Velkommen tilbake!

Endelig! Etter en heftig innspurt og en periode med intens glede over å bo i nytt hus har jeg endelig landet såpass at jeg har vært velorganisert nok til å finne fram både kamera og stativ før dagslyset ble borte (ikke for det - Trondheim er såpass langt nord at vi har mye dagslys...)

Og hvorfor ikke begynne med gangen?

Det første som møter deg i gangen vår er bjørkeskog og oldemors kommode i ny gul drakt. På bildet så den plutselig så liten ut synes jeg, men rommet er nesten 10 kvm. Varme i gulvene, linoleum i "betong"-serien fra Forbo, og masse masse skapplass. Kommodene er faktisk tomme enn så lenge!

Veggen til venstre er dekket av 6 Pax-skap fra IKEA, gjenbruk fra soverommene. Drømmen er å ta av dørene og sette inn hvite skyvedører...

Bak kjøkkendøra har minstemor på 5 fått egne knagger - hun synes det er vanskelig å henge klær på kleshengerne i skapet. Kommoden er foreløpig knotteløsi vente på knotteinspirasjon, eller tid til å gå på knottejakt.

Trappa opp til andre etasje er kanskje noe av det bygningsmessige jeg er aller, aller mest fornøyd med. Et høyt og smalt vindu er satt inn til høyre i trappeløpet, det begynner nedenfor trappevangen, er 2 1/2 meter høyt - og slipper inn MASSE lys. Åpningen ned er dessuten gaske kul... (sjekk instagram for å se bilder ned i hullet)

Jeg elsker alle de nye vinklene, lysinnfallene, det store luftige rommet, plassen... Vi har liksom ikke bodd oss helt inn i gangen enda, den er liksom i bevegelse og forandring fortsatt, men det er fantastisk deilig rom. Masse plass til en familie på 5, og en fantastisk buffersone mellom inne og ute, oppe og nede.

...og hvem ville vel ikke likt å begynne dagen med å gå ut av denne døra, rett ut i hagen og sommerhimmelen? (Det er noe fikkel med døra, så vi venter på ny, derav manglende foringer... men dere ser poenget med glassdør, sant?) En kollega sa i dag at jeg virker så glad og fornøyd hver gang jeg snakker om huset, og det er helt sant! Jeg har liksom ikke landet enda, og nyter fortsatt all plassen, lyset, det nye livet.

Og flere bilder kommer altså! Bare vi får unna et par bursdager, en innflytningsfest og alt annet som skjer sånn på tampen før sommerferien kommer. Men det blir! Og instagram oppdateres mye oftere med små drypp fra hus, hage, hverdag og familieliv. Følg meg gjerne der også.

I hus!

Endelig! Vi er i hus igjen, og det er så DEILIG!! Det er straks tre uker siden vi bestemte at NÅ er det klart nok, nå blir vi her over natta. Håndtverkerne begynte å bli ferdige, vi hadde strøm på de viktigste kursene (komfyr, bad, gulvvarme) da vi en fredags kveld fant ut at dette er kvelden!

En veldig ivrig meg, en litt mer skeptisk mann og noen veldig begeistra unger tilbragte første natt i "nytt" hus, og det var HERLIG! Da ungene var i seng fyrte vi opp i ovnen, fant fram ei flaske spumante fra kjelleren og feiret at vi var hjemme igjen.

Ukene har gått ekstremt fort, vi jobber jo begge to og har brukt all fritid til å rydde, pakke ut, få på plass møbler, henge opp lamper, vaske støvete klær fra kjelleren, fikse og ordne. Etter tre uker har vi tømt containeren der alt innboet vårt har vært lagret, og vi har faktisk pakket ut det meste. En del er kjørt på Fretex eller gitt bort via finn.no og ting er sånn noen lunde i orden.

Altså - ting er jo ikke helt på plass...  men vi har all verdens tid til å bo oss inn. De store tingene er på plass, som sofa, senger, bokhyller, garderobeskap, mens alle detaljene er sånn som får komme etterhvert. De møblene vi hadde fra før (eller som jeg har kjøpt på loppis eller finn.no undervegs...) er på plass, små møbler flyttes stadig rundt, og jeg har et nokså stort forbruk av "skoletyggis" - utrolig hva som kan henges midlertidig opp med det.

Det er helt ubeskrivelig deilig å være hjemme igjen. De fem månedene hos mamma og pappa kjennes veldig lenge siden, og vi er godt i gjenge med den helt vanlige hverdagen vår igjen. Det er fortsatt masse å gjøre, blant annet er ikke kjellerstua ferdig, men vi kan gå til skolen, jeg kan gå til jobb, og vi bor alene i vårt eget hus meg våre egne ting. Både store og små kan invitere venner med hjem, ungene har fått hvert sitt rom, sola skinner og fuglene kvitrer. Jeg tror det blir en veldig, veldig bra vår!

PS: hvis du vil se fler bilder fra huset, ligger det noen fler på instagram, se lenke i margen til høyre.

Moro!

Nå er den store innspurten i gang, endelig, og det føles så bra! Selv om det er tusen millioner småting igjen før alt er ferdig, føler jeg at det SKJER TING hver eneste dag. Store ting som synes godt, som gir en god følelse av at ting skjer.

I helga fikk vi unna en hel masse, takket være hjelp fra familie og venner. Vi satte opp fiberduk og malte ferdig veggene i stua, malte begge brannmurene (stue og kjøkken), malte ferdig kjøkkentaket, tapetserte to av barnerommene, grunnet den store røde stålbjelken i stua og la gulv på de to nye soverommene.

Tapetseringen av det ene barnerommet var forresten en skjelsettende opplevelse. Veggen er 4m høy og det var IKKE veldig morsomt når det viste seg at jeg hadde kjøpt papirtapet som måtte for-limes. Den første veggen vi tapetserte fikk moderne easy-up tapet der du kliner maling på veggen før vi satte opp en veldig tykk og stødig tapet. Denne derimot... Jeg hadde vondt i magen mens vi holdt på, det ble ikke 100% perfekt, men det var DEILIG å få det gjort. Vi skal tapetsere enn høy vegg til, men der tror jeg at jeg har bestilt easy-up-tapet...

Jeg har stadig visjoner om å ta noen bedre bilder mens det er dagslys, men de lyse timene går så fort, og plutselig er det mørkt igjen. Jeg har imidlertid oppdaget VSCO cam-appen, som jeg elsker, jeg synes det er enklere å ta bilder i mørket med den. Lurer på om andre har samme erfaring?

Opprinnelig skulle vi male vegger og tak med superdupernaturlig helmatt hvit maling (den er sikkert spiselig også, så naturlig og flott er den, hehe), men det viste seg at den 1) var litt vanskelig å male jevnt, 2) hadde mye rusk/prikker/flak som ga ujevnt overflate og 3) var som TREKKPAPIR på skitt. Mannen sølte en blodflekk i taket i gangen, og det var HELT umulig å vaske vekk noe som helst av den. Når vi skal bo her med 1 littegaranne vimsete dame og 3 barn, er det helt uaktuelt å ha sånne vegger. Vi endte opp med Lady Purecolor i fargen "letthet" og er veldig veldig fornøyde med resultatet (taket er malt med hvit takmaling fra Infra/COOP)

Enda har vi igjen en masse arbeid før vi er ferdige, men det er godt å få unne så mange (fysisk) store ting på ei helg. Vi mangler fortsatt trapp til kjelleren, dører, gulv i stua, kjøkkengolv, kjøkkeninredning, vindusforinger, vinduslister, strøm, vann (OK, vi har strøm, men bare byggestrøm, og kaldt vann på badet i kjelleren), ny ytterdør, fliser og innredning på badet... men det er MYE som er ferdig også. Så mye at jeg har trua på at vi kommer hjem igjen om ikke alt for lenge.

Om prosjektet vårt

(english summary at end of post)

Her kommer et laaaangt innlegg rundt prosjektet vårt, etter veldig korte og sporadiske blogginnlegg hadde jeg visst masse på hjertet *smiler*

Gjenglemt ute i kulda...

 Huset vårt ble bygd i 1919, som bolig for trikkeførerne i Trondheim (såvidt vi vet). Det var nok en rimelig bolig, delvis prefabrikert, laget av planker og plankelemmer, uten noe reisverk eller bindingsverk. Vinduene var nok store for sin tid, og boligen hadde innlagt gass og vann (strøm vet jeg ikke om de hadde), så det var nok en moderne og lys bolig den gangen. Seinere har det fått mindre vinduer, annerledes panel, eternitt-tak og andre usjarmerende detaljer, så huset har ingen verneverdi.

Nytt kjøkken i gammeldags drakt

Da vi kjøpte halvparen vår i 2000 pusset vi opp, vi reiv av gammel tapet og gulvbelegg og reiv og skrapte oss tilbake til originalt malt tregolv og gammelt panel. Vi malte med linoljemaling og slipte gulvene, det var egentlig en veldig fin måte å pusse opp selv på, finne tilbake til det originale og sette det i stand igjen. Det var ikke gjort så mye med huset, det meste var overfladisk ( maling, tapeter, gulvbelegg, osv...)

Nå som vi bygger på og om, måtte vi ta noen valg - snekkeren hadde priset inn sponplater og MDF der det var mulig. Vi ville ha heller ha naturmaterialer, så både undergulv og spaltegulv til gulvvarme ble bygget i plank og vindsperra er av gipsplater.

Kjøkkenutstyr er undervudret som malerutstyr. Blanding av blåfarge til det ene soverommet.

For å beholde følelsen av å komme inn i et gammelt hus er panelet spesialbestilt i samme bredde som det gamle. Listverk er frest på snekkerens verksted for å ligne på det som var igjen fra 1919, og vi har bestile innerdører som ligjåner de to gamle dørene vi hadde fra før.

Det tok ei stund før vi fant rett grønnfarge

Vi kvistlakker, maler med linoljemaling og legger gammeldags linoleum (men med moderne farge og mønster) på kjøkkenet, og i går fant jeg dørhåndtak som ligner på det ene gamle som er igjen.

Nå høres det jo ut som vi har et uendelig budsjett, men til syvende og sist e det ikke så mye dyrere å beholde den "gode følelsen" i huset. Siden vi uansett ville bruke mest mulig tre og andre naturmatialer, og ombygginga er såpass stor, blir det ikke sp mye dyrere å velge likt som det gamle. Det tar ekstra tid for oss, men vi føler bare at vi blir får et mer personlig forhild til huset, det er jo lagt ned mye omtanke og planlegging for å få det som vi vil. Vi er veldig glade i huset og hagen vår, og er veldig heldige som bår fredelig og grønt samtidig so  det er veldig sentralt. Vi gleder oss til vår fine venn er ferdig såvi kan flytte hjem igjen, nå er bare innspurten igjen!



Lurer du på noe rundt prosjektet vårt, eller har andre kommentarere må du gjerne legge inn en kommentar!

Our building project has been a journey - we have extended the house, but tried to keep the natural feeling of a house from the 1920ies. We have special ordered oldfashioned panels, doors and dorhandles and we'll use genuine linoleum and pine boards for the floors. Walls and ceiligs are painted with oldfashioned flax seed paint and we have avoided synthetic materials as best we can (with a few excemptions - we must follow the building regulations from the 21st century...)

We have spent a lot of time planning and researching, but have kept the kosts at a reasonable level. As we finally see the end of our journey, we are looking forward to move back home to our old friend, and to get to know here again. We can't wait!

Please add a comment if you have questions or comments to our project - I always apprecciate it!