Nye ullfavoritter!

En stri uke er over, der alle familiens medlemmer, så nært som ett, har vært rammet av ulmske symptomer dratt med hjem fra barnehagen. Smittsomt og slitsomt, men ikke til å unngå når man har små barn. Så nå er det godt at vi alle er gjennom det og at helgen er her med sol og nydelig vær!

Noen sykedager hjemme har gitt avkastninger på strikkefronten, det er alltid hyggelig med litt ekstra strikketid. Det kunne potensielt blitt endel mere, men det frister ikke alltid å strikke når formen er laber. Først ut er elstedatteras nye favorittskjerf. Med så mange glade farger og mønstre er det vel ikke rart hun er fornøyd?

Den artige oppskriften på skjerfet finner du her. Det er strikket rundt på liten rundpinne med mønster og farger etter innfallsmetoden (kan selvfølgelig planlegges nøye også, men det er ikke helt meg). Første og siste omgang på den lange "pølsa" er vevet sammen tilslutt, slik at skjerfet kan gå to omganger rundt halsen. Moro å leke seg med ulike mønstre og fargekombinasjoner! Flere av mønstrene fulgte med sammen med oppskriften, mens andre har jeg funnet andre steder. Snømennene er fra Arne og Carlos "Julekuler", uglene fra Ann Myres "Tute-tuva" og et av retro-inspirerte fantasimønstrene (bladverk i lyseblå på mørk brun bakgrunn) er fra Kamilla Svanlunds votter "Gunnel". Enkelte mønstre er også fra eget hode.

Med pinne nr 3,5 passet det å bruke gamle rester Drops Merino Extra Fine, Sandnes Smart, Dalegarn Falk, DSA Sterk og Abuelita 4ply. Jeg har også brukt noe Pickles Extra fin merino, men denne er endel tynnere og egnet seg ikke like godt sammen med de andre.

Veldig artig skjerf å strikke, det er særdeles selvmotiverende siden det skjer noe hele tiden. Det røynet riktignok på med mønsterstrikk mot slutten, og det ble liggende en stund før skjerf-mojoen var tilbake og skjerfet ble ferdig. Men nå er det det! Og dattera er fornøyd:)

Yngstedattera har også noe nytt, et par tovede votter strikket på oppfordring og med ønskefarger.

Disse ble akkurat så supermyke og gode som de ser ut :) Jeg har brukt en tråd Tove (hvitt er Finull) og en tråd Blackhill højlandsuld. Oppskriften er Nøstebarns tova votter, jeg liker fremgangsmåten og synes vottene blir veldig gode, så disse blir det flere av. Lillebror har allerede et par, og eldstedatter er nestemann ut :) Egentlig skal vottene har hullrad og snor etter ribben, noe jeg erstattet med innfelling av fire masker istedet. Funket fint det.

Alt for varme nå i det fantastiske milde vårværet vi har i disse dager, men skal se vinteren plutselig titter fram igjen og da er de gode å ha!

To fornøyde døtre -blir vel ikke bedre enn det! Og heldige meg, som har fine jenter som stort sett vil ha det jeg strikker til dem...

Dagens kakemons!

Mange hadde lyst til å være med å feire bloggjubileet mitt, tusen takk for alle inspirerende ord og koselige tilbakemeldinger! Det var artig å ta et tilbakeblikk for egen del, man ser vel de store linjene tydeligere når ting sees i et lengre perspektiv. Jeg sitter igjen med større grad av selvinnsikt og glede over å ha produsert mye fint gjennom disse fem årene. Bloggen blir på sett og vis en minnebok, og selv om det i størst grad dokumenterer strikking, sniker mange av livets små og store hendelser seg med. Jeg har kost meg veldig med dette, og ser enda tydeligere at blogging er noe jeg ønsker å forsette med.

En ting som slo meg i denne prosessen er at jeg ikke er særlig god på å dokumentere strikkeprosjektene underveis. Jeg synes ofte det er artig å lese om andres "på pinnene"-prosjekter, så jeg vil anta at andre også vil sette pris på å lese om pågående pinne-aktiviteter hos meg? :-) Planen er å gjøre noe med det. Kanskje ett innlegg med underveis-strikk hver uke?

Her er denne ukas pågående prosjekter!

/My favorite things -et tubeskjerf til eldste datter der strikkinga er ferdig. Gjenstående: Festing av ørti tråder og sammenmasking av første og siste omgang/

/Bærtur-genser til 10åringen. Gjenstående: Alt utenom 1/3 av bolen/

Strikkeplaner for kommende uke:

* Gjøre ferdig tubeskjerfet
* Strikke noen flere runder på bærturgenseren
* Votter til lillebror, muligens disse
* Har veldig lyst til å begynne på et cosymemoriesblanket, teppe i restegarn! Skal, skal ikke...?


Så over til bloggfeiringen og vinneren som får sine favorittkakestykker!

Etter "høytidelig" trekning ved hjelp av Random.org er nummer 19 trukket ut. Dette loddet tilhørte Hege, som ønsket seg Wollmeise, Regia og Holst supersoft:) Så snart jeg har mottatt adressen din, sender jeg garn, fine strikkemarkører og godis avgårde. Gratulerer så masse til deg, Hege!

Ønsker dere alle en strålende fin kvinnedag videre!

Dressed for success

Her er gutten i farta! Lykke til til den som har ambisjoner om å ta vellykkede stillbilder av karen. En vanskelig oppgave når objektet er i konstant bevegelse, slik en en meget aktiv nesten-toåring jo er (nevner i samme åndedrag at jeg har stor respekt for profesjonelle barnefotografer!) Her løper han foran og jeg etter og knipser ivei i håp om at det skal komme et par vellykkede blinkskudd ut av seansen. En liten stans i gangen for å prøve storesøsters sko utnyttes raskt av fotografen.

Neste stopp er togbanen, der et imponerende fotarbeid sørger for at lillebror forflytter seg rundt banen med toget i pent tempo. Bevegelsene er ikke helt fininnstilt enda, slik at banen stadig må repareres. Men det kommer seg nok, og snart skjønner han sikkert at han ikke trenger å flytte hele seg sammen med toget hele veien rundt... hehe :)

Jøss, gutten kan faktisk stå stille! Det hjelper helt klart at Fantorangen underholder på tv.

Buksen, som sitter som et skudd til tross for sprell og ablegøyer, er splitter-ny og strikket av myk, deilig silkealpakka som kan brukes rett mot huden. Supergod! Modellen er Paelas Simpelthen bukse, litt baggy i modellen og med smale ben nederst og skjønne lommer som kan romme legoklosser og sprettballer. Blant annet. Enda godt jeg strikket buksa i størrelse 3 år, for den ble ikke mer enn akkurat passe stor. Tror kanskje jeg også må lage en alvevest som matcher buksa. Utrolig nydelige plagg Paelas-damene tryller fram!

Flere strikkefakta om buksa finnes her.

Ha en strålende uke videre, og bli gjerne med på kakefest og feiring av 5 års blogging (det er fortsatt kake igjen! ;)

Kakefest!

Bloggen har rundet 5 år!

Med serien Anno rullende over norske tv-skjermer, tenkte jeg det var artig å ta et tilbakeblikk på hvordan ztrikkeriet framsto i "tidligere tider". Ikke helt sammenlignbare tidsperspektiv kanskje, men alt er jo som kjent relativt :)  

Nesten 200 innlegg har det blitt så langt. Kanskje ikke så masse fordelt på 5 år, men så har nok ikke jubilanten vært gjenstand for trofast oppfølging og oppmerksomhet hele veien heller. Her snakker vi periodevis av-og-på blogging, bloggtørke og stor blogg-iver i skjønn forening. Bloggen lå nede i 1,5 år, startet på igjen, ble flyttet over til Woolspire-plattformen og flyttet tilbake til Blogger. De siste to årene har jeg blogget jevnlig og vært langt mere på enn av. Godt det er snakk om en blogg og ikke en virkelig femåring...

Bloggen ble født i januar 2010. Det vil si, faktisk blogget jeg litt før dette også, men ztrikkeriet inntok sin nåværende form på denne tida. Den første tiden preges av sokkestrikking, etter at jeg hadde meldt meg på min første samstrikk der ikke mindre enn 52 par sokker skulle strikkes på like mange uker. -En nyttig erfaring kan man si, der resultatet knapt nådde tosifret antall sokkepar. For ettertiden har jeg har notert meg at 1-2 par per måned er smertegrensa mi for sokkestrikk. Videre utover 2010 debuterte jeg som sjalstrikker og fikk smaken på toving. Jeg fikk mitt første møte med Mariusmønstert, og strikket et par pulsvarmere som fortsatt troner øverst over mest leste innlegg.

/Ztrikkeriet anno 2010/

2011 starter godt på bloggefronten. Jeg hekler og tover et digert, fargerikt sofapledd, jeg lager min første votteoppskrift og systematiserer garnlageret for første gang. Men i april er det bom stopp, inspirasjonen tar slutt og bloggen fjernes etterhvert fra nettet.

/Ztrikkeriet anno 2011/

2012 kommer og går nesten i sin helhet uten ztrikkeriet på lufta, men rett før nyttår åpner bloggen øynene igjen og erklærer re-åpning etter lang tids dvale.

2013 blir bloggens hittil mest produktive år. Mye takket være tre måneders sykmelding/sofasliting i påvente av lillebrors ankomst i mars, og deretter permisjon ut året. Mange baby-relaterte plagg triller av pinnene, jeg stifter bekjentskap med Nøstebarn, regnbuefarget garn og Wims intrikate og fine sokkemønstre. Jeg blir også bitt av "må bruke opp restegarnet"-basillen dette året (er fortsatt ikke kurert). Innimellom amming og et stort byggeprosjekt hjemme blåses det også liv i symaskina igjen. Og det strikkes og blogges jevnt og trutt.

/ztrikkeriet anno 2013/

2014 braker løs med restegarnspleddet, som fortsatt er hele familiens sofateppe-favoritt. Jeg startet forberedelsene til lillebrors barnehageoppstart og deltok i virituelt demonstrasjonstog. Høsten ble vel kanskje mest preget av selvransakelse og UFO-jakt:)

/ztrikkeriet anno 2014/

Ja, det var altså de første fem årene. Gøy å heve blikket litt og se bloggen i et større perspektiv. Jeg ser umiddelbart tre ting karakteriserer meg som strikker:

1. Striper -Jeg har tydeligvis dilla på stripestrikk, ensfargede strikkeplagg er eksklusiv vare hos meg... 
2. Restegarn -Jeg er opphengt i å bruke opp hver smitt og smule av garnrestene
3. Multistrikking -Jeg må ha flere prosjekt på gang til enhver tid for å unngå å gå lei. Tidligere var jeg en notorisk "starter", og hadde alt for mye uferdig liggende, men jeg har med tiden blitt flinkere til å ferdigstille påbegynte ting. Heldigvis!

Bloggnavnet er en historie for seg... Tror starten på det er så enkel som at jeg skulle reservere et bloggdomene, og byttet ut s med z da strikkeriet var opptatt. Hadde vel ikke tenkt så nøye igjennom navn og sånn da, ville bare starte en blogg. Jeg syntes etterhvert at navnet lød litt tamt, og endret navn til Tinas Kårner. Tina var liksom web-nicket mitt, ettersom jeg var veldig opptatt av å blogge anonymt. Både navnet og nicket forsvant med den 1,5 år lange bloggtørken, da het bloggen Ekte garnglede en periode. Men heller ikke dette navnet føltes rett, og for omtrent et år siden var gode, gamle ztrikkeriet tilbake. Ringen er sluttet...

Hvis du fortsatt henger med etter alle disse årenes oppsummering, så er du hjertelig velkommen til ztrikkeriets bursdagsfest! Det feires med garnkake, selvfølgelig, og ingrediensene er hentet fra mitt velfylte garnlager :)

Her er det mange deilige ingredienser som gir meg vann i munnen. Yammi!

1. 150g Wollmeise Pure (farge Mistelzveig)
2. 100g NinaPetrina ekstra tynn merino (hvit) 
3. et nøste Hexa (brun) 
4. et nøste Pickles Angora (pudderrosa)
5. 100g Regia Design line sokkegarn (fersken-rosa fargenyanser)
6. 100g Holst supersoft (farge Fig)

Du kan få hele tre stykker av kaka, akkurat de stykkene du har mest lyst på. Jeg hiver også i strikkemarkører og godis, som seg hør og bør når det er bursdagsfeiring!

For å få kake skriver du inn en kommentar her og forteller hvordan du følger bloggen videre og hvilke tre stykker vil ha. Jeg trekker en vinner søndag 8.mars :)


Lykke til og tusen takk for at du leser bloggen min!

Luksus til undersåttene

Jeg er stor tilhenger av alt som får føttene mine til å føle seg vel :) Fotmassasje, skrubb og pleie med gode, fete kremer, skikkelig fottøy med prima demping, og masse hvile og beina høyt etter en lang dags innsats av de trofaste undersåttene. Det er best å stelle pent med dem! Så da skulle det vel nesten bare mangle at de ble utstyrt med ullsokker av top-notch kvalitet...?

Hvis du følger sånn nogenlunde med her på bloggen har du vel ikke unngått å legge merke til at jeg den senere tiden har lagt min elsk på Sterk fra Du store alpakka. Med fare for å gjenta meg selv, så er dette et utrolig deilig alpakkagarn iblandet merinoull og nylon for å forsterke og gjøre det egnet til sliteplagg som sokker. Jeg har tidligere strikket to gensere og luer av garnet, og først nå begynt å bruke det til sokker. Og for en åpenbaring! En følelse av umiddelbar luksus og velbehag melder seg, og jeg tenker det klassiske: Hvorfor har jeg ikke strikket sokker av dette garnet før? Hm, betimelig og litt rart i grunn.

Men nå har jeg altså strikket sokker av det, både til kjæresten og meg selv. De gir varme, myke og kløfrie sokker. Elsker dem! Fargene er gullgul og lys grå og mønsteret er av eget hode, løselig basert på denne oppskriften. For å sikre at de skulle sitte godt på foten, strikket jeg inn ribb i annenhver stripe. Så ble det også litt struktur i alt det himmelske delikate.

Om du fortsatt er i tvil: Alpakkavarmede føtter anbefales på det varmeste :)

Ha en super uke videre, med eller uten vinterferie og strikketøy!        

Votteauk del 2

Her er vinterferien i gang og jeg strikker videre på votter til store og små.

Den store (altså meg) hadde lyst på et par mønsterstrikkvotter i freshe farger. I votte-samstrikken på Uformelt var det mye fin inspirasjon, og valget falt på Skogfeens hage, et nydelig mønster av Tori Seierstad. Fargevalget ble meget tilfeldig, da jeg i panikk og med dårlig tid kom på at jeg hadde glemt å pakke strikketøy til flyturen til Stavanger i forrige uke (ja her utnyttes alle små og store tidslommer ;-) Så garnet ble Sandnes Tove, i noen fine farger jeg kjøpte før jul med tanke på et juleverksted som aldri ble noe av. Jeg var rimelig usikker på om fargene egnet seg til disse vottene og om kontrasten mellom brunt og rosa/korall ble stor nok, men synes mønsteret kommer fint fram. Disse fargene gjør meg lett til sinns!

Det eneste som ikke er helt rett med votten, er at den er utrolig stor. Den passer faktisk fint til kjærestens mannehånd (bare synd fargene er litt for feminine...) Det er sikkert min egen skyld, jeg lagde ingen prøvelapp og Tove er sannsynligvis litt tykkere enn 2-trådsulla som er foreslått i oppskriften. Men skit-au, jeg strikker en vott til og lar de få en liten runde i vaskemaskina til slutt. Skal se det blir supre votter til meg tilslutt :)
 
Da den første skogfe-votten ble ferdig i løpet av den første vinterferiehelgen på hytta, viste det seg at jeg hadde glemt det rosa Tove-nøstet hjemme. Typisk. Men jeg hadde pakket med boka Strikk til nøstebarn samt garnrestene fra de rillestrikka vottene, ble løsningen å legge opp til et nytt par votter til lillebror. En ny oppskrift ble prøvd ut på tova votter i 3-trådsgarn. Med en blanding av enkel tråd Tove og dobbel Blackhill Højlandsuld ble det altså nye votter til lillebrors barnehagegarderobe.

Vottene målte 19cm før toving, og så temmelig store ut, men trakk seg fint sammen etter en runde i vaskemaskinen på 40 grader. De ble utrolig myke og gode! Jeg vurderer å tove de en runde til for å få vottene enda fastere, men ellers ble de akkurat som jeg hadde planlagt.

Jentene har lagt inn ønske om slike tova votter i sine favorittfarger, så da er det bare å handle inn garn og legge opp...

Fortsatt fin vinterferie til dere som har det! Her endte helga med en datter humpende på krykker og lillebror med 40 i feber, så vi tar det rolig framover ... ;)

Votteauk

Et prosjekt -som har vært på strikkelisten lenge- er endelig krysset av!

Dette er de rillestrikka vottene fra Nøstebarn. De er så fine i all sin enkelthet, med riller, vrangbord og  en simpel basis-konstruksjon. Og så kan de jo varieres i det uendelige med ulike fargekombinasjoner og stæsje de med pynt hvis man føler for det. Jeg benyttet sjansen til å bruke opp litt restegarn (...surprise!), og valgte Blackhill Højlandsuld fra Garnudsalg.dk, et tynt 2-tråds ullgarn som jeg har endel smånøster av på rundt 25g. Vottene veier kun 34g, ergo et ypperlig prosjet for å bruke opp små, små rester. To friske grønnfarger gjorde disse vottene ganske freshe igrunn!

Disse var egentlig tiltenkt lillebror, som snart runder 2 år. Men i valget mellom å strikke størrelse 1-2 år eller 3-5 år endte jeg opp med den siste, noe som ble vel stort til lillegutts hender. Derfor havner vottene i gavelageret, og blir mest sannsynlig gitt bort til fetter O som fyller 4 år i mars.

Vottene var superenkle å lage, så disse skal jeg strikke flere av. Det eneste minuset er at vottene må sys sammen etter avfelling. Jeg "jukset" litt og strikket tomlene rundt istedet for frem og tilbake, det gikk tross alt raskere å strikke noen få vrangmasker enn å måtte sy sammen tommelen på langs. Jeg har også strikket mansjetten lengre enn oppskrifta, fordi vottene som regel sitter lengre på små barnehagehender dersom de kan trekkes godt opp innenfor parkdressen. Et alternativ er selvsagt å brette mansjetten ned dersom den blir upraktisk eller i veien.

Det blir flere votter herifra ganske snart, jeg prøver meg på et av torirots intrikate mønster, Skogfeens hage. Her kreves litt mere konsentrasjon, men det er en artig avveksling med litt mønsterstikk innimellom!

Vi strikkes!

Kjærestestrikk, endelig...

Å være kjæresten til en strikkeentusiast må vel bety et jevnt tilsig i ullgarderoben, skulle man tro. Men mannen her i huset har merket fint lite til strikkeproduksjonen min annet enn ullfibre og strikketøy i sofaen, garnnøster i fri dressur rundt omkring og strikkepinner blant bøker og nips i bokhylla. Her drypper det sørgelig lite på min kjære, eller for å si det som det er, her drypper det absolutt ingenting. Stakkars mann...

Det var for ille at han ikke hadde et eneste plagg strikket av meg. Så i anledning kjærestens bursdag kvesset jeg pinnene og strikket ham et par sokker. Det var på tide! Sokkene er strikket i DSA Sterk, et garn som jeg blir mere og mere glad i. 40% alpakka gjør de myke og lukseriøse, 40% merinoull og 20% nylon gjør garnet fast og slitesterkt. Sterk kommer dessuten i en nydelig fargepalett. Basisfargen i disse sokkene er Petrol. Hvitt og grått er rester fra pappas Mariusgenser, mens det flerfagede er en liten rest Online supersocke fra høstens siste par Hjemløse sokker. -Jada, her går det sport i å få brukt opp restene... Sokkene er strikket med pinner 3,5.

Mannesokkene er etter egen oppskrift. Liten modifisering dog: La opp 56 masker og strikket ribb 1r, 1vr hele skaftet og på vrista for superelastiske sokker med god passform. Kjæresten har bodd i sokkene siden bursdagen, og det tar jeg som et tegn på at de er godkjent :-)


Her fortsetter sokkestrikkinga, jeg har trolig fått sokker på hjernen... ! Jaja, så lenge det er gøy, er det vel bare å strikke på!