Lindukene derimot, skal jeg beholde selv. Er veldig glad i lin som materiale; det blir jo bare vakrere og vakrere ved bruk. Litt herk er det jo å stryke lin, men resultatet blir veldig bra.
Bildene må jeg få innrammet hos et rammeverksted. Det får vente til nyåret. Litt moro var det å kjøpe 2 like bilder hos kunstneren Anatoli Triboi; ett til Lill-Viviann og ett til meg selv. Jeg kommer til å tenke på henne når jeg ser bildet mitt og jeg håper hun tenker på meg når hun ser på sitt. Slik blir avstanden mellom Raufoss og Alta liten :-)