Padleeventyr langs Vestlandskysten: Fra Bergen til Stavanger i ny kajakk.

Værvarsel for Boknafjorden: Nordvest stiv kuling 15 m/s på kysten, i ettermiddag opp i sterk kuling 20. Regnbyger, særlig i natt og først på onsdag.

Det ble en vindfull avslutning på padleturen fra Bergen til Stavanger. Etter to misslykkede kryssningsforsøk av Boknafjorden ble det ett døgn i ventecamp utfor Kårstø før ett værvindu åpnet seg på ettermiddagen og vi kunne padle siste strekk inn til Stavanger i nydelig sensommervær.

Bakgrunnen for turen var at jeg etter endel testing av diverse kajakker kom frem til at en NDK Romany var liten nok til at den kunne brukes av eldstemann på 11 år som "skolekajakk", samtidig stor nok til at jeg kan bruke den som lekekajakk. Kajakken ble kjøpt inn fra God Tur Norge AS i Bergen i midten av juni. GTN er forhandler av denne kajakken på Vestlandet.

Kajakken måtte altså hentes i Bergen. Når det også var muligheter for avspassering på jobben så kom ett spørsmål klart frem; hvorfor ikke testpadle kajakken fra Våg til Våg? Når noen i klubben i tillegg signaliserte at de kunne tenkt seg en slik tur var padleturen klar.

Jeg så for meg fire utfordringer - kajaken er liten; hvordan ville den bli å sitte i 10-12 timer til dagen med lange bein og skostr på 46, og ville mine tre overfylte IKEA poser med turutstyr rommes i den relativt lave volumet i skroget, og ville kajakken flyte med mine 100 kg og 30 kilo med saker, og til slutt ville jeg kunne holde følge med mine milslukende medpadlere? Mine medpadlere hadde en VKV Seagull Offshore og Trapper Bqda som kunne avhjelpe noe av lastebehovet dersom det skulle være nødvendig, men samtidig er dette kajakker som spiser padlemil enkelt.

Ti minutter før åpningstid sto vi klar utenfor butikken, og Ronny hadde vært innom å kjøpt nødvendig kaffetilbehør til kopp ypperlig espresso. Etter diverse innkjøp og påfyll av vann bar vi kajakken ned til Beffens brygge for å starte turen. Jeg fikk inn alt turutstyr inn i kajakken og kajakkken fløt tungt i vannet, men det gikk.

Jeg padlet de første 150 km med epic wing - noe som gikk ypperlig, riktignok betydelig nedkortet ifht det jeg normalt bruker. Ryggstøtten fjernet jeg ved å legge den bak setet da den var i veien for god rotasjon av overkroppen. Setet var litt forhøyet på midten og det tok noen dager å bli vant med, men alt i alt god sitteposisjon - selv om en ikke kan sitte i mosjonspadlingstilling slik en kan i VKVen. 

Etter diverse nærgående hurtigbåter fikk vi nydelig medstrøm gjennom Valtlestraumen ut til Austevoll som ble vårt første overnattingssted. Vi tok første holme etter kryssing av fjorden - Sandttorp bød på skærgårds idyll av ypperste klasse med sol og nydelig sommervær, men mye agresiv knott. 35 kilometer i ny kajakk gikk helt greit for kroppen. 

For av å redusere volum tok jeg med mitt lille Helsport Ringestind 2. Det er ett fint ettstangs telt med lavt pakkevolum og veier i underkant av 2 kilo, men det har noen svakheter som jeg kommer tilbake til. Den første natten sloss jeg med knott som kom inn i innerteltet gjennom lufteventilen som ikke kan stenges. Jeg lå hele natten igjennom å klapset knott i halvsøvne og som om det ikke var nok ble det ett j.... leven rett utenfor teltet natten igjennom.

Om morningen var idyllen tilbake med sol og stille vær og nattens bråk trodde jeg var en dårlig drøm, men en av de andre hadde sett ut gjennom teltet og sett ett svært lys ala tannlegelyset i historien om Karius og Baktus i tennene til Jens. En svær fiskebåt hadde ligget noen meter utfor campen, der den lå å sugde fisk i timevis med ett svært aggregatleven. Jeg hadde sett ryggen til en svær fiskestim i mørket når jeg pusset tennene kvelden før - det var kanskje den fiskerne var etter.

Vi fortsatte turen gjennom Austevolls øyrike der millionvillaene lå tett som haggel på hver øytopp. Tydelig at det var god økonomi på øyriket - hvilket er hyggelig. Vi ankom Bekkjarvik etter å ha blitt distansert av veteransskipet MS Granvin. 

I Bekjarvik er det ett hyggelig sentrum med kajakkparkering og etter en god lunsj på ett lokalt spiseri krysset vi over Selbjørnsfojorden i laber bris og fant indre lei gjennom Fitjarøyene ned til Rubbestadneset. 

Vi tok avstikkere fra leia og fikk en superfin kveldspadling med kveldssol gjennom Fitjarøyene. For første gang i min padlehistorie ble vi i en lun vik viftet inn av noen superhyggelige og sosiale mennesker som lurte på hvem vi var og hva vi holdt på med. Kajakken ble testet, kveldsmat og kaffe ble inntatt i varm kveldssol. Vi ble tilbydt overnatting både i hytte og på plen + ett skikkelig party, men pliktene kallet. Etter å ha tatt imot ett lite glass med brun, klissete og søt styrkedrikk - tror det var noen pressede urter med sukker, ble det sjøveien videre for oss ned mot Røyksundkanalen på Bømlo. 

Vi fant en skikkelig flott campsite rett før innløpet østfra i Røyksundkanalen med lite knott. Dagens padling hadde bydd på 55 km med den flotteste sommerpadling som kan tenkes.

Etter å ha distansert en stille og flott fjord ned til Langevåg helt sør på Bømlo inntok vi lunsj på en flott øy, før vi krysset over til Ryvarden fyr og videre ned over Sletta til Haugesund kajakklubbs anlegg nord i Smedasundet (Haugesjøen). Vi ble tatt vel imot på bryggen og vist rundt i anlegget som til overmål har en VKV, muligens modell 48 eller 52, hengende i taket i klubbhuset. Jeg var heldig å få kjøpt Haugesund Kajakklubbs 75 års jubileumsbok "Vår havstorm-friske klubb" av forfatteren - ISBN nr: 978-82-92879-27-6.

Vi ble tilbydd dusj og lån av alle fasiliteter. Iom at dusjing med oppvarmet vann er i strid med turreglementet ble dette høflig, men bestemt avslått, og turen gikk til Haraldsgadå for en bedre middag samt proviantering på den lokale coopen. Vi tok en kort cowboystrekk på flytebryggen før vi fortsatte gjennom Karmsundet i tildels sterk motstrøm opp til idylliske Røyksund.

Da hadde vi padlet godt over 50 kilometer og klokken var såpass sen at vi fant nærmeste fornuftige overnattingsplass som viste seg å være Haugesund Seilforenings anlegg.

Plenen utenfor klubbhuset fristet. Kalde, fuktige og sent på kvelden etter en lang dag med padling lot vi oss friste. Vi begynte å slå opp teltet i umiddelbar nærhet av klubbhuset da en person kom gående bort til oss. Han spurte om vi hadde tenkt å overnatte på plenen? det var vanskelig å nekte for det iom at vi hadde tre nesten opplådde telt på plenen, så vi sa; "dersom det går greit, så hadde vi tenkt så". Det var absolutt ingen problem, og vi fortalte kort hvor vi kom fra og hvor vi skulle, og håndhilste. Klubbhuset ble opplåst og vi ble vist rundt i klubbanlegget. Vi ble tilbydd overnatting inne, dusj, kokemuligheter og WC m.m.

Jeg viste til turregel som ikke åpnet for inneovernatting og varmdusj, men de andre nektet på det siste. De to andre tok en varmdusj, mens jeg tok ett protestbad på den fine sandstranden nedenfor huset.

Klubbhuset hadde fin takterasse med sitteplasser som var ypperlige for å sitte å spise og tørke utstyr, samt å innta litt kveldsveske for å sørge for veskebalansen og vitaminsanking.

Vedkommende fra seilforeningen kom senere tilbake fra sin nydelige 48 fots seilbåt og spurte om det å motta litt kveldsdrikke var i overenstemmelse med turreglementet, noe det var. Det ble en meget hyggelig kveld på terrassen.

Vi var overveldet over alle de hyggelige menneskene vi hadde truffet underveis både på Bømlo, men ikke minst i Haugesundsområdet både i kajakklubben og seilforeningen.

Om morgenen så regnet det friskt og terrassetaket var ypperlig til frokoststed og pakkested for kajakken. Pakking av Romanyen er relativt omstendelig affære sammenlignet med VKVen, så mange små vanntette poser er nesten en forutsettning. Iom at det siste manglet tok jeg derfor å la kajakken under tak for pakkingen. 

Før vi padlet videre fikk jeg ett godt råd fra seilklubben mht trasevalg ut fra vindrettning via Gismarvik - ypperlig! Det var klart ett velfundert råd. I forhold til Åland/Skärgårdhavspadling er navigasjon langs Vestlandet meget enkelt. Vi padlet opp langs Kårstø og opp til Hervik for proviantering.

Når vi kom ut av butikken gikk sjøen hvit og det var en 50 cm til en meters bølger. Jeg fikk noen tilløp til surf - merket at kajakken er surfevillig, men iom at den er lite rettningsstabli blir det mye styretak og herjing for å få opp farten. Her var savnet etter VKV S. Eliten meget stort, da dette er ypperlige forhold for den.

Vi ankom Borgøy og ble tilvist kajakkparkering og campingsted for helgens klubbtur der jeg var en av to turledere. Middag var servert på Borgøy kurs og konferansesenter - 3 komler med tilbehør og noen store glass med kulturmelk samt opptørking etter dagens våte padling i kafeen gjorde susen. Vi traff også ett par fra kajakklubben som var på helgetur med seilbåten.

Noen timer var resten av turfølget på plass og vi hjalp de iland, bæring og med å slå opp telt. Vi fikk låne marken til en hyggelig beboer på Borgøy. Vi ble tilbydd å overnatte i låven om været ble galt, vi fikk vann, og tilbud om toalett. Han toppet det hele med å komme med en kanne kaffe til frokost! Jeg har til gode å finne større gjestfrihet enn det vi ble møtt med på denne turen. Det er skjelden en finner det andre steder, med unntak av Nord Norge/Helgelandskysten.

På Borgøy var det også rikeslig med agressiv knott. Kl 0700 hadde knotten våknet til live og var på full fart inn i teltet gjennom den forbaskede lufteventilen. Jeg flekket av solskyddet på turcapsen min, og fant frem forsvarets sysaker, og satte igang med aggresive korssting som dekket størstedelen av ventilen. Den siste fliken av lufteluken ble dekket av en selklebende lapp som var tilegnet lapping av tørrdrakt. 

Knotten var effektivt stoppet etter ca 30 minutters intensiv sying. Klubbturen gikk lørdagen i fint og stille sommervær rundt Borgøy i Ryfylke.

Borgøy er blandt de fleste kjent for å være fødestedet og inspirasjonskilden til den internasjonalt kjente "Skagenmaler" Lars Hartervig, kjent for sine romantiske Ryfylkemotiv. Hertervigs opprinnelig navn var Lars Hattarvig, som er avledet av stedsnavnet Hattarvågen. Han vokste opp her under fattige kår, men med en naturskjønn og kontrastrik øy fra nordsidens skjærgård med små vindpinede furuer, høye fjelltopper (292 meter) til sørsidens granittsvaberg der havdønningene nådde. 

På kvelden gikk noen av turdeltakener på en klassisk ryfylke bedehusbasar på bedehuset med gjærbakst, grytekluter og preken. På kvelden kom den kjente Busserullen - Gunnar Andersen å underholdt med sin fine Haugesundshumor og det var "stinn brakke" og høy stemning. Vi traff igjen den hyggelige personen fra seilforeningen som hadde seilt inn på ettermiddagen. Det ble ett kjekt gjensyn.

Etter en tidlig start kl 0620 padlet vi i en fart av 7 kilometer i timen ut Herviksfjorden til Nautøya. Regnbygene gikk tett og lite så vi til land. Vinden hadde dreid øst og var økende slik at fjorden gikk hvit ut av Bokafjorden. Vi startet overfarten til Rennesøy der ferjesambandet Mortavika Arsvågen går, og vi reknet med navigasjonshjelp av ferjene når vi nærmet oss Rennesøy.

En ferje kom men den villedet oss kraftig, da den la kursen inn i Ryfylke, og vi bestemte oss å snu mens vi fortsatt såg øya. Det viste seg at vi da var ca 1/4 over og hadde kurs rett mot Rennesøy. Jeg har stor respekt for fralandsvind og vi var enig om at det var riktig å snu på grunn av dårlig sikt og fralandsvind som gikk ut i havet.

Vi var våte og kalde da vi slo opp teltene for vindskydd og tørk. Teltet hadde blitt gjennombløt av kraftig nattdugg. Vi spiste og tørket klær mens regnbygende gikk. Vinden skulle dreie sør og holde seg stabil på 7 ms i følge værmeldingen. Det skulle betyd at når sikten ble bedre kunne en belage seg på seig motvindspadling over fjorden. Etter noen timer lettet regnværet og vi kunne sette avgårde over fjorden. Vi padlet i frisk motvind i rettning Rennesøy, det gikk sakte, men fremover. 

Vi hadde kommet ca 40% av overfarten da vi innså at dette kom til å ta for lang tid. Vind og sjø hadde under padlingen vokst betydelig slik at det nå sporadisk kom bølger på mellom 2 og 3 meter imot oss. Vi besluttet å avbryte, og surfe tilbake til øyen.

Vi hadde begge tørrdrakter av type Ursuit MPS på oss, og temperaturen på vannet var lunken ca 20 grader, og vi hadde kurs rett mot land. Så selv om padlingen i den store og brytende sjøen var krevende for den ene av oss, var det aldri noen fare på ferde. Jeg koste meg i Romanyen, selv om VKVen utvilsomt ville vært enda bedre, så var det artig padling. Jeg måtte motstå surfelysten iom at jeg sikret han andre som slet litt med den store sjøen. 

Vi etablerte venteleir for å få tørket opp telt og sovepose, padleklær - stort sett alt turutstyr var nå bløtt. Vi nyttet den gode tørkevinden og solen til dette, så etter noen timer var alt tørt. Vi fant ut at vindmeldingen var fullstendig feil - forbaskede vikarer på MI. Jeg skjekket vindmelding for Boknafjorden og 12 ms var riktig, økende mot kvelden.

Her var det bare å forberede seg på overnatting. Vi hadde endel vann igjenn og mye mat, så det skulle gå greit. Det var også meldt ett værvindu som skulle kunne padles på ettermiddagen påfølgende dag, men så sterkt økende til natten igjen. 

Om natten økte og dreide vinden slik at jeg våknet av at både inner og ytterteltduken lå som en badehette rundt hodet, og regnet spylte. Regnet fosset inn i forkant av innerteltet. I forteltet, der de tørre klærene hadde ligget, regnet det friskt gjennom lufteventilen. Jeg hadde heldigvis lagt klærne i en IKEA pose, som jeg nå knyttet godt igjen slik at vannet ikke kom inn. Jeg lurte flere ganger i vindråsene når teltpluggene forran skulle bli dratt opp og det bløte teltet skulle kolapse over meg og den bløte dunposen min.

I en pause i regnet fikk jeg tatt meg en tur ut i mørket for å trykke ned teltpluggene som var trykt ned i en tynn hinne med lyngrøtter. Jeg skvatt godt når jeg så noe svarte flekker som beveget seg rundt teltet. Hadde selvsagt glemt hodelykten i kajakken, men så at det var flere frosker eller padder som gikk rundt omkring teltet, og jeg var forsiktig mht hvor jeg satt føttene.

Resten av natten forløp på samme vis til vinden og regnbygene løyet på morgenkvisten. Det var faktisk flott å ha en del timer å slå i hel når soveposen og teltet tørket. Sov derfor til langt utpå dagen, og det ble så varmt i teltet at jeg kunne åpne både ytter og innerteltet for lufting.

Jeg fikk to store vanndammer inne i innerteltet, men de la seg på to lave punkter og expedunderlaget lå over slik at det gikk greit. Ringestind bør imidlertid modifiseres med baruner på fremsiden, slik de nye utgavene har, for å unngå å bli inntrykt ved vind. På formiddagen rakk jeg å lese jubileumsboken til Haugesund Kajakklubb, før vi kunne sette oss i kajakkene å krysse fjorden under flotte forhold.

Vi padlet inn til Klosterøyen for å ta ett siste sjøbad i lunken fjord og middag. Vi slo av en prat med bonden som sanket sauer med ATV før vi padlet i kjent turområdet tilbake til Stavanger og klubbhuset.

Totalt ble distansen 244,5 kilometer - en tur fyllt av hjelpsomme og hyggelige folk. Mye flott Vestlandsnatur under variert værforhold.