Slik jeg SER det med kamera: Januartanker

Slik jeg SER det med kamera: Januartanker: Mitt barndomshjem ligger badet i januarsol, omkranset av dette hvite som jeg ikke lenger er venn med.  Det er kanskje noe med alderen, ...

Januartanker

Mitt barndomshjem ligger badet i januarsol, omkranset av dette hvite som jeg ikke lenger er venn med.  Det er kanskje noe med alderen, for vinteren har aldri vært så ille før. Jeg liker den rett og slett ikke. Hadde jeg gått på ski, er det mulig jeg hadde tenkt annerledes. Siden jeg som regel går alene, er det kaldere å bli liggende på snøen i noen timer, hvis jeg skulle være uheldig, enn på barmark. Da er det jo mulig å overleve noen dager, til jeg eventuelt blir funnet. Ikke at jeg er hysterisk i så måte, men tanken/fornuften er der. Det må være alderen. 

Da jeg i går gikk torsdagsturen med seniorene i Skien Turlag, var det kaldt. Vi hadde en god turleder, men å stå stille og lytte når det var såpass kaldt, det var ikke godt. Det tok tid før jeg fikk varmen i kroppen da jeg kom hjem. Ekstra jakke, pledd og varm kaffe måtte til. Og en chat med en venn som bor deler av året i varmere strøk hjalp også.

 Det hjalp liksom ikke med en gløgg som ble servert på Kleiva. Veldig hyggelig, men...

Nå skal det vel sies at jeg i alle år har sagt at jeg heller drar til Orkenøyene enn til Kreta, men jeg lurer jammen på om jeg skal bestemme meg for noen varme grader, når bare lottogevinsten tikker inn. 

Vi er allerede snart ferdig med januar, da hjelper det litt. Bare det blir februar, kan vi merke våren, selv om det da gjerne kommer en kuldeperiode. Skolevinterferien har vel som regel vært i kaldeste laget. Så kommer mars, min måned, med vårsol og 'song i skogen' , som det heter i sangen. 

Jeg lengter til våren. 

Kameratest på Holtliene

Som alle andre har oppdaget, har naturen sørget for et nydelig skue i disse vakre vårdagene.

Blåveisen er på hell, men det lyser blått ennå.

Nytt kamera og nytt objektiv skulle testes. Objektivet skal egentlig brukes på fugler, men de holdt seg laaaangt unna meg. Jeg ruslet innover Holtliene i ettermiddag. Denne gangen hadde jeg med kaffe og brødskive, og kunne sitte midt i naturen og bare nyte våren.

Trenger ikke være utsikt for min del...

Jeg gikk en tur på stien, og trodde jeg kunne være i fred her, men jammen dukket det opp folk her også.... Fikk en liten prat med gamle kjente...

Her var det utsikt, men skyggene var blitt lange, og det var tid for hjemvei.... Jeg sier det atter en gang, at jeg liker ikke å gå mot mørket les:kvelden. Å gå mot morgenlyset er absolutt min greie.
Lite fugler, ikke orm eller annet levende, ikke en maur engang...

Kirkejakt en onsdag i april 2016

Jeg er litt usikker på hva som ligger i 'mils omkrets', men jeg tok en tur i 'nærområdet. Det ble 43 mil, og resulterte i 6 nye kirker til kirkealbumet mitt. Det var jeg egentlig fornøyd med. Det tar bare litt tid !! Det var kjørevær, og kroppen var klar for en liten tur. Egentlig hadde jeg tenkt meg nedover Sørlandet, men så tok jeg av mot Geiteryggen, videre mot Vold. Endelig fikk jeg stoppet ved en flott foss langs Drangedalsveien, før Kilevannet. Har sett større vannføring, men...

Kilevannet lå speilblankt og ventet bare på våren.
Jeg bestemte meg for å finne Kroken Kirke, dit hadde jeg aldri kjørt. Passerte Neslandsvatn Stasjon, og ble glad da jeg fant kirken , nymalt og velstelt. Så sjekket jeg veiboka, og fant at det gikk en tversovervei til Gjerstad. Der var det jo en kirke, også.

Dårlig med bensinpumper der jeg kjørte idag.
Smal grusvei etterhvert, litt preget av telehiv, men lite trafikk. Jeg senket skuldrene, som jeg alltid gjør når jeg kan være i skogen, enten på beina eller i bil.
Pølse og brød smakte i Gjerstad, før jeg fant en ny tversovervei over til Vegårdshei. Fint å kjøre i de dype skoger i Gjerstadområdet.

Denne rare runde steinen lå ved kirken, uten historie, men den het Abels stein, etter den kjente matematikeren Niels Henrik Abel, som hadde oppholdt seg her...

Det er jo ikke lett å se hva som står på skiltene, men jeg brukte magefølelsen.

Jeg har jo sikla på Lårdal Kirke en stund, og for å komme dit måtte jeg til Åmli, og videre nordover rv 41, den såkalte Telemarksveien (som går mest i AustAgder). Opp til Treungen, videre langs Nissevann. Dette vannet er jo langt som et vondt år. I tillegg var det veiarbeid store deler av strekningen. 5o km fart og lysbrunt støv...jammen godt jeg ikke hadde nyvasket bil.

Nissevatn lå krystallklart, havblikk.

Vråvatn var likedan. Det er da man bare NYTER....

Jeg har Statoil-kopp, og fyller på de stasjoner jeg ser. Niste hadde jeg ikke, men det duger med rundstykke og Ridderost.
Kom til Dalen, og hadde glemt at veien opp til Eidsborg var stengt. Da var det bare å kjøre til Åmot, og ta av ned til Lårdal. Kirken hadde en fantastisk beliggenhet. Dagslyset begynte å svinne, så jeg kom meg opp på E134, passerte Høydalsmo og Seljord. Spiste ved Seljordsvannet. Var hjemme kl 21. En flott dag langs veier i vårt vakre fylke + litt i Agder....

Kald vintertur til Luksefjell

Det nye året har startet, en stille og fredfull overgang til et spennende år. Det gamle ble jo bare borte, selv om det var mye som skjedde.
Litt snø har det kommet, gradestokkken viste minus 12 og jeg er blitt en pingle. Det frister ikke med en trimtur i slik kulde. Sola skinte på Sauheradfjella, og jeg varmet opp bilen. Kjørte nordover i mitt barndoms rike.  Fjellvannet lå der med islagt og snøkledd vann. Meditasjonsodden min lå uberørt i stillheten.

Helt greit at skiløyper i skogen gir en følelse av utrolig glede over å oppleve snøkledd skog, men også en bilvei kan frembringe samme frydefull tilfredshet. Kanskje det har noe med at denne veien har jeg gått, syklet og kjørt i hele mitt liv. Det blir alltid en mimretur. Tankene vandrer tilbake i tid.

Det var ikke mye bråk rundt Luksefjell kapell, og sola hadde forsvunnet.

Sola skinte derimot på isformasjonene langs veien, og jeg fikk vårfornemmelser. Et blikk på gradestokken i bilen fikk meg raskt tilbake til virkeligheten, minus 16,5 grader !!  Sukk, det er enda en stund til jeg kan ta med kaffe og niste og nyte vårsola.

Kunstverk der fantasien kan utfolde seg...

Ett og annet dyrespor var å se, og kanskje det var en elg eller noe som hadde krysset veien. Sjelden å se dem nå for tiden.

Kanskje jeg må ta meg en skitur i vinter. Tryggest allikevel på fire hjul...

This was a short drive to my world where I grew up. Minus 16,5 C ,and everything was covered with snow. A real winter in Norway.

Førjulstur til Bærums Verk

Mine døtre og jeg har besøkt Bærums Verk i førjulstiden tidligere... Iår ble det ombestemt noen ganger, også idag. Jeg var imidlertid i kjørelune, og selv om været så dystert ut, satte jeg meg i bilen, kjørte retning Oslo. Det var tåke og litt regn underveis, men jeg greide å ta av fra E18 der jeg skulle. Fant lett frem til parkeringshuset (som var gratis !!!!), og vandret rundt i området et par timer. Litt mat på Pannekakehuset hørte med. Litt innkjøp fra bodene likedan.

Så er det litt typisk meg at jeg nødig tar samme vei tilbake, derfor ble det om Hønefoss og Vikersund på hjemvei. Jeg kjørte litt feil ut fra Bærums Vek, og befant meg plutselig på Rykkin. En kirke dukket opp, oisann, den hadde jeg jo ikke i samlingen min. Jeg spurte en taxisjåfør om veien til Hønefoss, og fikk veiangivelse.

Så fikk jeg bevist overfor meg selv at jeg kan finne steder underveis, selv om det er nær fryktens by, Oslo....

Førjulsmimring

Jeg tenker at jeg faktisk har levd en stund, siden disse bladene fremskaffer minner. De var alltid fremme når mor skulle bake til jul.

I tillegg til håndskrevne kokebøker, utklipp og annet. FØR dataalderen har overtatt, og man kan bare klikke på pepperkaker, og få femti forskjellige oppskrifter. De kan allikevel ikke sammenliknes med sirlig håndskrift fra en HUSMOR, med store bokstaver. Viktig med en slik arv. Så kan mine barn, barnebarn og oldebarn etterhvert tenke at slik var det i 'gamle dager'. Oppskrifter ble delt mellom familie og venner. Folk kom innom på en kaffe og prøvesmakte julekaker, mens de ennå var ferske. Det het vel at sju slag småkaker var et minstemål. Og jeg kan ikke huske at det var noe til småfuglene etter jul. Men så hadde vi ikke så mye annet godterier.

Jeg tar ikke sjansen på sju slag, engang, men det går fint med småkakebakst i min lille kjøkkenkrok. Så får generasjonene komme etter. God førjulstid til både unge og gamle (les voksne).