Ønskebarn

I kveld begynner serien mange har ventet på siden TVNorge kontaktet adopsjonsmiljøet for å skaffe personer som var i adopsjonsprosess til sin dokumentarserie. Jeg kjenner ingen av hovedpersonene så vidt jeg vet, men det blir likevel veldig spennende å følge med. Serien Ønskebarn har premiere onsdag 3. september kl 20.30.

Ønskebarn

Til høsten viser TV-Norge en serie som vi i adopsjonsmiljøet har ventet lenge på, nemlig den norske produksjonen Ønskebarn. Der følger vi fem par og en enslig fra oppstart til de har fått barn. Les mer på TV-Norges nettsted.

Vondt om adopsjon

For en tid tilbake så jeg en dokumentar på NRK om et dansk par som adopterte fra Etiopia. Den var så vond å se, at jeg ikke orket å skrive om den med det samme. Kort fortalt handlet den om et par som adopterte et søskenpar på 2 og 4 år (tror jeg). Foreldrene var i live, men moren hadde HIV og hadde fått en dødsdom av legen. De valgte derfor å sikre de yngste barnas framtid ved å adoptere dem bort. De ble lovet at de skulle få jevnlige rapporter om hvordan det stod til, men det virket det som ble tatt ut av løse luften for å berolige og overtale de to. Det de fikk, var medisiner som gjorde at moren slett ikke døde og fint hadde klart å oppdra barna selv.

Som om ikke dette var sørgelig og opprivende nok ble det problemer med den eldste av barna kort etter at de kom til Danmark. Jeg forstod aldri hva som var problemet. For meg så det ut som om eldstemann kanskje hadde noen tilknytningsproblemer som i så fall ble behandlet aldeles underlig. Det endte med at den lille jenta havnet på barnehjem i Danmark, der hun bare fikk besøk av en av adoptivforeldrene en gang eller to pr måned. Lillebroren ble visst boende hos sine danske foreldre. Det var lite fokus på ham.

For meg så det ut som om både adoptivforeldrene og hjelpeapparatet taklet hele sitasjonen på en uforståelig måte. Kanskje var mye forsvunnet i redigeringen. Vi får nesten håpe det.

Dessuten synes jeg at alt for mye av dette ble blottlagt via dokumentaren. Det var vondt med alle nærbildene av den lille jenta. Hun påtok seg umenneskelig mye skyld for det som skjedde, virket det som. Det var så vondt, så vondt å se. Jeg tør ikke tenke på hvordan det var å oppleve det.

I går så jeg på tekst-TV at et dansk adopsjonsbyrå er under granskning. Det var harde anklager om bruk av såkalte barnesankere. Jeg håper inderlig de får ryddet opp. En sånn sak er for mye. Jeg håper virkelig ikke det var satt i system, slik det kan se ut som.

Det siste man trenger er useriøse aktører i adopsjonsbransjen. Både barn og adoptivforeldre trenger å kunne stole på at adopsjon var eneste utvei. Barna som adopteres bort skal være foreldreløse eller ha biologiske foreldrene som har mistet foreldreretten fordi de er dårlige foreldre. Å være fattig er IKKE det samme som å være dårlig. Man skal aldri gå ut å lete etter barn man kan adoptere bort. Ingen trengende barn, ingen adopsjoner. Så enkelt må det være.

Adopsjon er ingen enkel måte å få barn på. Det er fryktelig viktig at både barn og adoptivforeldre får god oppfølging hvis de skulle trenge hjelp. 

Les mer en oppsummering av saken, og gå eventuelt videre på lenkene Danmarks Radio har lagt ved hvis du vil lese mer.

Oppdatering: Jeg satte på dansk TV da jeg var ferdig med å skrive denne bloggposten. Der kunne de fortelle at DanAdopt har fått forbud mot adopsjoner fra Etiopia. Det var danske myndighetene som hadde nedlagt forbud.

Om adopsjon på Puls

I dag kl. 19.45 skal det handle om adopsjon på NRK1. Programmet er Puls, og på NRKs nettsider kan man lese følgende:

"Hvorfor søker stadig flere familier om å få adoptere barn som vil trenge ekstra omsorg og oppfølging? I løpet av få år har andelen barn som adoptereres til Norge med spesielle omsorgsbehov økt kraftig. Puls har fulgt en av familiene som hentet hjem et lite barn fra et barnehjem i Ungarn tidligere i år. I programmet får du også historien om 12 barn som skulle til Norge, men som viste seg å være for syke for en fremtid her."

Programmet er også tilgjengelig på nett en periode hvis man ikke har anledning til å se det direkte.

Kommenter gjerne her etter å ha sett programmet.

Oppdatering: Jeg så gårsdagens program og syntes det var nyansert og godt. Fokuset på at man leter etter foreldre til barn og ikke omvendt kom tydelig fram. Jeg synes både representantene for faglig råd og Øystein Gudim fra Adopsjonsforum snakket godt for seg. Familien vi fikk møte fungerte godt som eksempel. Jeg reagerte ikke negativt på noe av det som ble sagt, men så har ikke jeg adoptert via SN-programmet heller. Kanskje andre mener noe annet?

En ny søster

NRK-programmet Megafon viste en dokumentar for barn om adopsjon i går. Ei jente på ni år, som selv var adoptert fra Polen, fikk ei stor lillesøster på sju år. På forhånd var hun full av forventninger, men alt ble ikke helt som hun hadde tenkt.

Det var en flott opplevelse å se programmet sammen datteren min. Alt var ikke framstilt rosenrødt, her var det både sjalusi og enkelte frustrasjoner, men mest av alt var det kjærlighet mellom to nye søsken som begge hadde lengtet etter hverandre.

Se programmet En ny søster på nett-TV.