Nyttårsfilosofisk

Jeg blir alltid litt ekstra filosofisk rundt nyttår. Tanken på at et helt nytt, blankt og ubrukt år kommer, får meg til å dvele ved hva jeg har gjort og hva jeg skal gjøre. Er jeg fornøyd med livet som det er? Vil jeg endre på noe, og i så fall hva? Hva vil jeg gjøre mer av, og hva kan jeg egentlig godt tenke meg å kutte ut?

Som regel ender det med at lite forandrer seg. I alle fall kan jeg knapt huske at jeg noengang har forandret på noe drastisk sånn - pang! - ved nyttår. Endringene kommer heller gradvis, som dråper fra en istapp som til slutt har gravd en grop som vannet samler seg i. Når jeg tenker tilbake og forsøker å erindre hvordan det ble som det ble, er det umulig å huske en utløsende årsak. Det bare ble sånn.

Heller ikke i år føler jeg behov for å gjøre drastiske tiltak i livet. Men noen små tilpasninger kan være på sin plass. En av dem er at jeg vil bli flinkere til å være til stede i øyeblikket. Det er noe jeg har tenkt på en stund, og som jeg er i gang med å øve meg i. Å virkelig være der jeg er akkurat når jeg er der - det burde jo være en selvfølgelig sak, men når jeg tenker over det er ofte tankene langt foran kroppen. Mens jeg står i dusjen, er hodet opptatt med hva jeg må gjøre når jeg har kledd på meg. Kaffekoppen etter frokost drikkes mens hjernen allerede er på vei til butikken for å handle. Jeg sitter her og blogger, og er samtidig på spranget til å gå og sette på en vaskemaskin.

Neida, jeg skal ikke slutte å planlegge hva som skal gjøres - jeg vil bare bli flinkere til å kjenne forskjellen på planlegging og gjennomføring. Lære meg å kjenne etter hvordan vannet fra dusjen føles mot kroppen; hvordan kaffen smaker mens jeg ser ut av vinduet og tenker på - ingenting... Kanskje klare å glemme tid og sted innimellom, slik at jeg kan oppleve å "våkne" fra øyeblikket og oppdage at en time har passert uten at jeg har registrert det fordi jeg var så opptatt med å være.

Joda, jeg er klar for 2013!

Stille og rolig jul

Julaften var stille og rolig; nydelig mat (ribbe, pølser, medisterkaker, kjøttkaker, surkål og annet tilbehør). Og siden har vi stort sett spist, drukket og tatt det rolig.

Bamse fikk ikke ribbe. I stedet lå han på taket av huset sitt og koste seg med hjortebein. Det har han aldri smakt før, men så fort han kjente vilt-lukta ble han helt - ja, vill. Nam nam!

Bamses første jul

Det er mye rart disse menneskene driver med... Hva er nå dette for noe, da?

Og dette? Mat!!!!?????!!!!????? Hmmm.....

Godt at noe er som før; litt kos på gulvet med mamma er trygt og godt.

Bordets (jule)gleder

Da vi hadde besøk av pappa og kona hans (uff, det høres veldig upersonlig ut... men hun er jo ikke moren min så jeg kan ikke skrive mamma...) for et par dager siden, tro vi til med haugevis av god mat. Vi ber dem alltid en av de siste kveldene før jul, og det har gått sport i å variere menyen.

Inspirert av den fantastiske juleplatta vi spiste i København tidlig i desember (som du kan lese om her) lagde vi vår egen variant, som vi ubeskjedent kalte Heimtunplatte. Den som ikke fant noe som falt i smak på dette bordet, kunne bare gå hjem og legge seg!

Ribbe og sosisser, med surkål, rødkål og sennep...

... panert rødspette med remulade (opps, remuladen sto visst et annet sted på bordet)...

... marinert kalkun med svisker, druer og potetsalat... bortenfor står røkelaks med eggerøre og løksild ...
Selvfølgelig var det godt, hjemmebakt brød til. Selv om vi spiste både lenge og vel, ble det masse mat igjen som vi har kost oss med i dagene derpå.

Godt drikke hører også med; diverse øl og akevitt.

... og hvis du ikke har blitt sulten av å lese dette innlegget, så er det ikke min feil!

Juleblomster - og god service

Juleroser er utrolig vakre! Da jeg fikk se dette prakteksemplaret hos vår lokale blomsterhandler, nølte jeg ikke lenge. En så stor og flott julerose, og til bare 150 kroner!

Nydelige, hvite blomster. Og med så mange knopper kommer jeg til å ha glede av den lenge. Kanskje den klarer seg lenge nok til at jeg kan forsøke å plante den ut til våren? Det skal visst være mulig å få blomstrende juleroser utendørs mens snøen fortsatt ligger. Hmmm... mon tro om jeg vil få oppleve det?

Oppglødd tok jeg også med meg to buketter tulipaner. De var ikke like billige, en hundrelapp for ti stykker er kanskje i overkant... Enkelt regnestykke: to hundre kroner for denne favnen.

"Men" - tenkte jeg - "jeg har jo et klippekort som jeg kan bruke når jeg kjøper ferdige buketter!"
Lete lete i lommeboka, skal vi se - nei, det var Lindex-kort - men her kanskje? Nei... klippekort på Indiska... Dette da? Nei, kaffemakeriet...

"Der har du det!" sa dama bak disken, og jeg ga henne kortet mens jeg fortalte at det kanskje var litt lenge siden forrige klipp...
Hun så på kortet, og at hun klarte å holde maska er inponerende, for uten å bryte ut i latteranfall kunne hun fortelle at klippene jeg hadde fra før var fra 2010.
"Men to år går jo veldig fort, da!" sa hun.

Selv klarte jeg ikke å holde maska, jeg måtte bare le, og sa "...jaaa, det er ikke så ofte jeg kjøper ferdige buketter..." (for jeg har handla i butikken siden 2010, altså...)
"Men jeg bare endrer årstallet, jeg!" sa hun. Og jammen gjorde hun det! Hvilken service!

Så nå mangler jeg bare ett klipp på å få en gratis bukett! Du skal ikke se bort fra at det blir innkjøpt to nye tulipanbuketter rett før julaften.

Hei, mitt vinterland!

Etter nattas snøfall, er det blitt skikkelig vinter i skogen. Mens jeg gikk tur i dag, kvernet sangen "Hei, mitt vinterland" rundt og rundt i hodet mitt. Den er vel opprinnelig svensk, og jeg har den på en gammel LP-plate med julesanger sunget av Agnetha Fältskog fra Abba og datteren hennes Linda.

"Hej, mitt vinterland, nu är jag här!" ... også husker jeg ikke mer av teksten, men melodien surra og gikk i hodet mens jeg bakset av gårde.

Snakk om grantre som har tatt på seg vinterstasen!

Bamse storkoser seg i snøen. Han løper fram og tilbake, hopper og spretter og viser en så stor livsglede at jeg blir glad jeg også.

Skjønner du?

Til slutt en liten kommentar til forrige innlegg, om lussekattene. Jeg har fått spørsmål om lussekatter smaker som boller, og det gjør de - bare enda bedre! Vi har fortsatt lussekatter i fryseren, og etter turen i dag tinte jeg noen til et kosemåltid. Å, så godt!

Luciafrokost

I dag er det Luciadagen! Tradisjonen tro har vi spist lussekatter og drukket kakao til frokost. Det har jeg gjort hver Luciamorgen siden jeg var bitteliten (kanskje med unntak av et par år rett etter at jeg hadde flytta hjemmefra, da andre aktiviteter enn baking av lussekatter fristet...).

Luciadagen er jo opprinnelig en svensk tradisjon. Familien min har svenske aner, og det er kanskje derfor vi alltid har markert dagen. Jeg kan ikke huske at noen andre jeg kjente pleide å ha lussekatter til frokost da jeg gikk på skolen. Men det hadde altså vi: mamma sto tidlig opp og tinte lussekatter i ovnen, kokte kakao og tente lys. Så spiste vi i stua mens vi så på Luciamorgon på svensk tv. Vakra svenska flickor med langt lyst hår, lange hvite kjoler og glitter i håret. Aller vakrest var hun som fikk være Lucia med levende lys i en krone på hodet.

Etter hvert har Luciadagen blitt en tradisjon her i Norge også. Da JE var liten, troppet jeg alltid opp i barnehagen tidlig på morgenen den 13. desember for å se på Luciatoget. Ungene sang med lyse (og - det må innrømmes - noen ganske falske...) stemmer. "Svart senker natten seg, i stall og stue. Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys, Santa Lucia, Santa Lucia." Ikke fritt for at jeg kjempet med klumpen i halsen og en tåre i øyekroken da.

God Luciadag, enten du feirer den med lussekatter eller ei!

Lussekattene er i boks

Ja, noen av dem er til og med i magen. Man kan jo ikke la være å smake på lussekattene samme dag de bakes, selv om Luciadagen først er på torsdag. Da kjører vi vår tradisjonelle Luciafrokost med lussekatter og kakao. Det er virkelig noe å glede seg til!

30 lussekatter bakte jeg i går. Seks av dem er borte nå, tygd opp i rekordfart da HP og jeg segnet om i sofaen etter iherdig innsats i går. Nå føler jeg at vi i alle fall har tatt igjen litt av det som gjerne skulle vært gjort mens jeg var syk. Korreksjon: sykere.Jeg er fortsatt ikke bra, men nå er jeg i alle fall oppegående. Og førsjulsstressa. For det er lett å si at man rekker det man rekker, og det jeg ikke rekker får bare være. Men det er jo ikke sånn, vet du - jeg skal jo gjerne gjøre alt jeg pleier å gjøre - for ellers blir det vel ikke ordentlig jul......!!!!

Hvis ikke du har nok å gjøre, så kan du sikkert bake lussekatter du også! Og har du mer enn nok allerede, så er det deilig å kjenne litt skikkelig på førjulsstresset - så bak allikevel! Oppskriften la jeg ut i fjor, så jeg gidder ikke gjøre det igjen. Men vil du ha den kan du klikke her.

Førsjulstur til København

Jeg har vært i København og kost meg med øl og akevitt...

... og juleplatte. Et overflødighetshorn av lekre retter: panert rødspette, flæskesteg, sild, gravet laks og stekt and.

Det får man i gamle, ærverdige Københavnercafeen. HP og jeg var der for femte år på rad = jubileum!

Jeg fikk til og med mandel i riskremen, og denne søte engelen var mandelgave.

Vi er litt lei av Strøget, som ofte er overfylt av folk. Men Kompagnistræde og Læderstræde, som går parallelt med Strøget (mot sør) er kjempekoselig. Stille og rolig, med mange fristende kafeer og noen koselige butikker som skiller seg ut fra kjedebutikkene.

Med et par minusgrader og lett snøfall, ble det julestemning på flere vis.

Og Tivoli kunne i år by på et fantastisk lysshow til akkompagnement av Tsjaikovskis Nøtteknekkeren. Tivolisjøen var arena for imponerende, fargerike lyseffekter.

Til tider så det ut som ballettdansere danset i lyskjeglene. Jeg ble mektig imponert over hva det går an å få til.

Jeg er fortsatt ikke helt frisk, og turen ble litt preget av det. Men først og fremst er jeg glad for at jeg ble frisk nok til å kunne reise overhodet. Nå gjelder det bare å være flink til å ikke stresse meg opp, så jeg unngår å bli syk igjen.

Varm, krydret drikk for bihulepasienter

Jeg har nesten ikke drukket kaffe på to uker. Det er ingen bevisst strategi for å redusere kaffedrikkinga mi, jeg er altfor glad i en kopp god kaffe (eller latte) til å kutte ut det. Men det har bare ikke smakt godt med kaffe når jeg har vært så tett i bihulene og hatt vondt i halsen. Derimot har jeg drukket mye varm melk med honning. Og et par ganger - når jeg har orka å styre littegrann - har jeg lagd meg... 

... chai latte! Krydra te med varm melk. Det skal jeg si smaker godt; en ypperlig vinterdrikk og topp når hodet er tett. Det er veldig enkelt å lage, det tar bare litt tid fordi det skal stå og koke en stund.

I en kjele tar du 2 ss nøytral svart te (jeg bruker earl grey), 2 ss sukker, 1 hel kanelstang, 4 hele kryddernellik og 3 kardemommekapsler (dem kjøpte jeg på innvandrerbutikk). Bland det og hell over 5 dl vann.

Kok opp og la det småkoke under lokk i 20 min. (ok, jeg tok av lokket for bildeeffekten sin skyld...).

Hell i melka og varm alt opp i noen minutter under omrøring.

Sil av teen - og server! Jeg lover deg; det er verdt ventetida mens det koker!

Nå virker det heldigvis som jeg blir stadig bedre. Fortsatt er jeg ganske tett i toppen, men jeg regner meg som frisk nok til å gjennomføre noe jeg har gledet meg til lenge - i morgen!

Det blir jul allikevel

Jammen var det koselig å finne denne velfylte adventskalenderen da jeg sto opp i dag! Den er bare min! Er ikke jeg heldig?

Brått har det gått en uke siden forrige oppdatering. Jeg skrev jo så kjekt at jeg var på bedringens vei, men det viste seg å være falsk alarm. I stedet ble jeg mye verre. Til slutt måtte jeg tilbake til legen igjen, og han konstaterte raskt at jeg hadde bihulebetennelse.

Da ble det penicillin allikevel, ti dagers kur. Jeg fikk også avsvellende tabletter og spray for slimhinnene og beskjed om å drikke mye vann, spise paracet og ta det rolig. Akkurat det med å ta det rolig hadde han ikke behøvd å si, for jeg har vært helt ute av funksjon i over en uke. Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg så dårlig: hodet har gjort så vondt at jeg trodde det skulle sprenges. Au au au...!!!

Og som de sier: en ulykke kommer sjelden alene... En kveld jeg satt i stresslessen og døste, med blikket hvilende ut mot spisestua, syntes jeg at jeg så noe som pilte over gulvet og inn gjennom kjøkkendøra. "Hæ?" tenkte jeg. "En mus?" Jeg karret meg opp av stolen, snek meg bort til kjøkkendøra og tittet forsiktig inn - litt engstelig for hva jeg skulle få se. Men der var det jo ingenting. "Har jeg hallusinert? tenkte jeg (for jeg må innrømme at hjernen har vært ganske sløva både av sykdommen og medisinene).

For å gjøre historien kort: vi fant spor etter mus i spisestua. Vår gamle venn Rapp ble satt opp på kjøkkenet (siden vi antok at musa nå befant seg der) og morgenen etter satt en liten tass i fella. Og jeg var alene hjemme... Jeg må innrømme at jeg var stolt av meg selv da jeg torte å ta den døde musa ut av fella. For sikkerhets skyld har jeg satt opp fella på nytt. I tillegg har vi ringt et skadedyrfirma som kommer på mandag for å se hva som kan gjøres. Nå prøver jeg foreløpig å fortrenge tanken på den vaskejobben som venter for å desinfisere her og der. Vi venter med grovvaskinga til vi er noenlunde sikre på at det ikke kommer flere mus (og for min del må jeg uansett vente til det ikke gjør vondt bare jeg snur på hodet...).

Nå gjelder det bare å prøve å kose seg med første smak av advent. Vanligvis er det litt stress å gjør klar adventskalendere til både JE og HP til 1. desember. Nå som jeg var utmeldt av samfunnet fra 21. november, måtte det bare bli som det ble. Heldigvis hadde jeg forberedt litt før jeg ble syk, så JE sin kalender har i alle fall de tre første pakkene.

HP sin kalender hadde jeg kommet enda lenger med, men den må også suppleres når jeg orker å gå i butikker igjen.

Selv Bamse har kalender! Men den er heldigvis klar til bruk fra dyrematprodusenten Hill's. Bamse kan vinne mat og godbiter! Vi bruker ikke Hill's for vanligvis, men vinner han så er det klart han skal få smake på det. Jeg regner med han synes det er greit at vi skraper en luke for ham hver dag.

Mine beste venner de siste dagene...

... har vært disse småtassene: et utvalg hjelpemidler for å karre seg igjennom noen dagers voldsom forkjølelse med potte tette bihuler og ubeskrivelig vondt i halsen. Akkurat nå skulle jeg ha vært på show på Edderkoppen med Vazelina Bilopphøggers og Øyvind Blunck, men i stedet sitter jeg hjemme og pleier siste rest av sykdommen. 

Jeg var sikker på at jeg hadde fått streptokokker i halsen, slik stakkars JE har. Men legen fant ikke noe galt med meg, bortsett fra at jeg var litt rød i halsen (og han sa at han merka at jeg var ganske dårlig allikevel, det er da en liten trøst...). Beskjeden var å pleie meg selv best mulig, drikke mye og hvile.

Og det er vel typisk å bli syk akkurat nå. Akkurat denne uka hadde vi planlagt middag med pokerjentene på onsdag, showet på Edderkoppen i kveld, og kakefest for HP som har bursdag i morgen. For meg ble det ingen middag, intet show - men nå ser det i alle fall ut til at vi kan ha kakefesten i morgen. Dog med noen reserveløsninger i kakeveien; det blir sjokoladekake fra butikken i stedet for hjemmebakt.

Du verden hvor godt det er å kjenne at  kroppen holder på å bli frisk igjen. Nå kan jeg svelge uten at det kjennes ut som noen rasker meg i halsen med grovt sandpapir. Nesa er fortsatt ganske tett, men bare i løpet av dagen har den også blitt mye bedre.

En liten trøst får være at jeg knapt har klart å spise siden tirsdag... Ergo må jeg fetes opp igjen, og morgendagens kakefest vil være en ypperlig anledning til det!

Når nettene blir lange...

... og kulda setter inn. Da flytter det en liten mus i kjellerboden inn... 

Joda, det oppdaga vi i går. Musa hadde gnagd hull i sekken med foret til Bamse. Forsåvidt har vi vel vært heldige, som har bodd i et hus som ligger så å si midt utpå et jorde i fem år uten å se spor etter mus i huset. Men uansett; vi vil ikke ha dem her inne!

Gode gamle Rapp musefelle ble innkjøpt på jernia. Det gjelder å være forsiktig når man setter opp denne (det var det HP som gjorde...) eller kan man lett få seg et rapp over fingrene som garantert vil svi.

Lokkematen er ikke ost, men biter av forkulene til Bamse.

Mens vi venta på at musa skulle bite på, tenkte vi på vaskejobben som venter i boden for å fjerne alle spor etter muselort... (vi satt ikke nede i boden og venta, altså...).

Allerede få timer etter at fella var satt opp i går, hadde en liten rakker bøtt med livet. Det var et skikkelig blodbad, som jeg forskåner dere for å vise bilde av. Vi gned hendene sammen og satte opp fella på nytt (ja, HP denne gangen også). Og i morges hadde vi jammen fanga mus nr. to. Men den hadde bare blitt sittende fast med halen og hadde klart å dra med seg fella ned fra en hylle, bortover gulvet og var på vei under en annen hylle.

Det er ikke mulig å skrive det ordet jeg utbrøt da jeg fikk se den sprellende musa i fella. Kort fortalt: HP (min helt!) løftet fella med musa hengende fast, bar den opp kjellertrappa og ut på gårdsplassen hvor han gjorde kål på den. Jeg veit ikke hvordan, for jeg venta inne.

Og nå har HP til og med klart å lokalisere museinngangen og sørga for stengte dører for alle andre pelskledte vesener enn Bamse. Allikevel skal fella få stå framme noen dager til, i tilfelle flere hadde kommet seg inn før inngangen ble stengt. Og hvis alle går i fella, kan vi om en måneds tid feire jul igjen.

Dagens jubilant

... er Bamsegutt, som fyller seks måneder i dag! Vi hadde tenkt han kunne pynte seg med krone på hodet, men det hadde ikke han tenkt.

Han var utrolig lite villig til å ha på seg krone.

Nei, hva er dette for noe tull (tenker han sikkert!)....

Men kanskje den smaker godt?