Nå har Findus vært borte i over en uke
og vi er fryktelig bekymret.
I dag mannet jeg meg opp for å ringe veterinæren,
men de hadde heldigvis ikke fått inn noen
påkjørte katter som stemte med beskrivelsen av vår katt.
Så nå går vi her å venter og venter og bekymrer oss.
Utrolig så glad man blir i disse ulldottene. Sukk
11. august 2010 kl. 12:19
Ånei! Håper han dukker opp igjen! :)
21. august 2010 kl. 16:15
Å, ja, man blir glad i dem!
Vi mistet to svarte katter på en gang, mor og sønn. de gikk ut, og kom ikke mer igjen...