Lisa er forsøkshund

Vi trener på tilværelsen som hundeeiere med å passe Lisa. Hun blir kusina til vår hund, som kommer til oss om et par uker. Det går fort, det!

Man skal jo helst klare å stå imot de pene bedende øynene...

Fandenivoldsk ferielektyre

Hva er den beste straffen for en mann som har tvunget seg til sex med datteren din? Slike spørsmål opptar den voksne venninnegjengen i Helene Uris "Kjerringer". Først tenker de ut straffen, så utfører de den.

Flere menn får grunn til å angre på handlingene sine før kjerringene er ferdige. Det handler både om alvorlig fysisk misbruk og mer alminnelig maktmisbruk i hverdagen.

Ikke fritt for at en kvinnelig leser gnir seg litt i hendene over kjerringenes søte hevn...

Få bekymringer

Det slår meg at jeg har det ganske greit når min største bekymring om dagen er været. Nettopp var det så varmt i sola at jeg måtte slå opp parasollen. Men nå er det litt skyer igjen. Sånn går timene...

(Lisbeth, du klarte det!)

Danser med sauer

Noen sauer er skikkelig tamme. I stedet for å løpe, kommer de og lurer på om jeg har mat til dem.
"Bæ bæææ" sier jeg, og de svarer "Bæ".

Lurer på hva jeg egentlig har sagt til dem...

Kvalitetssjokolade fra Gjøvik

Min barndomsvenninne Lisbeth skrev i en kommentar i går at hun skulle blåse litt sommervær sørover. Lisbeth: du må blåse hardere! Jeg kunne sitte i sola midt på dagen, men nå er det gufsete igjen.

Heldigvis kjøpte jeg forsyninger på Gjøvik sjokoladefabrikk i går, og da går alt så mye bedre!
(Jeg vet det handler mye om å spise om dagen... men jeg er glad i noe godt - og nå i ferietida er det lov med litt ekstra!)

Dagens tips

Til trøst hvis været svikter: Neglelakk i duse sommerfarger. Kjøpt på supertilbud, for noen ytterst få kroner fra feriepengepotten. Faktisk så lite at det knapt skraper overflaten av chipen på kortet. Det liker jeg!

Så blir spørsmålet om man kan lakke seg til en god sommer?

Mat for mons

Jeg er i feriemodus noen dager. Halvbra vær gjør at det er greit med biltur, og etter sightseeing langs Randsfjorden frista det med gatekjøkkenmat. Løvstektallerken, nam nam!

I går koste vi oss med siste rest av rabarbrapaien fra sist helg - og jeg hører rykter om vafler etterpå. Må ut og gå en tur først, ellers ender det galt!

Til motangrep

Jeg tar til meg skjenneprekenen jeg fikk fra Fruentimmeret på gårsdagens deprimerte innlegg om været. Allerede ser værmeldinga mye bedre ut, og det er jo - som hun skriver - ofte langtidsvarselet ikke stemmer. Men noen dager er det litt av hvert som ikke stemmer, og sånn var det da jeg skrev innlegget om langtidsvarselet.

Uansett; hvis det nå skulle være sånn at (i det minste deler av) gårsdagens langtidsvarsel skulle slå til, så har jeg ladet opp med et utvalg te fra Kremmerhuset. Hvis det blir tid for innekos, foran et sprakende peisbål, mens regnet siler ned der ute - da hjelper det sikkert med en god kopp te!

Fordi vi fortjener det?

Nå er jeg skikkelig værsjuk. Ferietida begynner, og så er det denne værmeldinga som skriker mot meg på baksiden av avisa:

Er det mulig? ... jeg pleier ikke å bli i dårlig humør på grunn av været, men nå må jeg innrømme at jeg synes det har vært mye regn og dårlig sommervær. I flere år!

Og kanskje du legger merke til det på utklippet over, men det er overhodet ikke rart at man blir  vinterdeprimert i juni, se nærmere på dette:

Ikke rart det føles mørkt og trist: selv sola har i rekordfart trukket seg inn i seg selv og blitt der. Begredelig....

Sushi, sommer og småfugler

Sushi smaker alltid godt! Anne-Brit fra Treningsiver og jeg unnet oss et glass hvitvin også i går; det var jo faktisk en fin sommerkveld!

Småfuglene hadde også skikkelig fest i går. Mens Anne-Brit og jeg tok oss enda et glass vin på en uteservering, hadde disse fjærballene fest på bordet ved siden av. Greit nok når de er så små, men verre når det er måker eller andre storinger som blir så nærgående...

Rabarbrasaft

Noe av det fineste med rabarbrasaft er fargen! Og selvsagt smaken: søtt og syrlig på en gang.

Du tar 2 kilo rabarbra og kutter i biter, den skal ikke skrelles (det er skallet som lager den fine fargen!). Skyll det godt og putt det i en stor bolle. Skjær en sitron i skiver og putt den oppi. Til slutt legger du i en vaniljestang.

Kok opp 3 liter vann og hell over. Tilsett 2 liter sukker (jeg brukte "bare" 1 1/2 liter, og synes det er søtt nok). Rør til sukkeret løser seg opp. Sett det kjølig i to døgn.

Så er det bare å sile safta og ha den på flasker - eller hva du nå velger å ha den i. Jeg fylte en flaske og helte resten i to store plastbokser for å fryse ned. Det er jo ikke konserveringsmiddel i safta, så den holder seg ikke i evigheter.

Safta er konsentrert, så den må spes med vann før den skal drikkes. Prøv deg fram til du finner den styrken du liker!

Tenåringssøvn - men lørdagskake

I går ble det ikke noe innlegg, for første gang på... ja, jeg gidder ikke sjekke ... lenge! Håper dere ikke har klikket dere inn altfor mange ganger uten å finne noe nytt, blitt skuffet og tydd til flaska eller trøstespising, eventuelt blitt umulige å ha med å gjøre så mann og barn har rømt lokalet. 

Dagen gikk rett og slett altfor fort i går, mest fordi jeg sov som en tenåring, dvs. til langt på dag. Men; jeg rakk å bake lørdagskake!

Rabarbrapai, med rabarbra plukket i egen hage. Og selvfølgelig med krem på, nam nam! Kaka er utrolig rask å lage, jeg slengte den sammen (eller, jeg gjorde jo ikke det, da - det skjedde i kontrollerte former...) ganske kjapt etter at HP og jeg hadde vært på tur i skogen. Den stekte mens jeg var i dusjen. Så fikk den lov til å avkjøle seg littegrann før vi kastet oss over den.

Oppskriften fant jeg på www.matoppskrift.no. Vær så god:

Rabarbrapai med smuldredeig
2 dl hvetemel
125 gram smør
1 ss sukker

Fyll:
500 gram rabarbra
3 dl sukker
2 ss potetmel

Slik gjør du: Smuldre hvetemel og smør, bland sukker i. Skrell og skyll rabarbraene og skjær dem i passe små biter. Bland sukker med potetmel.
Legg rabrabraene i et smurt, ovnsfast fat. Dryss sukkeret som er blandet med potetmel over rabarbraene. Rist fatet så det blander seg godt. Fordel smuldredeigen over blandingen. Sett fatet i en forvarmet ovn ved 225 grader i ca. 25 minutter. Serveres lunken med krem eller is til.

Lykke til!

Streik?

Tomatplantene mine streiker. De har ikke gitt meg streikevarsel, men jeg kan ikke se noen annen grunn til at de holder sånn igjen på veksten. 

Eller er det bare en gå sakte-aksjon? Altså; voks sakte-aksjon? Kan det skyldes at jeg egentlig ikke hadde tenkt å så tomater i år, men så fant jeg en pose med noen frø igjen fra i fjor og tenkte "jeg kan jo så dem da, og se om det blir noe ut av det..." Kan en slik innstilling ha gitt dem litt for lite moralsk støtte? Det er jo viktig å gi sine små positiv feedback og oppmuntring...

Men det er ikke bare tomatene som streiker. Temperaturen også. (For ordens skyld: det er masse tall å finne ut av på dette bildet. Temperaturen ute var 9.4 kl. 10:12 i dag. Man kunne jo ønsket at det var 62. Eller nei, forresten...)

Kanskje det er temperaturen som har dratt med seg tomatene, i en slags støtteerklæring. Har de ikke fått med seg at streikevåren er over? Og hva er det de vil oppnå?

Godt jeg kan fyre litt for å få opp varmen i huset. Varmeovnene er jo skrudd av for lengst, for det er jo sommer for svingende!

Min formiddag som nålepute

I dag var det igjen tid for triggerpunktinjeksjoner på smerteklinikken. Jeg har fått det en gang før, og syntes slett ikke det var noen behagelig opplevelse - så jeg grudde meg litt. Men - vondt skal vondt fordrive, heter det jo...

Kort fortalt: jeg møtte opp på smerteklinikken på Ahus, og kom veldig raskt inn på observasjonsrommet hvor jeg fikk en seng. Der ventet jeg til legen kom. Først pratet vi litt, om hvordan jeg har hatt det siden sist og hvor jeg har mest vondt nå. Også var det bare å puste dypt mellom sammenbitte tenner mens hun satte sprøytene i nakken, høyre skulder og brystryggen.

Det er vondt, spesielt når hun stikker langs nakkevirvlene og helt oppe mot kraniekanten, au au au... Jeg var lettet da hun sa at "Nå får det holde!" og jeg kunne legge meg ned. Etter en halv times tid kunne jeg reise hjem, i rekvirert drosje siden man ikke kan kjøre selv etter behandlingen. Det forstår jeg godt, for jeg var veldig svimmel de par første timene.

Før behandlingen måtte jeg fylle ut det sedvanlige evalueringsskjemaet, hvor jeg blant annet skal tallfeste smertene mine. Tidligere synes jeg det har vært veldig vanskelig, men nå har jeg begynt å føre smertedagbok: Hver morgen og kveld noterer jeg hvor store smerter jeg har, på en skala fra 0 til 10. Jeg hadde med meg boka, så jeg enkelt kunne skrive svarene på spørsmålet "Hvor mye smerter hadde du den beste og verste dagen i forrige uke (morgen, midt på dagen, kveld og natt)".

I smertedagboka skriver jeg også opp hva jeg har gjort (i stikkordsform) så jeg lettere skal kunne vurdere hva som kan være årsaken hvis smerten plutselig er verre. Jeg må si det selv: jeg begynner å bli en profesjonell smertepasient!

Nå blir det spennende å se om jeg får mindre smerter av behandlingen. Faktisk kjennes det mindre vondt ut akkurat nå, men jeg er nesten redd for å skrive det fordi det kan gå troll i ord...

Om triggerpunkter:
(Hentet fra infoskriv til pasienter som skal ha triggerpunktinjeksjoner ved smerteklinikken på Ahus.)
Triggerpunkter er ømme punkter i musklene i nakke, rygg, skuldre, bryst, armer eller ben. Muskelsmertene behandles ved å sprøyte inn medikamenter eller stikke med en tynn nål i triggerpunktene. Medikamentene som settes er kortison og lokalbedøvelse. De har flere funksjoner. Umiddelbart gir de smertelindring, muskulaturen slapper av og spenningen avtar. Injeksjonene øker også blodsirkulasjonen, slik at det kommer mer næring til musklene og avfallsstoffene blir fjernet. Dette virker smertelindrende og kan virke helbredende på musklene.

Artig bok om ukjent krigshistorie

Jeg klarte ikke å motstå en bok med tittelen "Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai", skrevet av Mary Ann Shaffer. Da jeg hørte om den, bar det strake veien til biblioteket; klar ferdig les - og jammen er boka stort sett like artig som tittelen antyder. Jeg skriver "stort sett" fordi den handler om hvordan befolkningen på Guernsey opplevde andre verdenskrig, og naturlig nok er det da episoder innimellom som er alt annet enn festlige. Siden boka strutter av galgenhumor og muntert overskudd, blir det ekstra virkningsfullt med de få grufulle episodene som er med - men de er som sagt unntaket.

Først litt geografi, siden jeg selv overhodet ikke ante noen ting om Guernsey. Det er en øy som ligger i Den engelske kanal. Sammen med mer kjente Jersey, utgjør den Kanaløyene. De ligger mye nærmere det franske fastlandet enn det britiske.

Ok, så over til handlingen. Den foregår rett etter andre verdenskrig. Forfatter Juliet Ashton er hovedpersonen, som gjennom et brev fra en ukjent mann som bor på Guernsey får vite om Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Hun blir nysgjerrig på foreningen og tenker at den kan være et tema i hennes neste bok. Derfor begynner hun å brevveksle med flere av medlemmene i foreningen. Det ender med at hun reiser til Guernsey og vikles inn i livene til ganske mange mennesker.

Kanaløyene ble okkupert under krigen. Fullstendig isolert som de var, med vann på alle kanter, var krigsårene særdeles tøffe både for innbyggerne og okkupantene. Jeg visste overhodet ingen ting om dette, så boka ble en lærerik historieleksjon. Men først og fremst er den en underholdende og koselig fortelling. Selvfølgelig inneholder den både dramatikk og kjærlighet.

Og du: hele historien fortelles i form av brev! Genialt! Brev fra Juliet Ashton til Guernsey-folk, brev fra Guernsey-folk tilbake til Ashton, brev mellom andre mennesker - kort sagt: ivrig brevveksling.

Tankespinn: Hadde det hendt i nåtiden ville det nok vært epost-veksling i stedet...

Solskinnsblogging en gråværsdag

I stedet for å bli sittende inne i gråværet og duskregnet i dag, tok jeg en tur i skogen. Godt kledd i regntøy og cap, trasket jeg av gårde med en plan i hodet: å knipse illustrasjonsbilder som sier noe om hva det gjør med meg å stadig være på leting etter koselige hendelser å blogge om. For livet er jo slett ikke alltid koselig. Noen ganger skriver jeg om de negative hendelsene og tankene, men stort sett gjør jeg som de fleste andre som blogger - holder det for meg selv og finner noe annet å skrive om. Fortrinnsvis noe som er hyggelig å lese. Men effekten blir jo også at jeg selv får en liten dose med positiv input. 

Man kan velge å møte gråværsdagen med et påklistret smil (som kanskje blir mer ekte for hver gang man klistrer det på...).

Eller man kan uffe og akke seg over pissregn og for lave temperaturer.

Også må man vel bare ta med seg de tekniske feilene livet byr på. For eksempel en selvutløser som ikke var skrudd på. Ja ja.

En svensk psykolog, Susanna Sjögren, har sagt at trivselsblogging minner om moderne terapi. "Kognitiv terapi handler jo blant annet om å forsterke det konstruktive, og skal bloggen oppdateres blir man hele tiden nødt til å scanne tilværelsen etter noe fint og meningsfullt," sier hun i denne artikkelen i Sydsvenskan.se.

Jeg synes det hun sier høres veldig fornuftig ut. Strengt tatt hadde jeg nok ikke trengt en psykolog til å fortelle meg at det er bra for meg å bruke mest tid på det positive i livet - men det er jo greit å vite at "ekspertisen" er enig!

Nytt medlem i familien vår

Her er svaret på det spennende vi skulle gjøre i går kveld: hilse på disse utrolig søte valpene. Og tenk - om en drøy måned skal en av dem være med oss hjem! Vi vet ikke hvilken ennå, det får vi først vite om et par uker. Men vi skal ha en hann. Utover det er de jo helt til å spise opp alle sammen...

Valpene ble født for litt over tre uker siden. De har akkurat begynt å få litt annen mat enn melk fra moren. Oppdretteren fortalte at straks de begynner å få mer enn melk, blir de litt mer våkne. Da forstår de at livet har mye å by på, og nysgjerrigheten våkner.

(Ideen til det forrige innlegget mitt, om sjiraff i hagen, fikk jeg da jeg satt og tenkte over alt valpene skal oppleve i tida framover. De er jo som små barn.)

Vi har tenkt på å skaffe oss hund lenge, og nå passer det endelig. Det skal bli spennende å se hvordan hverdagen blir med en hund å ta hensyn til, det er jo på mange måter en stor forpliktelse og mye ansvar. Men først og fremst tror vi det skal bli skikkelig stas!

Her er den stolte moren, Agate. Slik skal altså valpene se ut når de er store. Dette er det vi kaller for "en skikkelig hund"; stor og robust. Rasen er Alaskan Malamute; en hund som er en perfekt turkamerat. Det passer veldig bra for oss som liker så godt å være på tur. Mange tror at Alaskan Malamute er en aggressiv hund, men faktisk eier den ikke vaktinstinkter. Tvert imot elsker den mennesker og er vennlig mot alle den møter.

Vi skal kjøpe valpen hos Kennel Trapline i Aurskog. Hvis du vil vite mer om Alaskan Malamute eller om Trapline, finner du masse informasjon på hjemmesiden deres, her.

En sjiraff i hagen

Jeg ble så glad da jeg gikk for å hente avisa i dag. Ikke fordi nyhetene på forsiden ga meg grunn til å juble, men fordi jeg på veien til postkassa passerer staudebedet. Og der - der har en av valmuene sprunget ut!

Det er ekstra moro nå, fordi jeg plantet valmuene for noen uker siden. Da er det alltid spennende å se om nyplantingen overlever, om den slår seg til ro, ikke tørker bort - og om den blomstrer!

Da sønnen min var liten, leste jeg mye barnepsykologi som en del av planen om å bli verdens beste mor. Nå, snart 18 år senere, er det ikke så mye jeg husker av hva jeg leste, men jeg husker veldig godt anekdoten om sjiraff i hagen. Det var den danske barnepsykologen Jesper Juul som kom med den. Her skal jeg gjenfortelle den med mine egne ord:

Tenk deg at du kommer ut i hagen en morgen. Der står en lys levende sjiraff og nikker med hodet til deg. Tipper du hadde blitt overrasket? Og kanskje nysgjerrig, kanskje litt glad eller rett og slett redd (selv tror jeg nok mest på det siste...). Uansett ville det vært en helt ny, frisk hendelse som du aldri noensinne hadde opplevd før.

Slikt opplever små barn hver eneste dag, mange ganger om dagen. Når vi voksne drar dem med oss til barnehagen i morgenstresset, og barnet stritter imot fordi det ser en sommerfugl som akkurat har satt seg på en blomst i veikanten.
"Nei, kom da!" sier vi, "vi har ikke tid til å se på den sommerfuglen nå."

Men sommerfuglen er jo for barnet som en sjiraff ville vært for oss!

Og snart springer enda en valmue ut. Jeg skal prøve å se på den som en sjiraff i hagen, som jeg kan stoppe opp ved på veien ut til postkassa hver dag.

Ukas lørdagskake

ble disse lekre muffinsene (cupcakes?) som er bakt av elever på Nannestad videregående skole. Vi var der i går, i forbindelse med Nannestadfestivalen. Det ene korpset HP dirigerer, Nannestad janitsjarkorps, hadde sommerkonsert sammen med tre andre korps. Egentlig skulle konserten vært ute, men samlingssalen på videregående var en reserveløsning i tilfelle regn. Og regnet det i går, tro? Svaret er et klart ja.

Selv er jeg tidligere korpsmusikant, og jeg liker korpsmusikk. Men - jeg må innrømme at to timer i strekk... ja, det var nok. Da hadde jeg lenge sittet og smugtittet bort på boden hvor elevene fra matfag solgte kaker og muffins. HP og jeg var enige om å kjøpe med oss kaker hjem, og fikk hjertet i halsen hver gang noen gikk dit for å handle; tenk om det ble tomt?

Men så fikk vi se at de fylte på med flere muffins fra "lageret" sitt, og vi kunne slappe av.

Og dette kan virkelig anbefales, det var så godt! Det var så tykt med glasur på toppen at HP ikke klarte å spise alt, han skrapte det av og la det igjen på asjetten sin. Jeg spiste alt sammen, og gikk rett i sukkersjokk som måtte døyves med masse kaffe.

Nå er det straks tid for en tur i skogen for å brenne bort kaka fra i går. I kveld skal det skje noe spennende som vi gleder oss til. Hvis alt går som det skal kan jeg antagelig fortelle det en av de første dagene!

Lilla!

Lilla er fargen på den siste rhododendronen! Nå blomstrer den, litt seinere enn de andre to. På en måte er det  fint, da - for da varer blomsterprakten i bedet lenger. På den andre siden; tenk så fint det hadde vært hvis alle sto i full blomstring samtidig...

Fargen er skikkelig sterk og fin.

Hvit, lilla og rød. Artene heter Cunninghams white (den hvite), Alfred (lilla) og Baden Baden (ja, den røde da). Akkurat nå regner det katter og bikkjer, så i dag slipper jeg i alle fall å vanne dem... Regnet er da godt for noe!

Litt champagne-sliten i dag...

Stønn, jeg er i litt laber form i dag - og grunnen ser du her: Jeg var på jentetreff på Druen på Aker Brygge i går og drakk masse champagne. Det var rett og slett tilbud på champagne, har du noensinne hørt på maken? En flaske for snaut 400 kroner, det var jo ikke annet å gjøre enn å slå til. Flaska delte jeg med Else (som ikke er med på noen av bildene, hun foretrekker å ikke bli fotografert), mens Tove, som jeg sitter ved siden av her, drakk øl.

Marianne drakk også øl, og Helen kjørte bil - altså ikke champagne på henne heller. Men Else og jeg klarte fint å drikke den i løpet av kvelden!

Selvfølgelig ble det mat også. Inkludert i prisen på champagnen, var en liten pizza. Else og jeg delte den som forrett, og derfor valgte jeg bare et Skagensmørbrød etterpå. Deilig rugbrød med massevis av reker, krepsehaler, majones og nam nam.

Også en aldri så liten kake til dessert. Denne heter kladdkaka, og er en skikkelig kladdete sjokoladekake. Sammen med jordbær og is smakte det godt.

Jentegjengen (eller pokerklubben som vi egentlig er...) har møttes på Aker Brygge hver sommer i mange år, stort sett på Druen. Det er blitt en koselig tradisjon, som markerer at ferien står for døra. Nå kan sommeren komme for alvor!

Oppskriften på sjokoladekake med bringebærkrem

Vil du lage denne deilige kaka? Etter at jeg skrev om den i dette innlegget ble det spørsmål etter oppskriften. Jeg spurte min svigerinne Anne Gunhild, som mer enn gjerne deler en god kakeoppskrift. Her er den med hennes egne ord.


Kakaolagkage med hindbærskum (bringebærkrem) 

Oppskriften er hentet fra bilaget BageLiv til danske BoligLiv. Derfor dukker det måske noen danske uttrykk opp innimellom. I parenteser har jeg skrevet inn mine erfaringer.
Kaken er frisk, knallgod, rask å lage. En riktig sommerkake!

8 personer

Bunn:
4 egg
160 g sukker
110 g hvetemel
4 ss kakao
1 ts bakepulver

Fyll:
400 g friske eller opptinte bringebær
4 ss sukker
 4 dl piskefløte (vanlig fløte)

Pynt:
150 g bringebær
høvlet eller hakket hvit sjokolade

Slik gjør du:
1. Forvarm ovnen til 200 grader varmluft.
Pisk egg og sukker til det er hvitt og kremet: luftig eggedosis. Sikt mel, kakao og bakepulver sammen og vend det i eggedosisen.

2. Hell deigen i en smurt springform, ca. 21 cm i diameter. Stekes 30-35 min. (pass litt på, min kake stod i 30 min og ble litt for godt stekt)
La kaken kjølne litt før du befrir den fra springformen og deler bunnen i 2 deler.

3. Mos bringebærene lett sammen med sukkeret og la det stå og trekke i 5-10 min. Pisk fløten  til blødt skum (dvs. som til bløtkake) og vend de sukrede bær i. Legg halvdelen av bringebærkremen på den nederste bunn, legg den andre ovenpå og fordel resten av kremen på den.

4. Til slutt pynter du kaken med de friske bærene og høvlet eller hakket hvit sjokolade.
(Obs: Fyll kaken tett på servering, for jeg opplevde at kremen tok farge av kakaoen. Da var den fylt 6 t før servering.)

Skogstur med variasjoner

To dager på rad med byturer - puh, i dag er jeg sliten i både kroppen og hodet. Da var det godt å ta en rolig tur i skogen. Etter regnet de siste dagene er det ekstra grønt og frodig, og ikke minst kjennes alle lukter enda sterkere.

Mens jeg gikk kom en brå haglskur. Først kjente jeg at noe traff meg i hodet, og jeg trodde det var et stort insekt som hadde landet på meg. Men så haglet det løs. Sprøtt, egentlig - at det detter små isklumper ned fra himmelen.

Jeg hilste på kuene på den grønne eng...

... og konstaterte at liljekonvallen snart blomstrer.

(Og videoklippet jeg hadde lagt inn her, fungerte visst bare for meg selv - så da fjernet jeg det...)