Dette sitatet tilhører markaansvarlig som har ansvaret for turløyper bl a mellom Sognsvann og Ullevålseter, etter en kollisjon mellom en syklist og en gående.
Dette sitatet kan overføres til Oslo by med omegn, for der virker det som om det samme gjelder, med livet som innsats ikke minst for seg selv der de med fartsstriper både foran og bak, skyter fart mellom biler og fotgjengere, på rødt lys og uten å overholde vikeplikten.
Jeg tror de lider av en slags galskap, sykkelen er blitt en forlenger av egoets "først-meg-selv" holdning, der de i kampen for å overholde tidsklemma, og bevise at de virkelig duger, ikke har verken sidesyn eller gangsyn, blinde for andre trafikanter og blendet av sine egne kunnskaper om trafikkregler og hensyn. Før i tiden hadde vi noe i kjøreopplæringen som vi kalte "gentlemannsregel", hvor vi ble oppfordret til å være heller litt unnvikende enn å stå på vår rett bestandig, jeg tror dagens medtrafikanter har noe å lære, alle generelt, og syklistene i særdeleshet.
Verdens heldigste syklist
tirsdag 14. september 2010
fredag 10. september 2010
Neste stasjon er.........Danmark
Da er vi snart på tur igjen.......må si at det begynner å krible i reisefoten igjen nå.......det trenger ikke være noen lang tur......ordet reise inneholder allikevel så mye magi at det er det samme om man flyr til Kuala Lumpur eller tar toget til nærmeste stasjon. Å være på vei er en måte å fylle på krukka på, nye mennesker, nye ting å se på, alltid i forandring, selv om mye er det samme.
Vi tenkte å møtes i byen, og prøve ut Posthallen restaurant i det gamle hovedpostkontoret, i den gamle ærverdige publikumshallen, der jeg har jobbet en gang i tiden, det skal bli et bra gjensyn kjenner jeg.
Vi tenkte å møtes i byen, og prøve ut Posthallen restaurant i det gamle hovedpostkontoret, i den gamle ærverdige publikumshallen, der jeg har jobbet en gang i tiden, det skal bli et bra gjensyn kjenner jeg.
Deretter bærer det mot Stena Saga, og en liten venteøl, før vi går om bord, finner lugaren og tar en tur i restaurant Metropolitan med meny inspirert av Arne Brimi. Håper de har en god italiensk vin til maten. Det vil smake fortreffelig. Vi håper også på en tur i baren etterpå, og da er vel lugaren god å ha tenker jeg, det er tross alt fredag og slutten på en arbeidsuke. :-)
Lørdag er det shopping som gjelder, etter en frokost hos vår venn tyrkeren borti gata. Rett overfor hans lille sted ligger Vignoble, hvor vi tenker oss litt innkjøp til hjemmebaren. Vel om bord igjen skal jeg iallefall ha meg noe parfyme, og satser på Jennifer Lopez denne gangen.
Og da tenker jeg turen er endt, og vi har fått oss litt påfyll til å starte en ny hverdag og en ny arbeidsuke.
Jeg gleder meg iallefall til en liten trip med min kjære.
torsdag 9. september 2010
Barclay James Harvest - Hymn
http://www.youtube.com/watch?v=-aPnFTFrg5k
Nydelig melodi av en gruppe som har vokst i meg etterhvert som jeg har hørt mer
Nydelig melodi av en gruppe som har vokst i meg etterhvert som jeg har hørt mer
onsdag 8. september 2010
Til minne
Til mamma som døde 14.4.2008
En stor del av meg er blitt revet bort
Nå har jeg ingen mamma mer
Hvem skal nå trøste og lege sår
Hvem skal nå stå ved håpets port
Du gikk ganske stille på denne jord
Du ofret deg for de andre rundt
Uten å gå så bemerket hen
Uten å si for store ord
Du lærte meg mye om livets skikk
Om ære og takknemlighet
Du lærte meg mye om andres smerte
Om hovmod og sårbare stikk
Du likte ikke andres dårlige ferd
I medmenneskers liv og sjel
Da snakket du med større ord,
Ja, endog med slegge og sverd
Min kjære mamma, så trist dette er
At du ikke er her mer
At du aldri mer vil trøste og være
Til stede hos oss her.
Men jeg vet du ville hatt det slik
At vi fortsatt skulle føle glede
Du ville vi skulle tro på håpet
Og kjærligheten som er så rik.
Nå er din sjel forløst og fri
og svever høyt mot himmel blå
Nå har du ingen smerter mer
Men bare den gleden som himlen kan gi.
Wenche
En stor del av meg er blitt revet bort
Nå har jeg ingen mamma mer
Hvem skal nå trøste og lege sår
Hvem skal nå stå ved håpets port
Du gikk ganske stille på denne jord
Du ofret deg for de andre rundt
Uten å gå så bemerket hen
Uten å si for store ord
Du lærte meg mye om livets skikk
Om ære og takknemlighet
Du lærte meg mye om andres smerte
Om hovmod og sårbare stikk
Du likte ikke andres dårlige ferd
I medmenneskers liv og sjel
Da snakket du med større ord,
Ja, endog med slegge og sverd
Min kjære mamma, så trist dette er
At du ikke er her mer
At du aldri mer vil trøste og være
Til stede hos oss her.
Men jeg vet du ville hatt det slik
At vi fortsatt skulle føle glede
Du ville vi skulle tro på håpet
Og kjærligheten som er så rik.
Nå er din sjel forløst og fri
og svever høyt mot himmel blå
Nå har du ingen smerter mer
Men bare den gleden som himlen kan gi.
Wenche
søndag 5. september 2010
Å legge seg kvelden etter er gleden ved å ha vært våken natta før....
....hvilket betyr at i dag er jeg lys våken og opplagt, og kan skrive på bloggen om hendelser siden sist den ble oppdatert.
På fredag fikk jeg ideen med å få litt høstpreg i huset, siden vi nå er inne i september så synes jeg dette passet bra, ikke for mye høst, men akkurat passe.
På fredag fikk jeg ideen med å få litt høstpreg i huset, siden vi nå er inne i september så synes jeg dette passet bra, ikke for mye høst, men akkurat passe.
Jeg var først innom Fretex på Majorstua, kunne jo alltids komme over et gullfunn, men det dukket ikke opp noe denne gangen. Jeg hadde også planlagt en tur til Asker, og på Nille fikk jeg tak i dette:
1 stk lysestake med høstblader og grønngrå, fugl i samme fargenyanse, en lysmansjett i grått og en sølvfarget kubbelysestake, nesten som et stilisert rede, samt en duk i hvitt med grå striper på, dette ble en høstlig dekorasjon på enden av baren vår.
I skogen er det overganger mellom sommer og høst, ennå står mange blomster i full dekor, mens andre har visnet, men er allikevel dekorative i seg selv. Her er noen bilder fra turmarsjene på Slemmestad i går:
Abonner på:
Innlegg (Atom)