Sosiale medier, en helt naturlig del av hverdagen for noen av oss, ett fremmed, uforståelig univers for andre. Facebook er ett av de “største landene i verden” med mer enn en 500 mill. brukere og verdsatt til ufattelige 50 milliarder dollar. De fleste er etterhvert blitt vant til å bli oppfordret til å følge debattprogrammer på Twitter, et sted mange følger, færre bidrar, og mange sliter med å forstå. Skype brukes av bestemødre for å holde kontakt med barnebarn, mens ungdommen chatter i vei på MSN. Det lastes opp millioner av timer på YouTube, og for profesjonelt bruk er det nødvendig med en konto på LinkedIn. Dropbox kan brukes for å synkronisere sine dokumenter mellom ulike maskiner, bilder lagres og deles på Flickr. På ulike Google-kontoer har en epost, chat, dokumenter, lenkesamlinger og RSS. Når en begynner å reflektere blir en slått av hvor utrolig mange digitale foraer en benytter seg av i hverdagen. Noen av disse kan en jo samle på Netvibes, for å få litt kontroll. I tillegg har en jo ulike nettsamfunn som GovLoop og DelogBruk, nettsamfunn for faglige diskusjoner og deling. Musikk på Spotify og iTunes. Jeg har enda en lang liste som jeg ikke har nevnt. Nettsteder som er en større eller mindre del av min hverdag.
Noen nye nettsteder har dukket opp som jeg ikke helt har skjønt, som Foursquare. Som bruker av Foursquare skjønner jeg ikke helt problemet med Facebook places. Vil en ikke at noen skal vite hvor du er er det bare å la være å sjekke inn eller stenge applikasjonen.
Men ok, alle disse nettsamfunnene er jo såå 2010. Hva er det som gjelder i 2011. Vel, krisestemningen meldte seg når Delicious ble varslet nedlagt. Plutselig ble Diigo-kontoen gjenvekket fra de døde. Men når en mister ett av sine favorittnettsteder, søker en andre løsninger og oppdaget nye varianter som: Pinboard (betalingstjeneste) og Instapaper. Den siste fungerer veldig greit. Plaxo har jeg skaffet meg konto på, en måte å holde oversikt over alle kontaktene sine. Siste tilskudd er Quora. Takket være velvillige venner på Twitter fikk jeg invite til dette nettsamfunnet, som fremdeles er lukket, men som ser spennende ut. Men jeg kjenner det er et kapasitetsproblem. Hvor mye klarer jeg å følge med på. Ta blogger, for eksempel. Den siste tiden har jeg blogget lite selv, og i enda mindre grad fulgt opp leselisten min for andres blogger. En blogg blir for lang, tar for mye tid å følge dem opp. De blogginnleggene jeg leser nå er de som jeg får anbefalt gjennom mitt sosiale nettverk. Jeg bruker i mindre grad tid på selv å søke blogginnlegg, og fy meg, enda flinkere å kommentere på andres blogger. Jeg retwitrer dem om de er bra, men dårlig til å gi respons på bloggen. Jeg som blir så glad når noen tar seg bryet å kommentere på min blogg.
Ved overgangen til 2011 er mange opptatt av å spå hva som skjer i 2011, hva blir de viktigste trekkene i det nye året: lesebrett, ebøker, geolokalisering, cloudcomputing. Ja, det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Hvem kunne forutsett WikiLeaks, og den betydningen den har har fått? Jeg tror vi lever i en tid med store overraskelser, det er vanskelig å se fremover. Det virker som vi er lemmen, løper i flokk til de samme stedene: iPhone, iPad, Facebook, Twitter og nå Quora.
Men at det er viktig og nyttig å være på nett er det ingen tvil om, spørsmålet er bare where is the pace to be? Via Diigo fikk jeg for eksempel tipset om 21 recources about personal learning networks. Ikke lett dette, prioritering av tid og oppmerksomhet. Men kanskje RockMelt kan være en løsning?
