Nytt navn på bloggen!

Bloggen min heter nå Jannickes Hjemmekos. Klikk på navnet litt lengre nede i teksten - det er link til bloggen min...

Jannickes Hjemmekos

Håper dere som har fulgt meg i "Trojas interesseblogg" fortsatt vil følge meg til tross navne-endringen min. I så fall må du huske å endre adressen min i blogglisten din.

Ønsker deg en strålende dag.

Klem fra Jannicke

Se min klokke…

Husker du klokken jeg kjøpte hos Fretex? Vel om du ikke husker, eller ikke har sett den i det hele tatt, fortvil ikke – her er den, ganske kjedelig – ikke sant?

 

 

Man kan trygt si at klokken trengte en “Bli-ny-dag ”.  Jeg gikk til innkjøp av servietter og gull-glitter (må innrømme at jeg er litt svak for glitter og stas). Rev opp remser med servietter og limte og griste….. “Taadaaaa”

 

 

Stilig???!!! Jeg er ihvertfall veldig fornøyd. Da jeg satt og beundret klokken etterpå, spurte mannen min om klokken hadde steget i verdi etter at jeg hadde gitt den en extreme makeover? Ja, selvfølgelig – svarte jeg. Kunne sikkert fått noen hundringser for den nå… (nei, dessverre - klokken er ikke til salgs). Se bare hvor fint klokken pynter opp på hyllen der den står

 

 

Urverket jobber i det stille; tikk, takk – tikk, takk. Ja, det minner meg på; komplimenter mottas med takk…

Make my day…

Endelig var dagen her – dagen da datteren min, Solfrid på 11 år, kunne ta med seg hjem pizzafatet som hun har laget i sløyden på skolen. Hun har snakket om pizzafatet som hun har holdt på med i en god stund nå. Det siste hun sa før hun gikk hjemmefra i dag tidlig var: “I dag får jeg nok pizzafatet med hjem” og det gjorde hun. Hun var mektig stolt da hun kunne overrekke meg fatet. Se bare så flink hun har vært, det ligger nok noen timer med pussepapir og pussekloss bak dette arbeidet. Tror vi skal spandere noen strøk med lakk på det, slik at det blir lettere å holde det rent og pent.

 

 

Jeg var også innom Fretex-butikken i dag og tror du ikke jeg klarte å finne noe i dag også? Jeg fant en fin bokhylle/kråskap, men jeg var usikker på om den vil få plass i det rommet vi skal ha til loftstue og derfor kjøpte jeg den ikke. Fortalte Trond om funnet og han mente at det bare var å kjøpe bokhyllen, for plass skal vi alltids finne til den. Og det er jo helt rett; plass skal vi alltids finne, om ikke akkurat der jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Har litt forskjellig jeg må gjøre i morgen, men straks anledningen byr seg skal jeg ile til Fretex (bare ikke noen andre har kjøpt den…) Forlot ikke butikken tomhendt likevel – jeg fant denne fine klokken. Har ikke forhåpninger om at det er en gammel sak, men jeg likte den umiddelbart. Prislappen lød på 75,- og da behøvde jeg ikke vurdere kjøpet noe særlig; jeg slo til på impuls. Vet akkurat hva jeg skal gjøre med den - bilde kommer om noen dager; følg med, følg med…

 

 

Har lenge tenkt å kjøpe en slik hvit sak i tre som det står “Velcome”. Var innom “Farmors Hus” som for meg er nok en snadder-butikk (du finner link i blogglisten min). Fant det jeg var på jakt etter, men synes prisen var litt drøy. I samme butikk, hadde de også noen løse bokstaver – se bare

 

 

 

Kjøpte dem istedenfor og sparte nesten 400,-. Har ikke helt bestemt meg hvordan jeg skal dekorere med dem, men bokstavene blir mest sannsynlig limt på en trefjøl av rekved. Jeg har heller ikke noe imot at det står velkommen og ikke velcome – men jeg er kanskje litt traust og konservativ i enkelte sammenhenger…

Det siste jeg vil vise deg fra min lille runde i dag, er noen søte sølmalte roser. Foreløpig har jeg ikke bestemt meg hva jeg skal bruke dem til, men skal alltid finne ett eller annet bruksfelt til dem

 

 

Er veldig fornøyd med dagens gave og “fangst” – It made my day!

Bestemors-ruter

Jeg har meldt meg inn på en ny along - denne alongen skal jeg klare å følge til bitter-end. Det er en along som går ut på å hekle 7 bestemors-ruter i uken. Siden jeg er i hekle-dilla-modus, er dette midt i blinken for meg.

Det var spørsmål om oppskrift på bestemors-ruter. Jeg har funnet en super på bloggen "My kind of blog" og linken til oppskriften finner du her

London calling

Denne helgen har mannen min og jeg vært i London sammen med kollegene hans. Før jeg skriver om hva vi gjorde, vil jeg gi ros til engelskmenn og innbyggerne i London. I selve byområdet bor det 7,5 millioner mennesker. Det er klart at man merker at det er mange mennesker på et begrenset område, men det som er så imponerende er at de innordner seg på en utrolig måte. Da undergrunnstogene stoppet på stasjonen, ventet de selvfølgelig til andre passasjerer hadde gått av, før de selv steg på toget. I rulletrappen opp og ned fra undergrunnen sto de på høyre side av trappen, slik at dem som hadde det travelt kunne gå forbi på venstre side i trappen. Ikke kaster de boss og uttygde tyggis på gaten slik vi har en uvane med i Norge. Om noen ved et uhell dultet borti deg, hører man umiddelbart “sorry”. Det er bare til å innrømme det; vi nordmenn har endel å lære.

Det var dagens moralpreken fra meg. Nå til hva vi fikk med oss av forskjellige severdigheter. Blant annet var vi på båttur på Themsen, det var mange fine bygninger å ta bilde av

 

Noe gamle bygg…

… noen nye

Vi besøkte også vokskabinettet til Madam Tousaud. Noen av voksdukkene er så naturtro at man må studere dem for å se at det er en dukke.  Se bare på Samuel L. Jackson og Nicole Kidman

 

                                      

 

Tok også bilde av Britney Spears. Den yngste av sønnene mine er stor fan av Britney Spears og da vi var på kjøpesenter om søndagen, var det en butikk hvor de laget bilde på lerret. Vi fikk laget bilde av Britney på lerret i størrelse 50 x 50 cm. Da vi kom for å hente bilde etter én time, kom det ansatte fra butikken ved siden av for å se på bildet, for de synes det var så flott. Det var naturligvis kjekt å få en slik tilbakemelding på bilder man knipser. Jeg har også en mistanke om at han i fotobutikken skal bruke bildet i utstilling, for han satt på PCén og lekte seg med bildet da vi kom for å hente det. Jeg har tatt bildet av lerretsbildet, men du har sikkert sett lerretsbilder før og skjønner at det ikke kommer til sin rett på denne måten

 

 

Etter vokskabinettet bar turen avgårde til Notting Hill og Portobello Road, der det et stort antikvitetsmarked om lørdagen. De hadde utrolig mye fint og hadde jeg vært der alene, hadde jeg kunne gått på markedet i mange timer. Nå hadde jeg imidlertid andre å ta hensyn til og det var vannvittig mye folk der! Kjøpte noen glass-håndtak til et skap jeg skal male og en pyntenål.

Lørdagskveld var vi på musical og så “Sunset Boulevard” – det var en utrolig forestilling. Det var 15 aktører totalt, hvorav 4 av dem var hovedrolleinnehavere. Det som var så utrolig var at aktørene sto for alt; de sang, spilte instrumenter og danset. Den mannlige hovedrolleinnehaveren spilte på fem forskjellige instrumenter i løpet av forestillingen. Jeg følte meg beæret der jeg satt blant publikum og nøt forestillingen. Anbefales!

Om søndagen var det shopping som sto på programmet. Kjøpte noen vårklær til datteren min, som heldigvis gjorde lykke. Hadde på forhånd bestemt meg for å se etter noe lekkert til Huset og se hva jeg kjøpte

 

  

Da mannen min og jeg spiste lunsj innimellom slagene, tok jeg opp den ene rosa silkeblomst-buketten og servitrisen som akkurat gikk forbi oss utbrøt: “Ahh, lovely”. Ja, det synes jeg også; lovely, så jeg gikk tilbake til butikken og kjøpte tre buketter til

 

 

Da fant jeg også noen hjerter som jeg ikke så på første runde (takk og lov for at jeg gikk tilbake)

 

 

Kjøpte også duftepinner og interiørparfyme. Så når vi har flyttet inn i Huset, vil det dufte deilig av diskret vanilje og tea rouge. Nå nærmer det seg overtagelse og jeg teller dagene…

Ka syns du?

Følte behov for å pusse opp bloggen litt...
Har gått helt vekk fra forrige design, vet ikke helt hva jeg synes om dette. Kanskje du er her for første gang, eller kanskje du har besøkt bloggen min før og vet hvordan den så ut før jeg gikk bananas. Uansett; Ka syns du?

* * Et par timer senere * *

Nei og nei, ka har eg gjort? Ja, det sa jeg til meg selv og kommanderte meg selv tilbake til start...
Dermed er bloggen tilbake til utgangspunktet. Jeg synes det er så mange flotter blogger rundt omkring, pyntet med fine blomster og border. Må likevel innse det; bloggen min og jeg trives nok best i denne brede og enkle formen, den passer til meg på både den ene og andre måten. Ha en strålende dag!

Æ kan bake…

Du husker kanskje reklamen med den unge mannen som på klingende tromsødialekt utbrøt: “Æ kan bake” – vel her er en ny; Æ kan hekle! Om jeg skal skrive det på min dialekt blir det; Eg kan hekle! Har i mange år hatt lyst til å lære meg å hekle. I en strikkefamilie var ikke det så lett. Fikk litt hjelp av en venninne av min søster for mange år siden og min svigermor viste meg litt for 5-6 år siden. For en tid siden kjøpte jeg en bok som viste hvordan de ulike maskene skal hekles. Så var det til å prøve og feile - prøve og seire. Jeg hekler slik jeg tror det skal være og rekker opp når jeg ser at slik skal det ikke være. Nå tror jeg at jeg har knekket hekle-koden. Jeg har likevel meldt meg på et nybegynner heklekurs med mål om å lære meg å lese hekleoppskrifter. Det er jo så mye lekkert man kan hekle og da er det greit å kunne lese/følge et mønster.

Som så mange andre bloggere, har jeg også startet på oldemorsrute-teppe. Dette er et veldig greit begynnerarbeid for en uvøren hekler. Jeg hekler lystig i vei, og synes selv at lappene er veldig fine

Oppskriften på oldemorsrutene klarte jeg fint. Gurimalla så gøy – eg kan hekle! Jeg er klar for større utfordringer. Jeg visste sånn noenlunde hva jeg ville hekle; en eller annen blondekant. Søkte på nettet etter ulike mønstre. Da jeg surfet innom siden til Zede fant jeg omsider det jeg hadde lett etter. Hadde en hyggelig samtale med Ragnhild (hun som driver det) og bestilte materialpakken. Nå har jeg begynt på blondekappe til et pyntehånkle

Ikkje eg dyktig?! Jeg er ihvertfall veldig fornøyd med egen innsats. Må innrømme at jeg har litt dårlig samvittighet for teppe-alongen som jeg er med på via Projo, her har jeg falt av lasset. Ville imidlertid gripe sjansen nå når jeg kunne være med på heklekurs.

Når pyntehåndkleet er ferdig, skal det se slik ut (dette bildet har jeg lånt av Solberg Spinderi)

Nå når jeg får et slikt fint pyntehåndkle, må jeg også ha en hylle. Det fikk jeg tak i for en billig penge på Fretex. Jeg skal ta vekk knaggene (ser ikke poenget med å henge kopper under et pyntehåndkle…) Foreløpig er hyllen rød, men det skal jeg snart endre.

Neste gang du får se bildet av blondekappen og hyllen er når hele herligheten henger på plass i Huset. Tenk det!

En stril er en makalaus kar…

Du vet det sikkert fra før – vi har kjøpt hus på landet og skal bli “striler”. Men du vet kanskje ikke hva en stril er? En stril – ja, hva er nå det? Ordet “stril” er en gammel bergensk benevnelse på øyboere som bodde i kystkommuner som lå omkring Bergen. Det vil si at strilene finner vi blant annet i Nordhordland, Øygarden, Sotra, Austevoll osv.

En viktig (om ikke den viktigste) inntektskilden til øyboerne, var fiske. I tilllegg produserte kvinnene forskjellige typer håndverksprodukter. Både fisk og håndarbeidsproduktene ville de selge. Hvem var da bedre å selge til enn fisefine bergensfruer fra Kalfaret, eller de litt mer munnrappe Skuteviksdamene som ofte hadde 7-8 barn de skulle mette? Vel, vel, tidlig, tidlig om morgenen, mens bergenserne ennå lå i sin dypeste skjønnhetssøvn, startet strilene turen inn til Bergen. De brukte naturligvis båter for å komme seg til Bergen og fisketorget. Da bergensfruene tok en promenade til fisketorget for å se og bli sett – da var strilene på plass for å tilby sine varer. For strilene kunne en slik dag være ganske innbringende og dersom de unngikk de mange skjenkestuene som var i Bergen, kunne dagen bli svært så lønnsom.

"Ka' ska' du ha for kiloen farr!?" Petrine Jokkumsen og Abelone Johnsen, smaudamer som kunne kunsten å prute ned kiloprisen på pale hos strilene på Torget.

Fisketorget i Bergen er velkjent for mange og har i årenes løp funnet (eller kanskje tapt?) noe av sjarmen sin. I dag er det mer rettet mot turismen og har nok mistet sin posisjon med å være bergensernes førstevalg når de skal kjøpe fisk. Hva har skjedd med strilene underveis i denne utviklingen? Etter hvert som veinettet og infrastrukturen ble utbygget, ble byturen mer dagligdags. Benevnelsen “stril” har likevel overlevd. Selv om jeg er bergenser selv, må jeg innrømme at bergenserne har hatt en tendens til å ville heve seg litt over strilene. Men se på oss nå; stadig flere velger å flytte lenger unna bykjernen. Slik som Trond og jeg; nå flytter vi vekk fra by´n og ut på landet og hva blir vi da? Akkurat - vi blir striler. Det er med glede og stolthet jeg gjør stril av meg. Jeg har inntrykk av at folk som bor på landet, har litt bedre tid. De virker mer tilfreds. Ihvertfall sitter latteren løsere enn hos byfolk - og en god latter forlenger livet, er det ikke så?

Hvordan skrive en kommentar

Har fått flere tilbakemeldinger på at mange som leser bloggen min, ikke vet hvordan de skal skrive kommentar. Siden jeg som blogger elsker å lese kommentarer og gjerne vil ha en hilsen fra deg, vil jeg gjøre noe med dette.

Først vil jeg opplyse om én ting; noen opplever at de kommer inn i bloggen i et gammelt innlegg. Da må du klikke på Oppdater/refresh (på godt norsk...) tasten på PCén din. Det er også viktig å vite at en blogg består av mange innlegg (i min blogg er det jeg som skriver innleggene). Under hvert innlegg står det:

LAGT INN AV JANNICKE 0 KOMMENTARER
ETIKETTER: INTERIØR (f.eks)

Når du har lest et innlegg som du har lyst til å kommentere, stiller du markøren din på over skriften " 0 KOMMENTARER". Dette er en link til kommentarfeltet. Når du klikker én gang, åpner det seg et hvitt felt. Still markøren din inn i feltet og klikk én gang. Når markøren blinker, kan du skrive av hjertens lyst.

Under det hvite feltet, står det:

Kommenter som: Velg profil.... og deretter er det en rullegardin. Når du klikker på pilen i rullegardinen får du opp forskjellige alternativer.

Dersom du ikke har egen blogg, kan du f.eks. velge linjen der det står "Navn/nettadresse" - her skriver du inn navnet ditt, eller det du ønsker å kalle deg selv (ettersom jeg er så nysgjerrig, kan det være greit at jeg klarer å finne ut hvem du er....)

Så må du klikke knappen der det står:

"Legg inn kommentar"

Du får nå opp et felt der det står "Ordbekreftelse". Skriv inn tegnene akkurat slik de står og trykk "Fullfør" - Voila! - du har nå skrevet en kommentar og gledet en bloggers hjerte. Jeg har akkurat presentert bloggen min på Bloggurat - nå kan jeg pinge bloggen min. Hehe, dette blir bedre og bedre...


Lykke til!

Nytt familiemedlem

Det er med stolthet og glede jeg kan presentere vårt nye familiemedlem; Dino. Han er, i likhet med Zetha, en bichon frisé. Nå har vi gamlemor på 10 1/2 og “krapylet” på 1 1/2 år. Dino har tidligere bodd hos niesen min, men er nå omplassert til oss. Det ser ut til at han takler overgangen bra. Vi gleder oss til å bli kjent med han og håper han vil trives hos oss. Når vi går på tur, vil Dino gjerne springe rundt omkring – alt skal undersøkes – snuse litt, smake litt. Han vil gjerne ha med seg Zetha på oppdagelsesferd. Zetha, derimot…. hun tar det veeeeldig roooolig – hun lunter avgårde; jada, jada, jeg kommer – ikke noe stress. Noen campingnaboer sa til oss, nå vil dere skjønne hvor godt vant dere har vært med Zetha som er så rolig. Joda, her var det tempoforskjell. I menneskeår er Zetha en voksen dame på 70, mens Dino er fjortis. Etterhvert vil han finne sin plass hos oss og kanskje bli smittet av samme latskapen som Zetha. Håper ihvertfall at Dino og Zetha vil få mye glede av hverandre.