Fuglemat DIY

Tips til juleverksted for barn.



Det er viktig å huske på småfuglene om vinteren, og det er koselig å kunne lage fuglemat hjemme. Du trenger delfiafett og fuglefrø. Vi har brukt solsikkefrø.

Smelt delfiafettet på svak varme i en kasserolle. Ta kasserollen av varmen når det er smeltet. 

Tilsett frøene. Vi brukte 1,8 liter frø til 250 gram delfiafett. Rør godt så alt er blandet. 

Sett papirformer i muffinsbrett, sandkakeformer, små kopper eller det du har for hånden. Denne oppskriften gir ca 32 "prosjoner".

Fyll litt av blandingen i formene. Legg i hyssing. 

Vi har brukt to hyssinger, laget knute på midten og lagt den i som et kryss. 

Dersom du ikke skal henge opp fuglematen, trenger du ikke hyssing. 

Fyll på med mer fuglefrøblanding. 

Smelt en ny pakke med delfiafett, og hell litt over hver porsjon når det begynner å stivne litt. 

La fuglematen stivne. Gjerne på et kjølig sted. Fjern papiret når det er stivnet og klart. 

Heng fuglematen i et tre eller på et fuglebrett, og gled deg over synet av små skapninger som får hjelp til å overleve vinteren. 

Fuglematen kan pakkes i cellofanposer og gis bort som små gaver. Fest gjerne på en etikett der det står "Husk småfuglene" eller lignende.

Fester du på en rød sløyfe, og henger opp flere, kan dette også bli koselig pynt på et tre i hagen. Nytting pynt, altså! 

Grønn vinter

Rhododendronen er nok forvirra, og har mange knopper som snart kan blomstre.

Håper de ikke dør før våren kommer...

Vi har grønn vinter i år.

Kunne ikke dy meg, så jeg tok med kamera ut i dag.

Det er 4. januar, og vi har fortsatt ikke hatt vinter.

Det er fortsatt grønt gress langs veien.

Det vil si, vi har hatt noen få dager med noen få snøfnugg.

Men det har aldri kommet så mye at det har lagt seg hvitt på bakken.

Ingen utsikter til snøballkrig altså.

Jeg innrømmer at jeg synes det er helt greit.

Ugresset spirer i hagen. Håper det dør når snøen kommer, og ikke kommer tilbake...

Forhåpentligvis blir det altså en kort vinter denne gang.

I alle fall dersom våren kommer som normalt i mars-april.

Eller kanskje vi kan si at

"i år kom våren i fjor."

Søndagshemmelighet

Regnet høljer ned, og noen av stikkordene for helga er stearinlys, pledd, te og sjokolade (og en tur i Badelandet).

Uteblomstene og tomatplantene er i ferd med å takke for seg på grunn av for mye vann, (og jeg som hadde bekymra meg litt for at de sikkert kom til å tørke ut i denne tørre og varme delen av landet...)

Men jeg skal ikke klage.

Det er mange ting å være takknemlig for.

Hemmeligheten

til å være tilfreds,

er å innse at

livet er en gave

og ikke en rettighet.

Ønsker deg en fortsatt strålende søndag.

Hoggorm og striregn

Ja, ja, nordlendinger og andre som venter på sommeren: Været skifter i alle fall fort. Vi har jo hatt skikkelig sommer i flere dager, men så snudde det helt. I dag har det vært striregn i mange, mange timer. Det har rett og slett hølja ned, og det har vært lyn, kraftig torden og strømbrudd.

Fikk berga en del av sommerplantene under tak, men det blir jo spennende med de som ikke kan flyttes.

I går hadde vi en liten rekognosering på baksiden av huset. Det er en stund siden denne plattingen hadde sin storhetstid, kan man si.

Vi snakket om at vi enten ville fylle på med sand osv og legge steinen på nytt, eller bygge terrasse oppå.

Mister H.Andy tenkte at det var greit å sjekke hvor tunge stenhellene er. Han løftet på en, men slapp den like fort ned igjen.

For under den steinhella lå det en hoggorm!

Huff! Bare noen meter fra husveggen, og vi som gikk barbeint...

Helten hentet støvler, hansker og spade, men da var selvsagt den lange sleipe over stokk og stein eller et eller annet sted. Lurer på hvor.

Plutselig var det ikke så veldig hast med terrasse på baksiden.

Eeeh... vi har det egentlig veldig fint på verandaene.

Og snart er sola tilbake, håper vi.

Forresten tusen takk for alle hyggelige kommentarer om kjøkkenet. Jeg fant ut at det var lagt inn en sperre når det gjaldt kommentarer (så jeg har sikkert gått glipp av mange hyggelige hilsener, he he) Men nå skal det gå fint å legge igjen noen ord, og det synes jeg er veldig koselig! Så tusen takk!

Sommer!

Ååh, det er så deilig med sommer!

Vi har hatt noen dager nå med rundt 26 grader i skyggen, og det er bare fantastisk. Nå har vi akkurat spist på verandaen, klokka er over halv ti på kvelden, og det er fortsatt behagelig med bare singlet og shorts.

Vi har planta blomster i bøtter og spann, krukker og kar, og mr. H Andy har halvert hekken foran huset og i oppgangen, kutta kraftig på tujaene som skiller oss og naboen, revet noen råtne, gamle gjerder, klipt plen og i det hele tatt fiksa masse ute de siste dagene. Jeg er takknemlig.

Og jeg er så glad for at jeg er gift med en som er HANDY, både ute og inne!

Vi har kjøpt tomatplanter og en del urter også. De er allerede i "bruk" og i dag har vi faktisk høsta våre to første tomater. Vi har ikke drivhus, men håper vi skal få glede av litt forskjellige grønne vekster i solveggen på den ene verandaen.

Siden jeg har bodd mange år i Lofoten, kan jeg ikke la være å tenke på alle gode venner som fortsatt opplever nesten vinterstemning. Vår gamle nabo vurderte å legge om igjen til vinterdekk i dag (det var trolig en spøk, men likevel...) Andre rapporterer om sludd og hagl.

Utrolig store forskjeller i dette landet.

Så jeg sender noen varme tanker nordover med ønske om at sommeren skal komme veldig snart.

Midnattssola er i alle fall på plass.

Og det er slett ikke dårlig!

Blogglandia er et vakkert sted

Blogglandia.

Navnet gir meg assosiasjoner til en hyggelig ferielandsby på et sted som egentlig ikke finnes. Steg for steg har man bygget opp et helt lite samfunn, der det før ikke fantes noe som kunne komme i nærheten av å kvalifisere til etablering av et busstopp. Helt sånn "in the middle of no-where" - der finner du et sted som både kan glede, overraske, inspirere og gi gode opplevelser.

Sånn er det med Blogglandia.

Det drikkes mange kopper kakao i Blogglandia. For ikke å snakke om alle koppene med te og kaffe som konsumeres daglig...

Ganske tilfeldig forvillet jeg meg inn på en "dameblogg" for noen år siden. Det var en ny opplevelse, og jeg skjønte fort at det fantes et helt samfunn av damer som på kryss og tvers hadde kontakt - på grunn av helt dagligdagse og vanlige ting.

Et nettverk vevd sammen av kopper og cupcakes, puter og pelliser, Ektorp og egg, loppisfunn og latter, hager og hytter, maling og mandagsgleder, bollebaking og bursdagsinvitasjoner.

Pelargonium er en veldig populær plante i Blogglandia. Her kalles de gjerne pelliser, og det er stor stas om man klarer å få dem til å overvintre. En slik bragd er verd minst et blogginnlegg...

Denne artige "verden" kalles Blogglandia, og det trengs verken pass eller passord for å komme innenfor. Man ønskes velkommen og får være med på så mye man bare gidder.

I et samfunn der man ellers helst må ha skriftlig invitasjon for å gå på besøk, kan det kanskje oppleves litt rart å være "gjest" hos fremmede som lett viser deg både vaskerom og soverom før du i det hele tatt vet hva de heter til fornavn.

De forteller gjerne hva de har til middag, og deler raust av favorittoppskriftene sine. De lærer deg å hekle eller sy puter, de har haugevis av tips til borddekking og pynting. Lurer du på noe som gjelder hage og planter, er det garantert hjelp å få. Tips om hvor du bør spise og shoppe når du er på ferie kommer også på løpende bånd.

Her plukkes det stein, kongler, drivved, markblomster, trær (!) og sopp og mye annet. Fram med kameraet - man må jo vise fram fangsten!

Så er det mange som mener at det er ganske meningsløst å legge ut bilder av lysestaker, kjøkkenhåndklær, syriner og sjokoladekake. At dette er sløsing med tid, og at man heller kunne gjøre noe fornuftig.

Hundrevis av bloggere har vist fram bilder av lysestakene sine. Mange ganger...

Paven sa en gang at "av alle uviktige ting, så er fotball det viktigste". Jeg lar den henge litt i luften...

Jeg skal oppsummere litt hvordan jeg opplever Blogglandia.

1. Takknemlighet over livet er viktig. Små hverdagsgleder løftes fram.

2. Ros til sine nærmeste er veldig vanlig. Men man viser sjelden bilder av mister handyman.

3. Janteloven er nesten utryddet. Her viser man fram hjemmelagde ting, eller en krok av stua -og får masse tilbakemeldinger.

4. I Blogglandia tar man vare på hverandre, og oppmuntrer hverandre.

5. Man oppfordres til gjenbruk. Loppemarked og bruktbutikker er hot.

6. Her finnes inspirasjon for den som vil være kreativ og ikke bare følge strømmen.

7. I Blogglandia er man glad i naturen og i naturmaterialer.

8. Uansett hvilken stil eller smak du har, vil du alltid finne noen som kan glede, engasjere eller utfordre.

9. De som hører til i Blogglandia er helt vanlige kvinner. Ulike i alder, interesse, stil og uttrykksform. Men med en felles hobby.

10. Det er vakkert i Blogglandia. Det bugner av blomster, stilige stilleben, nydelig natur, mektige matretter, herlig håndarbeid, skjønne smårollinger og inspirerende interiør.

For en tid siden fant jeg ut at jeg ville være en del av denne "familien". Siden vi akkurat har flytta, har en del spurt etter bilder fra ny-huset. Dermed ble det to fluer i ett smekk, og jeg er glad for å være en liten del av dette.

Jeg kunne ramse opp mange flotte bloggere, og gitt anbefalinger i hytt og vær. Det skal jeg ikke gjøre, for det er sååå mange som er sååå dyktige.

Men akkurat i dag vil jeg hedre en som har inspirert meg masse, og som jeg har besøkt nesten daglig i flere år. En herlig dame som gir mye av seg selv - så jeg føler at jeg kjenner henne (men hun vet jo ikke hvem jeg er, he he...) Hun er levende og engasjert, skriver drivende godt, har masse humor og behersker selvironiens kunst på en glimrende måte. Det er ikke rart at hun er en av Norges aller mest besøkte blogger. I dag fyller hun 40 år, og det er en ære å få gratulere en dyktig dame med dagen. Hipp hurra for Emmeline! Stikk gjerne innom bloggen hennes og legg igjen en hilsen om du vil.

Og legg gjerne igjen en hilsen her også. Da blir jeg så glad!

:-)

Dagens roser går til jubilanten og alle andre inspirerende, flotte damer rundtom.

Ønsker dere alle en strålende helg!

Sommerkveldstemning

Vi kan i alle fall ikke klage på været på Sørlandet. I vinter synes jeg det var kaldt og mye snø, og jeg lurte på om det virkelig var så stor forskjell på været i nord og sør. Vel, etter april måned med sommerfølelse lurer jeg ikke lenger.

Varme, solfylte dager i april og mai har gitt skikkelig forsmak på sommeren som vi tror skal komme. Snart.

Siden vi nettopp har flytta inn, er det jo spennende hva slags blomster som eventuelt dukker opp rundt huset. Disse røde tulipanene fant ut at påsken var en flott tid for blomstring. Herlig!

Urtehage

Noe av det jeg gleda meg til med å flytte sørover, var å ha egen "urtehage". Bare i veldig liten målestokk, men likevel.

Jeg har "juksa" litt og kjøpt ferdige urter, og har et håp om å kunne holde dem i live - i alle fall en stund.

At jeg kunne sette dem ut allerede i april, hadde jeg ikke trodd. Men nå har de fått plass på veradaen, rett utenfor kjøkkenet, klare til bruk.

Gleder meg til å kunne lage foccaciabrød med egne urter, urtesmør, urtesnurrer, omeletter og mye annet godt.

På bildet ser du bak fra venstre: sitronmelisse, gressløk og basilikum. I midten foran står oreganoen. Rosmarinen var ikke til stede da bildet ble tatt.

Gul kveldstur

Nydelig dag med herlig sol og varme.

Og nydelige gule farger mange steder.

Gult er påskefarge nummer en, og det var hyggelig med påskekveldstur med gule farger rundtom.

Bildene er tatt i Lillesand i kveldssola.

Blomstringen er kommet langt mange steder, og er virkelig et syn - selv om vi bare er i april.

Gleder meg til hagen min kommer i orden, og vi kan glede oss over flere blomster på hjemmebane. Men enn så lenge er det mye annet å glede seg over.

Hva er det med eika?

Her er en del av hagen vår. Eller hage og hage, fru blom(st)... Vi får kanskje heller si at dette er det som skal bli hage.

Det er en platting som ligger bak huset, og vi kan vel fleske til å si at dette er et sted med potensiale... :-)

Jeg ser vel for meg at det ikke skal så mye til å få det litt triveligere her. Det er deilig at det begynner å bli vår, og det går an å tenke på at man snart kan plante ut ting her.

Men når man ser på trærne (les: eika) kan man forresten begynne å lure på om det er vår eller høst. Eika tviholder nemlig på bladene, og jeg lurer på når de skal forsvinne. Vi er i slutten av mars, og eiketrærne har fortsatt høstkåpe på seg. Er det noen som kan gi meg en god forklaring på dette fenomenet?

De nye knoppene er på vei og i god rute i forhold til kalenderen, tror jeg i alle fall.

Er de gamle bladene der for å beskytte de spede spirene? Er det en slags mor/barn-greie der det gamle bladet skal se det nye vel utsprunget før det takker for seg? Eller er det trass? At de gamle ikke vil gi slipp og slippe neste generasjon til?

Jeg undres, og lurer på om jeg må lage en kunstig storm for å få dem til å stikke. Eller kanskje jeg må leie en frisør med god saks?