Skitur over regulert vann

Hadde egentlig tenkt å holde meg i heimen i dag. Men solskinn og stille fjord ble for fristende for både padling og skitur. Men så er jo skisesongen så mye kortere enn for padling. Dermed ble det skitur i dag også. Gårdagen tilbragte jeg på Herjangsfjellet og mot Maridalen. Det var en blytung tur, jeg valgte å bruke skiene med halvfellene, skulle utvilsomt brukt de vanlige skiene og smurt med grønt. Da ville jeg hatt gli om ikke annet. Det hadde jeg ikke med felleseiene. Så til de grader trått, de 13 kilometrene gikk jeg, omtrent ikke noe gliding. 

Jeg dro til Sirkelvann, et vann som er regulert, og på denne tiden er det svært nedtappet. Det var mye og tykk is som lå langs kantene. Det som imidlertid var merkelig var at det ikke var et eneste ski- eller scooterspor over isen. Det gjorde at jeg lenge sto og vurderte om jeg skulle krysse over isen/vannet, eller gå rundet rundt vannet. Kan jo være at kjentfolk og hytteeierne synes isen er for usikker. Men, så langvarig kulde som vi har hatt så må isen være veldig tykk, og dermed krysset jeg over. Holdt meg unna områder hvor jeg vet at det er elveos. Det gikk bra, ikke en lyd å høre da jeg gikk over.

 Is er lekkert å se gjennom kameralinsa, og den lyste i blått og grønt, avhengig av lys og solskinn.

 På turen opp fra vannet og mot 100-årsbua var det til tider mye og djup snø. Det skrives mye i media om snøskredfare stort sett over alt og over hele landet. Opp gjennom skogen hvor det var nesten flatt merket jeg skare og fokksnø under nysnøen. Flere ganger opplevde jeg at skaren/fokksnøen ga etter under nysnøen, lyden under meg var ikke til å ta feil av, og jeg kjente at hele området sank sammen. Er nok lurt å høre på varslene om snøskredfare.

 100-årsbua. Èn måned siden noen hadde skrevet seg inn. Ryddig og fint inne, men det var kjøligere inne enn ute. Dermed måket jeg meg sitteplass i røstveggen og kunne nyte det som var igjen av solskinn. Halvtimen etter  jeg kom skyet det over, og i tråd med meldinga fra YR kom det snøvær. Var bare å skynde seg over vannet igjen, greit å kunne følge egne skispor i det flate lyset, og jeg visste jo heller ikke hvor mye snøvær det skulle bli. Foretrakk å gå nøyaktig samme løype tilbake, da visste jeg at isen holdt, og at det ikke var råker under snøen

 Det ble ikke så mye snøvær, ganske lett og lite. Ikke problem å se tilbake på stedet jeg om fra på andre siden av vannet.

 Det har vært snøkov for ikke lenge siden, på den ene siden av busker og trær hang snøen fortsatt fast. Fotogent synes jeg, og her er et par bilder gjort om til sort/hvitt.

 Jeg liker denne form for is, det ble mye kryssing frem og tilbake før jeg dro tilbake til bilen. Lyset var imidlertid blasst og svakt. Jeg fikk imidlertid en idè, nå venter jeg bare på de rette forholdene. Men det er flere ting som må klaffe, det gjenstår bare å vente og se.

Skitur i snøvær

Endelig skulle det bli en temperatur så man slapp å ha varmeelementer i skiskoene. Langvarig kulde er jeg lei av, og det var aldeles herlig å ta seg skitur i 3-4 minusgrader. Sur vind var det, men det gjorde ikke noe. Det var snøbyger i lufta, til tider snødde det godt, og med hjelp av vinden kom snøen bortimot vannrett. Jeg var kledd for været, så det gjorde ingenting.

Føret var tungt, litt fuktig snø under nysnøen, og ujevn tykkelse på den. Ikke bar den så godt heller, så det ble en del grynning. Og ikke så lang tur heller. Men jeg var ute, og det var det jeg ville. Være ute. Ikke å gå så langt. ca 4 km var helt ok det. 

Bilder ble det selvsagt tatt, og her er noen av dem.

 Slik var starten fra bilen, skyer som seilte fort av gårde, korte glimt av sola, så var den borte igjen.  Et kraftig sus i tretoppene, snøbyger fulgte, og etter noen minutter kom sola tilbake. Vekslende vær med andre ord.

 Måtte innom den lokale kafeen en tur, men den var som vanlig ubetjent. Skulle vært interessant i vite hva denne har vært brukt til, enten ei fiskebu, eller et lite sommerfjøs. Tenker jeg.

 Jeg liker trær som står alene, synes ofte at de er fine motiver. Derfor har jeg etter hvert en del bilder av enslige trær. Furutrær liker jeg spesielt godt, de har ofte former jeg fascineres av.

 Knallblå himmel åpenbarte seg av og til når skyene åpnet for det. Og solskinn. 

 Anorakken fra Fjällräven liker jeg stadig godt. Den var ikke akkurat billig, men den har detaljer som gjør den veldig god. Jeg er ikke i nærheten av å være så fuktig i klærne som når jeg bruker såkalte "tekniske plagg".

Vindsekken har blitt fast følgesvenn på tur. Super å krype inn i når været er som det var i dag. Lunt og godt selv om vinden fikk den dtil å blafre godt i kastene. 

Det bare måtte bli en selfie i sekken. Noe må man jo gjøre når man er alene på tur.

 Skulle gjerne hatt flere slike byger. Men jeg nøt de som kom.

"Er det muuuulig?"

Er det mulig å ramle av ei lita ujevnhet i snøen???

Ja det er mulig. Til mitt forsvar er det å si at da jeg ramlet var det helt flatt lys så jeg så ikke hvordan det var.......

Den som hadde sett fallet da jeg gikk rett på rygg, og alle bevegelsene som måtte til for å komme opp, og kneppsenna som  holdt på å sette en stopper for gjenreisninga.....Sier ikke mer.

Men jeg kom meg opp. Og hjem.

Og nu vil jeg ha enda mere snøvær. :)