











Denne visningen fra Balmain gjorde meg nokså målløs, disagree if u want, men dette er den desidert kuleste visningen til nå under moteukene. Inspirert av Michael Jacksons jakker, nagler blandet med diamanter og kule skinny jeans er dette kolleksjonen du skal gå med hvis du bli lagt merke til. Shit, merker jeg ble helt gira nå...
Blir i godt humør av The Cool Kids og deres nye singel, og får veldig lyst på pizza...(!)
**V





På siden av studiet skriver jeg en motespalte i studentavisen til NHH, K7 Bulletin, kalt "Trendspotting". Kommer til å poste artiklene her i tillegg og her er første spalte:
Mote – på NHHs premisser
Jeg liker mote. Etter å ha reflektert over i hvor stor grad, kan jeg konkludere med at denne interessen strekker seg til det ekstreme. Jeg leser alle moteblader man kan finne i butikken, analyserer trender på style.com og, vennligst ikke le, ser på Fashion TV. Men når det er sagt strekker interessen min seg lengre enn bare meg selv. Satt på spissen kan mote sees på som lett tilgjengelig kunst, hverdagskunst om du vil. Men i bunn og grunn er mote og dens opprinnelse ”et ønske om å være selvstendig”, å vise individualitet og hvem du er, utenifra.
På NHH kan imidlertid denne definisjonen sies å komme under sterkt angrep. En kompisgjeng presiserte flaut til meg at blant de oppmøtte på helgens guttevors, hadde over 70 % på seg lyseblå skjorte. Det hadde ikke overrasket meg hvis samme guttegjeng hadde funnet ut at alle hadde på seg hvite Converse sko også, med unntak av noen brune, semskede mokasiner. Jentevorset ikke stort bedre. Her er det om å gjøre å kle seg slikt mamma ville gjort; perler, silketopp og cardigan. Og sannelig finner vi ikke mokasiner her og! Er det ikke dyrt, skal det i hvert fall se sånn ut. En felles favoritt, uavhengig av kjønn, er imidlertid den mørkeblå NY Yankees capsen, komplimentert av en Abercrombie&Fitch genser (som i guttas tilfelle er litt for kort i livet), trange jeans og Converse. Til variasjon blir den rød buksen dratt frem, gitt at man er den vågale, og Nike Shox for å vise at SIB-treningskortet blir brukt til mer enn å ta sol. ØVL-genseren fra i fjor er enda en slager, men det er helst bare på ”jeg-er-så-klein” - fredagsforelesningen.
Så hva er greia med å ligne på hverandre på NHH? Og hvis alle vil ligne på hverandre, hvordan utvikler NHH-stilen seg videre? Hvem var først ute med seilerjakken? Var det tilfeldigvis en av gutta i tredje som en dag ikke fant den svarte boblejakka siN, og måtte ta til takke med pappa sin oversize Quba Sails, vel uvitende om at han skapte en trend-revolusjon?
Etter mye refleksjon har jeg trukket en konklusjon at på NHH er det ikke hvem du er, men hvem du tilhører med, som spiller størst rolle. Hvis et miljø har en 17 år gammel amerikansk tenåring fra Newport Beach som stilikon, så følger de som vil etter. Er man ikke typen til å tråkke nye stier, så er man i hvert fall typen til å vise hvem sine stier man tråkker etter. Så til dere nye NHHere som vil gli inn; på med capsen, den lyseblå skjorten og de hvite tøyskoene.
Welcome to the NHH, bitch!
**V

