I denne beskrivelsen er teksten til Knud Leem oversatt fra gammeldansk til norsk. Jeg har endret på noen formuleringer for at teksten skal være lesbar, men noe av den gamle stilen er beholdt. Det er mulig å lese originalteksten på side 372 i den lenkede boken over.
Kvinnenes arbeider: De vevde ulltepper som brukes av sjø – og fjell lapper til å sove under, og de tepper som er halvveis slitt festes av fjell-lappene til stenger og brukes som teltduk. De fleste slike tepper lages av tynne ulltråder, og fargen er hvit med en bred sort eller en bred grå rand i kantene, av og til bredstripede med hvite og sorte, eller hvite og grå brede striper. Noen blir forarbeidet av finere tråder med striper i mange farger slik som helt gule og røde.
Veven består av to høye og tykke stolper og på den øverste enden er det en løs vevbom som rekker fra den ene stolpen til den andre. Rennegarnet festes på den øverste delen av den nettopp omtalte vevbommen. En del av rennegarnet lar man ligge i en strekning fra bommen ned mot bakken. Deretter brukes hånden og ikke en skyttel til å flette og feste vevnaden. Istedenfor å anvende vevskje så trykkes trådene sammen med en oppad og en nedvendt flat-hånd.
Greneveving - Rátnogođđin del 4.flv
Man lar det bli åpning mellom rennetrådene slik at det er plass til hånden, den andre del av rennegarnet faller i en skrå linje ned fra vev-bommen og over en stang (stangen ligger med lengden på tvers over de to forannevnte stolper med to utstående korte ender). I nederste ende av rennegarnet festes det steiner for å unngå at rennegarnet henger slapt, med steinenes tyngde holdes garnet stramt og utstrakt.
Islett-trådene innsettes på den nevnte måte og veves inn med hånden, aller først øverst og nært den nevnte vev-bommen. Det vil si at man begynner ovenfra med vevingen av teppet. Etter hvert som vevnaden produseres og omdreies på vevbommen til Lappenes vevstol så blir bommen etterhvert omgitt av ullteppet. På endene av teppet så knyttes det kanter med en blanding av fåre – og hareull. Alt dette er arbeidet til kvinner.
Sami with woven blankets sleeps in a Lavvo tent. Samer sover med grenetepper over seg i en lavvo. From Knud Leem, 1767.
Side 372: I tillegg til å bruke Jamne så farget samene garn gult med en urt som på samisk ble kalt “Idne” og en urt som ble kalt “Livdnjo” og:
1) med roten av engsyre (rumex acetosa linn),
2) med blomstene til Galio Vero Linn (trolig marianøkleblom: Primula veris),
3) med einer mose (Lichen junioerinus Linn),
4) med lys mose (Lichen candelarius Linn),
5) med løvet av Betula nana Linn (kjerringris eller dvergbjørk: Betula Nana),
6) samt av Betula alba Linn dvs. bjørk eller bjerk.
Lavvo tents of the Nordic Sami people with woven patterned textiles. Samenes Lavvo med mønstrede vevde tepper. Knud Leem, 1767.
Knud Leem viste med sine illustrasjoner av teltdukene, som ble brukt tidlig på 1700-tallet, at mønstrene i de samiske vevde tepper var mer komplekse enn bare enkle striper. Knud Leem showed in the illustrations of the Sami tents that the patterns on the woven textiles used in the early 1700's were more complex than simple stripes.
Carl von Linné skriver på side 83 i sine ungdomsskrifter at samene til rødfarging brukte “Tormentilla, quod notabile” som alltid vokser i mose, men det ser ut til at rødfargen som kommer fra roten til denne planten (cortex internus Alni) er brukt til farging av skinn, seltøy, remmer og hansker. Farging av garn eller tråd er ikke nevnt av von Linné.
Det er også kjent at samene har brukt barken av Or treet for å farge symbolene på runebommen med rødt.
Foto av Olve Utne, 2011. Samisk oppstadvev med et greneteppe som er utstilt på Norsk Folkemuseum i Oslo. På Folkemuseet finnes det også eldgamle samiske oppstad-vevstoler, en er laget av trestammer. De samiske oppstadvevene likner på de vevene som ble brukt i det arkaiske Romerriket i hele Europa og i Nord-Afrika og i Asia. Den samme type vev er også brukt av urbefolkningene i Amerika. Sami Vertical or Warp Weighted loom with textile exhibited at Norsk Folkemuseum in Oslo, Norway. There are much older types of Sami vertical looms at Norsk Folkemuseum, one which is made of tree trunks. The Sami vertical looms resemble the looms from the Archaic Roman Empire all over Europe, in North-Africa and in Asia. The same types of looms are also used by the Native Americans.
The traditional Vertical Loom i.e. Warp Weighted loom of the Sami
(Sámigiella: Rátnostuolet)
This text is from a book by Knud Leem and is translated from Old Danish. To make it readable the text is somewhat altered. The book is linked in the start of this blog.
Page 372 in a book by Knud Leem (published in Copenhagen, 1767). The women's work: The woven blankets were used by the sea - and mountain Sami to sleep under, and those woven blankets which are somewhat worn were by the mountain Sami attached to poles and used as tent canvas. Most of these woven carpets are made with thin wool treads, and the color is white with a broad black or deep gray rim around the edges, and the broad striped with white and black, or white and gray broad stripes. Some are preliminary work of fine threads with stripes of many colors as completely yellow and red.
Foto av to svenske Rana, på svensk er en smal Rana kalt Vepa. Rosengang (sv. Rosengång) er en vanlig vevteknikk til Rana og brukes over hele Sverige.På samisk kalles dette vevde teppet for Rátnu eller Rádno. På norsk kalles dette vevde teppet for Grene eller Åkle. Photo of two Swedish textiles called Rana or Ratnu. A narrow sized Rana is called Vepa in Swedish language. In Sami language this woven textile is called Rátnu or Rádno. In norwegian language it is called Grene or Åkle. Read more about the word used in different languages / Les mer om ordet slik det er brukt i ulike språk: Rádno, Ratnō, Rana
The vertical loom consists of two tall and thick pillars and at the upper end there is a loose warp- beam that reaches from one pole to the other. Regarding the aforementioned beam, the warp (yarn) is attached to the upper part. A portion of the warp (yarn) is left flowing in a distance from the warp-beam to the ground. Then, the hand and not a shuttle are used to merge and attach the woven fabric. Instead of using a beater (spoon) to press the weave-threads, a flat hand shifting between a horizontal and a vertical position is used. [Watch Youtube video: Greneveving - Rátnogođđin del 4.flv it is linked previously in this blog]
Samisk vevskje med vakkert mønster fra Västerbotten i Sverige. Uansett hva Leem skriver så brukte samene også vedskje under vevingen. A beautifully decorated loom beater (tool) with traditional Sami decorations from Västerbotten in Sweden. The Sami used beaters when weaving using the vertical loom.
Let there be an opening fit for the hand between the warp-yarn parts, the second part of the warp yarn goes in a diagonal line down from the beam and out over a rod (the rod is laid lengthwise straight across the above mentioned posts with two short extending ends). At the bottom end of the warp-yarn there are fastened stones to prevent the yarn to hang limply, the weight of the stones keep the yarn tight and stretched
Woof-threads is inserted in the aforementioned manner and woven in with the hand, first at the top close the warp beam. That means, one starts from the top in the weaving of the carpet.
As the fabric is produced the warp beam of the Lapland loom is eventually surrounded by the woven blanket. The trim of the carpet is fringed with a mixture of mutton - and hare-wool. All of this is the work of women.
Page 372: In addition to using Jamne, the Sami colored yarns yellow with an herb which in the Sami language was called "Idne" and an herb called "Livdnjo" and:
1) with the root of common sorrel (rumex acetosa linn)
2) with flowers of Galio Vero Linn (very likely wild primrose: Primula Veris)
3) with juniper moss (Lichen junioerinus Linn)
4) with light moss (lichen candelarius Linn)
5) with the leaves of Betula nana Linn (Arctic Dwarf Birch),
6) and of Betula alba Linn i.e. birch.
Gjentar: Knud Leem (1767) viste med sine illustrasjoner av teltene som ble brukt tidlig på 1700-tallet at mønstrene i samiske vevde tepper var mer komplekse enn bare de striper som brukes i de enkleste greneteppene. As already written: Knud Leem showed in the illustrations of the tents that the patterns on the woven textiles used in early the 1700's by the Sami people were more complex than simple stripes.
Carl von Linné writes on page 83 in his “ungdomsskrifter” that for red color the Sami used "Tormentilla, quod notabile" which always grows in moss, but it seems that the red color comes from the root of this plant (cortex internus Alni) and is used to dyeing of leather, harness, belts and gloves. Coloring of yarn or thread is not mentioned by von Linné. It is common knowledge that the Sami people dyed the symbols on the Runic drumheads with Alder Bark (for a rich red color).
Youtube video, Norsk Folkemuseum:
Glimt fra greneveving - Manndalen, Troms 1955 (stumfilm). Weaving on a warp weighted loom, Manndalen, Troms in Norway, 1955.
Grenevev del 2 av 3 - Olderdalen og Manndalen 1947 (stumfilm)
Grenevev del 3 av 3 - Olderdalen og Manndalen 1947 (stumfilm)
Eksempler på andre vevde tekstiler brukt av samene. Other examples of woven textiles used by the Sami people.
© Nord-Troms Museum. NTRMF42-03137. Samer i Nordreisa i Troms fylke. Gunhild Marie Inger Anna Siri og Nils Isak Persen Siri. Fotografiet er fra 1940. Kvinnen bruker et vevd samisk belte. Sami mother with child in Nordreisa (1940), Troms County in Norway. The woman is wearing a woven belt.