Hopp til innhold

Sigibert III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sigibert III
Født630[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død1. feb. 656[3]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Frankerne Rediger på Wikidata
EktefelleChimnechilde[3]
FarDagobert I[3]
MorRagnétrude[3]
SøskenKlodvig II[3]
BarnBilichild[4]
Dagobert II[5]

Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410426
Klodio 426447
Merovek 447458
Kilderik I 458481
Klodvig I 481511
  Kildebert I 511558
  Klotar I 511561
  Klodomer 511524
  Teoderik I 511534
    Teodebert I 534548
    Teodebald I 548555
Klotar I 558561
  Karibert I 561567
  Kilperik I 561584
    Klotar II 584629
  Guntram 561592
    Childebert II 592595
    Teoderik II 595613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561575
    Childebert II 575595
    Teodebert II 595612
    Teoderik II 612613
    Sigibert II 613
Klotar II 613629
  Dagobert I 623629
Dagobert I 629639
  Charibert II 629632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639658
    Klotar III 658673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673675
    Teoderik III 675691
  Sigibert III 634656
     Kildebert den adopterte      656661
    Klotar III 661662
     Childerik II 662675
     Klodvig III 675676
     Dagobert II 676679
Teoderik III 679691
Klodvig IV 691695
Childebert III 695711
Dagobert III 711715
Chilperik II 715720
  Klotar IV 717720
Teoderik IV 721737
Childerik III 743751

Sigibert III (født ca. 630, død 656/660) var konge av Austrasia fra 634 til hans død som antagelig var 1. februar 656, men muligens så sent som i 660. Han var den eldste sønnen til Dagobert I.

For å tilfredsstille det austrasiske aristokratiet som utøvet en viss autonomi, gav Sigiberts far ham kongedømme Austrasia selv om det forble en del av det større frankiske riket. Da Dagobert døde, hersket Sigibert uavhengig over Austrasia uten å være underlagt Neustria.

Han forsøkte forgjeves å legge Thüringen til sitt kongedømme, men ble beseiret av hertug Radulf i 640. Selv om han bare var ti år, var han hærens leder. Fredegars krønike beretter at nederlaget etterlot ham gråtende i salen. Av dette kan vi forstå, i det minste delvis, at nedgangen til merovingerdynastiet var et resultatet av barnekongers styre, for både Sigibert og hans yngre bror Klodvig II som hersket i Neustria var barn som enda ikke var kommet i puberteten som ikke kunne kjempe på slagmarken og viss regenter som hadde egne interesser.

Det var under hans styre at rikshovmesteren begynte å spille den viktigste rollen i det politiske liv i Austrasia. Denne rikshovmesteren, Grimoald, sønnen til Pipin av Landen, klarte å overbevise kongen om å adoptere hans sønn Childebert. Da Sigibert endelig fikk en egen sønn, den fremtidige Dagobert II, følte rikshovmesteren seg truet, og da Sigibert døde, sendte han den unge Dagobert i eksil til Irland. Sigiberts jordiske levninger som ble vandalisert under den franske revolusjon, er tatt vare på i katedralen i Nancy.

Han blir ofte beskrevet som den første roi fainéant, «gjør–ingenting–konge» i merovingerdynastiet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00199475, oppført som Sigebert III[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Sigibert (Sigibert III.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sigibert-sigibert-iii, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f La Préhistoire des Capétiens, side(r) 105-106[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 106 et 131[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 108-110[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Konge av Austrasia
634656
Etterfølger