Les gjerne også Vottelaugets fellesblogg:

Viser innlegg med etiketten økologisk garn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten økologisk garn. Vis alle innlegg

2. februar 2015

SKOGFEENS SKJERF - Scarf for big & small fairies

Verken snøstorm eller ørkensand kan vel stoppe meg! For no har eg strikka meg verdas mjukaste og finaste (... og lengste?) sjal - som faktisk også kan tryllast om til ein turban. I alle fall for 7-åringen min, som gjerne tok rolla som tuareg i dag.

Det fine mønsteret er henta frå vottane "Skogfeens hage" av Tori Seierstad, og dei same blomstrane er også å finne på genseren hennar "Tuin", som betyr hage på nederlandsk. 

Symbolsk nok starta eg på dette skjerfet nyttårsaftan, med den mørkeblå garnfargen kalla "Nattehimmel", og gjekk vidare med mønsterfargen "Edelweiss" i januar. No har eg lyst på å strikke vottane også så klart, og rotar rundt i garnkorgene på leiting etter ei ny og fin eventyrblanding! 
Strikke-fakta: 
Skogfeens skjerf
av Frida Engeset
etter votteoppskrifta "Skogfeens hage" av Tori Seierstad,
frå e-boka "Flere votter fra eventyrskogen".
Garn: "Cheeky Merino Joy" frå Rosy Green Wool 
(økologisk farga merinoull)
Fleire detaljar på prosjektsida mi på Raverly.

13. juni 2012

DOBBEL COBBLE - another Cobblestone


Frå grønt til raudt! Når eg først var i farta med den lett-strikka Cobblestone-genseren var det vanskeleg å stoppe: Dermed ser dei to smågutane ut som eit levande trafikklys for tida:-)

Genseren er så enkel å sjå til at eg spør meg sjølv om dette kan kallast noko så avansert som design? Men thanks a lot anyway, Jared Flood!  

For å få den raude genseren litt større enn den grøne - utan å involvere innvikla matematikk - brukte eg akkurat same maske-tal, men let ein tynn alpakka-tråd følgje med ullgarnet, og la elles til nokre centimeter på lengda. Dette funka fint.

Neste gong får eg vel strikke éin til Onkel Blå, såleis blir primær-fargepaletten komplett! 

oppskrift, raud genser:
etter original-oppskrifta Cobblestone av Jared Flood (Raverly) 
størrelse: ca 4-5 år
pinnar: 3,5 mm
garn: Semilla fino (frå BC Garn) - dobla med Isager Alpaca 1 
fargar: 
Semilla fino: farge nr 116 (= raud, brukt 127 gram)
Isager Alpaca 1: farge nr 25/21 (= raud, brukt 56 gram) 
... og på bryststykket: farge nr 59 (= gul, brukt 13 gram)
totalvekt: 183 gram

PS: Er det nokon som har lyst på ein liten kopp grøne nuppar...? Dette er dagens fangst frå den grøne (og velbrukte) Cobblestone-genseren. Semilla fino-garnet er mjukt og godt, ja, men altså ikkje nuppe-fritt. Eg er spent på om den nye, raude versjonen oppfører seg annleis, med den tynne alpakka-tråden strikka inn.  


12. mai 2012

MANNFOLK-ARBEID - man made


Kor ofte står ein mann bak strikke-oppskrifta du brukar? Bortsett frå julekulene til Arne & Carlos trur eg sanneleg det finst fint lite av maskuline signaturar i mine eigne mapper. Farge-fantasten Kaffe Fassett har eg sjølvsagt lagt merke til, men til no berre beundra på avstand... 


Det vart ein amerikanar i New York som fekk meg våryr nok til å gi meg i kast med denne genseren: "Cobblestone" av Jared Flood (portrett-intervju). Namnet Cobblestone er visst inspirert av det rustikke gatemiljøet i Dublin (norsk: brustein), men med den saftige fargen eg valde, trur eg min versjon må døypast om til Mister Greengrass. 


Nokon synest kanskje at eg har "øydelagt" dei fine sirklane i bryststykket (the yoke) ved å velje raglan-felling, men eg synest faktisk dette gir eit finare snitt, i alle fall til den som enno ikkje har opparbeidd seg breie skuldrar. 
Til min vesle mann på snart tre somrar følgde eg tipsa til bloggen Månestråle for å lage ein barneversjon. Tusen takk, Månestråle!


Det økologiske garnet Semilla fino har eg her prøvd for første gong. Herleg mjukt og lett - og med eit fint, svakt melert skín. Men kvifor er dette så mykje mjukare enn merinoulla til f eks Nøstebarn lurer eg på...? Kanskje er ikkje garnet så robust i bruk då? 
Vel, kvalitets-testinga er i full gang: Med ploppestein-kasting, blomster-plukking, mamma-kosing og anna ekte mannfolk-arbeid.




oppskrift:
etter original-oppskrifta Cobblestone av Jared Flood (Raverly) 
størrelse: ca 3 år (pga tynnare garn enn Månestråle)
pinnar: 3 mm
garn: Semilla fino (frå BC Garn), 50 gram = 240 meter
farge: grøn nr 133
forbruk: ca 115 gram


13. november 2011

HU-HEI-HALS! - quick cowl

"Denne er lett og rask! Denne kan du strikke på éin kveld!" Eg har irritert meg ein smule over slike påstandar i oppskrifter og strikke-bloggar. Ikkje minst fordi eg aldri har klart å vere så suveren - i alle fall ikkje etter at "rolege kveldar" er blitt framandord her i heimen. 


Men no kan eg også seie: Denne er lett! Denne kan du strikke på éin kveld! Eller to. Eg snakkar om "Grace Jones hals" frå Pickles. Oppskrifta er berre på to linjer, og deretter er det berre å rase i veg med dei tjukke pinnane. (Spesielt gjekk det raskt sidan eg juksa litt og felte av då nøstet tok slutt, sjølv om oppskrifta eigentleg kravde meir garn...)


Denne halsen er mitt første bidrag til "Lys i mørket"-aksjonen frå Kirkens Bymisjon i samarbeid med Hobbyklubben. Målet er å lage ei hue, og kanskje eit par vottar også, og så levere denne vesle, varmande pakken til advent. Men først bør eg vel vaske vekk krydder-duftene  som festa seg i foto-sessionen....

oppskrift:
med mine endringar pga anna garn: 
56 masker (istadenfor 44), 5 runder (istadenfor 7) og 5 repetisjonar (istadenfor 6)
garn: "Fauna" i serien Linea Pura frå Lana Grossa
70 % økologisk ull, 30 % babyalpakka
50 gram - ca 60 meter
(eg brukte dei 2 nøsta eg hadde, dvs 100 gram)
farge: nr 5, bourdeaux
pinne: 8 mm (på 60 cm rundpinne)


8. september 2011

VESKE-TILFØRSEL - baggy bags

Eg klarte ikkje å snu ryggen til det sommarlege bomullsgarnet mitt! Dei tre dessert-fuglane inspirerte meg til å strikke vidare frå Pickles-haugen, og resultatet vart, hm, ikkje akkurat Prada, men to sjarmerande og praktiske vesker. 

Den største, døypt "Sjøsprøyt" (til høgre, etter fargane sjøvann og surf), passar perfekt til å henge på ei barnevogn, og elles stappe omtrent heile kvardagslivet oppi. Netting-mønsteret er utruleg stretsjy!

Den andre veska, "Pistasj & vanilje", passar til ein liten handletur, eller kanskje til draumar om ein fridag på grønt gras, med niste, strikkety og solbriller...

Mønsteret er frå den uttømmelege skattkista Raverlyog oppskrifta er glimrande til restegarn eller anna du ikkje heilt veit kva du skal gjere med: På "Sjøsprøyt"-veska let eg eit tynt lin-&ullgarn følgje med bomullen heile tida, og såleis kvitta eg meg med eit gammalt nøste frå lageret, samtidig som veska vart litt meir robust. 

Det er utruleg frigjerande å lage noko som ikkje treng å ha ein bestemt størrelse! 


Her er det berre å strikke i veg med det garnet du har, tjukt eller tynt, og stoppe når du er fornøgd. 


Neste gong har eg lyst til å lage ein mini-versjon av denne veska ved berre å bruke ein syltynn tråd, kanskje i silke?


"Sjøsprøyt"-veska:
garn: Pickles Thin Organic Cotton
50 gr - 90 meter
fargar: 
til botnen og nettingen:
"sjøvann" (brukte ca 70 gr)
til kanten og stroppene: "pistasj" (brukte 24 gr)
...og heile tida strikka saman med ein tynn tråd av:
garn: Bouton d´Or "Savanne"
(70% ull, 30% lin)
farge: surf 
50 gr - 180 meter (brukte 63 gram)
(veska veg totalt 158 gram)
pinnar: 4 mm (truleg betre med 4,5 mm)

"Pistasj & vanilje"-veska:
garn: Pickles Thin Organic Cotton
50 gr - 90 meter (veska veg totalt 77 gram)
fargar: 
til botnen: pistasj (13 gram)
til nettingen og kanten: blek pistasj (45 gram)
til kanten og stroppen: vanilje (19 gram)
pinnar: 4 mm

In the beginning.... Oppskrifta startar i botnen på veska


2. september 2011

FLYGANDE DESSERT - sweet birdies

Sommaren er i ferd med å vinke farvel  - og planane mine om å strikke lette, finstripete bomullsgensarar til dei små strandløvene mine, er utsett til neste år, trur eg ... Men når dei lyse trådane ligg der og lokkar, med solfylte namn som vanilje, villrose og pistasj, er det umuleg å leggje dei i vinterhi! 


Og det er betre med tre fuglar på fatet enn tre garnnøste i skapet, ikkje sant...? 


Desse flygande vesena vart kanskje litt rare og skeive, i ein fargepalett som er uvanleg sart og søt til å vere meg. Framande fuglar, rett og slett. 

Men spesielt den milde og gylne fargen vanilje vil eg gjerne skal vere med i garnsamlinga mi neste sommar også.  

Eg har ikkje bestemt meg om desse "is-kulene" er trekkfuglar, eller om dei skal få bli verande her i huset. Kanskje har dei mest lyst til å flyge til nokon som ventar på å bli fødd, i ein annan by, i eit anna land?

garn: Pickles Thin Organic Cotton (plantefarga)
50 gram - 90 m 
fargar: pistasj, vanilje og villrose
(eg brukte ca 20 gram av hovudfargen, 
og ca 5 gram av den andre)
... pluss Isager Højlandsgarn, farge "robins egg" til augene
fyll: ullflor
pinnar: 3 mm (normalt 4 mm)





16. mai 2011

HOPPANDE GLAD! - happy rabbit

Eeendeleg er påskepinseharen min ferdig!


Altfor tynt garn, altfor mange små deler å sy saman, altfor rar til å kunne vere barselgåve... Alle desse innvendingane gjorde at dette "vesle" prosjektet både varte og rakk, og dermed stengde for all anna strikkande kreativitet. I det førre innlegget mitt kunne det endåtil sjå ut som eg i frustrasjon hadde kompostert den uferdige haren midt oppi påskeliljene, men så gale var det likevel ikkje :-)


Ein sjekk på Wikipedia trøysta meg også med at ein ekte hare går svanger i heile 50 dagar (og ikkje som kaninen, berre i 28-34 dagar), dermed var strikke-tempoet min akkurat som i naturen. Så dét så. Og no er den vesle hareungen her - og eg er så letta og hoppande glad! Sjølv om han kanskje er litt ... rar?


Planen då eg starta var å gi denne haren til eit vårbarn som var ventande. No er guten for lengst fødd, men eg må likevel tyggje litt meir på tanken om denne raringen min er fin nok som barselgåve. Nei, kanskje skal eg seie som Elling (roman-figuren til Ingvar Ambjørnsen) at han ikkje er rar, men heller engelsk "rare", altså sjeldan!


PS: Eg gler meg til jubel-rop og vaiande flagg i morgon. Storstilt feiring passar svært bra, for akkurat på 17. mai fyller nemleg denne bloggen du no les eit halvt år. Hipp, hipp!


oppskrift påskepinsehare: 
"Bunny" frå boka Itty-bitty toys 
av Susan B. Anderson
fargar: "Cream Pima" (ca 25 gr) 
og "Avocado" (ca 6 gr)
pinnar: 3 mm (burde vel heller valt 2,5)
fyll: økologisk bomull og ullflor 
(neste gong vil eg berre bruke ull)

oppskrift, dokke-undertrøye: frå boka Brukt på nytt av Kathrine Gregersen
garn: Pickles Thin Organic Cotton 50 gr - 90 meter (brukte 11 gr)
farge: sjøvann
pinnar: 4 mm



22. mars 2011

PAKKE FRÅ AMERIKA - I've got mail!

Eg har gått og nynna på Solveigs Sang dei siste vekene, og det skulle jammen gå nesten både vinter og vår før denne etter-lengta pakken dukka opp - i dag!


For første gong har eg nemleg bestilt garn frå USA (... slik er det når ein surfar seg svolten på nettet...), men ventetida tok nesten to månader. Eg var i ferd med å forsone meg med at ein toll-inspektør no sat lukkeleg i lunsjpausen sin, stadig strikkande på mitt dyrebare garn. Men i dag vart altså godteposten likevel min! 


Planen er å teste ut desse to garntypane frå firmaet The Fibre Company, før eg eventuelt bestiller meir: Av "Organik" (økologisk merinoull, babyalpakka og silke) drøymer eg om å lage Kerrera for Kids-jakka av Gudrun Johnston, og av det litt tynnare garnet "Road to China Light" (babyalpakka, silke, kamel og kasjmir) lurer eg på Sabbatical-jakka av Connie Chang Chinchio til meg sjølv. Men først skal eg berre leggje dei herlege buntane i fruktskåla, og beundre synet - og vente, vente litt til...



7. mars 2011

SKAPT SÅNN - naturally coloured cotton

Plutseleg viste kalenderen mars, og dei uvante solstrålane førte meg rett inn i ruge- og grublefasen: For kva skal eg strikke med no...? Er det på tide å skifte frå varmande ull til vårleg bomull? Frå djupet i garnkorga henta eg fram naturens eige underverk, nemleg seks små buntar naturleg farga bomull, merka med passande namn som krem, avokado, skog og sjokolade: 
Ja, det er faktisk sant! Denne økologiske bomullen har ikkje éin einaste drope tilført farge: Natur-, grøn- og bruntonane (finst visst lilla-tonar også) kjem frå ulike pigment i bomullsplantene sjølve. Dei seks buntane har lege og fascinert meg i mange månader, men først i dag, inspirert av vårsola, nøsta eg dei opp, medan eg prøvde å klekkje ut ein suveren strikke-plan. 

Kanskje skal eg lage ein bomullsversjon av Sidelengs jakke i sirkel? Eller ein påskekosekanin eller kanskje Elefanten Elijah? (Garantert trygg å tyggje på for småttingar!) Eller kanskje fornuftige vaskeklutar? Eg blir glad for gode idear! 

PS: Dette bomullsgarnet heiter Pakucho (info på dansk), og er frå Peru. Både usprøyta, kunstgjødsel-fritt og Fairtrade! Eg har ein tynn type: 50 gram = 200 meter, pinne nr 2 1/2 - 3. Knitter's Review har ein svært positiv omtale av ein tjukkare versjon.

23. desember 2010

STRIKKEPINNEKJØT - the secrets of the sheep

Veslejulaftan ... dagen då dei salte, feite saueribbene endeleg skulle hentast inn frå stabburet og leggjast i kaldt vatn  - medan bjørkepinnane låg klare nedst i gryta og venta på dampkokinga neste dag. 


I følgje Wikipedia skal 1,5 millionar nordmenn ete pinnekjøt på julekvelden. Men ikkje her i huset. Ikkje med det skarpe blikket til Silkesauen like ved matbordet! Eg vil heller nytte sjansen til å sjå tilbake på Skapinga av Silkesauen:


Oppskrifta fann eg i boka "Itty-Bitty Toys" av Susan B. Anderson, som sjarmerte med fotoa av eit søtt og uskuldig lam. Men i prosessen hos meg vaks ein meir vaksen og erfaren sau fram under strikkepinnane, og glupsk som denne fyren var, fylte han vommen med alt han fann: 


Eit mislukka smetteskjerf, avklipte føter frå ein pyjamas, ei altfor tova bleiebukse, ein utsliten stillongs - og nokre lengder ullflor. Alt fekk plass i den 14 centimeter breie magen. Difor må eg flire litt kvar gong eg går forbi han, og tenkjer på alt han skjuler. Takka vere Silkesauen fekk eg rydda opp i "kan-verken-kaste-eller-bruke"-lageret mitt på ein herleg måte!


Susan B. Anderson har utvikla artige og enkle oppskrifter på kosedyr, men eg er ikkje så begeistra for nokre av "dill-dall"-løysingane hennar: Ho foreslår sugerør inni føtene for å få dyret til å stå, og "poly pellets" for ein stabil stump, saman med polyester fiberfyll. Eg droppa alt dette, ikkje minst fordi eg vil at Silkesauen skal vere mest muleg trygg og naturleg, også for små hender og munnar. 


>>Ny merknad febr 2011: Eg har berre brukt andre garn-typar enn Anderson foreslår, dvs ein mix av restegarn i passande naturtonar - og spesial-bestilt bouclégarn for at sauen skulle bli krulla i ulla. Det fine med strikka kosedyr er at dei ikkje treng å "passe" i storleik på nokon måte, så bruk gjerne garn du allereie har, berre garn-tjukkelsen stemmer innbyrdes (altså slik at ikkje f eks hovudet blir bittelite og kroppen diger.) Eit råd som også Anderson nemner er å bruke tynnare pinnar enn foreslått for garnet: Elles blir kosedyret lett levjete med tida, og fyllet kan tyte ut gjennom maskene.<<


oppskrift: 
"Lamb" (lam) frå boka Itty-Bitty Toys av Susan Anderson (i min eigen variant)
Oppskrifta oppdaga eg i etterkant også her, gratis på bloggen In Stiches

garn til hovud og føter (= restegarn): 
fargen Enkel latte i Pickles "Alpaca Wool" (25% alpakka, 75% ull - 50 gr = 72 m) dobla med Naturbeige (nr 52) i Gepards "Pura Lana" (100 % økologisk ull - 50 gr =115 m) 
garn til kroppen (= spesial-bestilt): 
Rowans "Purelife British Sheep Breeds bouclé"  (100 gr = 60 m)
garn til brodering av ansikt og klauvar
mørkegrønt melert i Du Store Alpakkas "Tynn alpakka"  
til "pannelugg" og "brystull"
krusa ull festa med hjelp av filtnål (min eigen idé)
>>ny merknad febr. 2011: filtnåla bør vere solid/tjukk: 
mi knakk då eg skulle feste på meir "brystull"! <<
fyll
oppklipte baby-ullklede og ullflor


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...