Pay it forward

Rundt nyttår var Pay it forward en ting på Facebook. Man kommenterte på en status og skulle dermed få en overraskelse fra denne personen i løpet av året, til gjengjeld måtte man kopiere teksten til sin egen side og de fem første som kommentere skulle få noe av deg.
 Jeg fikk tre kommentarer (kanskje like greit at det stoppet der?) Mamma, som var en av de tre, fikk en gave rundt påsketider. Det var et håndlaget hjerte - dog ikke laget av meg, jeg har ikke gjort så mye på glassfronten, annet enn et lite forsøk i anledning utdrikningslaget mitt - kjøpt i en lokal butikk som selger ulike håndarbeid fra ulike kreative sjeler.
De to andre gavene har jeg jo egentlig hatt en slags plan for hele tiden, men det tok litt tid med gjennomføringen. Nå er i hvertfall en gave strikket og sendt, og resultatet ble disse selbuvottene:


Framsiden av mønsteret har jeg kopiert uten hemninger ut i fra et bilde i en blogg som ikke lengre finnes, baksiden og tommel har jeg diktet opp selv. Jeg strikket med pinne # 3 og 3,5, og brukte 110 g Østlandsgarn for å gjøre ferdig dette paret. De bør i hvertfall være store nok! De var litt lange til mannen, men jeg håper de "trekker" seg sammen i bruk - det er i hvertfall min erfaring at de "tilpasser" seg ved bruk.

Disse vottene er nå på vei til Tyskland, til en kamerat som jeg gikk et år på folkehøyskole med. Status i november er altså: mamma har fått sin gave, en er på vei i posten - og da er det en gave til en kamerat, og kollega av mannen, som gjenstår. Det ligger et ferdig prosjekt her, jeg hadde han i bakhodet når jeg strikket det.. så da er kanskje den gaven også i boks?