Crime time

Det blir mye krim på lydbokfronten for tida. Det er liksom noe eget med å slappe av med et skikkelig mord. Eller helst fem... Nå tok jeg tre krimbøker på rad. Jeg åpnet med Kvinnen i plast av Kjell Ola Dahl. Forlaget sier: "Veronika Undset blir funnet død i en søppelkonteiner på Kalbakken i Oslo. Liket er omhyggelig skåldet og pakket inn i plast; ingen biologiske spor er å finne. I venstre øre en liten diamant. Førstebetjent Frank Frølich har møtt Veronika to ganger tidligere. En sommerlys natt innbrakte han henne for narkotikabesittelse, og en stund etter treffer han henne igjen: Det viser seg at hun er forlovet med hans gamle venn Karl Anders. Det blir flere saker, som alle preges av menns grusomhet mot kvinner, og Frank Frølich må langsomt innse at han må tilbake til sin egen mørke fortid for å finne årsakene til forbrytelsene."

Jeg har ikke møtt etterforskerne tidligere, og jeg må si jeg liker dem. De er hele mennesker som jeg tror på. Ivar Nergaards lesing bidrar til det. Og hovedintrigen i boka er spennende, jeg fant gjerne unskyldninger for å høre lydbok mens jeg egentlig burde gjort helt andre ting... Men at det blandes en kidnappingssak inn i dette, det ser jeg ikke helt poenget med. Den ser ut til å bli sentral, men så fisler den liksom ut i ingenting. Og mørk fortid, fru Blom, jeg vet nå ikke helt... Men alt i alt likte jeg denne, altså.

Neste bok ut var The water's lovely av Ruth Rendell. Søstrene Ismay og Heather deler leilighet i første etasje, mens deres schizofrene mor bor med sin søster i etasjen over. Ismay tror Heather drepte stefaren deres for mange år siden for å redde henne fra overgrep, og føler sterk trang til å ta seg av søsteren som hun ser på som hjelpeløs. Dette er ting de aldri snakker om. Og moren har glemt det hele. Dette kan jo umulig gå bra! Og det gjør det ikke heller. Det kommer unge menn inn i bildet, den pene, rike er en drittsekk, mens den ikke fullt så vellykkede er et funn. Hvis en ser bort fra hans mor... Og det er personene som er det mest interessante her. Søstrene, deres beilere, den uspiselige moren/svigermoren, hennes småkriminelle, men å, så oppfinnsomme venninne osv. osv. Riktig underholdende er det. og spesielt pga Rosalyn Landor sin måte å lese på. Hun er de ulike karakterene. Herlig! Men jeg har tenkt det før, og jeg tenker det igjen, Rendell begynner nok å bli en gammel dame som ikke følger helt med i tiden. Vel bruker karakterene hennes mobiltelefon og internett, men de omgås, snakker og oppfører seg som unge på 60-tallet. Kanskje det hadde vært en idé å legge handlingen i kommende bøker dit? For jeg håper da virkelig det kommer fler!

Siste krim i dene omgang har vært Sov godt av Mark Billingham. Og jeg hadde ikke hørt mye før jeg skjønte at dette var årets påskekrim på NRK! Nu ja. Fordelen med å være storkonsument av krim, er at jeg ikke nødvendigvis husker hvem som gjorde det. :-) Dessuten skiller boka seg såpass mye fra tv-versjonen at dette var mer enn verdt det. Noen dreper kvinner, men ønsker egentlig å holde dem i live med "locked-in syndrome". Forstyrrende greier. Tom Thorne er antihelten og han får lov å være en mer utbygd person her enn på tv. Boka leses av Helge Winther-Larsen og Hedda Munthe, og det fungerer godt. Han er forteller, hun er offerets tanker. Likte denne!

Hæ?

Det er mulig det er meg. Men Siste skygge av tvil av Kjell Ola Dahl skjønte jeg ingen ting av. Hvem som var Arnie og hvem som var Abel, var vanskelig nok å skille for en med min grad av navne-afasi, men når det også er to ulike kvinner med sløret stemme som ringer og siterer henhodsvis Ibsen og Obstfelder pr telefon, blir det for mye for meg. Løsningen sa meg heller ingen ting. Diamanter? Stoff? Mord? Ikke vet jeg hva det egentlig handla om... Ja ja...

Med historie og stormakter og greier

Jepp, jeg er i krimhumør. Da er det greit å ha sånt som Arne Dahl sin Dødsmesse stående på vent i hylla. Oppdaga denne forfatteren i vår og hadde store forventninger nå. Og de ble vel egentlig innfridd. Men det ble nok litt mange parallellhistorier og tidshopp og personer for meg. Det tok så lang tid før jeg skjønte hva mannen bak søppelkassa hadde med en tysk soldat under 2. verdenskrig, Irakkrigen og gisseldrama i en Stockholmsk bank å gjøre... Men jeg måtte jo flire for meg selv etter hvert som sammenhengene ble åpenbart. For det er jammen intrikat og godt tenkt dette!

Noe forsøk på å redegjøre for handlingen, gidder jeg ikke prøve på en gang. Men heltene fra Mørketall er tilbake og jeg skjønner jeg må lese meg bakover i forfatterskapet for å få tak på disse etterforskerne. For jeg kommer garantert til å møte dem igjen!

Mørketall

Har lenge tenkt at jeg burde lese noe av Arne Dahl. (Neida, han er ikke norsk, bare svenske med merkelig pseudonym.) Så da det lå en lydbok av mannen inne på nabokontoret og formerlig ropte på meg, måtte jeg jo snike den med meg.

Og siden dette var i begynnelsen av påsken, kunne det egentlig ikke passe bedre. Dette er en skikkelig, tradisjonell krimhistorie. Ung jente forsvinner fra skoletur i de svenske skoger. Ingen har sett noe og ingen tror noe for alle skjønner jo at en ikke egentlig kan kjenne ei 14 år gammel jente... Politiet (med sine egne personlige problemer, selvfølgelig, dette er moderne krim) ankommer og får både forvirrende og underholdende vitneforklaringer og teorier.

Så begynner en ny sak. I Stockholm. Og vi som har lest en del krim, skjønner jo at disse sakene skal kobles sammen etter hvert. Så umulig det enn må virke. Og det er da det begynner å ta av. Det var selvfølgelig ikke en enkel kidnappingssak, dette. Det er svære greier det dreier seg om! Historiske hendelser og hemmelige brorskap av både den ene og den andre sorten. Så sannsynlighetsfaktoren synker drastisk. Men gjør det egentlig noe? Så lenge historien er god og det er spennende å følge med? Jeg synes egentlig ikke det. Lurer på om det er flere Dahl-lydbøker i kundebiblioteket...?