 Det bør helst være fint vær når vi kjører på Lofast. Naturen er spektakulær og vakker gjennom Raftsundet, hurtigruteleia, men denne dagen var det overskyet.

 Flotte veier, nye broer og tunneler snor seg gjennom det vakre landskapet. Her er Vesterstraumen.

 I Austnesfjorden lå et femtitalls båter og fisket skrei (gyteklar torsk) denne lørdag formiddagen. Der var båter i ulike størrelser, yrkesfiskere og hobbyfiskere side om side, sikkert.

 Ettersom kulturhuset og hotellet ligger fast i hverandre, kunne vi gå tørrskodd fra det ene til det andre. Dog var det ikke så mye snø i Svolvær som det pleier å være på denne tiden av året.

 I denne bygningen, Råfisklagbygningen, jobbet jeg fra jeg var 18 til jeg var 21 år. Likningskontoret lå på toppen, og der var min aller første arbeidsplass. Her lærte jeg å skrive selvangivelsen og har selvsagt gjort det siden :). Politiet, Sivilforsvaret og Råfisklaget hadde også kontoret her.

 Det er fint å ha "room with a view". Denne gangen vendte utsikten mot byen, og vi gikk glipp av hurtigruteanløpet på sør og nord denne lørdagskvelden. Kafeer og restauranter har satt et nytt preg på byen. Her kan man velge og vrake.

 Svolvær kirke er nesten det første man ser når man legger til kai med hurtigruten. Jeg har vært i denne kirken i mange anledninger, konserter, barnedåp, konfirmasjon og begravelser. Jeg har også spilt der selv med Svolvær Musikkforening. Midt på torget var drosjesentralen i et rundt hus, og fergekaien med ferge til Skutvik i Hamarøy var også her. Nå er alt dette ryddet vekk, og det har blitt en langt penere by.

 Svolværgeita er et yndet fotomotiv, og tullete klatrere har som sport å hoppe fra det ene hornet til det andre.

 Her er Svolvær by sett fra Svinøya. Jeg måtte en tur over dit, for det var turmålet med venninner da jeg bodde i byen. Vi valset ofte utover til moloen med gitarer og sangbøker.

 På Svinøya finner man gallerier, restaurant og rorbuer, både gamle og nye. De røde og hvite rorbuene under er nybygd siden sist jeg var der.

 I det herskapelige huset under bodde politimesteren. Han var pappas sjef, så her har jeg vært sammen med foreldrene mine og fått god servering. Det var artig å se at huset har blitt tatt vare på. Jeg husker skjeve vegger, dører som knirket og flotte, gamle møbler.

 Det er idyll uansett hvilken vei man snur seg her på Svinøya, som disse gamle rorbuene ytterst ute på svabergene.

 Siden det er midt i sesongen, henger fisken på hjell, kjøtt er kjøtt og fisk er mat, og grillet tørrfisk har blitt en delikatesse her nord. Det lukter "peng", sier vi.

 Søndag formiddag gikk veien hjem igjen, og denne dagen var det sol fra skyfri himmel. Jeg vet ikke hva fjellet heter, men hvitt og fint var det, og like mange fiskebåter var det i fjorden, men denne gangen var det fjellet som fikk fokus.

 Møysalen er det høyeste fjellet i Vesterålen. Det ligger på Hinnøya, Norges største øy. Jeg har ikke vært på toppen, og jeg tror heller ikke at jeg skal dit....

TEPPER OG SÅNT

Etter å ha sortert alle restene mine i brødposer, fant jeg på at jeg skulle sy et dobbelt sengeteppe. Jeg liker å gå utenom "rammene", og ville bruke opp noen kvadrater som hadde ulik størrelse, så jeg begynte bare å sy rundt og rundt som om det var en vanlig log cabin, mer eller mindre uten mål og mening. Jeg skar rutene til med den linjalen som er 9,5 x 9,5 inch. Underveis fant jeg på å skjære noen av rutene skjevt i ekte "wonky log cabin"-stil. Disse spredte jeg jevnt utover teppet. Der er altså ingen riktig skjeve ved siden av hverandre. Jeg ville ikke at noe skulle stemme, så jeg vred rutene rundt slik at firkanten i midten ikke ble liggende på rekke. Som dere ser har noen av stoffene stort mønster. Dette skaper liv i teppet.

 Noen av de grå og gule stoffene kjøpte jeg inn i sommer med tanke på et slikt teppe. Jeg har nemlig gått svanger med dette prosjektet i lang tid. Men nå er det ferdig, og noen andre skal få ta jobben med å quilte det. Til og med Sacre Ceur er med i teppet.

 I forrige uke fylte en venninne 50 år. Hun er skikkelig bortskjemt, har i alle år fått frokosten servert i sofaen, så da tenkte jeg at hun kunne få et lite slumreteppe til å ha over seg. Jeg hadde en hel boks ferdig kuttede tumblere, så det var bare å smelle dem sammen, sette kant rundt og quilte det. Dessverre rakk jeg ikke å få det ferdig til selskapet to dager før dagen, så hun fikk også en times arbeid i gave (halvannen meter lukkekant gjensto). Sånn kan det også gjøres!

Det er mange forskjellige grønnfarger i dette teppet, fifty shades of green, minst, og mange av stoffene er fra tidlig nittitall, nostalgi, med andre ord.

Jeg syr stadig vekk penal, og her er det noen med gravemaskiner og noen med sjørøvermotiv. Der er sikkert en gutt eller to som har lyst på et Kaptein Sabeltann-penal.

Jeg har også sydd noen flere strikkebager. Jeg ga noen bort til jul, og noen av disse er allerede solgt. Det er en lur ting å ha når man skal ta strikketøyet med på tur.

OLE FIKK SKYLDA

Den dagen jeg hadde geburtsdag, var han ikkje fys. Det var den dagen Ole Orkan slo skikkelig til her på yttersida. Værvarslingen lovet oss vindstyrke 34. Vi fikk gode råd om hvordan vi skulle opptre under ekstremværet.
- Ekstreme Ole har orkan i kastene
-Hold deg inne når Ole kommer
-Ole kan ramme hardt
-Ole vil gi oss høye bølger

Det var riktig morsomt å lese aviser i dagene som fulgte. Hør bare her:

-Olemann leka sæ
-Vi har akkurat pustet ut etter Ole
-Politiet tar oppsummering etter Oles herjinger

-I hælan på han Ole
-Ole traff som vi varslet
-Ekstremværet Ole herjet vilt

-Ole raserte oppdrettsanlegg for 10 millioner
-Ole slo til i Bjørnskinn
-Aldri har det blåst så kraftig som da Ole herjet

-Oles herjinger
-Ole raste i Vesterålen

-Forsikringsbransjen gjør seg klar til Ole-oppgjøret
-Ole Orkan

-Hyller Ole i dokumentar
-Ole traff brutalt

-Da Ole kom til Nyksund
-Økt snøskredfare på grunn av Ole



-Mange store trær måtte gi tapt da Ole slo til
-Ole-oppgjøret

En takplate fra naboens gamle tak smadret rekkverket på den andre naboens trapp. En av platene var derimot veldig høflig. Den for på høykant ut porten, bak bilen min og plasserte seg fint mot naboens gjerde uten å være borti bilen. Den var imidlertid gjenstridig da den var kommet så langt. To sterke menn måtte til for å manøvrere den vekk derfra. En smalt i veggen på baksiden av huset og en krøllet seg rundt et tre. Dagen etter orkanen kjørte vi en tur for å se på noen av skadene Ole Orkan hadde gjort.



-Ole satte kraftige spor etter seg i Vesterålen
-Fjøset rasert av Ole

-Ole tok garasje i ett jafs
-Ole tok campingvogn

When I'm Sixty-Four- The Beatles

Ja, så var vi der igjen!

JEG FANT, JEG FANT, HVA FANT DU NÅ, DA?

I likhet med Askeladden i eventyret "Prinsessen som ingen kunne målbinde", finner jeg stadig ting, jeg fant ingen sang på veien, ei heller i en sving fire ting, men i det innholdsrike huset jeg bor i, finner jeg stadig vekk bokser (fra Europris) med ulikt innhold. Jeg har så mye rart som jeg har samlet på, at jeg har mistet oversikten. Etter som jeg er den fødte systematikeren, så har jeg system i galskapen, faktisk, og det er helt sant. Derfor fant jeg en boks ferdig kuttede og delvis sammensydde tumblere, en pose grønne, en pose beige, og rester fra tre tepper som jeg sydde for MANGE år siden. Et sted fant jeg en boks med kvadrater 3 x 3" og i en annen boks dukket det opp noen løpere som kun mangler lukkekant. Nå har jeg tatt tak i det. Det skal brukes opp! Og jeg fant mer...

De siste dagene har jeg sydd mange sminkepunger og noen penal. Her er to av dem, men da jeg holdt på med å lete, dukket det opp en eske med halvferdige koffertlapper. 24 av dem er ferdige.

Foran TV (God Morgen Norge-avhengig), tyr jeg til strikketøyet. To par røde votter, og et par melert i rødt/orange er ferdig. Heretter blir det bare stripete votter til Finullgarnet er brukt opp. Det er ikke lenge til.

I hagen fant jeg en stubbe, den er plassert der den står, så det kommer ikke overraskelser i form av kvister, men den er et egnet sted som bakgrunn for bilder. Det er god atkomst til stubben, bare noen fjon av noen snøkorn rundt om på den ellers grønne plenen.

Sist lørdag var jeg i prestegården. Vår kjære Terje Prest fylte sytti her om dagen, og ble feiret med åpent hus. Ettersom jeg synger i KORalen, stakk jeg innom med en hilsen. Jeg er ikke kjent for å være spesielt religiøs, men det er alltid hyggelig å treffe presten og kona, som etter oppnådd pensjonsalder velger å bosette seg her i bygda. De har til og med kjøpt seg hus!

I denne kirken,Bø kirke, er jeg både døpt (1951) av Johan Sofus Wangberg og konfirmert (1965) av Arne Fylling, ja, sågar gift (1974) av Terje Bestul, men det siste snakker jeg ikke lenger så høyt om. Nå synger jeg i kirken i alle høytider og av og til ellers. Jeg har fått vite at min tippoldefar var klokker og kirkesanger her.

JANUARSOLA

Dagene blir lysere. Jeg elsker det. Sola var forsinket, men på den 18. januar kom den, vakrere enn noen gang. I hagene er det god sprett i snøklokkene. Snø har vi nesten ikke, men glatte veier er det likevel.

Jeg har god tid, så jeg syr og syr og syr. Jeg har bestemt meg for å bruke noen rester og biter som bare ligger der. Sorteringsgenet har slått til igjen, så det meste er sortert i brødposer etter farge. Det er så deilig å ha et lite lager å ta av. Man må det når det er over seks mil til nærmeste stoffbutikk.

Stoffet med alvene er kjøpt i Mosjøen og det er kjempefint, nesten så fint at man ikke har lyst til å skjære i det.

Stoffet under fant jeg i småbitkurven på Lappemakeriet. Noe så fint! Hele biten ble brukt til denne sminkepungen - og restefesten fortsetter i Bøveien 391.

365 KREATIVA DAGAR PÅ ETT ÅR

 Det har tatt helt av på syrommet. Jeg var så (u)heldig at jeg meldte meg på ei svensk side på Facebook, 365 kreativa dagar på ett år, og det forplikter, så jeg har hittil i år publisert minst ett ferdig produkt pr. dag. Jeg har ikke rukket å ta bilder av alt enda, med unntak av med iPad, og kvaliteten på de bildene er ikke til å rope hurra for. Bilder tatt inne - i mørketida - er heller ikke av beste kvalitet på tross av at utstyret absolutt er i orden. Jeg må skaffe meg en lampe. 

Disse sminkepungene er favoritten for tida. Jeg tror det er et gammelt Lise Bergene mønster (fra en eller annen bok). Jeg har laget en plastmal som jeg tegner etter. De er sydd av plastbelagt stoff (Princes, Kid, Poulsson, Jysk), og til fór har jeg selvsagt et matchende stoff. Jeg bruker blondeglidelås (metervis) som jeg syr på fra VRANGEN og på maskin.

 Noen fikk strikkeveske til jul. Det er ikke plass til en hel kofte i den, men den er kjekk å  ha med på tur. Nå som jeg har fått tak i "strikkestoffer" er den enda artigere å sy. Quiltefia har laget mønsteret. Æres den som æres bør!

Jeg har bestemt meg for å bruke av garn-, stoff-, knappe-, bånd- og glidelåslageret til neste gang jeg skal ut og reise (jeg vet at jeg ikke KLARER å la være å besøke lokale quiltebutikker der jeg er), jeg må nemlig gjennom dette "hullet" hver gang jeg skal ut av kommunen, og det må jeg hvis jeg skal ha tak i fine stoffer. Endestasjonen for denne kommunen er nemlig tunnelen mellom Bø og Øksnes kommune. Nå har vi fått gatenavn her i kommunen, og jeg bor i den veien som ender ved denne tunnelen. 391 skal det etter hvert stå på huset mitt, Bøveien 391. Dette tallet blir lett å huske - jeg har 3 barn, og den yngste er født i -91. Det er en innøvd sak å henge ting på knagger, nemlig.

Det er TULIPANENS DAG i dag, noe Finn Schjøll gjorde oss oppmerksom på i dagens utgave av God Morgen Norge. Jeg var heldig som fikk en bukett hos Joanne, min canadiske venninne, og så kjøpte jeg noen rosa selv. Bildet er dessverre fra i fjor, men vasen er den samme. Om tre uker får vi kjøpt tulipaner fra det lokale gartneriet. Jeg gleder meg til flerfargede buketter derfra. 

Ha en god helg!