Vi har bodd i dette lille huset i 12 år - og de siste 5 årene har vi i realiteten klart oss på en lønning.
Jeg tror det har gjort noe med meg - blant annet kjenner jeg at det skal mer og mer til før jeg VIRKELIG får lyst på nye ting.
Innholdet i huset hat blitt "raffinert" i fler omganger - i den forstand at jeg ofte må sortere ut ting dersom det kommer noe nytt inn. Noen ting må ut, og det jeg liker aller best blir igjen.
I tillegg skal det mye til før jeg prioriterer å kjøpe nye ting, spesielt dyre eller store ting. Dessuten bør nye ting ha en funksjon (eller ha potensiale til å få en funsjon, hehe) eller det må erstatte noe jeg har fra før (som da blir gitt bort eller resikulert).
Allikevel drømmer jeg av og til om ting - ting jeg ikke trenger, ikke føler jeg kan bruke penger på eller ting jeg ikke har plass til.
Akkurat nå har er det litt
Marimekko i hodet mitt. Kanskje ikke så nytt eller revolusjonerende, men det
er maneg gode grunner til Marimekkos langvarige klassiker-status. 10-åringen og jeg var innom den lokale Marimekko-butikken i dag, og jenta som vanligvis ikke er så veldig opptatt av saker og ting så ut til å like seg der (til en viss grad, i allefall).
Om jeg fikk fri adgang til sortimentet akkurat nå skulle jeg gjerne tatt hjem....
-en ny voksduk, enten
Kuusama eller
Lumimarja (jeg trenger nemlig ny voksduk, men får meg ikke til å bruke nesten 800,- på den...):
-et par nye kopper, helst
Kaiku eller
Hetkiä
...og te fra
Oiva tekanne (ny
te har jeg kjøpt i dag, dagens
hverdagsluksus var hele TO typer rooibos-te fra fænsi te-og-kaffe-butikk):
...og tenk så herlig å kutte opp hvedagslige gulrøtter på
puutarhurin parhaat skjærefjøl?
Og hva med å innta dagens 1,5 l vann i ett av disse
glassene?
Jeg vet ikke helt hva det er med disse tingene, men de føles liksom så... gode.
Selv om jeg ikke helt tror at ting er det som gjøre livet bra. så tror jeg at vakre gjenstander kan gi litt ekstra glede i hverdagen. Så lenge man ikke går hen og blir opphengt i tingene for deres egen skyld. Det må jo gå an å bruke - og bruke opp - det man har. Det er i allefall viktig for meg.
Det er egentlig litt deilig å ønske seg noe... kanskje man får det en gang også?
Men ikke alt - da blir jo gleden og forventningen borte.
Ønsker du deg noe?