7 ÅR OG SKOLEKLAR

Her er jeg, 7 år gammel og klar for å begynne på skolen høsten 1958. Fotografen, Marie Aronsen, ble senere Marie Bjugn fordi hun giftet seg med min onkel. Min mor har "fargelagt" bildet. Kjolen er en ekte amerikakjole. Tante Aslaug, min mors tante, holdt meg med KJØPTE kjoler i barndommen. Ellers var jeg "heimsydd" helt til jeg ble konfirmert. Det hendte det kom kjoletøy med Stavangerfjord fra "junaitn". Vi fikk metervis med fløyel og taft. Jeg har faktisk en av taftkjolene og kjolen på bildet enda..

NOE PÅ GANG

 Jeg har alltid noe på gang, og disse tre vognteppene er endelig ferdig etter å ha ligget i four patch blokker veldig lenge. Jeg kjøpte bamsestoffet i tre farger, og nå er det brukt opp.

 Dukkevogna som jeg hadde da jeg var lita, er stadig i bruk, som regel til garn eller andre småting. Det er ei stilig vogn, og historien bak har jeg kanskje fortalt før. Det hadde seg nemlig sånn at vi kjente de som drev den største butikken her. Der hadde de alt mulig fra spiker til møbler og mat og klær, garn og stoffer. En dag fikk de inn noen dukkevogner, og da tok like greit innehaveren ei av vognene i bilen sin og kjørte den innover til oss med beskjed om at den skulle jeg ha. Jeg husker selvsagt ikke opptrinnet, men pappa måtte finne fram lommeboka der og da og betale for nyanskaffelsen. Sånn var det jeg fikk dukkevogn! 

 En ny duk har sett dagens lys, og for et lys!! Her er det stoffer fra åttitallet, fra den spede begynnelse med lappeteknikk, og jeg kan love at den har ligget lenge og vært med på flytting både fra Harstad, fra Bodø, fra Bærum og heim te Bø, men nå ER den ferdig, og den skal få bo ute, for den er ikke akkurat i de fargene jeg foretrekker å sy av nå. Men til utebruk er det helt grei. 

 På så fine dager som vi nå har, er det flott å ta symaskinen med ut. I går var det noen og tjue grader, men i morges var det tett tåke. Nå har den heldigvis lettet, så det er fullt mulig å sette seg ut igjen. Her er det både grytekluter og sminkepunger på gang.

 På tross av at sommerblomstene (runde nr. 2) står like fint, falt jeg for fristelsen å kjøpe noen Erika her om dagen. Jeg hadde Lobelia i disse gamle krukkene, men de tok julistormen. Utsikten fra syplassen er heller ikke så verst, bortsett fra ledningene som går på kryss og tvers. Trøsten er at den ene skaffer meg bredbånd og den andre strøm, så da kan jeg ikke klage.

 Ja, gratulerer med valget til alle dem som ikke er lei seg i dag. Erna var veloppdragen og høflig, som de fleste partilederne, men Siv kan dere bare beholde. "Morna Jens" var gårdagens mest uoppdragne kommentar, så fikk jeg sagt det!

Jeg unte meg litt hvitt i glasset for anledningen. 

I KJØKKENVINDUET

Jeg vil bare berette at den vinteren som var utenfor dørene den dagen disse bildene ble tatt, nå har forlatt oss. Det pøsregner ute, og plenen er grønn og fin. 

Disse fine krukkene har jeg arvet etter min ste-bestefar, eller "far" som jeg sa. Han var født nyttårsaften i 1898 og opplevde å bli 80 år gammel. Fire dager etter åttiårsdagen, 4. januar 1979, døde han, etter at vi hadde feiret dagen hjemme hos mine foreldre, altså i den stua jeg nå sitter. Vi var hjemme fra Bergen den jula.

Jeg vet ikke hvor gamle disse krukkene er, men skrivemåten tilsier at de må være mer enn hundre år. Han hadde kanskje arvet krukkene selv.

Det ble i grunnen ganske fint med den moderne stitchede gardinkappen over, den med tekster på engelsk, den som jeg har skrytt av i et tidligere innlegg.

Som sagt, det er ikke snø på rutene i dag, men regn, regn og atter regn. Jeg tror jeg må koble av foran symaskinen. Jeg har noen julestoffer som verker etter å bli skåret i biter.

Æ HAR BÅT

Æ har litt a kvært. Æ har båt!

Æ har åra!

Æ har høtt. Men kain æ ro?

LITT AV HVERT

Her ser dere min nye symaskin! Nei, spøk til side, jeg har ingen ny symaskin. Jeg kom til å tenke på sangen "Josefin" - ..."det eneste hun eide var en gammel symaskin, symaskin skin skin...". Joda, jeg har vært der - eller i alle fall nesten der. Det er utrolig hva man kan få til bare man har en symaskin. Jeg sliter nå på min tredje. Den første, en orange Husquarna, var helt utslitt da jeg fikk 500 kroner i innbytte for den. Maskinen på bildet fant jeg i boet etter min far. Han samlet på alt mulig. Dette er en Grover & Backe og den står nå i peisestua i hjørneskapet  som jeg arvet etter min mormor.

Jeg har sydd noen pennal som skal passe til gutter. Her er to av dem, tre til er på gang. Hestejenter trenger også pennal. Bordet er arv  etter mormor, nuperellene har min mor slått.

Her er vidunderet jeg til vanlig syr på. Den er anno 2005, så det er vel snart på tide å tenke på en ny maskin. Jeg er fortsatt fornøyd med den. Og nå inviterer jeg dere inn på syrommet. Der kan det se ut som et vanvittig kaos, men der er SYSTEM, må vite. Jeg har bokser og skuffer og mapper og kurver for ALT! Det meste er merket, til og med. Jeg har til og med snekret hyller på de fleste steder. Gudrun har gått til anskaffelse av elektrisk skrumaskin!

... og så har hun blanke vinduer! Hun har nemlig også fått seg JIF VINDUSSYSTEM. Alle husets vinduer har fått en omgang med klut og nal i formiddag. Utsikten til nyutprungen bjørk ble klar og fin!

Sa jeg system? Vel.... system i galskapen er det nok. I natt laget jeg konfirmasjonskort. Det er konfirmasjon i bygda i dag, blant dem en fjern slektninger og et par fra nabolaget. Det er "mine" elever som står for presten!

MORFAR

Jeg fant en bok. "Krybskytten" av Carit Etlar. Den ble utgitt i København i 1914.

Den har tilhørt min morfar, som reiste over til Amerika i august 1923. I september samme år fikk han en datter, min mor, som var nr. to med hans hustru Gudrun, min mormor. Hun ville ikke være med og valgte alenemortilværelse med familien sin rundt seg.

Ut av boken ramlet det noen bilder. På to av bildene er min morfar, Halvor Klæboe, han til venstre, det tredje bildet viser mine (og Sture sine) oldeforeldre, Amalie og Hans Henriksen Klæboe, fra Raa i Hadsel. Jeg har aldri sett noen av dem, min mor møtte aldri sin far.

VI HENGER ALLE I EN TYNN, TYNN TRÅD

"Vi henger alle i en tynn, tynn tråd" synger Dum Dum Boys ♬, og denne setningen skal få stå som tittel på dette innlegget. Det er ikke til å legge skjul på at vår lille familie har hatt håndarbeid som avkobling og tilkobling i generasjoner. Jeg vil utover vinteren vise noen av de flotte håndarbeidene som jeg har tatt vare på, og som jeg berget etter brannen i fjor.

Den første løperen sydde min mormor (1899-1992) på sine gamle dager, og jeg fikk den (og en maken) da jeg var nyetablert på syttitallet. Mormor var sydame i hele sitt yrkesaktive liv, hun sydde kjoler og kåper til folk, og til meg sydde hun etter hvert kreative maskeradedrakter som jeg fant i katalogene hennes. Det var mamma som sydde klærne mine, og jeg hadde ikke mange plagg som var kjøpt i butikken. Derfor var gleden stor da jeg som konfirmant i 1965 skulle få både drakt og kåpe som var ferdigkjøpt!
Det var min mormor som introduserte meg til nål og tråd. Jeg overnattet ofte der, og da hadde vi små hemmeligheter som skulle bli julegave til mamma. Denne løperen har ligget fremme hver eneste jul i mitt barndomshjem. Jeg sydde den før jeg fylte 10 år, og det ble stadig påpekt at trådene skulle ligge rett på baksiden slik at det ble pent. Dessuten kunne min FARMOR (1891-1964) godt finne på å kikke etter om det var ordentlig gjort (jeg har arvet både navnet og mer til etter henne!!).
Den røde løperen har mamma (1923-2007) brodert på tettvevd aida. Den er bare så vakker! Litt av en tålmodighetsprøve. Jeg tror jeg hadde flyttet ut da hun broderte den.
Mamma har brodert den grå løperen også. Morsomt mønster.
Denne røde løperen med kandelabere broderte jeg også hos min mormor, og hun broderte maken. Vi hadde konkurranse om hvem som skulle blir først ferdig, og den konkurransen vant ikke jeg. Jeg syntes det var så kjedelig å brodere med bare to farger. Oppå duken står et flott stettfat i pressglass som jeg fant innerst i et skap, aner ikke hvem sitt det har vært.
Her har jeg blitt mer avansert i fargebruken. Jeg sydde denne blå løperen da jeg var i 20-årsalderen. Greit å ha noe å legge i utstyrskista.
Denne duken er et eksempel på at det var moderne med stitchery allerede på 50-tallet. Mamma har sydd denne og den neste duken. Den ene ga hun til farmor, men jeg fikk den noen år etter at hun døde. Den nederste duken er sydd med plattsøm.

Godbitene har jeg gjemt helt til slutt. Den øverste er en festremse til å ha oppå duken, eller bare som løper på et bord. Den nederste er en kaffeduk i samme mønster som så vidt dekker salongbordet mitt. Bordene var smalere før. Disse to har ikke vært i bruk denne jula, derfor er de litt krøllete. Mamma står bak disse mesterverkene. Jeg utfordrer andre bloggere til å vise frem gamle håndarbeider hvis dere har.

DUKKEVOGNA

Denne dukkevogna fikk jeg da jeg var ca. ett år gammel. Den ble levert på døra vår av butikkeier Asbjørn med beskjed om at datteren i huset måtte få seg dukkevogn. Nå hadde det seg slik at datteren ikke lærte seg å gå før hun var halvannet år. Men hun snakket desto mer, så hun ble riktig så glad for dukkevognen, har det blitt fortalt. Nå pryder den Kaffekroken, og barn som kommer dit får lov til å leke med den når eieren er til stede. Den inneholder for øvrig tovede sitteunderlag som Rita og jeg har strikket.

Adlys Eventyrsalong

Hele varelageret til den fantastiske stoffbutikken Adly Bergan i Harstad skal bli til kostymer og rekvisita for barne- og ungdomsteater. I begynnelsen av januar ble varelageret hentet til Teaterklubb '81 på Dverberg i Andøy kommune. Ca. 3 mil med tekstiler + glidelåser, tråd, mønster, silkeblomster, bånd og annet sytilbehør skal komme til heder og verdighet gjennom teaterarbeid og kunst og håndverk i regionen vår.

Sist søndag ble det holdt stoffaksjon i Dverberg samfunnshus. Det ble solgt støtteaksjer for den ringe sum av 200 kroner pr. aksje. Vi kjørte noen mil denne dagen for å sikre oss en av godbitene, og aksje nr. 4 er nå min!! Så er jeg også kjent med at aksje nr. 1 er tiltenkt Wenche Foss. Teaterklubb '81 underholdt med skuespill og sang. Ola Bremnes hadde også funnet veien til Dverberg denne flotte søndagen. Han æret søstrene med en nyskrevet sang, og betrodde oss at sangen kanskje skulle komme med på neste plate.

Forretningen Adly Bergan i Harstad sentrum var en opplevelse for oss som er "hekta på tøy". Jeg var fast kunde i forretningen de årene jeg bodde i Harstad, senere besøkte jeg butikken flere ganger og ble alltid godt mottatt av søstrene Adly og Hanna Bergan. Søstrene hadde leilighet i forretningsgården, og siste gangen jeg var der, ble jeg invitert opp i leiligheten og på takterassen, der de hadde en nydelig hage. Ikke bare butikken, men også leiligheten var som et museum å regne. De hadde gjennom et helt liv samlet minner av mange slag som Adly Bergan delte raust av. Hun fortalte om årene som syerske ved store teatere i hovedstaden og om den gule kjolen hun hadde sydd til "Den glade enke". I 2007 døde Adly Bergan, men Hanna lever fortsatt. Godt er det å vite at stoffene og tilbehøret skal leve videre her i Vesterålen gjennom ADLYS EVENTYRSALONG som åpner sommeren 2009.

JEG FANT, JEG FANT.. hva fant du nå, da?

Jeg fant to stoler fra Regine Normanns (forfatterens) hjem, jeg fant en negerdukke, og et par broderte duker etter min mors farmor. Det var arv fra min mors ugifte tante som i hele sitt yrkesaktive liv arbeidet på Amerikabåtene, først på Stavangerfjord, senere på Sagafjord. Hun hadde leilighet i Theresegate i Oslo og hytte i Hadsel. Det finnes mye rart etter henne i mitt hus. Jeg husker godt de gangene hun kom hjem på ferie med et kilo Sweet Mint (tyggis) og Juici Fruit i baggasjen. Dette ble plassert øverst i skapet på soverommet, selvsagt for at ikke jeg skulle få tak i det. Hun hadde alltid med en kjole, ei dukke eller kjoletøy i speilfløyel eller taft. Vi fikk så mye fint, at...

JEG FANT, JEG FANT.. hva fant du nå, da?

Askeladden fant en blei, en vidjespenne, et bukkehorn osv... Jeg fant en babykjole, et par sko str. 22 (rart å tenke på at damen som er 170 cm på strømpelesten, har vært inni der), jeg fant mange morsomme vesker, en pyntegjenstand i form av en sko, en julefugl etter min mormor. en rosa underbukse med flosset innside. Jeg fant så vanvittig mye mer. Jeg fant gamle skolebøker, gamle barnebøker, årganger med billedbladet NÅ, gamle matter, gammelt julepapir og mer til. Her er bildene..