Middagsgjest

Denne lille karen var litt usikker på disse to tilskuerne som var så interesserte i hvordan han spiste, kunne klatre på murveggen, gjemte seg mellom bladene og sto stille. Vi tror gjesten vår må ha vært en Nothern Alligator Lizard.

California og meg

Hmmmmmm... Noen aktiv blogger har jeg vel aldri vært, og nå er det vel lovlig lenge siden, og siden sist post har vi flyttet fra byen mellom de syv fjell i Norge, til byen med utsikt mot Golden Gate og æren av å starte Free Speech Movement en gang midt i forrige århundre.

På sommervarme kvelder, når det har blitt passe mørkt kan man gå ut på trappen her og kjenne på lufta. Den er krydret av Redwood og Eucalyptus. I vår har vi hørt tuting av ugler rett bak huset - der har det blitt hekket ut en ny liten hubro, og jeg og småtten har vært å sett på den såpass mange ganger at hun er totalt uinteressert. Nå har fuglen dessuten fløyet. Går vi tur i gatene på dagtid kan vi stoppe opp og studere kolibri, tidligere i vinter støtte jeg og den lille på en vaskebjørn midt i veien. Naboen mente han måtte ha vært gammel og sliten siden den var ute på dagen, og det kan jo tenkes. Et stykke kjøretur herfra finner vi en veltet vulkan, det er noe eget i å gå ned bakken og inn i krateret. Noen har laget en labyrint der- og den vedlikeholdes stadig. Tidlige morgener ser pappan i huset kalkuner som gresser på en eng like i nærheten, selv har jeg ikke sett ville kalkuner på noen uker, men til gjengjeld har jeg sett sjøløver, sel og et utall fugler i alle farger og varianter.

I morges gikk jeg og småtten til turningen, og selv om mor stadig er stresset og har lyst til å løpe for å rekke fram i tide, er det noe eget ved en to-og-et-halvt-åring som bråstopper for å studere en sommerfugl langs veien, kommenterer ting vi har sett tidligere i år, eller bare vil stå litt for å se: "Jeg er opptatt mamma".

People's park og de hjemløse der blir jeg nok aldri vant med - mange er alvorlig psykisk syke, ikke klarer jeg å venne meg til at det er så mange som tigger heller. Nærmeste lekeplass ligger ikke så langt unna, og plutselig en dag flyttet det en dame dit. Siden har hun vært der - i stadig forfall - ved inngangen til parken. Jeg tabbet meg ut og sa hei til henne en gang, siden har hun forsøkt å gjemme seg bort hver gang hun ser meg. Stakkars! En annen gang løp jeg og småtten til barnehagen (som vanlig) da vi måtte stoppe for en dame som satt midt i veien og skrek. Det øste ned, og jeg lurte på om hun hadde det bra. Damen så på meg og var tydelig irritert over et slikt spørsmål. Det var da selvsagt at hun hadde det bra - om jeg syntes det var greit? Alle spurte om det, og hun hadde det bra, hun bare mediterte, det måtte da være lov?

Det er også vanskelig å venne seg til at man bare er ute en time hver dag i barnehagen - så sant det ikke regner og man er i gymsalen, og at barnehagen har så sterkt læringstrykk. For småtten er det visst språket som er verst, men det kommer...

Nå nærmer det seg tid for sommer. Fint å bo et sted hvor det er folk hele sommeren som ser etter at alt er bra. Om det skal komme store jordskjelv i løpet av 2012/2013 er Norgesferien min et godt tidspunkt! Kankskje man kunne lagt inn en søknad et sted? Fra tid til annen gjør jeg avtaler med vårherre om at det ikke skal komme farlige jordskjelv mens vi er her - så langt har han holdt avtalen...