Strikkeåret 2013

2013 går ubønnhørlig mot slutten, og det er tid for ettertanke, kavalkader og nye forsetter!

Året 2013 generelt (og bloggen spesielt) har vært preget av lillebrors ankomst og utvikling. Når han har krevd mye har bloggen fått lite oppmerksomhet og vice versa. Jeg skal innrømme han er en krevende liten kar som skal ha tingene på sin måte. Det er forsåvidt greit det, men da hadde det vært praktisk om han kunne gitt beskjed om hvilken måte han foretrakk (evt kom med bruksanvisning ;) slik at vi slapp gjetteleken hele tiden. Men samtidig er han jo en skjønn, nysgjerrig godgutt, som runder ni måneder i disse dager. Storesøstrene er søte og flinke og hjelper masse til! :)

Fint å se strikkeplaggene samlet i kronologisk rekkefølge synes jeg. Det er motiverende for egen del å se at jeg har klart å ferdigstille mange ting til tross for at strikketiden til tider har føltes meget begrenset det siste året. De første månedene bærer preg av at jeg mest satt i sofaen og ruget, og strikkeplaggene fløy nærmest av pinnene. Så kom lillegutt, og jeg kunne tidvis briljere med simultankapasitet og strikket og ammet samtidig. Videre har lite søvn, mye byssing og trilling ført til dalende produksjon utover sommeren. Høsten har vært travel, som gjenspeiles i at mest små, enkle strikketøy har blitt ferdigstrikket. Men sånn er det jo, strikking og blogging er en overskuddsakivitet.

Slik ser strikkeåret ut i bilder:  

Sokker og stripestrikk må vel sies å være årets gjenganger!
Omtrent halvparten av prosjektene er baby/barnestrikk, mens resten er egenstrikk og interiørprodukter.

Mannen fikk bare en ølvott i år, men den ble han til gjengjeld superfornøyd med. Blogginnlegget om ølvotten var forøvrig årets desidert mest leste, -overraskende! Det er liksom ikke så mange som vil vedkjenne seg å ha strikket noe så harry, men statistikken tyder på at temaet likevel er populært. Innlegget tronet øverst på mest lest-toppen gjennom hele vinteren. Nå før jul var det oppskrift på enkle votter, tovede sitteunderlag og Punohalsen som slo mest an. Potensielle julegaver antagelig :)

Årets mest vellykkede strikkeplagg?
Både nøstebarnteppet og sekskantteppet er så og si daglig i bruk. Jeg bruker mye ullsokker, og blendersokkene er min personlige favoritt. Ellers er stripetubeskjerfet og Punohalsen deilige rundt halsen i kaldt vintervær:)

Årets stikkeflopp?
Helt klart tett-i-flett jakka, sist sett som mislykka opprekksprosjekt. Ingenting gikk veien med den jakka gitt! Hakk i hel kommer skappeljakka, som skuffet stort med å bli helt håpløs i fasongen. Kort og bred med utrolig vide og lange ermer er ikke flatterende til min kropp.

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på et nytt strikkeår! Øverst på strikkelista for 2014 står å ferdigstille restegarnsteppet og to jakker som ligger halvstrikket i kurven. Siden lillebror blir barnehagegutt i løpet av året, har jeg planer om å bygge opp en liten beholdning ulltøy som vil komme godt med når den tid kommer. Jeg har også tenkt å strikke hjemløssokker i år. Fint å bruke strikkeoverskuddet til noen som trenger det! Men aller først skal garnlageret få et nytt hjem og flytte inn i garderobeskapet på gjesterommet.

Ellers blir det vel som vanlig, mye strikking på innfallsmetoden og stadige, fristende sidespor ;)


Ønsker deg et produktivt og inspirerende nytt strikkeår!

Så var det denne reven da…

Aldri har vel så mange strikket reveluer som i høst. Snakk om farsott! Jeg var på nippet til å gjøre alvor av en revelue selv a la "What does the fox say", men siden jentene mine ikke har mast høyt og lenge nok har jeg heller prioritert andre prosjekter. Ja, sånn fungerer det ofte når mor er av den lett-inspirerte sorten og forsøker å håndtere mange strikkeprosjekter samtidig.

Men plutselig innså jeg at jeg faktisk kunne skilte med å ha laget en revelue uten å ha gjort det bevisst. Jammen godt gjort må jeg si! Reven er altså tilstede i denne lua i form av en dusk av revehår innkjøpt på Husfliden. Jeg synes dusken kostet vel mye, men brikkene falt på plass da jeg kom hjem og oppdaget den altså var laget av ekte revehår. En rævdyr dusk rett og slett. Og jeg som egentlig ikke er så glad i ekte pels… men myk og eksklusiv, det er den definitivt!

Revelua er det min eldste datter som skal få. Hun har uttrykt ønske om en ribbestrikka lue og plukket ut garn selv. Siden jeg har strikket den litt i smug og den tilfeldigvis ble ferdig rett før jul, ser jeg mitt snitt til å pakke den pent inn og legge under treet. Ja, jeg vet jeg tydelig har proklamert at ingen får strikkegaver av meg til jul i år, men denne er altså et hederlig unntak ;)

Utgangspunktet for lua er Lenes enkle og fine oppskrift. Garnet er Abuelita Tjukk Merino, som er et noe tynnere garn enn det som er brukt i oppskriften, og justerte derfor maskeantallet til 80 masker for å få lua vid nok. Ribbestrikk gir upåklagelig passform og sitter perfekt, ikke for stramt og ikke for løst. Hvis hun vil ha ekstra varme på ørene er lua lang nok til at den kan brettes opp.

Dette får bli mitt bidrag i høstens revefarsott!

Ønsker deg en koselig onsdagskveld!

Akkurat nå...

…adventsstrikketøy uten noen form for tidspress på å bli ferdig. Bare masse mykt og deilig garn og rolig, fin strikketid! Og nevnte jeg mental terapi? Man skal ikke kimse av betydningen av et godt strikketøy!   

Alt garnet er fra Pickles… skulle tro jeg var sponset, men akk nei. Dette er resultatene av et besøk i den fine butikken deres på Grünerløkka tidligere i høst samt en impulsbestilling fra nettbutikken da de lokket med rabatt på fint garn for ikke lenge siden. Det blir mange gode timers strikkings av slikt!

Fin og avslappet adventshelg til deg!
 

Enkel strikk i den travle tida

Midt i den travleste tida er det fint med små, raske prosjekter som ikke legger beslag på alt for mye tankevirksomhet. Vi må jo samtidig planlegge julekort, gaveinnkjøp, julemeny og antrekk til hele familien til høytidsdagene. Og imens vi strikker og funderer på alt dette, skal vi gjerne ha med oss noe spennende på TV, kanskje et par kamper i håndball VM, Downton Abbey, finalen i 71 grader N, eller hva vet jeg… Er jo ingen tvil om at vi damer mestrer mange baller i lufta samtidig! Vi liker ihvertfall å tro det!

Nå har det seg sånn at jeg (som vanlig) ikke har et helt monogamt forhold til strikketøyet mitt, men parallellstrikker flere samtidig. Denne lua ble imidlertid strikket ferdig i ett strekk, og var et fint avbrekk fra de større prosjektene jeg har gående (to store jakker, en liten og et svært sofapledd). Og om du ikke nødvendigvis ønsker å strikke imens du planlegger jula og ser på TV, kan jeg varmt anbefale denne som bilstrikk også :) Mesteparten ble til i bilen på vei til hytta -resten foran tv´n.

Dette er lettstrikka babylue fra boka Strikk til nøstebarn. Etter å ha sett mange fine versjoner av restegarn, hadde jeg egentlig store ambisjoner om å lage en lue av bare restestriper. Jeg innså imidlertid raskt at begrensningens kunst måtte gjøre seg gjeldende hvis det overhodet skulle bli lue. Trådfesting er ikke min sterke side, og her lå det an til å bli drepende mange… Dermed ga jeg meg mens leken var god, og valgte å strikke mesteparten av lua ensfarga. Det ble ikke så verst det heller synes jeg :)    

Garnet er som sagt rester. For det meste Abuelita baby merino, et fantastisk supermykt garn fra Pickles som dessverre er utgått. Resten av stripene består av noe Abuelita 3-tråds merino, Askeladden silkeuld, Tulliball-garn og ukjent babyull. Alt strikket på pinner 2 1/2.

Snoren er strikket icord, synes det blir finest. Er du også icord-fan? Se dette innlegget om strikkede icord-armbånd;)  

Myk, lun og endelig min!

Et seigt strikkeprosjekt har landet! Den følelsen er god den, når du endelig kommer i mål med noe som ikke har vært like lystbetont hele veien!

Den pusete herligheten ble lagt opp til 20.juni, og var et sideprosjekt igjennom sommeren. Det fristet jo uansett ikke så veldig med lodden ull i sommervarmen. Så kom høsten, men istedet for å trappe opp genserstrikkinga mistet jeg helt piffen. Den lå lenge i garnkurven og godgjorde seg…

…til jeg endelig seinhøstes fant tilbake gnisten og tok opp igjen strikkinga. Et par hick-ups har det vel vært etter det også, blant annet ble det igjen bråstopp da avfellinga etter vrangborden nede ble stygg og slaskete. Det sto jo at jeg skulle felle LØST av, men jammen måtte jeg heller felle ganske stramt for å få kanten pen.

Genseren er strikket topp-ned etter Liselottes framgangsmåte på raglangenser. Enkel og lettfattelig basisoppskrift, og med stort rom for personlig vri. Garnet er en tråd Blackhill højlandsuld og en tråd Pickles Silk Mohair, strikket med pinner 4 1/2. Resultatet er en lett, myk og passe lodden genser med god passform. Halsutringningen er ganske vid, men det liker jeg. Hadde jeg strikket den om igjen, skulle jeg gjort ermefellingene raskere for å få smalere ermer.

Det kan forresten hende at akkurat det kommer til å skje. At jeg strikker genseren om igjen altså:)

Flere detaljer om prosjektet her.    

En kjempegod genser for kalde senhøst- og vinterdager! Denne blir garantert ikke liggende ubrukt i skapet. En super premie for å være standhaftig og klare å ferdigstille et småtreigt prosjekt :) 

Her i huset er den gode førjulstida vel igang. For å minimere stressnivået i desember har jeg har bestemt meg for ikke å strikke julegaver i år. Altså, jeg skulle gjerne gitt både familie og venner hjemmestrikk til jul, men høsten har vært superhektisk og siden ingen strikkagaver er ferdige før desember, senker jeg heller egenforventningene og bruker den verdifulle tida på det aller mest nødvendige for å få hjem og familie julestemte. Derfor: Ingen pliktstrikk, bare kos ;)

Riktig god (og avslappende) adventstid!