Rømte Sverige etter dopingsak: – Jeg ville bli tatt

Det så hun som eneste utvei for å kunne bli kvitt en karriere hun hatet.

Engqvist var hele Sveriges yndling og tok gull på 100 meter hekk både i friidretts-VM i 1991 og 1997. Det ble også gull i OL i 1996. Da hun noen år senere skulle prøve seg som bobkjører, raknet alt. Etter dopingskandalen rømte hun landet og forsvant helt fra rampelyset.

Det forteller hun åpenhjertig om i hennes nye selvbiografi.

– Jeg vet ikke hvor lenge jeg lever. Dette kan være min siste sjanse til å fortelle. Det kjennes feil å skulle dø og forsvinne, uten at jeg har forklart meg, sier hun i et intervju med Dagens Nyheter.

I boken «Ludmila, svenskare kan ingen vara», forteller hun om sin tøffe oppvekst i Sovjetunionen, og hennes stadige kamp mot fysisk så vel som psykisk uhelse både under og etter karrieren.

Engqvist fikk Bragdgullet i 1997 og Jerringprisen i 1996 og 1999. Etter en fremgangsrik karriere bestemte hun seg for å bytte idrett. Kroppen hadde fått saftig juling av kreftbehandlingen og koordinasjonen var ikke lenger den samme. Målet var å ta OL-medalje i bob i Salt Lake City i 2002.

Satsingen fikk en brå slutt da hun ble tatt i en dopingkontroll i Lillehammer i 2001. Engqvist hadde brukt anabole steroider. I boken forteller hun for første gang hva som egentlig skjedde. Hun dopet seg med vilje i den hensikt at hun skulle bli hektet.

– Jeg hatet å kjøre bob. Det var et eneste stort mareritt. Det var en konstant ulyst både før, under og etter trening, dag og natt, skriver hun. Hun så på dopingen som den eneste utveien for å slippe unna.

Skandalen var et faktum.

– Det var ingenting å skjule, jeg ville jo bli tatt. Få slutt på vanviddet. Slippe redselen. Ingen kunne ha stoppet meg. Ikke engang meg selv. Dopingpolitiet skulle ta meg.

Ludmila Engqvist avsluttet karrieren og trakk seg unna alt og alle. Hun flyttet til Spania og gikk inn i en langvarig depresjon. Hun forsøkte å ta sitt liv ved å ta en overdose med smertestillende tabletter. Hun ble reddet av sin daværende ektemann etter at han hoppet inn gjennom et vindu for å komme til henne. På sykehuset ble hun pumpet.

I boken forteller hun om at hun også ble seksuelt utnyttet, både som barn og senere som voksen, mens hun var en del av Sovjetunionens friidrettslandslag. Hun ble utsatt for overgrep av en i landslagsledelsen.

– Jeg har ikke sagt det til noen. Aldri. Det var ikke uvanlig. Jeg vil tro at 50 prosent av jentene på laget ble utnyttet seksuelt, sier hun til Radiosporten.

Boken slippes 13. september.

(©NTB)