vi hoster

Mens vi gleder oss til at Klokka får tonene rene og Lunsjavtalen lager ny lunsjavtale går vi rundt og hoster. Vi startet for en uke siden, og lurer nå på akkurat hvor lenge dette skal holde på. Den snille legen på legevakten informerte om at "Nei, dette var ikke bakterie. Det var virus." Hvor lenge varer det, lurte vi på da - vi hadde tross alt håpet på at det var bakterie som kunne behandles. Hvorpå Herr Doktoren svarte tja - syv til ti dager, og skrev ut hostesaft. Hostesaften virker utmerket, men halsen er det verre med selv om vi nå kan innta fast føde uten fare for liv og helse igjen.

Det vi kan konstantere etter dette ennå pågående "se-hvor-store-deler-av-høsten-vi-kan-være-syk"-eksperimentet er følgende:
1. Selv de hardeste hostekulene klarer ikke vrenge ut lungene.
2. Legevakten i Bergen er ikke så verst en tirsdags kveld
3. Det er fint å ha gode venner som holder en med selskap og kommer med mat
4. Det er ikke lurt å gå utendørs i Bergen dersom man har luftveisinfeksjoner
5. Å ikke ha stemme er en utfordring

Vi gleder oss til å bli taleføre igjen

bortkastet dag?

Noen dager blir bare borte - som i dag for eksempel. Det er som om når stressnivået blir for høyt så nekter kroppen å være med mer og bare kobler seg ut. I stedet for å gjøre det jeg skulle møter jeg ikke opp til kaffiavtale om morgenen, sitter i flere timer (fra ett til fire for å være nøyaktig) med lunsjavtalen min og vel - nå skal jeg se Flåklypa. Om ikke annet har jeg fylt på kantinevekttall/studietallkvoten. Og dessuten fått noen gode samtaler i løpet av dagen - selv om jeg altså ikke vet hvor den ble av.

Nå er det heldigvis ikke så mye jobbing igjen før jeg kan bli fulltidsstudent igjen. Jeg kjenner at det verker i meg etter å komme igang igjen. Første prosjekt blir forresten å skrive en fremdriftsplan. Hvordan gjør man det, tro? Ellers funderer jeg over hva som skal til for å bli en god skribent. Hvordan gir man studenter tilbakemeldinger som gjør at de faktisk forstår det man forsøker å si, og tar innover seg kommentarene slik at de faktisk skriver bedre? Etter å ha lest mange studenttekster dette semesteret har spørsmålet blitt prekært. Noen skriver bedre for hver innlevering, og det er veldig fint å se, mens andre sliter med det samme gang på gang. Jeg husker jo selv at jeg ikke skrev godt da jeg begynte på lærerskolen, men nå får jeg kommentarer på at jeg skriver god sakprosa. Hva skjedde egentlig? Skrivetrening? Lese fagtekster observant? Kommentarer fra veiledere? Sannsynligvis kombinasjonen - og da kommer jeg tilbake til utgangspunktet - hvordan gi gode kommentarer...

Nytt tantebarn

Dagens høydepunkt: melding klokken midt på natten om at jeg har fått en liten nevø. Ingen ting resten av dagen har slått den nyheten. De stolte besteforeldrene dro sporenstreks nordover sammen med den andre tanten, denne tanten tar turen jul. Før finns det ikke mer tid - det er grenser for hvor mye man kan presse inn i kalenderen. Det er fortsatt bare syv dager i uken...

Hemmelighet

Toget glir langs skinnene. De har akkurat passert Dovre. Da fortalte mormor om hvordan de pleide å stoppe der i gamle dager. Toget stoppet i over en time slik at alle fikk sjanse til å spise middag på stasjonen.
I dag kjørte de bare videre.

Ute er det fjell og elv.
Av og til en tunnel, av og til et gjerde.
Store fjell med snø på.

Inne i kupeen er det mer å se på.
Der borte sitter en gammel mann og sover. Han sikler litt.
Litt nærmere sitter en dame . Hun strikker.
På den andre siden av midtgangen sitter det noen ungdommer. De ser i blader og blåser tyggegummibobler. Av og til dytter de bort i hverandre og begynner å le.

Tvers overfor dem er det noen barn som ser ut som de er nesten like store som henne selv. Hun har lyst til å gå bort til dem. Kanskje hun kan få se i Thomas-boken hun også?

De sitter på togsetet og ser ut, hun og mormor.
Mormor bøyer seg ned for å finne noe i vesken. Kanskje bolle og saft?
Plutselig kommer en stor lyd fra mormor.
Forskrekket ser hun ned på toåringen, lattermild og litt flau.

- Dette må du ikke fortelle til noen! Det er vår hemmelighet.

Hun vokser litt. Kjenner seg større enn da hun dro. Barnet ser alvorlig opp på mormoren og nikker.

Høst

Jeg har ENDELIG kommet meg tilbake til lesesalen, og er takknemlig for at hodet igjen er klart for tankevirksomhet. Doktorens gode råd om søvn, mat og tur har fungert, og jeg er offisielt helt frisk igjen. Fått ny plass på lesesalen har jeg og, nå sitter jeg helt forrest på vindusplass. Godt fornøyd med det. Har fått tatt opp igjen fredagskaffen, lunsjavtaler og møte-tidlig-om-morgenen-avtaler. Har begynt med speider igjen - sist holdt vi på med sporløype og taustige. Søsteren til svigerinnen min i byen på kurs, så jeg har vært sammen med slekt hele helgen. Og jeg har fått låne et elektrisk piano med fullt klaviatur. Godt fornøyd med andre ord.

Det er bare det at det er høst, og de gode sidene ved høsten har ikke helt gått opp for meg ennå. Foreløpig har jeg bare oppdaget all tiden som forsvant mens jeg var dårlig, at det har blitt umulig å kle seg for enten har man for mye klær på eller for lite, at jeg har begynt å fryse om natten igjen, at regnet er kaldere... Kanskje på tide å rette fokus mot de gode sidene ved denne årstiden vi ubønnhørlig er inne i - som varm te, pledd, film, god bok, skravlekvelder, hjemmelaget-suppe-middag, stearinys, høstturer med speiderne... Flere forslag til gode-sider-ved -høsten-listen min?

vennskap

Når man sitter i et sofahjørne med god venninne i det andre,og snakker om det som faller oss inn - som hvorfor man liker et bilde bedre enn et annet, venninner som gifter seg, barn som kommer til verden i vennekretsen, hvordan vi har det i livene våre akkurat nå, mennesker vi bryr oss om, hva vi ønsker videre, bursdagsgaver og ellers hva som måtte røre seg i vår verden - da er det godt å være menneske.

Når man får mms med bilde av en kaffekopp og en kommentar om at kafedamen hilser og fredagskaffen ikke er den samme uten en, da vet man at man har fått en god venn.

Gode venner vet man også at man har når man får tips - på blogg og ellers - til hvordan å overleve når man ikke orker å gjøre noe, og holder på å kjede seg bort.

Takk for gode tips til rekonvalesenttilværelsen! Følgende oppskrift har fungert bra:
Sove lenge og stå opp seint, sette meg på kjøkkenet med lydbok og puslespill samtidig - ellers blir det for vanskelig å lytte. Så lange tv-serier (burde fått skaffet meg MacGyver, ja) og filmer sammen med strikketøy - som man strikker litt på og så legger fra seg. Og så sove igjen...
Ellers ser jeg fram til å lese peiper. Forresten får jeg til bagels, men ikke pitabrød.

Rekonvalesenttilværelse er ikke gøy

Jeg er tilbake hos mamma og pappa. Min lille verden har altså krympet betraktelig de siste ukene. Ikke helt fornøyd med tingenes tilstand, men har innsett at det faktisk er nødvendig å ta det med ro når man er syk og/eller rekonvalesent. Og siden jeg ikke er særlig god på det, er det lureste jeg gjør å dra bort fra der alt jeg holder på med er. Det jeg liker minst er at jeg blir så forsinket med å komme i gang med semesteret, og jeg bruker mye energi på å tenke på om jeg burde søke i alle fall delvis permisjon fra studiene, og hva det evt. vil ha å si i forhold til Lånekassen.
Ellers er jeg opptatt av de nære ting - som hvordan bake bagels, hva all reklamen i postkassen skal være godt for, hvordan veden bør ligge i ovnen for å brenne best, hvorfor det må være så mye jeg ikke gidder å se på på TV...
Gode forslag til tidsfordriv tas i mot med takk!

Valgtanker

Normalt er jeg ikke særlig opptatt av politikk på denne bloggen, underlig kanskje, i og med at jeg er rimelig engasjert ellers i livet. Nå ja, det har sine forklaringer. Blant annet at jeg kommer fra et miljø hvor vi ikke diskuterer så mye politikk rett og slett fordi vi står så langt fra hverandre. Men nå er det valg, og er det noe jeg er levende opptatt av så er det at man faktisk skal bruke stemmeretten. ("Hjemmesittepartiet" gir jo i prinsippet en ekstra stemme til de som får flertall, og om man ikke har stemt får man i så fall la være å klage om man ikke er fornøyd med resultatet. Kanskje litt hardt sagt, men jeg mener det.) I og med at jeg er folkeregistert i Asker er det der jeg skal stemme, men jeg har jo ikke bodd der på en stund så jeg er ikke særlig oppdatert på hva politikerne mener og kjemper for. Likevel vet jeg noe om hva jeg mener er viktig for kommunen min (selv om det kan være vanskelig å se hvilket parti som står nærmest), og er takknemlig for at Budstikka har laget et valgometer basert på lokalpartienes saker. Jeg har testet meg selv, og nå vet jeg mer om hvilket parti jeg bør stemme når jeg forhåndsstemmer i morgen. Aftenposten har et tilsvarende, men der har de tatt utgangspunkt i de nasjonale programmene. For min del er det faktisk forskjell på hva jeg vil stemme ved et stortingsvalg og i et lokalvalg, derfor var ikke Aftenposten særlig nyttig.
Men altså, dette var ikke ment som et innlegg om valgometre. Snarere lurer jeg på hva det er som gjør at rikspolitikerne skal være i sentrum i et lokalvalg. Hvorfor må vi gjennom endeløse mengder debatter mellom partiledere, når det vitterlig er mer interessant hva de lokale politikerne står for? Min erfaring er i alle fall at det faktisk er forskjell på den politikken et parti står for på stortinget, og den politikken de fører lokalt. Hvilke samarbeidspartnere finner de lokale partiene fram til i kommunestyrene? Hva er fokuset i de enkelte kommunene? Og ikke minst - hvor er fylkespolitikerne? Hva står de for? Hva er visjonene for fylkeskommunen? Den slags spørsmål vil jeg mye heller ha svar på enn å høre enda en debatt mellom Jens og Siv.
Vel vel. Ikke glem å bruke stemmeretten - uansett hva du stemmer på. Godt valg!

Skatter

Jeg har en fascinasjon for eventyr, og det tror jeg alltid jeg har hatt. Mine besteforeldre hadde noen aldeles vakre eventyrbøker, om Gullhår og de tre bjørnene, Askepott, Rødhette og en til som jeg har glemt. De kunne åpnes og bindes sammen slik at de ble til en stående sekskant (eller åttekant alt etter som hvor stor boken var). Bildene var malt, men klipt ut og plasser bak hverandre som på en scene. Dermed fikk bildene preg av å være tredimensjonale. Jeg mener å huske at det var Askepott jeg likte best. I tillegg hadde bestemor og bestefar en stor bok som en "En dag i alveland". Også den hadde jeg et nært og levende forhold til. Arkene var noe større enn A3 størrelse, på den ene siden sto teksten ( i vers og rim) på den andre siden var det et stort bilde. Boken begynte med "Langt inne blant fjell og blåner/ et sted under himmelens hvelv, / er alvenes eventyrrike/ og her bor dronningen selv./" Ikke rart boken falt i smak hos ei lita prinsessedyrkende jente.

Hvorfor slik mimring? Vel, jeg har vært på loftet i sommer. Ryddet og kastet og puttet det som skal tas vare på i esker. Siste omgang for i år var barnelekene, og da kom jeg over eventyrbøkene fra barndommen igjen. Jeg fant flere skatter og: dukken pappa hadde med fra London, puslespillene vi bare fikk legge i helgene. Det er faktisk helgelekene jeg husker best. Pappas meldingsbok, mammas herbarium, søsterens første dukke... Lekene er pakket ned i aldersbestemte kasser. 0-3 år, 4-6 år, 7 år +. På den måten kan mamma hente ned en kasse som passer til barnabarna før de kommer på besøk.

Ryddingen på loftet har fått meg til å tenkte litt. Vi lever i et samfunn hvor vi kjøper, bruker opp og kaster. Men jeg husker hvordan det var å komme til Granly (sommerhuset til mormor) da vi var små, og gå inn i loftsboden og finne fram lekene fra da mamma og brødrende var små. En del av dem fins faktisk ennå. Mange av de lekene mine foreldre og besteforeldre kjøpte til meg og søsknene mine var ordentlige ting, og de har overlevd. Nå kan de lekene bli til skatter på loftet, skatter i et besteforeldrehus. Er vi heldig overlever både mamma og pappas gamle leker, mine søsken og meg sine leker og kan bli til skatter på mitt eller søsknene mine sitt loft en gang i fremtiden. Kanskje er det bedre med få og skikkelige kvalitetsleker som kan bli til skatter, enn masse leker som går inn i kjøpe-bruke-kastemønsteret? Jeg har i alle fall tro på det etter den massive loftsryddingen i sommer hvor vi har hivd kasse på kasse med ødelagte leker. Neste år står bøkene for tur. Skal tro hvilke skatter jeg finner da...

dagens aktivitet

Dagens aktivitet var den årlige turen for å se utstillingen på Blaafarveværket i Modum. I år var det utstilling med Krøyer, Krogh og Carl Larsson samt Håkon Gullvåg. Sistnevnte kjente jeg ikke noe til på forhånd (det sier vel noe om hvor lite jeg egentlig kan om kunst). Dagen var god, og utstilingen var vel verdt å se.

Kjæledyr

Det er rart hvor mye en ettåring og en hund fyller opp i et hus. Det var kjempekoselig å ha tantebarnet mitt, Balder og foreldrene på besøk. De fylte huset med liv, og bestemoren her i huset nøt å ha det eneste barnebarnet på besøk. (Nåja, her i huset kalles Balder, hunden, for det første barnebarnet, og Kaia, ettåringen, for det andre...) Nå har søsteren min dratt sørøstover til Kirgisistan, mens de andre har dratt nordover igjen. Så nå det er bare meg og de gamle igjen. Vi blir ikke så lenge vi heller. Mamma har lovet å kjøre meg over fjellet så jeg kan få noen av de tyngste og mer romfrekke tingene med meg. Det er ikke så lett å få med seg alt på toget. Vi reiser på onsdag og drar hjem igjen fredag. Ikke så lang tur denne gangen, og dessverre neppe tid til å treffe vennene mine. Men jeg må tilbake, har en del forberedelser jeg må gjøre denne uken. Jeg skal jobbe i sommerskolen neste uke igjen. Gid vi får fint vær!

I år får jeg ny samboer. Hun har tenkt å kjøpe seg hamster, og i dag har vi sittet og pratet om kjæledyr vi har hatt. Det siste jeg hadde var en riktig sjarmerende liten kanin. Han het Petter Felix og var oppkalt etter Mendelsohn- Bartoldi og dessuten Peter Rabbit (Beatrix Potters barnebokfigur). Kaninen min ble gammel og døde. Det viste seg at han manglet alle tennene sine, og ikke klarte å tygge. Mamma og søsteren min var til veterinæren og fikk som råd å koke høy til ham. Det var begynnelsen på slutten for min lille kjæredegge. Moderen mente at det fikk være grenser for hva man skulle gjøre for en kanin. Ikke nok med at hun hadde tatt seg fri fra jobb for å dryppe øynene hans da han var liten. Han fikk øyebetennelse, og mamma fikk faktisk lov til å gå hjem i lunsjen for å dryppe øyet hans. Kaninen mistet riktig nok synet på det ene øyet, men han beholdt det. Jaja, selv kjæledegger blir gamle, og denne mistet tennene. De tok altså kaninen til veterinæren og ble rådet til å koke høyet hans. Så min kjære mamma, som tidligere tok seg fri for å dryppe kaninøyne, dro hjem og kokte høygrøt til kaninen. Som han ikke ville spise. Mamma var ikke særlig glad for det, for hun reagerte allergisk på det kokende høyet. Jeg tror det var da hun bestemte seg for at hun ikke orket drive geriatrisk kaninavdeling. Han ble avlivet, og jeg tror definitivt at det var det beste for ham og oss. Men tenk at de faktisk kokte høy!

Bursdagsprat

Jeg har kommet meg etter Kjerag, og siden det er bursdag driver jeg og funderer på alder. Skal tro om 29 år er gammelt eller ungt? Det kommer sikkert an på hvem man spør. Spør du niesen min på 1 år skjønner hun vel neppe hva det vil si å ha alder i det hele tatt. 11 åringene jeg underviser vil vel mene det er eldgammelt, mens folk på 60 vil mene det er ungt.
Jeg har feiret bursdagen min med å dra til Hadeland Glassverk. Det er så fint å gå innom fabrikkutsalget der. Denne gangen fant jeg dessertskåler. Med litt tålmodighet finner man nesten feilfrie varer, selv når det er 2. sortering. Takk for alle bursdagsmeldinger, forresten!

På mandag var jeg på loftet og ryddet. Broderen kom hjem med et halvt flyttelass som han ville ha på loftet til moderen. Som om det var plass der! Vel, vi klarte å rydde plass til tingene hans. Jeg gikk igjennom kasse på kasse på kasse, og vi hev mye. Men det var mye vi tok vare på og. I en kasse fant jeg pappas gamle skolearbeider og meldingsboken hans. I en annen lå mammas herbarium fra skoletiden. Mest nostalgi var likevel knyttet til kassene med barneleker. Du verden så mye leker vi hadde, og så mange minner som er knyttet til dem! For eksempel lillesøstera mi sin rosa tøydinosaur, eller brors bilgarasje. Eller stellebordet jeg fikk da jeg sluttet å suge på tommelfingeren. Det sto mellom stellebord eller dukkekjøkken den gangen, om jeg ikke husker helt feil. Dessuten fant jeg igjen dukkene mine: Silja oppkalt etter nabojenta, Marie oppkalt etter bestevenninnen min på den tiden, babydukken som pappa tok med fra London. Den har forresten aldri fått noe navn.

Hun som Mariedukken er oppkalt etter, dukken hennes hadde nemlig samme navn, er på ferie i sørøstasia. Hun giftet seg nylig, og nå har hun og mannen tatt den transsibirske jernbane, og drar gjennom Vietnam og Kambodsja på vei tilbake. Bloggen deres er spennende lesning og derfor vil jeg lage en lenke til dem her.

Kjerag

I helgen har jeg vært på tur til Sirdal sammen med familien min. Mens vi var der gikk vi tur fra Øygardstøl til Kjerag. Det var en veldig fin tur, men fryktelig skummel. Kombinasjonen av utslitte, glatte fjellstøvler og høydeskrekk er ikke særlig god. Stort sett takler jeg høydeskrekken bra, men da jeg gled på fjellet ble det litt vel voldsomt for meg. Særlig fordi Lysefjorden lå 700-1000 meter under meg, og jeg ble redd for å dette helt ned... Heldigvis fikk jeg god hjelp av lillesøsteren min! (Det er hun som sitter på Kjeragbolten, jeg turde ikke)

Turen er forresten absolutt å anbefale, men ta på gode sko! Man begynner på omtrent 640 meter, første delen av turen går bratt opp til 818. Kjerag ligger på 1089 moh, men turen dit går opp og ned og opp og ned. Deler av veien er det satt opp kjettinger, og de var faktisk nødvendige for meg - både for å komme opp og å komme ned igjen. Ca 10 km står det på nettsidene til Visit Lysefjorden. Fordi det går opp og ned langs tre fjellrygger kjennes det ut som veldig mye mer enn 10 kilometer. Da vi gikk var det strålende sol, og jeg tror det er lurt å ha tørt vær ellers risikerer man at fjellet er glatt. Selv om det var skummelt og tidvis ganske hardt, var det absolutt verdt turen! Utsikten var helt utrolig, både utover i fjorden, og utsikten utover fjellheimen (Ryfylkeheiene og Setesdalsheiene). Jeg er kjempeglad for å ha gått turen, men jeg er usikker på om jeg tør å gjøre det igjen. Da skal jeg i alle fall ha gode sko (og gjerne ha med en sterk mann).

Snegler

Hver sommer blir jeg hageeier for en måned eller to. I praksis vil det si at jeg hjelper moderen med hagearbeid, så kanskje er det riktigere å si at jeg er gartnerassistent eller noe? Ikke en særlig ivrig sådan, men i år henger det sammen med været. Vel, det viktigste hagearbeidet i år er å klippe busker, og plukke snegler. Sånne brune slimete ekle snegler. æsj!

Søsteren min har ei bok som heter "50 ways to kill a slug". En bok som gir inspirasjon til videre krigføring mot sneglene. Noen av drapsmetodene er velkjente og ganske gode råd, men mange av dem er fantasifulle og rikig underholdende å lese. Favoritter (som funker):
1. Skjenk dem drukken på øl.
2. Gi dem koffeinsjokk
3. Gi dem sitrusfrukt (gjerne grapefrukt). Denne krever kanskje en forklaring. Ta en grapefrukt, del den i to og ta ut mesteparten av fruktkjøkkenet. Lag en liten "dør" ti sneglene, legg skallet ute der sneglene liker å være. Etter en stund er det mange snegler inne i skallet, og du kan løfte det og ta alle sneglene og drepe dem med en god porsjon saltlake. Æsj!
4. Kjemisk krigføring. Sprut for eksempel saltlake på dem. Evt. ammoinakk.

Fantasifulle favoritter.
1. Sneglemassemordfest. Inviter vennene dine på fest - gi alle en spade og lommelykt. Premie til den som dreper flest snegler ved å kutte dem i to med spaden.
2. Snegleveddeløp. Inviter på snegleveddeløp. Lag en bane. Alle plukker tre snegler hver. Det er premie til den hvis snegl kommer først i mål. Drep alle sneglene når veddeløpet er over.
3. Sprettert. Bruk sneglene til ammunisjon i sprettertkrig. Ulempen er at sneglene overlever og kommer tilbake.

Jeg må innrømme at jeg ikke er så fantasifull. Jeg tar på meg gummihansker og traver systematisk rundt på plenen en time eller to (det tar tid med 2 mål), mens jeg plukker sneglene og har dem i en pose full med salt. Ekkelt, men effektivt. For hver snegle jeg plukker sparer jeg meg for noe sånt som 300 ekstra neste år. Tanken på det gjør at jeg takler de to timene ganske bra. I tillegg har jeg og mamma kjøpt en sneglefelle. Ekkel å tømme, men den virker.
Men jeg begynner å bli bekymret for om det faktisk fins en stor ond sneglegud som ser på ned på oss og venter på å drepe oss med slim. Takk for den fantasien Øygunn!

Sommerskole

Nå er snart andre uken av Sommerskolen slutt, og jeg har gjort meg noen tanker om dette med å la ungene gå på skole når de har ferie. Ikke at jeg har tenkt å si så mye om det, men...
I utgangspunktet mener jeg tanken er god, dersom ungene selv er motiverte og har lyst. Likevel - det er et frivillig tilbud, og ungene bør ikke tvinges til å være med. Jeg har hatt begge kategorier sommerskolebarn, og det er ingen tvil om at skal ungene virkelig trives må de ha lyst til å være der selv. Ikke så rart i grunnen, når jeg tenker på meg selv og min egen motivasjon. Det er ingen tvil om at hvis jeg skulle bli tvunget til å jobbe eller studere når jeg var innstilt på å ha fri, da ville jeg ikke giddet å følge med, ei heller hatt en postitiv innstilling. Det er vanskelig å motivere ungene for noe som de absolutt ikke vil være med på, og da går mye energi med på det. Det triste i dette er at det ødelegger for de ungene som VIL være der, og som virkelig er motiverte. Men jeg er neimen ikke sikker på hvordan man skal sikre seg at de ungene som blir sendt til sommerskole faktisk har lyst selv...

Livreddende førstehjelp

I dag har jeg vært på førstehjelpskurs. Av bitter erfaring vet jeg at det er uhyre viktig at folk kan førstehjelp. Derfor er jeg er glad for at jeg endelig har fått gjenoppfrisket kunnskapene mine. Det er for så vidt ren latskap som har gjort at jeg ikke har gjort det før.

Det første du skjekker når du ser noen som er skadet eller bevisstløs: Frie luftveier!
Dersom personen er bevisstløs, men puster selv skal personen legges i stabilt sideleie.

Dersom personen er livløs skal det settes i gang med hjerte og lungeredning! Huskeregelen er 30 hjertekompresjoner, 2 pust, 30 hjertekompresjoner, 2 pust. Du skal holde en fart som tilsvarer 90-100 slag i minuttet. Det er ganske mye! Poenget er å sørge for at pasienten har et visst blodtrykk for å forhindre oksygenmangel i hjernen.
På speidern lærte jeg følgende huskeregel dersom noen var livløse: ABC - air, breath, circulation. Altså sørge for frie luftveier, sjekke om pasienten puster, og hvis ikke sørge for blodsirkulasjon...

Sjansen for å overleve hjertestans:

0-5 min: 40% - 30%
6-10min: 30% - 10%
11-20min: 10% - 1%
Over 20 min: sporadisk- aldri

Minutter står for antall minutter fram til redningsfolk kommer fram med hjerteigangsetter. Det første tallet angir prosent sjanse for å oveleve dersom hjerte-lungeredning er i gangsatt. Det siste tallet står for prosent sjanse til å overleve dersom det ikke var vært satt igang hjerte og lungeredning.

Det kan faktisk bety et hav av forskjell på om det blir igangsatt HLR eller ikke dersom noen er livløse. Det handler ikke bare om liv og død, men også om å prøve å forhindre store hjerneskader på grunn av oksygenmangel.
Moralen er LÆR FØRSTEHJELP! Forhåpentligvis kommer man aldri i en situasjon der det er nødvendig å kunne, men om ulykken skulle være ute - vil du bare stå å se på?For å lære førstehjelp kan man for eksempel kontakte Røde Kors eller Norsk Folkehjelp.

hm

Det er en utfordring å være uten telefon. Hva gjorde man før man hadde mobiltelefon? Hvordan ordnet man seg dersom man for eksempel bare skulle treffe noen etter et møte for å få igjen papirer og bok som man har lånt bort, når man ikke visste når møtet var over? Eller når man tilfeldigvis var i byen og tenkte at kanskje noen venner hadde litt tid og ville spørre om å møtes? Eller dersom toget var forsinket - hvordan ga man beskjed til de som ventet i andre enden? Eller...
Jeg er neimen ikke sikker på om det skummelt at vi (les jeg) er så avhengig av mobilen eller ikke. Men jeg er helt sikker på at jeg savner min!

Viktig melding

Telefonen min har havnet på havet. Jeg er derfor uten telefon et par dager inntil jeg finner en ny som jeg har lyst på.

børsten er bustet og vannet er så vått...

I Kardemommeby er røverne svært lite fornøyde når fru Bastian tvinger dem til å vaske seg og klippe håret. Jeg lurer på om det ikke er Kasper som er mest misfornøyd med tingenes tilstand og kommenterer at børsten er bustet og vannet er så vått, og at det å vaske seg derfor ikke er noe for en røver. Lurer på hva han hadde sagt om han hadde kommet hit i dag. Det kan tenkes han hadde trodd jeg var selveste tante Sofie, hun som prøver å få litt orden i røverhulen når hun først har blitt røvet dit, og som derfor blir røvet tilbake når hun endelig sovner. Her har det rett og slett vært storrengjøring. Hendene mine har blitt usedvanlig tørre - jeg glemte som vanlig å ta på hansker før jeg begynte. Sukk! Jeg skulle forresten ønske at noen fant opp selvrensende sluk og avløp.

Om jeg ikke akkurat anbefaler rundvask som en god aktivitet en varm sommerdag, anbefaler jeg badevannet her i Bergen. Det har rukket å bli skikkelig varmt, ryktet forteller om rundt 22 grader i sjøen. Innsjøen jeg og Ingvild dro til i dag var garantert minst like varm. I morgen skal jeg til Nesttun og kjøpe bursdagsgave til tantungen min, og dessuten møte Astrid. Så skal jeg til spisestedet På Høyden for å treffe ei venninne, deretter er det fagutvalgsmøte og så er det FERIE!

Ellers gleder jeg meg til Dei nynorske festspela. Selv får jeg dessverre bare med meg lørdagen skikkelig. Men da skal jeg til gjengjeld være med på ferjetur og tunnelkonsert og konsert på Haualeite. Det blir gøy!På formiddagen er det festspelfrokost i sentrum både i Volda og Ørsta. Og ellers håper jeg på å møte kjentfolk, både folk som bor i området og tilreisende.

Sommer

Jeg savner kameraet mitt!
Jeg burde absolutt hatt det og hatt mulighet til å dokumentere
- HFere som koser seg i solen under klatre/tuntreet utenfor HF-bygningen
- Gode venner som tar seg en pause på utekafe utenfor universitetsbiblioteket
- Lille Lungårdsvann - knall blått, med soltilbedere rundt
- sommerkledde bergensere
- sitronsommerfuglen på vei hjem fra universitetet i dag
- lett solbrente meg
- nyklippet gress og solslikkende samboere her i huset
- blå blå fjord
- plenen utenfor Damsgård Hovedgård full av soltilbedere
- nesten tom lesesal
- nervøse studenter som venter på at det er deres tur å ha muntlig
- utepilsfolk
- iskremkøen på Deli de Luca og andre issteder
- skjærene som bor i treet utenfor huset mitt
- uttørkete vannpytter
- nyvasket sykkel (jeg vasket den i går, i dag skinner den)

Kort sagt alt som viser at det er sommer i luften på alle måter. Semesteret nærmer seg definitivt slutten. På lesesalen er det flere som har levert inn oppgaven sin, og nå går de omkring og venter på muntlig. Sjampanjefesten er 14., da er jeg dessverre ikke her i byen, men forhåpentligis på seilbåt i oslofjorden. Selv har jeg vært i feriestemning den siste halvannen uka, og nyter det! Er det noe jeg savner må det være lyst til å ligge på stranden, men huden min tåler ikke mer sol på et par dager.
Vel, jeg får ikke tatt bilder - men Bergen i sol er vakkert!

Turistsesong

Jeg har hatt besøk mer eller mindre kontinuerlig siden pinse. Først fra Volda, så fra Asker/Slemmestad. Det har vært veldig koselig. Dessuten veldig fint å ha tid til bare å gjøre turistting.
Onsdag ettermiddag fikk jeg telefon med spørsmål om jeg hadde mulighet til å ta i mot besøk fra torsdag morgen, og siden semesteret mitt er over så har jeg jo tid i massevis! Kari og Tonje kom torsdags morgen, og etter en god frokost hjemme tok vi fatt på en skikkelig turistdag. En dag som innebar blant annet mye trasking, Fløien, Skomakerdiket, trollskogen oppe på Fløien, Godt Brød, Rubens varme gleder og Akvariet. Stakkars Tonje var rimelig sliten på slutten av dagen.
I går (fredag) var vi blant annet på Lepramuseet. Det gjorde inntrykk på både oss voksne og elleveåringen. For Tonje var det sterkeste på museet kunnskapen om at de spedalske kunne miste fingre og tær. For meg var (fortsatt) den sterkeste opplevelsen St. Jørgen kirken (hospitalkirken). Det er noe utrolig vakkert med denne kirken for de utstøtte. Altertavlen viser bilder av fortellingen om Jesus og de 10 spedalske og kvinnen som rørte ved Jesu kappe (begge fortellingene finnes hos Lukas).
På ettermiddagen dro vi utover til Karis kusine, Liv, som bor på Osterøy. Det var utrolig godt å komme ut på landet! Liv er forresten organist og jobber blant annet i Hamre kirke, den eldste kirken på Osterøy.

Festspill

Det er festspilltid i Bergen. Heldigvis er jeg ferdig med de obligatoriske tingene dette semesteret og denne helgen har jeg fått med meg to konserter. Begge med Festspillmusikerne Trio Mediæval. Jeg hadde aldri hørt om dem før en god venn spurte om jeg ville være med, men jeg likte virkelig konsertene og har lyst til å få med meg en som er i Johanneskirken på torsdag. Musikk av Trio Mediæval står på ønskelisten til bursdagen min.

Fredag var det Late Night at Logen med trioen og Arve Henriksen. En virkelig god konsertopplevelse, som ble forsterket av improvisasjonskunstene til Henriksen. Da vi vandret rundt i gatene i Bergen på fredag kveld fikk vi med oss et nummer i Folkofonen i vinduet på Sundt. Folkofonen er en del av oioi-festivalen. Da vi gikk forbi var det Arve Henriksen som spilte, og konsertopplevelsen senere på kvelden ble definitivt forsterket av uteopplevelsen på forhånd. I går var vi i Håkonshallen. Da sang trioen et rent folkemusikkprogram. De hadde med seg Birger Mistereggen som bl.a. spiller trommeslåtter. Det var en veldig rolig konsert, og passet meg utmerket som en avslutning på en travel uke. Særlig fint var det vel egentlig at de to konsertene sto sånn i kontrast til hverandre. Så ble det et mangfold av inntrykk.
Ellers takker jeg for hyggelig besøk!

Streken

Streken hørte til søndagettermiddager hos farmoren min. Her kan du få et gjensyn med hissigproppen.

sitat

Der er de spørgsmål vi stiller der er afgørende for hvordan verden præsenterer sig. Det er så at sige os, altså vores spørgsmål til verden, der former den.

hentet fra en anmeldelse av "Det syvende bånd"

Mytekalenderen og andre lenker

Dagens favorittsitat: "Du er klar over at dersom du stryker på eksamen blir du tatt med ut ved morgengry og skutt?"
Det hjelper faktisk å sette ting i perspektiv.

Listen med blogglenker i kommentaren fra Klara er dessverre ikke klikkbar, men definitivt en god liste! Så jeg overfører listen hit. Min personlige favoritt er de rare kartene!

- Polyglot vegetarian
- Strange maps
- Languagehat
- Languagelog

Ellers har jeg min egen liste - to litt artige(takk til Roy og Heidi Karethe), og dessuten en lenke til det radioprogrammet jeg liker best for tiden:
- Overheard in New York
- Lunchtimers
- Mytekalenderen på NRK P2

I dag snakket Terje Nordby om grunnleggelsen av Konstantinopel, i går snakket han om Job i Bibelen. I morgen skal han visst snakke om Florence Nightingale - etter å ha lest Historien om Florence Nightingale en eller annen gang på barneskolen, ble hun, sammen med Marie Curie, Eleanore Roosevelt og Jeanne d'Arc, en av min barndoms heltinner. Sammen med Ina i Ina - bøkene, fortelleren hos Maria Gripe i "Skyggen over steinbenken" - bøkene, og ymse andre personer i ulike bøker.

I "Mytekalenderen" hører jeg om kjente og (for meg) ukjente personer og skikkelser fra myter, legender, sagn og biografier. Temaet er knyttet til datoen den dagen. Det gjør meg sikkert til en sær person, men pytt sann, jeg liker faktisk å lære om sånt. Bare så synd at jeg ofte er litt trøtt om morgenen, så det er vanskelig å huske det jeg har hørt. Flaks at programmet går om igjen på kveldene kl 2205 så jeg kan få repetert det!

Ellers liker jeg faktisk å få med meg Ukas P2 artist. Denne uken har Berit Opheim vært P2-artisten - jeg visste ikke at jeg likte musikken hennes, men det gjør jeg. Hm. Alt man kan lære av radio!

Motløs dag

Det er sol ute. Folk går rundt i gatene i sommerklær og spiser is (og hva de nå ellers gjør).

Jeg har vært på naturhistorisk museum i dag, på skattejakt! Jammen var det moro! Takk til Klara for at hun ble med! Jeg har lært at det en gang fantes en hesterase som het Lofothest, men den døde ut i 1890. Men om livet er fylt med museumsbesøk, pinatalaging og annet moro, så er de harde realitetene at eksamensangsten har tatt meg. Og den formørker en ellers lys og vakker maidag. Jeg er kvalm over alt jeg ikke har fått lest, og alt jeg burde ha lest på nytt. Jeg klarer ikke stole på at jeg kan noe som helst. Jeg er redd for å stryke. og ikke minst er jeg oppgitt over at jeg har alt for mye å gjøre utenom studier, slik at jeg ikke klarer konsentrere meg om det jeg må. Det hjelper selvfølgelig ikke på at jeg ikke klarer å konsentere meg uansett. Heldigvis er slike opplevelser veldig tidsbegrenset, og all erfaring tilsier at om en tre ukers tid så er jeg tilbake til gamle gode meg. Dessuten er det helt vanlig å være redd før eksamen, og det er jo en aldri så liten trøst...

Etter at jeg er ferdig med eksamenene mine skal jeg til å lese meg opp på skrekk, sci-fi, spøkelse, fantasy og tilsvarende litteratur for barn. Det er jo temaet for sommerskolekurset mitt. Jeg ser fram til å jobbe på Sommerskolen, men om jeg gleder meg aldri så mye, lurer jeg på om ikke søsteren min har funnet årets sommerjobb. Hun skal jobbe på Tusenfryd - og dermed har hun fått frikort til Liseberg i Gøteborg og Tivoli i København også. Heldiggrisen!

Helg

Sol og varme. Umulig å konsentere seg om artikkelen jeg må få lest.

I går var jeg på middagsbesøk hos gode venner med tilhørende lang tur i skogen. Fullt av hvitveis i bakkene,og engkarse og vårkål. (Heldigvis er blåveisen avblomstret hjemme, så jeg trenger ikke savne den lenger. Dessverre fikk jeg ikke med meg blomstringen oppe ved Skaugumsåsen i år). Unnskyld Ingivld! Jeg hadde virkelig lyst til å bli med ut i går, men det gikk ikke å passe klokken.
Grønn gressslette å løpe på, trær å klatre i, bekk å leke båt i - og vasse! Joda, jeg vasset jeg og - iskaldt syntes både jeg og Inga (toåringen der jeg var på besøk). Sitronsommerfugl, fluesnapper, stokkender, balansere på autovern, vandre barbeint i gresset... Det var rett og slett en forsmak på sommeren.

I morgen: avtale med lesesalen og Synnøve fra kl 0800.

Ting jeg må lære...

... å pakke smart
... legge meg tidligere om kvelden
... si nei når jeg ikke har tid/lyst til å gjøre noe
... sykle opp siste bakken opp til universitetet fra Puddefjordsbroen
... vite hvor telefonen min er til enhver tid
... gode artikkelsøk
... fransk
... bedre tysk
... sykle på enhjuling
... mer? ... helt sikkert, men ikke som jeg kommer på akkurat nå

Bryggen

Dette bildet tok Vinjar da vi gikk tur til Fløien like før påske. (Han skulle på fototur og jeg fikk være med.) Jeg synes det er et godt bilde fra Bryggen, og ikke minst passer det utmerket til å illustrere hvordan livet i Bergen har vært de siste dagene. Sol, sol og sol!

Påsken er over, og min vestlandsturne er også snart over. Jeg har vært i Volda, på Valderøy, på Ulstein og nå i Førde. Det har vært koselig, men nå skal det bli godt å komme hjem til egen seng! Fjord 1 klarte ikke tenke så langt at de trengte to busser nedover til Bergen i går, så det ble mye rot! Først måtte de bestille ny buss fra Volda, så vi måtte vente der en stund. Da vi kom til Eid måtte vi bytte busser- for de bussene vi satt i fra Volda skulle returnere, og Sogn Billag kjøre oss videre.
Ellers har påsken vært full av gode opplevelser!
Middagsbesøk i Volda, lange pratekvelder, fjellturer, filmkvelder, rundtur på Ulstein og Hareid, galleri(?)besøk på Flø og ikke minst fantastisk biltur ut til Alnes. Vi kom dit midt i en snøbyge. Men bak bygen skinte sola. Det var som å være i et av bildene til Hertervig. Storhavet rett ut, et par måker som hadde problemer med å holde stø kurs i vinden, halvstore bårer, mørkt grått hav der lyset ble reflektert der bølgene reiste seg og var på vei ned igjen. Skyene som var som en vegg foran oss med regnet, men bak regnet gyllengrått lys. Det grå lyset som gikk over til å bli bare gyllent... hm umulig å sette ord på. Men jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg er glad i storhavet!

Sommerjobb

Jeg har hatt prøveforelesning. Ny opplevelse, men absolutt en god eksamensform! Den slags burde man hatt på Nordisk også. Godt å få fullført forrige semester forresten - nå kan jeg konsentrere meg om de emnene jeg har dette semesteret, mens jeg tar en avgjørelse på hva jeg gjør neste semester.

Jeg har fått jobb i Sommerskolen i år og. Jeg gleder meg i grunnen til å jobbe. Sommerskolen er et godt tiltak! Ungene var fornøyde i fjor, og det var kjempegøy å få være med å gi elevene en god opplevelse av fag. Og ikke minst var det et stort privilegium å få jobbe med unger som var så motiverte! Sommerskolen har valgt å ha nivådelte kurs i år. Det tror jeg er lurt. Da blir det lettere å legge til rette for elevene på de enkelte kursene. Dessuten tror jeg det vil virke motiverende på elevene at de kan jobbe sammen med andre på tilnærmet deres eget nivå.
Selv må jeg på jakt etter gode krim, fantasy og spøkelseshistorier for barn. Jeg gleder meg!


Ellers tar jeg med glede i mot tips om fjellturer i Sør-Norge som er gode å gå midtstommers - jeg har VIRKELIG behov for å komme meg ut på tur i sommer.

Den Guddommelige komedie og faren ved å lese

Jeg leser Dantes Den Guddommelige Komedie, og storkoser meg. Bare illustrasjonen av helvetet før det hele tar til er flott i seg selv, og når du siden tas med nedover i helvetet og får forklart hvem som er hvor - vel det er absolutt verd å lese. I fortsettelsen av sitater om hvor farlig det er å lese (jeg hadde et sitat fra Karin Moe her for en stund siden):

Vi er nå kommet til femte sang, og Dante ledet av Vergil har kommet til den andre kretsen - der de vellystige får sin straff. Da ser Dante to som "alltid fer i saman/ og tykkjest fly så fjørlett fram på vinden." Han spør om han får lov til å snakke med dem. Vergil gir han lov til det. Dante spør Franscesca og Paolo hvordan de ble klar over at de ville ha hverandre. (Franscesca var gift med bror til Paolo. Paolo og hun utviklet et forhold til hverandre) . Franscesca svarer følgende: "Vi sat og las ein dag for berre hugnad/ om Lancelot, kor kjærleiken vann på han;/ åleine som vi var, vi kjende oss trygge. /Fleire gonger han tvinga augo våre/denne lesnad, og bleikte våre andlet,/men berre ein stad var det som vann på oss:/ Då vi las at det etterlengta smilet/ vart løynt av kyssen til så gild ein elskar,/han her, som aldri meir frå meg skal skiljast,/ meg kysste ør og skjelvande på munnen. /Koplaren var boka og han som skriv ho./Den dagen fekk vi ikkje lese meire."

Vår

På lørdag fant jeg hestehov! To stykker... Snøklokkene har også begynt å titte frem. Så la gå om det regner og hagler, la gå om det fortsatt er kaldt. La gå om folk snakker om skiturer. Jeg tror på vår!!!

hjemme-ute

Reiseinteressen har gått over i en interesse for reise som litterært motiv - det er vel neppe noen motsetning. For meg er kan hende reiseinteressen hele tiden til stede, både som reiselyst og interesse for reise i litterær forstand. Boken jeg jobber med for tiden, og som jeg kommer til å bruke mye tid på fremover, har reisen som utgangspunkt og forutsetning. Boken er det siste essayet til Karin Sveen: Frokost med fremmede. Hun har gitt essayet undertittelen "Ei bok om tilhørighet". Og det handler om å høre til - hva gjør at vi hører til en plass? Hvordan skapes tilhørighet? Hvordan skapes tilhørighet mellom mennesker? Må det knyttes til stedet vi kommer fra? Sveen har blant annet lest Giddens, og siterer han på at spørsmålet om identitet først oppstår der tilhørigheten ikke lenger er selvsagt.

For Sveen henger spørsmålet om tilhørighet og identitet sammen med klassereise - en type reise som har vært mye omdiskutert de siste årene. Et fenomen blant annet muliggjort av det vi kan kalle utdanningsrevolusjonen etter andre verdenskrig, da det ble et uttalt mål at utdanning skulle være mulig for alle. Det har vært skrevet en del om klassereiser de siste årene, Sveens Klassereise. Et livshistorisk essay var viktig for utforskingen av klassereisen her i Norge.
I Frokost med fremmede er det ikke lenger klassereisen som er rammen for refleksjonen. Her er det konkrete utgangspunktet et studieopphold ved Berkely. I møtet med "det fremmede" - med "den/det andre"- oppstår rom og mulighet for utforsking både av det ukjente, av det kjente og ikke minst det som ligger i spenningen mellom polene. I tittelkapittelet er det møtet med Daniel, som står i fokus. I løpet av samtalen tematiseres det å komme fra et sted. Daniel sier han han ikke kommer fra noen bestemt plass og problematiserer om vi i det hele tatt kan snakke om å komme fra et sted lenger. Om stedet har betydning for andre enn dem som er avhengig av det - som bonden. Daniel sier at han heller ikke nødvendigvis kan snakke om hjemme som stedet/boligen man bor i - han mener at hjemme også kan være ute, "blant de andre, blant fremmede som kan bli kjente."(19) I et av de andre kapitlene skriver Sveen om at det er farlig "å la hele ens vesen fylle av ett sted, ei klasse, en kultur og ei tro." (108) Dette er nytt sett i forhold til Klassereise. Den fysiske reisen setter igang tanker om tilhørighet, som ikke kunne blitt de samme om skribenten hadde blitt igjen hjemme. Det ville ikke være mulig fordi reisen - som varer i et år, gir en erfaring som blir like sann som tidligere erfaringer, den blir en del av det levde livet.

Her tror jeg at jeg er i nærheten av det som interesserer meg når det gjelder reise og litteratur. Det handler om å reise og reisen som del av den levde erfaringen, og hvordan denne erfaringen kommer til syne i livet - det være seg hos de fiktive figurene, de som skriver reiseskildringer, essayister eller andre. Reisen, bevegelsen fra et sted til et annet, blir en del av hvordan den aktuelle litteraturen får mening - av hvordan teksten betyr, for å parafrasere en god venn av meg.

Sunnmørsk

Jeg mangler et ord som kan erstatte "travel"! Hjemme brukes ordet bare som å ha det travelt, men på Sunnmøre lærte jeg å bruke ordet i betydning "å være travel". I dag brukte jeg uttrykket i sistnevnte betydning, og gjenoppdaget plutselig at det ikke er noen selvfølge å kunne ordet i annen betydning enn å ha det travelt. Men jeg fant ikke noe ord til å erstatte det. Enerverende og irriterende er selvfølgelig mulige erstatninger, men som alle synonymer er de ikke fullgode. I Vikebladet har de forresten en dialektkunnskapstest. Test deg selv da vel!

redningsmann

Jeg trenger å reise ordentlig bort snart. Det holder liksom ikke med en kjapp tur over fjellet og tilbake igjen på to dager... Selv om tureer over fjellet kan være spennende nok. Særlig på vei ned hårnålssvingene ned til Aurland, i god fart, litt glatt og en leken sjåfør. Sjåføren syntes det var gøy å svinge på brekket, og tenkte å lage en liten piruett på en miniparkeringsplass. Det gikk heller dårlig, og vi endte opp med nesten på toppen av en brøytekant full av is. Så stod vi der da, prøvde å dytte litt, prøvde å grave litt. Men ingenting hjelper når forhjulene er i lufta og bilen er forhjulsdrevet. Det verste var vel egentlig den sårede stoltheten, og redselen for at følgebilen skulle nå oss igjen. Vi var tross alt ganske langt foran, og for å ha æren i behold måtte vi komme ned til Aurland først. Heldigvis kom en (veldig pen) mann i nyanskaffet tysk kvalitetsbil og reddet situasjonen. Mannen stoppet, fikk trukket bilen ned fra snøskavlen - og dro igjen. Og vi kom først ned! (ok da, bare så vidt, men vi vant!!) Audien så vi igjen like ved Bergen og kjørte omkapp med den gjennom tunnelen, mens vi sørget for å få skrevet ned bilnummeret slik at vi kan takke den pene mannen for hjelpen.

Reiselyst

Jeg drømmer om ferie. Om muligheten til å gjøre det jeg vil, når jeg vil - uten at jeg må stå til rette for det og bli gitt en karakter. En venninne skal snart til Roma. Hun drar alene, skal bo i kloster - og vandre, være turist og gjøre det hun har lyst til... Jeg håper hun får en fantastisk tur.
Selv drømmer jeg om Paris, København, London, New York og San Fransisco. San Fransisco kom på listen etter å ha lest boken Frokost med fremmede av Karin Sveen. New York må Breakfast at Tiffany's ta skylden for. London skyldes Richard Herrmanns fantastiske bøker om Storbritannia bl.a. Mine Gleders by. Paris... Paris vet jeg ikke, kanskje først og fremst niendeklasse turen vi tok til Spania. Vi stoppet i Paris, og jeg så byen "by night." Vi kom faktisk for sent tilbake fra Eiffeltårnet til at vi rakk siste metro. Men drømmen forsterkes av forfattere som Cora Sandel. København? København er bare min - den drømmen tror jeg ikke at jeg har fått fra noen, ikke som jeg er bevisst i alle fall. København er en by som representerer frihet for meg, men jeg vet ikke hvorfor. Jeg ble forresten veldig begeistret da jeg oppdaget at de Tre små Kineserne vi sang om da vi var små, faktisk sto og sang på en plass som virkelig eksisterer - i København. Stor oppdagelse for meg!
Jeg har lest ferdig boken jeg begynte på da jeg dro til Oslo i januar. Den som heter Til. Nå vil jeg benytte sjansen til å anbefale den. Det var en bok jeg nøt å lese, men så liker jeg god reiselitteratur. I alle fall den type reiselitteratur som får form av essay. Ikke minst liker jeg når litteratur og reise henger sammen - slik det gjør i Til.

Vinter og snø

Det er vinter ute. Etter en høst og tidlig vinter som regnet bort, tenkte jeg det var like greit å la den fineste vinterjakken min være igjen i Asker - det var jo der jeg trengte den mest. Trodde jeg.

Vinter og snø henger sammen, og her har det snødd. Om dagen har det vært ganske mildt, om natten er det kaldt. En sikker oppskrift på isete veier. Men veien fra meg til universitetet er tydeligvis ikke prioritert. Sykler, barnevogner, hunder, gamle, unge, joggere... Vi sklir av gårde - mer eller mindre elegante.Foreløpig status: noen mm mindre spor under skoene, ingen fall, 6 nesten fall, 2 ganger å gå omvei fordi det ble for skummelt... Tenk om noen kunne strø!

Faren ved å lese

I min jakt på tema for masteroppgave leser jeg ganske mye for tiden. I dag fikk jeg en liten påminnelse om faren ved å lese. Bare se her:

Men dei bøkene hans var visst ikkje så tosne likavel for ein av dei frampå var kommen i land med B-R-E-M-N-E-S. Eg kunne nesten lesa alt som sto på skiltet på kaien, på lagerskuret: H-E-R-M-A-N-N-S-vik. På såpa me brukte sto det L-A-N-O. Og dei små bokstavane kunne du finna ut av dei store. Men eg hadde ikkje tid til å lesa når det ikkje akkurat var bokstavar der, då. Du kan bli heilt forandra av å lesa. Eg veit ikkje om eg vil, for Ingri er slutta med nesten alt. Før stilte ho opp alle på geledd til slåball, klipte ut bilde i avisene og samla på trådsneller. No berre les ho. Sit slanga og les, inne. Sit slanga og les, ute. Men av og til kjem ho bort og seier:
- Å jasså nå!
Eg må passa meg for å kunne lesa trur eg.

(Sitatet er hentet fra Karin Moes Kyka Kriminell roman for ei stemma og kor/kai)

Buss, gitar og Spinoza

Her om dagen var jeg på vei fra Oslo til Bergen med tog. Konserten i Konserthuset med Leif Ove Andsnes var virkelig flott! Jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg liker Beethoven, at Grieg faktisk kan være ok å lytte til og at Sibelius uten tvil hører til i samme tid som Grieg.
Men jeg var altså på vei tilbake med toget. Som vanlig var det litt kluss med sitteplass og sånn - underlig hvor lett det er å se feil på sitteplasser - og hvorfor skal det alltid gå utover meg at andre leser feil?!

Ved siden av meg satt en ung mann som skulle til Ål. Det viste seg at han var kinomaskinist - og gitarbygger. Det vil si, han var en av de mange som mistet studiemulighetene da instrumentbyggeskolen i Sarsborg ble nedlagt. Mannen og jeg hadde en lenger samtale gående fra Drammen til Gol. Om litteratur, gitarbygging, jakt, kino, drømmer, verksted, skole, reising (han mangler bare å ha vært på det sør-amerikanske kontientet - så har han vært på alle. Jeg har bare vært i to.)...
På Gol måtte jeg av toget. Det var rasfare på Bergensbanen, så vi måtte ta buss fra Gol til Bergen. Siden han bare skulle til Ål fikk han sitte på toget. Det skulle snu på Geilo. Sånne situasjoner gjør alltid at man havner i prat med medpassasjerer. Det er som om det er umulig å komme ordentlig i prat uten at det er noe i situasjonen man kan gripe til først. Med den unge mannen var det faktisk den lange køen jeg måtte stå i før jeg fikk kaffe i kafevognen.

På bussen ble jeg sittende ved siden av en som leste "De beste blant oss". Vi pratet litt om boken, litt om boken jeg leste (Tor Eystein Øversås sin bok "Til".) Vi hadde begge just tatt til med bøkene våre, så ingen av oss følte vi hadde mye¨å bidra med i forhold til om den andre burde lese boken. Nå kan jeg anbefale boken. Hun leste en stund, jeg sov litt og så litt ut - men jeg kan ikke lese særlig på buss for da blir jeg busssyk. Så stoppet vi på et gatekjøkken like før den lange tunnellen jeg har glemt navnet på. Etter det begynte vi å prate. Om glede. Om nyere hjerneforskning, og jakten på hva glede er for noe. Om glede, hjerneforskning og i den forbindelse om Spinoza. Spinoza har tydeligvis vært langt forut for sin tid. Sånn ca 300 år, og sagt ting som vi først nå begynner å forske på.
Praten gikk videre om forskning. Den beste forskningen - og der vi kanskje har mest å hente fremover - er i den tverrfaglige forskningen. Den som kan se ting fra nye vinkler, finne nye perspektiver - i følge mitt reisefølge. Jeg er ikke uenig.
Jeg var på forelesning i dag. En innledning til et emne om Sigrid Undset. Sannsynligvis et emne jeg ikke kommer til å kunne følge, det er litt trist. Der snakket foreleseren om tverrfaglighet - skjønt akkurat i denne sammenhengen var hun litt i mot det. For min foreleser var det et poeng å vise at det kan argumenteres godt ut fra et litteraturvitenskapelig ståsted å lese Sigrid Undset, selv om det ikke er tradisjon for det i allmenn litteraturvitenskapelige miljø i Norge. I artikkelen vi leste til i dag var tanken at Sigrid Undset krevde, eller i alle fall leses best med tverrfaglighet mellom religion, nordistikk og litteraturvitenskap.
Tverrfaglig forskning har altså ført til at Spinoza oppfattes som relevant for hjerneforskning, fordi forskeren ikke bare var fokusert på det medisinske, men også i filosofi. Og han tok med seg sin medisinske bakgrunn i lesningen av Spinoza. Dermed kunne han se bort fra den tradisjonelle lesningen av Sponioza, med fokus på Gud, og snarere se på det som ikke har stått i sentrum for forskningen. Glede er som datamaskinens binære system av signaler. Enten er det et signal -1- eller så er det ikke et signal - 0 -. Enten er det glede, eller så er det ikke glede. Min sidekamreat kom stadig tilbake til dette. Men er da de triste følelsene 0 og de glade 1, slik at bare vi tenker "happy thoughts" så kan vi fly som i Peter Pan? Er det slik at tristhet per definisjon er fravær av glede og motsatt?
Jeg har ikke lest Spinoza, og før jeg kom på spørsmålene mine - jeg var opptatt av å lytte og lære - var vi fremme i Bergen. Men jeg liker strofen i sangen som sier at "sorgen og gleden de vandrer til hope". Den sier noe sant om livet mitt i alle fall. Skjønt, jeg er ikke bare uenig i min følgesvenn som poengeterte at vi må tenke de gode tankene, og ha fokus på dem.

Godt nytt år

Jeg er tilbake i Bergen - foreløpig kun for noen dager. Lørdag skal jeg nemlig på konsert i Konserthuset og høre på Leif Ove Andsnes, og jeg gleder meg masse!!

Stikkordet for denne julen må være TOG. Først tog fra Bergen til østlandet. Deretter tog fra Asker til Mo i Rana, for så å ta toget tilbake fra Mo i Rana til Asker. Deretter tog fra Asker til Bergen - og til helgen, tog tur-retur Oslo igjen. Tilsammen har jeg altså tilbragt 6,5+15+15+6,5+6,5+6,5= 56 timer på tog i løpet av tre uker. Hm. Konklusjon: Jeg liker de nye togene mellom Bergen og Oslo bedre enn de gamle, jeg liker toget mellom Oslo og Trondheim bedre enn toget mellom Trondheim og Mo i Rana, og det blir LENGE til jeg reiser like mye tog på så kort tid igjen. Men togturer er utmerket for å få ferdig votter og sokker og annet strikketøy!

Det var veldig koselig i Mo i Rana. Tantebarnet har blitt stort, og kommuniserer masse. Stadig ting hun vil fortelle, selv om det er litt vanskelig å tolke hva gø lydene betyr... Ellers ser det ut til at hun er på god vei til å bli TV-slave. Er hun sutrete og det ikke nytter å få henne rolig er en god løsning å sette seg i gyngestolen og slå på TVn. Da er hun rimelig fornøyd.