Viser innlegg med etiketten Høsthagen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Høsthagen. Vis alle innlegg

9. november 2018

Syrinhortensiaens mange ansikter


Den dagen barnebarnet vårt så gledelig kom til verden for litt over fire år siden, plantet vi en Syrinhortensia til henne. Valget falt på den av mange grunner: Hun har samme første bokstav i fornavnet sitt, den starter blomstringen i samme måned som hun er født, den er uendelig vakker og har så mange flott ansikter gjennom blomstringsfasene. Akkurat som barnebarnet vårt og livet selv. Mye flott symbolikk, synes jeg.
Hun er veldig opptatt av den og må stadig ned til den og ta på og telle blomster.


Med den varme sommeren og høsten vi har hatt i år, startet blomstringen tidlig og har vart i det uendelige. Med andre ord, et jubelår både for Syrinhortensiaen og barnebarnet.




Sper på med en laglivet Perleevigblom - Anaphalis margaritacea. Herlige små bomullstjerner som lyser opp i den dunkle høsten.


For høsten har bokstavelig talt satt seg på Enerhagen. Derom hersker ingen tvil. 
Godt vi har stablet opp raust med ved som skal holde kroppen og sjelen varme  på hustrige novemberkvelder.

Ha en fortreffelig helg!
Jeg lenker til TrädgårdsFägring 

2. november 2018

Senhøsten byr på sitt


Takk og lov for disse herlige fargeklattene som lyser opp i hagen og gjør overgangen til november noe lettere. Søteste Kinasøte. Jeg har har to lubne tuer i steinbedet mitt og de svikter aldri. Jeg skulle gjerne gitt de selskap av noen i hvitt, men det har jeg ikke lykkes med å finne. Hvis noen har og ønsker å bytte mot blå, eller noe annet til våren, så er det bare å gi meg en lyd:)




Storkenebb 'Rozanne' er den som alltid holder ut lengst av sine mange navnesøstre på Enerhagen. Kjempeverbenaen er like tapper. Jeg lar de stå for de er også dekorative etter avblomstring.


Jeg har stadig fått større sans for Høstasters og det begynner å bli en god gjeng som pryder på ulike steder i hagen. Har mistet navnelappene på samtlige.


Oktober har vært helt fantastisk med så mye blomstring. Nå gjelder det å stålsette seg for november, årets verste måned spør dere meg. Men tradisjonen tro, kommer jeg meg gjennom den også. 

God novemberhelg til dere!
Jeg lenker til TrädgårdsFägring 

6. oktober 2018

Tidenes september!


Det har vært tidenes september! Masse sol og varme kombinert med tiltrengte regnbyger og høstens inntog med kjølige kvelder og netter. Jeg ble overveldet over hvor mye som fortsatt blomstret da jeg kom på Enerhagen etter flere ukers fravær. En sann fryd å vandre rundt i en herlig blanding av sensommer og høst. Denne nydelige stemningen holder vemodet over tiden vi går inn i litt mer på avstand. 


Jeg har fått fullstendig dille på Løvemunn og neste år skal jeg så i enda større mengder. Først og fremst fordi de er så himla vakre, som om de er laget av den mykeste speilfløyel. I tillegg blomstrer de utrolig lenge, finnes i både lave og høye varianter, sneglene spiser dem ikke og de sår seg selv. 'Her har vi Black Prince' til venstere og 'Potomac crimson' til høyre. 


Løvemunn 'Bronze Elegance' er bronesoransje i startfasen og bli gradvis blekere med innslag av gult. Sånt hamskifte kan vi like.


Geum og Storkenebb 'Orion' har nylig flyttet sammen og ble et slående fint par. Lenge siden Geumen har blomstret så rikt i to omganger. Godt jeg husket å klippe den ned etter første runde. Solbruden er jo i en egen klasse. Brudekjolen blir litt løsere og mer frigjort på høsten og dansen går over i sakte vals.


Den siste rose 'Summer Song' søker varme hos hos en fortryllende ball av Høstasters. Denne typen er lavere og blomstrer tidligere enn sine navnesøstre.


Høstblomstrende 'Crocus Speciosus Album' og Tidløs. Så flotte begge to.


Bergknapp med en enslig Storkenebb uten navn. Klematis 'Cote' d'azur' er av den mer kortvokste typen og sistemann ut med blomstringen på høsten. Ikke ofte så mange blomster rekker å slå ut før frosten kommer. 


Potentilla Cinquefoil 'Miss Willmott er en skikkelig søtnos.


Kjemepeverbena som har sådd seg selv sammen med en evigblomstrende Veronica, som jeg ikke husker navnet på. September har virkelig vist seg fra sin beste side. Nå er jeg (nesten) rede til å ta i mot høsten. Den har absolutt sitt å by på. Tid for å beundre de siste bukettene innendørs, la de tusen lys tenne og drømme om neste vår.

God helg til dere alle.
Jeg lenker til TrädgårdsFägring

13. oktober 2017

Tar ikke slutt!

Blomstringen fortsetter utfortrødent godt inn i oktober. For en glede det gir, særlig med tanke på at jeg er oktoberbarn og sjelden opplever sånn en rik blomstring. Slett ikke verst å ha selvplukket sommerlig bukett i bursdagsvasen! 
Her byr Louise Odier på sin siste pryd.

     
Høstkragen bugner av blomster og Cosmosen gjør like så.


Klematis 'Cote d'azur' kommer sent, men veldig godt. 

     
Har plantet en del Høstasters de siste årene. Fint å forlenge blomstringen så langt som mulig.

Alle Pelargoniaene mine er nå sendt til overvintring hos min venninnes "plantehotell". Jeg mangler lagringsplass selv og hun er snill og lar meg sette noen kasser i kjelleren.
Geranium 'Dreamland' blomstrer lengre enn jeg hadde våget å drømme om.

Bergknapp og Løvemunn holder det også gående. 

Så må jeg spandere et bilde til av Høstkragen. Den har virkelig fanget blikket mitt i år. Høy og frodig med et vell av nydelige blomster. Holder sommerstemningen godt vedlike synes jeg.

Ha en vakker høsthelg alle sammen!


6. oktober 2017

Oktoberhagen


Du milde oktober! Mulig hagehukommelsen svikter fra år til år, men jeg kan ikke minnes at høsten har vært så snill på lenge. Ikke en frostnatt å spore så langt og sommerfargene nekter å la seg knebøye av høstens ild.
Bare se på rosen "Romance". Den står som en fakkel og lyser med sin prangende rosafarge.

Den har umåtelig godt selskap av en riktblomstrende Høstkrage.


'Princess Alexandra of Kent' ble flyttet for et par uker siden og feirer med to søte små på tampen.
'Rhapsody in blue' ble flyttet i vår og takker meg for bedre levekår med en bonusrose. Scabiosaene som jeg sådde i år kom veldig sent og ikke i rikt monn, som jeg hadde satset på.

 Jeg pleier å klippe ned noen av Storkenebbene i håp om atter en blomstring. 'Orion' svarte godt på det. 'Patricia' trenger overhodet ingen nedklipp. Hun blomstrer uavbrutt til frosten kommer.

 
Hadde helt glemt at jeg plantet løken Crocus Speciosus Album. Du så skjønn den ble. Til min store glede blomstret en av mine tre Høstormdruer for første gang. Nyter å gå forbi og snuse inn den herlige duften av den. Så må jeg stryke den over kinnet mitt. Den er så myk og lodden. 

 Cosmos svikter aldri (eller jo, i fjor gjorde de det).

 
Frøene jeg sådde med Torskemunn - Linaria har virkelig blitt en favoritt. Har blomstret så rikt og blitt høye og fyldige. Fikk en søt liten potte med Cyclamen. Jeg har ikke hatt blikk for disse tidligere, så kjekt å bli introdusert for dem av en raus nabo.

  Fremdeles er det liv i engen den lille. Betagende med blå kornblomst og rød linblomst.
Takk for en myk og mild overgang til høsten kjære Enerhagen!

Riktig god oktoberhelg til dere alle!