2 stk videoer tatt torsdagkveld nede i byen foran Alþingi ( Stortinget) meget uproff. Hvis dere legger merke til at noen folk har oransje klær eller et eller annet oransje på seg så er det for å markere at de vill demonstrere på en fredfull måte. Onsdag kveld brukte politiet tåregass på demonstranter for förste gang siden 1949 ( når island ble medlem i Nato var det ville demonstrasjoner). Jeg var nede i byen en De kastet stein og alt mulig rart på politiet som til slutt bestemmte seg for å bruke tåregass som siste utvei. Men kvelden i kveld var fin og det var til og med noen som ga politiet blomster. Domkirken er like ved og den var åpen med kaffe og pepperkaker for de som ville ( feks meg ;) ) veldig lurt. Men folket vill regjeringen bort. ,regjeringen har ikke klart å formiddle tydelig nok hva som har blitt gjort og hvilke planer de har. De har glemmt å kommunisere med folket som har gitt dem ombud til å sitte der de gjör. Sånn skal det jo ikke fungere i et demokrati. Virker som de ikke helt har skjönt hvor viktig det er med dialog. Det har blitt holdt store borgermöter der politikere har mått svare på spörsmål fra folket i salen. I et av de mötene var det regjeringen som skulle svare på spörmål. Ingibjörg Sólrún Gísladóttir formann i Samfylkingin det ene regjeringspartiet sa til folket at de ikke var nasjonen. Hun angrer nok veldig på det utsagnet i dag det har blitt brukt mot henne flere ganger og folket ble veldig sinte. Tapte nok en del stemmer bare der. Geir Haarde statsministern så ut som noen hadde tvunget ham å være der og at han egentlig fölte at dette ikke var noe som hadde med ham å gjöre. Litt sånn ovenfra og ned holdning. Folk blir veldig sinte når de som bestemmer gir uttrykk for at de ikke har plikt til å informere folket. Det er dette med den gode dialogen...
Thursday, January 22, 2009
Monday, November 24, 2008
Borgermöte
I kveld har det vært åpent möte for folket. Meningen er at folket skal kunne spörre ministre det det lurer på og har på hjertet. Av minister som mötte opp var statsminister ( höyre) finansminister( höyre) industriminister ( samfylking / arbeiderpartiet) utdanningsminister ( höyre) fiskeriminister ( samfylking) miljövernminister ( samfylking). Folket i salen spurte ministrene og de fikk 2 minutter i hver runde til å svare. Alle som sitter på stortinget var også invitert. 4 mennesker startet diksujonen de fikk 5 minutter hver. De som talte var Silja Bára som er lærer i statsvitenskap ved Islands universitet og litt av en expert i internasjonalþpolitikk og ikke minst er hun en profilert feminist. Þorvaldur Gylfason Ökonom har blant annet jobbet hos imf er en av de som lenge har sagt at dette kom til å skje hvis vi ikke passet oss. Men ingen har lyttet på ham. Han er av en gammel politikerfamilie og er ikke helt in hos de som bestemmer. Benedikt Sigurðarson ceo. Margrét Pétursdóttir en vanlig arbeider. Folk önsket at regjeringen skulle gå av. Ingibjörg Sólrún Gísladóttir mente at de som var på mötet kunne ikke snakke for hele folket og Geir Haarde sa at han var forvånet over at så mange mötte opp. Han understreket også det som Ingibjörg Sólrún sa. Han sa at dette var jo ikke noen meningsmåling. Jeg selv syns det er litt arrogante svar. Jeg tror at de som irriterer folk mest er at de som sitter í regjerning mangler lit ödmykhet. De klarte ikke å svare tydelig på om de hadde noe ansvar for det som har skjedd. Ingibjörg Sólrún sa at alle hadde snakket om problemer allerede i februar. Jeg spör da hvorfor gjorde dere ikke noe for at hindre dette. Nei det er mange spörsmål folk sitter med , jeg tor at utdanningsministern var inne på noe når hun sa at det var tydelig at de måtte bli bedre på å kommunisere med folket. Det blir et nytt möte i desember hverken statsministern eller utenriksministern kunne svar på om de skulle möte opp da. Og det blir nye protester på lördag. Jeg regner med at mange möter opp og denne gangen kommer jeg til med å være på plats!
Sunday, November 23, 2008
Island - banana republic ?
Tenkte jeg skulle skrive litt her om den ökonmiske krisen Island har. Visserligen er det harde tider i hele verden men det må siges at island har blitt hard rammet. De tre störste bankene Glitnir, kaupþing og Landsbankinn er nå nasjonaliserte. De har alle nye navn nå heter Nye Glitnir. Nye Kaupþing og Nye Landsbanki. Litt fantasilöst spör du meg ;). Mange sier at det hadde vært lettere om de hadde fått helt nye navn. Det er nemlig sånn at Islands rykte har blitt dårlig. Landsbankinn hadde feks Icesave kontoer i England og det er mange som har tapt penger der. Den Britiske regjeringen satte Landsbanki på en terroristliste etter at de brukte en terroristlov mot oss. Dette har fört til store problemer og mange sier at det bare gjorde saken enda verre. Regjeringen har vært i forhandlinger med de Bristiske om hvor mye Island kan betale av disse belöpene på Icesavekontoene. Forhandlingene er ikke over men de har nå kommit til en felles förståelse. Den islandske regjeringen sier at vi har en veldig vanskelig forhandlings utgangspunkt og derfor virker det som at den felles förståelse er at vi sier ja til alle krav de Britiske har. Ikke alle så förnöyde med det. Island har nå blitt bevilget lån fra IMF og det betyr at hver eneste islenning skylder nå 4, 5 milj isk bare pga det. IMF har blant annet som krav at styringsrente må opp så nå har vi en styringsrente på 18 %. Dette er ikke bra for oss som har boliglån. Boliglån på Island er knyttet til prisindexen så med mer inflasjon så stiger belöpet du er skyldig og avbetlalingen stiger. Det har lenge vært snakk om å endre på dette men ikke noe har skjedd. Noen har boliglån i myntkurv Euro , Frank og yen er det mest vanlige det er jo ikke så bra det heller nå ettersom verdien av krona har blitt halvert. Så avbetalingene på disse lån er svært höye. Folk på Island blir bare mer og mer frustrert og det har vært protester 7 lördager på rad. For hver gang blir det flere nå sist var det ca 6-7 tusen som demonstrerte. Denne gangen var det ikke så fredelig. En gruppe mennesker dro til politistasjonen som er i centrum og krevde at en gutt ble löslatt. Denne gutten hadde uke för heist et flagg opp tinghuset men den offisielle grunnen for at ble arrestert er han er skyldig penger som han fikk i bot for å demonstrere med en gruppe som, kaller seg Saving Iceland. Hann fikk bot og nektet å betale da kan man sitte i fengsel i steden. Etter 4 dager ble han löslatt pga av overfyllte fengsler. Loven sier at hvis man skal in og sone må man få 3 ukers varsel. Denne gutten ble arrestert på en visningstur ironisk nok i tinghuset med skolen sin. Out of the blue. Politiet brukte pepperspray på folket og i fölge utenlandsk media måtte 5 på sykehus der i blandt guttens mor. Gutten ble löslatt etter at noen betalte boten for ham. Folk krever at regjeringen skal gå av , de vil ha valg nå. Mange vill at sentralbanksjefen Davið Oddsson skal gå av. Han er en eks politiker og ikke bare hvem som helst på Island . Han var statsminister 1991- 2004 og har vært en veldig inflytelserik politiker på Island og omstridt for å si det mildt. Folk vil også at hele sentralbankstyret går av. Folk vil at noen tar på sig ksyld for allt som har skjedd. Nå erdet sånn at det siste årene har det vært oppgangstider på Island og arbeidsledighet har nesten vært null. Banken har vært svært villige til å låne penger. Folk har kjöpt seg dyre biler hus osv. Mange har levd litt for höyt. Banken har blitt 10 ganger större enn Islands ökonomi og har vært flinke til å etablere seg i utlandet. Allt dette har bidratt til at sitiuasjonen er som den er i dag. Så nå når vi lander blir det extra hardt og alle må betale uansett hvor fornuftig du har vært med pengene dine.
Thursday, October 25, 2007
 | |
 | Hvem er du i Mummidalen? |
Mitt resultat: Snusmumriken Du er Snusmumriken! Du er modig og rolig. Du er også selvstendig og kan ta vare på deg selv, men du er likevel venn med alle. | |
| Ta denne quizen på Start.no | |
Tuesday, August 21, 2007
Wednesday, August 08, 2007
Monday, August 06, 2007
En liten reisehistorie fra meg og Unnur (igjen ;) ) Som alltid havner vi i noen eventyr...
Dag 1
Fredag 27 juli dro vi av stede fra Heiðarás 21 Reykjavík. Jeg hentet Unnur etter at jeg var ferdig på jobben. Været var nydelig. Denne gangen skulle vi dra på campingtur til vest Island nærmere bestemmt et sted som heter Selárdalur. En felles vennine av oss pleide å være der hver sommer sammen med faren sin og sösken. I dag er det ikke noen som bor í Selárdalur men hvis dere kommer til Island så er det en plass vel verdt å besöke. Mye historie der og usedvanlig vakkert.
I hvert fall så kjörte vi bilen min av en enkel grunn den har en cd spiller ;). Når du skla dra så pass langt ut på bygda så er det ofte du ikke når noen radiostasjon og du har i hvert fall ikke gsm kontakt. Vi var bare to stykker i min mitsubishi lancer som egentlig har grei plass men bilen var fullpakket med telt , mat og masse ekstra klær. Det er must når du skla på camping på Island. Det kna regne ,det kan snö og helst sikkert blåser det og hvis du er heldig så får du litt sol. Alt dette er ikke usannsynlig at du opplever på en og samme dagen ;). Förste stopp var Borgarnes ca en time fra Reykjavik der bor det ca 1800 mennesker. Grunnen til at vi stoppet der var at jeg måtte kjöpe meg litt öl til å ha med. Viktig det, rommen var allerede i vesken.... vi kjörte litt til ca 3o – 40 min för vi stoppet ved en veikro som heter Hreðavatnsskáli. Den har vært der så lenge jeg kan huske. Den er like i næheten av universitetet ved Bifröst. Bifröst er en liten studentby og med gå avstand til Hreðavatnsskáli såerdet mange som drar på fylla der. Unnur pleide å være der på sommrene når hun var ca 14-16 dvs på Bifröst jobbest som barnepike og i helgene var det fylla i Hreðavatnsskáli. Mange eventyr der... Vi kjöpte oss pizza så dro vi videre. Förste natten skulle vi campe på en campingplass som heter Bjarkarlundur. Når vi var fremme satte vi opp teltet og kom oss i orden
Gas kan være farlig....
Når vi hadde fåt opp teltet og lagt ned soveposene osv tog Unnur fre en gaslykte hun hadde kjöpt en ganga for noen år siden. Vi bestemmte oss for å pröve bruke den. Unnur hadde kjöpt gas på den og det skulle være kjempe enkelt å kobble sammen lykten og gasset. Men det viste seg å være litt vanskeligare enn vi trodde... Når unnur skulle få dette til ble det en en eller annen feil. Lykten skulle liksom puttes ned på gasbeholderen. Når Unnur gjorde det så sa det pang og det ble gas overallt. Klærne til Unnur fikk gas over seg ( de var ikke lenger fritiluftsklær men gasklær ;) ) . Gasen kom også inni teltet og der satt jeg tilfeldig. Först trodde jeg at det ikke var noe særlig gas som snek seg inni teltet ( Unnur var tross alt en bit utafor teltet) men plutselig så kjente jeg at jeg ble svimmel og bara måtte komme meg ut av teltet. Vi gikk til Hotellet der like ved og fikk hjelp til å kvitte oss med gasen. Teltet fikk stå åpent en god stund utover kvelden og unnur måtte skifte klær og lufte gasklærne. Men det var ikke noen stor skade skjedd.
Dag 2 Tröbbel...
Neste morgen våknet vi og bestemmte oss for eggeröre til frokost . Som dere ser på bildet så hadde vi alle moderne faciliteter med oss ;)
Vi kjörte av sted puttet p4 sommerhits i cd spillern og sang med. Vi kjörte mot Patreksfjörður. Der bor det ca 750 mennesker. Vi stoppet en gang på veien liek utanfor Patreksfjörður og spiste litt matpakke ( meget norskt ;) ) Fra Bjarkarlundur til Patreksfjörður tar det ca 3 – 3,5 timer å kjöre. Vi stoppet ved en liten elv vldig vakkert der . På plass var også noen turister fra Kanada.
Vi kjörte inn på Patreksfjörður og tog en liten runde der lurte på om vi skulle kjöpe en ny gasbeholder men det virket ikke som de hadde det vi trengte. Vi kjörte videre til Bíldudalur som er like i nærheten. Bíldudalur har ca 285 innvånere sånn for et historiskt inblikk da var det 73 mennesker som bodde der året 1891 ( litt trivial info.. ). Vi kjörte litt rundt der ett vedig koselig lite tettsted. Men så kjörte vi videre mot Selárdalur. Vi lurte litt på om vi skulle campe der neste natt eller hva vi skulle gjöre
På veien til Selárdalur , like i nærheten oppdaget vi en helt fantastisk strand. Gyllen sand og blå hav. Det så veldig fristende ut og vi bestemmte oss for å kikke nærmere. På stranden var en hel del hjulspor så vi tenkte at vi tar sjansen og kjör ned på stranden. Fant et sted der vi kunne kjöre ned. Vi parkerte bilen en bit fra havet og bestemmte oss for å gå ned til det. Vi tog av oss skorne og brettet opp buskene. Vi måtte jo föle litt på havet det var kalt men etter en liten stund ble man vant til det. Unnur bestemte seg for å hente bikinien og bade litt. Jeg var litt skeptisk til å begynne med og gadd ikke å finne frem badedrakten på bunnen av sekken ( som er kjöpt i Norge ;) ) Men til slut tog jeg rett og slett av meg buskene var likevel blitt våt. Det var herlig og været var nydelig. Solen skinte faktisk og det blåste ikke kalt for en gangs skyld. Når vi var ferdig å bade kledde vi på oss. Satte oss i bílen og startet den. Men mer skjedde det ikke vi satt fast i sanden. Bilen bare spolet. Ikke bra jeg fant frem spaden jeg alltid har med og begynte å grave men jeg måtte le også hele situasjonen var liksom veldig komisk. Vi kom oss en bitte liten bit videre men samtidig fortsatte bilen bare å grave seg ned. Til slutt vinket jeg noen folk på jepper oppe på veien. Jeg löp til dem ( fin kondistrening i sanden...) Jeg snakket med folket de hadde 2 store fine jeeper 4 hjuls trekker men de turte ikke å dra oss opp. Jeg lurte på om de var fra Reykjavik og det var de jo, veldig sansynlig hadde de vært fra bygda hadde dette ikke vært noe problem. Når de spurte om jeg var fra Reykjavik så sa jeg Nei. Halvveis sant har jo delvis vokst opp på bygda. Men de kiörte meg til nærmeste gård “Fremri Hvessta”. Jeg banket på dören der og håpet at bonden var hjemme. Det var han og når jeg forklarte sitiuasjonen var det ikke noe problem å få hjelp. Vi kjörte ned til stranden i jeepen hans. På veien snakket vi litt , som vanlig spurte han hvor fra jeg var og hvorfor jeg var der. Når jeg forklarte at vi skulle til Selárdalur og treffe en vennine der så kjente han selvfölgelig venninen hun pleier å komme dit hver höst med datteren sin og ta i mot lammene sauðburður heter det på Islandsk. Island er virkelig et lite land!! Når bonden fikk höre at vi hadde badet angret han veldig på at han ikke hadde hatt kikkern fremme... ;). Too bad for him ! Når vi kom frem til stranden så vi bare beina til Unnur. Hun var under bile og prövde å få bort sanden bilen liksom satt på. Litt komisk egentlig. Bonden måtte le og sa siden at hun kunne bare ta og slutte med det. På 5 minuter hadde han dratt oss opp.
Vi kom oss til slutt til Selárdalur og fikk sett oss litt omkring der. Der er et museum eller hva man skal kalle det. En artist som heter Samúel Jónsson bodde der. Han malte bilder og lagde skupturer av stein. Han byggde sin egen kirke pga at han mlate et bilde til å ha over alteret i Selárdakirke. Men kirken hadde allerede et bilde siden 1700 tallet og takket derfor nei. Da måtte Samúel bygge sin egen kirke
Vi spiste litt og lurte på om vi skulle sette opp teltet der men fant ikke noen bara plass. Så vi kjörte tilbake til Bíldudalur og Patreksfjörður. Til slutt bestemmte vi oss for å dra til en plass som heter Rauðasandur ( rödsand). Der fant vi en kjempefin campingplass. Mens vi holdt på å sette opp teltet komdet en fyr og spurte om vi hadde tennvæske til grillen. JO da det hadde vi så han fikk låne den. Vi teltet ferdig , fant frem grillen og maten men han fyren var det ikke noe å se av. Vi lusket litt rundt og prövde å få öye på ham but no such luck... Dette begynte å bli litt rart og vi begynte å lure på om han kansje ikke hadde vært en virkelig person men Hudufólk dvs en type Alv eller noe lignende. Plutselig så vi noen på andre siden av elven som det virket som holdt på å grille. Men det var en jente og vi så ikke noe til den fyren. Plutselig dukket det opp en fyr der men vi var faktisk ikke helt sikre på om det var ham men vi gikk frem og spurte og det var ham som hadde lånt tennvæsken...JO da det hadde han , han ropte på sönnen sin som faktisk var lenger bort enn ham og ba sönnen om å gå og levere tennvæsken tilbake. I sammme minuttet spurte jenta om de kunne få beholde glassene. Fyren ble litt rar og hvisket at de ikke hadde lånt glassene av oss. Litt rart for å si det sånn...Men vi fikk tennvæsken tilbake og grillet kjött og sopp med ost i. Veldig godt. Etter middagen gikk vi oss en tur. En liten bit fra var det et lite koselig café. Der var det selskap og vi ble budt på litt vin. Kvelden var utrolig vakker og vi kunne se Snæfellsjökull. På veien tilbake stoppet vi ved kirken og snakket med en gammel man der som hadde bodd i dette området hele sitt liv. Virkelig hyggelig. På Rauðasandur pleide det å være en gård ( i öde i dag) som heter Sjöundá. Der skjedde det en av Islands mest berömte mord året 1802 På Sjöundá bodde det 2 ektepar Bjarni Bjarnason og Guðrún Egilsdóttir og Jón Þorgrímsson og Steinunn Sveinsdóttir ( altså 2 hus). I april forsvant Jón og folk trodde at han falt ned fra en klippe et sted men så skjedde det at Guðrún dog plutselig i juni samme år og da begynte folk å snakke om at noe var rart her også var det snakk om at Bjarni og Steinunn hadde noe på gang. De ble en etterforskning og i september fant de liket til Jón og det var tydelig at han hadde blitt slått. Det ble en rettegang der Steinunn og Bjarni fortalte at de hadde myrdet ektefellene sine. Bjarni Drepte Jón med en stav men Steinunn var klar over det og begge to samarbeidet om mordet på Guðrún. Bjarni og Steinunn ble dömt til tortyr og livlat. De ble flytttet til Reykjavik Steinunn dog i fengsel og Bjarni Klarte å römme men ble fanget igjen 1804 og livlatt. Steinunn ble gravd ved fengslet og man kunne se merker om det helt til dette århundret men beinene hennes ble da gravd opp og begravd i viet jord.
Dag 3 den lange turen
Neste morgen våknet vi tidlig. Vi skulle gå en lang tur ca 12 km oppe på fjellet. Vi spiste god frokost og pakket sammen. Vi kjörte til Patreksfjörður på en halvtimme og der skulle det vente en buss til å frakte oss til opphvasstedet for turen ( turen var organisert sem del av en lokal festival denne helgen). Meningen var at folk skulle ha registret seg men det hadde ingan gjort så da var det ikke noen buss. Men Kristín venninen vår hadde ankommet Patreksfjörður kvelden innen sammen med sösteren sin ofl. Sólveig sösteren til Kristín hadde også tenkt å gå tur så hun ringte opp guiden og han var på plass om 10 minutter. Vi var 6 stykker som stod og ventet. Guiden ringte opp busssjåfören og bussen var der om liten stund. Sånn foregår det på byggda allt går an å ordne. Vi kjörte til Tálknafjörður og hentet noen folk der. Kjörte en it ovenfor Tálknafjörður og startet turen der. Vi gikk sakte men sikkert oppover og omgivelsene var kjempefine. Veien som vi gikk er en gammel hestevei og denne veien gikk folk ( ellert på hest) för i tiden til kirke eller begravelse. Vi fikk litt regn på veien men det gjorde ikke noe det var ganske varmt ute og vi var godt kledde. Tror ikke jeg har gått så pass langt på en dag för.Vi gikk i 7 timer. Noen gikk veldig fort og kom seg ned på ca 6 timer. Men alle kom vi oss ned litt våte litt slitne men det var verdt det. Når vi kom ned til Kirken til Samúel ventet varm kjöttsuppe. Deilig etter en lang tur.
På kvelden når de fleste hadde gått var vi vennine igjen sammen med reisefölget til Kristín. Ettersom det regnet og vi ikke kunne sitte ute og det var litt kjedelig á sitte i hver sitt telt bestemmte vi oss for å ha pikknik i kirken. Vi hentet mat , tepper, rödvin, ost og rom til å i kakaoen. Veldig godt. Der satt vi og koste oss når det plutselig dukket opp en hel haug turister til å se på kirken. De syntes nok det var litt rart å se oss der men samtidig var de kjempeheldige for Sólveig og Kristín er jo delvís oopvokst i området og kunne være guider. Turisten gikk deri fra men masse info om Samúel Jónsson og hans liv.
Sólveig forteller tuisten om livet til Samúel. På veggene henger det bilder etter Samúel.
De ble en koselig og interesant kveld. Vi gikk og la oss i teltene i regnet og vinden. Teltene holdt på å blåse vekk om natten og mens alle sov våknet en av reisefölget og reddet teltene fra å blåse fra oss.
Dag 4 vanskelige veier for ukjente
Neste dag skilte veier igjen. Unnur og meg skulle hjem men de andre skulle være noen dager til i området. Men för vi kjörte hjem bestemmte vi oss for å dra til Látrabjarg som er Europas vestligaste odde 24 °32´ 3” med masser av fugler. Veiene dit er noe skummle smale og höye ok ikke asfalt så det gjelder å kjöre forsiktig. Ofte er utenlandske turister på Island uvant med å kjöre på grusveier og kjörer for fort og da blir det fort ulykker. Det har vært noen slike denne sommeren turister alle sammen. Så vi ble ikke veldig overrasket når vi så en bil i kanten av veien. Vi stoppet og spurte dama som kjörte om det var noe galt. JO da hun hadde stoppet og parkert i veikanten nå hun mötte en stor jeep. Veikanten var våt og gjörmete og hun kom seg ikke opp igjen. For andre gangen på denne turen fant jeg frem spaden min og begynte å grave. Noen andre turister stoppet vi prövde å dytte bilen men resultatet ble bare at jeg ble kjempe gjörmete ;). Turistene hadde en stor bil men ikke noe tau. Så vi bestemmte oss for at damen kunne slå fölge med oss til Breiðavík der det er Hotell. Damen som var en tysk turist på rundtur im Island i tre uker helt alene fikk plass i baksetet etter at vi ryddet litt der. Vi hadde liksom ting over hele bilen. Våte klær hang på bilsetene osv. Stakkars damen var kjempe takknemlig. Vi kom oss frem til Breiðavík der var alle store biler ute på oppdrag men vi traff noen folk på jeeper i lobbyen og fortalte dem hva problemet var. En av mennene fant frem tau og dro med jeepen sin og dro bilen til dama opp av gjörmen. Unnur og meg satt oss ned og bestillte noe å spise. Den tyske damen kom tilbake og var kjempetakknemlig. Hun hadde vært redd for å sitte der lenge. Hun sa at i Tyskland hadde sikkert ikke noen stoppet. Vi fortalte henne at nå var hun på Islann og på sånne steder som dette stopper 99% av folk i sånne situasjoner og forsikrer seg om at det går bra med deg og pröver å hjelpe. Damen betalte lunchen vår. Det var helt sikkert den mest generöse tyske turisten jeg har noensinne truffet. Tyskene er kjent for at ta med seg matrester og bruke minst mulig penger. Men Island får veldig mange tyske turister.
Breiðavík
Unnur og Jeg fortsatte turen mot Látrabjarg. Det regnet der og det var tåke men det var helt utrolig fint. Massevis av lundefugl og de er så spake der at nesten går an å klappe dem. Utrolig söte det var nesten som de poserte for oss.
Lundefugl.
Vi gikk opp på klippen og koste oss med fuglene en gos stund. Sen kjörte vi tilbake på den skumle veien igjen. På vår vei tilbake fra Látrabjarg mötte vi den tysk damen. Håper at det gikk bra med henne....
Vi stoppet og spiste i Búðardalur på veien der hörte vi nyheter for förste gang siden fredagen. Det hadde skjedd mord i Reykjavik det er de ikke ofte som skjer. En sjalu ektemann skjöt elskeren til kona. Kjörte så selv til Þingvellir og skjöt seg selv. Veldig tragiskt.
Vi kom oss til slutt frem til Reykjavík. Slitne men förnöyde med turen!
Dere kan se flere bilder fra turen hvis dere klikker på mine bilder
Hilsen Anna
Dag 1
Fredag 27 juli dro vi av stede fra Heiðarás 21 Reykjavík. Jeg hentet Unnur etter at jeg var ferdig på jobben. Været var nydelig. Denne gangen skulle vi dra på campingtur til vest Island nærmere bestemmt et sted som heter Selárdalur. En felles vennine av oss pleide å være der hver sommer sammen med faren sin og sösken. I dag er det ikke noen som bor í Selárdalur men hvis dere kommer til Island så er det en plass vel verdt å besöke. Mye historie der og usedvanlig vakkert.
I hvert fall så kjörte vi bilen min av en enkel grunn den har en cd spiller ;). Når du skla dra så pass langt ut på bygda så er det ofte du ikke når noen radiostasjon og du har i hvert fall ikke gsm kontakt. Vi var bare to stykker i min mitsubishi lancer som egentlig har grei plass men bilen var fullpakket med telt , mat og masse ekstra klær. Det er must når du skla på camping på Island. Det kna regne ,det kan snö og helst sikkert blåser det og hvis du er heldig så får du litt sol. Alt dette er ikke usannsynlig at du opplever på en og samme dagen ;). Förste stopp var Borgarnes ca en time fra Reykjavik der bor det ca 1800 mennesker. Grunnen til at vi stoppet der var at jeg måtte kjöpe meg litt öl til å ha med. Viktig det, rommen var allerede i vesken.... vi kjörte litt til ca 3o – 40 min för vi stoppet ved en veikro som heter Hreðavatnsskáli. Den har vært der så lenge jeg kan huske. Den er like i næheten av universitetet ved Bifröst. Bifröst er en liten studentby og med gå avstand til Hreðavatnsskáli såerdet mange som drar på fylla der. Unnur pleide å være der på sommrene når hun var ca 14-16 dvs på Bifröst jobbest som barnepike og i helgene var det fylla i Hreðavatnsskáli. Mange eventyr der... Vi kjöpte oss pizza så dro vi videre. Förste natten skulle vi campe på en campingplass som heter Bjarkarlundur. Når vi var fremme satte vi opp teltet og kom oss i orden
Gas kan være farlig....
Når vi hadde fåt opp teltet og lagt ned soveposene osv tog Unnur fre en gaslykte hun hadde kjöpt en ganga for noen år siden. Vi bestemmte oss for å pröve bruke den. Unnur hadde kjöpt gas på den og det skulle være kjempe enkelt å kobble sammen lykten og gasset. Men det viste seg å være litt vanskeligare enn vi trodde... Når unnur skulle få dette til ble det en en eller annen feil. Lykten skulle liksom puttes ned på gasbeholderen. Når Unnur gjorde det så sa det pang og det ble gas overallt. Klærne til Unnur fikk gas over seg ( de var ikke lenger fritiluftsklær men gasklær ;) ) . Gasen kom også inni teltet og der satt jeg tilfeldig. Först trodde jeg at det ikke var noe særlig gas som snek seg inni teltet ( Unnur var tross alt en bit utafor teltet) men plutselig så kjente jeg at jeg ble svimmel og bara måtte komme meg ut av teltet. Vi gikk til Hotellet der like ved og fikk hjelp til å kvitte oss med gasen. Teltet fikk stå åpent en god stund utover kvelden og unnur måtte skifte klær og lufte gasklærne. Men det var ikke noen stor skade skjedd.
Dag 2 Tröbbel...
Neste morgen våknet vi og bestemmte oss for eggeröre til frokost . Som dere ser på bildet så hadde vi alle moderne faciliteter med oss ;)
Vi kjörte av sted puttet p4 sommerhits i cd spillern og sang med. Vi kjörte mot Patreksfjörður. Der bor det ca 750 mennesker. Vi stoppet en gang på veien liek utanfor Patreksfjörður og spiste litt matpakke ( meget norskt ;) ) Fra Bjarkarlundur til Patreksfjörður tar det ca 3 – 3,5 timer å kjöre. Vi stoppet ved en liten elv vldig vakkert der . På plass var også noen turister fra Kanada.
Vi kjörte inn på Patreksfjörður og tog en liten runde der lurte på om vi skulle kjöpe en ny gasbeholder men det virket ikke som de hadde det vi trengte. Vi kjörte videre til Bíldudalur som er like i nærheten. Bíldudalur har ca 285 innvånere sånn for et historiskt inblikk da var det 73 mennesker som bodde der året 1891 ( litt trivial info.. ). Vi kjörte litt rundt der ett vedig koselig lite tettsted. Men så kjörte vi videre mot Selárdalur. Vi lurte litt på om vi skulle campe der neste natt eller hva vi skulle gjöre
På veien til Selárdalur , like i nærheten oppdaget vi en helt fantastisk strand. Gyllen sand og blå hav. Det så veldig fristende ut og vi bestemmte oss for å kikke nærmere. På stranden var en hel del hjulspor så vi tenkte at vi tar sjansen og kjör ned på stranden. Fant et sted der vi kunne kjöre ned. Vi parkerte bilen en bit fra havet og bestemmte oss for å gå ned til det. Vi tog av oss skorne og brettet opp buskene. Vi måtte jo föle litt på havet det var kalt men etter en liten stund ble man vant til det. Unnur bestemte seg for å hente bikinien og bade litt. Jeg var litt skeptisk til å begynne med og gadd ikke å finne frem badedrakten på bunnen av sekken ( som er kjöpt i Norge ;) ) Men til slut tog jeg rett og slett av meg buskene var likevel blitt våt. Det var herlig og været var nydelig. Solen skinte faktisk og det blåste ikke kalt for en gangs skyld. Når vi var ferdig å bade kledde vi på oss. Satte oss i bílen og startet den. Men mer skjedde det ikke vi satt fast i sanden. Bilen bare spolet. Ikke bra jeg fant frem spaden jeg alltid har med og begynte å grave men jeg måtte le også hele situasjonen var liksom veldig komisk. Vi kom oss en bitte liten bit videre men samtidig fortsatte bilen bare å grave seg ned. Til slutt vinket jeg noen folk på jepper oppe på veien. Jeg löp til dem ( fin kondistrening i sanden...) Jeg snakket med folket de hadde 2 store fine jeeper 4 hjuls trekker men de turte ikke å dra oss opp. Jeg lurte på om de var fra Reykjavik og det var de jo, veldig sansynlig hadde de vært fra bygda hadde dette ikke vært noe problem. Når de spurte om jeg var fra Reykjavik så sa jeg Nei. Halvveis sant har jo delvis vokst opp på bygda. Men de kiörte meg til nærmeste gård “Fremri Hvessta”. Jeg banket på dören der og håpet at bonden var hjemme. Det var han og når jeg forklarte sitiuasjonen var det ikke noe problem å få hjelp. Vi kjörte ned til stranden i jeepen hans. På veien snakket vi litt , som vanlig spurte han hvor fra jeg var og hvorfor jeg var der. Når jeg forklarte at vi skulle til Selárdalur og treffe en vennine der så kjente han selvfölgelig venninen hun pleier å komme dit hver höst med datteren sin og ta i mot lammene sauðburður heter det på Islandsk. Island er virkelig et lite land!! Når bonden fikk höre at vi hadde badet angret han veldig på at han ikke hadde hatt kikkern fremme... ;). Too bad for him ! Når vi kom frem til stranden så vi bare beina til Unnur. Hun var under bile og prövde å få bort sanden bilen liksom satt på. Litt komisk egentlig. Bonden måtte le og sa siden at hun kunne bare ta og slutte med det. På 5 minuter hadde han dratt oss opp.
Vi kom oss til slutt til Selárdalur og fikk sett oss litt omkring der. Der er et museum eller hva man skal kalle det. En artist som heter Samúel Jónsson bodde der. Han malte bilder og lagde skupturer av stein. Han byggde sin egen kirke pga at han mlate et bilde til å ha over alteret i Selárdakirke. Men kirken hadde allerede et bilde siden 1700 tallet og takket derfor nei. Da måtte Samúel bygge sin egen kirke
Vi spiste litt og lurte på om vi skulle sette opp teltet der men fant ikke noen bara plass. Så vi kjörte tilbake til Bíldudalur og Patreksfjörður. Til slutt bestemmte vi oss for å dra til en plass som heter Rauðasandur ( rödsand). Der fant vi en kjempefin campingplass. Mens vi holdt på å sette opp teltet komdet en fyr og spurte om vi hadde tennvæske til grillen. JO da det hadde vi så han fikk låne den. Vi teltet ferdig , fant frem grillen og maten men han fyren var det ikke noe å se av. Vi lusket litt rundt og prövde å få öye på ham but no such luck... Dette begynte å bli litt rart og vi begynte å lure på om han kansje ikke hadde vært en virkelig person men Hudufólk dvs en type Alv eller noe lignende. Plutselig så vi noen på andre siden av elven som det virket som holdt på å grille. Men det var en jente og vi så ikke noe til den fyren. Plutselig dukket det opp en fyr der men vi var faktisk ikke helt sikre på om det var ham men vi gikk frem og spurte og det var ham som hadde lånt tennvæsken...JO da det hadde han , han ropte på sönnen sin som faktisk var lenger bort enn ham og ba sönnen om å gå og levere tennvæsken tilbake. I sammme minuttet spurte jenta om de kunne få beholde glassene. Fyren ble litt rar og hvisket at de ikke hadde lånt glassene av oss. Litt rart for å si det sånn...Men vi fikk tennvæsken tilbake og grillet kjött og sopp med ost i. Veldig godt. Etter middagen gikk vi oss en tur. En liten bit fra var det et lite koselig café. Der var det selskap og vi ble budt på litt vin. Kvelden var utrolig vakker og vi kunne se Snæfellsjökull. På veien tilbake stoppet vi ved kirken og snakket med en gammel man der som hadde bodd i dette området hele sitt liv. Virkelig hyggelig. På Rauðasandur pleide det å være en gård ( i öde i dag) som heter Sjöundá. Der skjedde det en av Islands mest berömte mord året 1802 På Sjöundá bodde det 2 ektepar Bjarni Bjarnason og Guðrún Egilsdóttir og Jón Þorgrímsson og Steinunn Sveinsdóttir ( altså 2 hus). I april forsvant Jón og folk trodde at han falt ned fra en klippe et sted men så skjedde det at Guðrún dog plutselig i juni samme år og da begynte folk å snakke om at noe var rart her også var det snakk om at Bjarni og Steinunn hadde noe på gang. De ble en etterforskning og i september fant de liket til Jón og det var tydelig at han hadde blitt slått. Det ble en rettegang der Steinunn og Bjarni fortalte at de hadde myrdet ektefellene sine. Bjarni Drepte Jón med en stav men Steinunn var klar over det og begge to samarbeidet om mordet på Guðrún. Bjarni og Steinunn ble dömt til tortyr og livlat. De ble flytttet til Reykjavik Steinunn dog i fengsel og Bjarni Klarte å römme men ble fanget igjen 1804 og livlatt. Steinunn ble gravd ved fengslet og man kunne se merker om det helt til dette århundret men beinene hennes ble da gravd opp og begravd i viet jord.
Dag 3 den lange turen
Neste morgen våknet vi tidlig. Vi skulle gå en lang tur ca 12 km oppe på fjellet. Vi spiste god frokost og pakket sammen. Vi kjörte til Patreksfjörður på en halvtimme og der skulle det vente en buss til å frakte oss til opphvasstedet for turen ( turen var organisert sem del av en lokal festival denne helgen). Meningen var at folk skulle ha registret seg men det hadde ingan gjort så da var det ikke noen buss. Men Kristín venninen vår hadde ankommet Patreksfjörður kvelden innen sammen med sösteren sin ofl. Sólveig sösteren til Kristín hadde også tenkt å gå tur så hun ringte opp guiden og han var på plass om 10 minutter. Vi var 6 stykker som stod og ventet. Guiden ringte opp busssjåfören og bussen var der om liten stund. Sånn foregår det på byggda allt går an å ordne. Vi kjörte til Tálknafjörður og hentet noen folk der. Kjörte en it ovenfor Tálknafjörður og startet turen der. Vi gikk sakte men sikkert oppover og omgivelsene var kjempefine. Veien som vi gikk er en gammel hestevei og denne veien gikk folk ( ellert på hest) för i tiden til kirke eller begravelse. Vi fikk litt regn på veien men det gjorde ikke noe det var ganske varmt ute og vi var godt kledde. Tror ikke jeg har gått så pass langt på en dag för.Vi gikk i 7 timer. Noen gikk veldig fort og kom seg ned på ca 6 timer. Men alle kom vi oss ned litt våte litt slitne men det var verdt det. Når vi kom ned til Kirken til Samúel ventet varm kjöttsuppe. Deilig etter en lang tur.
På kvelden når de fleste hadde gått var vi vennine igjen sammen med reisefölget til Kristín. Ettersom det regnet og vi ikke kunne sitte ute og det var litt kjedelig á sitte i hver sitt telt bestemmte vi oss for å ha pikknik i kirken. Vi hentet mat , tepper, rödvin, ost og rom til å i kakaoen. Veldig godt. Der satt vi og koste oss når det plutselig dukket opp en hel haug turister til å se på kirken. De syntes nok det var litt rart å se oss der men samtidig var de kjempeheldige for Sólveig og Kristín er jo delvís oopvokst i området og kunne være guider. Turisten gikk deri fra men masse info om Samúel Jónsson og hans liv.
Sólveig forteller tuisten om livet til Samúel. På veggene henger det bilder etter Samúel.
De ble en koselig og interesant kveld. Vi gikk og la oss i teltene i regnet og vinden. Teltene holdt på å blåse vekk om natten og mens alle sov våknet en av reisefölget og reddet teltene fra å blåse fra oss.
Dag 4 vanskelige veier for ukjente
Neste dag skilte veier igjen. Unnur og meg skulle hjem men de andre skulle være noen dager til i området. Men för vi kjörte hjem bestemmte vi oss for å dra til Látrabjarg som er Europas vestligaste odde 24 °32´ 3” med masser av fugler. Veiene dit er noe skummle smale og höye ok ikke asfalt så det gjelder å kjöre forsiktig. Ofte er utenlandske turister på Island uvant med å kjöre på grusveier og kjörer for fort og da blir det fort ulykker. Det har vært noen slike denne sommeren turister alle sammen. Så vi ble ikke veldig overrasket når vi så en bil i kanten av veien. Vi stoppet og spurte dama som kjörte om det var noe galt. JO da hun hadde stoppet og parkert i veikanten nå hun mötte en stor jeep. Veikanten var våt og gjörmete og hun kom seg ikke opp igjen. For andre gangen på denne turen fant jeg frem spaden min og begynte å grave. Noen andre turister stoppet vi prövde å dytte bilen men resultatet ble bare at jeg ble kjempe gjörmete ;). Turistene hadde en stor bil men ikke noe tau. Så vi bestemmte oss for at damen kunne slå fölge med oss til Breiðavík der det er Hotell. Damen som var en tysk turist på rundtur im Island i tre uker helt alene fikk plass i baksetet etter at vi ryddet litt der. Vi hadde liksom ting over hele bilen. Våte klær hang på bilsetene osv. Stakkars damen var kjempe takknemlig. Vi kom oss frem til Breiðavík der var alle store biler ute på oppdrag men vi traff noen folk på jeeper i lobbyen og fortalte dem hva problemet var. En av mennene fant frem tau og dro med jeepen sin og dro bilen til dama opp av gjörmen. Unnur og meg satt oss ned og bestillte noe å spise. Den tyske damen kom tilbake og var kjempetakknemlig. Hun hadde vært redd for å sitte der lenge. Hun sa at i Tyskland hadde sikkert ikke noen stoppet. Vi fortalte henne at nå var hun på Islann og på sånne steder som dette stopper 99% av folk i sånne situasjoner og forsikrer seg om at det går bra med deg og pröver å hjelpe. Damen betalte lunchen vår. Det var helt sikkert den mest generöse tyske turisten jeg har noensinne truffet. Tyskene er kjent for at ta med seg matrester og bruke minst mulig penger. Men Island får veldig mange tyske turister.
Breiðavík
Unnur og Jeg fortsatte turen mot Látrabjarg. Det regnet der og det var tåke men det var helt utrolig fint. Massevis av lundefugl og de er så spake der at nesten går an å klappe dem. Utrolig söte det var nesten som de poserte for oss.
Lundefugl.
Vi gikk opp på klippen og koste oss med fuglene en gos stund. Sen kjörte vi tilbake på den skumle veien igjen. På vår vei tilbake fra Látrabjarg mötte vi den tysk damen. Håper at det gikk bra med henne....
Vi stoppet og spiste i Búðardalur på veien der hörte vi nyheter for förste gang siden fredagen. Det hadde skjedd mord i Reykjavik det er de ikke ofte som skjer. En sjalu ektemann skjöt elskeren til kona. Kjörte så selv til Þingvellir og skjöt seg selv. Veldig tragiskt.
Vi kom oss til slutt frem til Reykjavík. Slitne men förnöyde med turen!
Dere kan se flere bilder fra turen hvis dere klikker på mine bilder
Hilsen Anna
Thursday, August 02, 2007
Sunday, July 22, 2007
Thursday, July 19, 2007
reisefeber
Sunday, June 17, 2007
nasjonal dag
Jón Sigurðsson (født 17. juni 1811, død 7. desember 1879) var leder for den islandske selvstendighetsbevegelsen på 1800-tallet.
Jón Sigurðsson var født i Hrafnseyri, nær Arnarfjörður, vest på Island, som sønn av presten Sigurður Jónsson. Han reiste til København i 1833 for å studere historie ved universitetet der. Etter hvert fikk han arbeid ved Den arnamagnæanske samlingen, som på den tiden omfattet manuskriptene til de islandske ættesagaene. Han ble ekspert på islandske ættesagaer og på islandsk historie. Han tok aldri noen universitetseksamen, siden islandsk politikk opptok stadig mer av tiden hans.
Jón Sigurðsson giftet seg med sin kusine, Ingibjörg Einarsdóttir, og de bosatte seg i København, der hjemmet deres ble et senter for alle islendinger i byen. Han dro til Island hvert år, 29 ganger i alt, for å lede møtene i Alltinget, som på den tiden var et rådgivende organ for den danske regjeringen og kongen. De danske myndighetene tok etter hvert hensyn til Jón Sigurðssons veltalende måte å fremme islandske interesser på, og i 1874 fikk Island et begrenset selvstyre i innenrikssaker.
Fødselsdagen hans, 17. juni, er Islands nasjonaldag.
Jón Sigurðsson blir ofte omtalt som president, siden han var preces i det islandske litterære selskapet (Hið íslenzka bókmenntafélag) i en årrekke. Han er avbildet på den islandske 500 krónur-seddelen, og han er blitt hedret med frimerke på hundreårsdagen for fødsel og død, og på 150-årsdagen for fødselen, samt ved opprettelsen av den islandske republikken (på den 133. fødselsdagen hans).
Jón Sigurðsson var født i Hrafnseyri, nær Arnarfjörður, vest på Island, som sønn av presten Sigurður Jónsson. Han reiste til København i 1833 for å studere historie ved universitetet der. Etter hvert fikk han arbeid ved Den arnamagnæanske samlingen, som på den tiden omfattet manuskriptene til de islandske ættesagaene. Han ble ekspert på islandske ættesagaer og på islandsk historie. Han tok aldri noen universitetseksamen, siden islandsk politikk opptok stadig mer av tiden hans.
Jón Sigurðsson giftet seg med sin kusine, Ingibjörg Einarsdóttir, og de bosatte seg i København, der hjemmet deres ble et senter for alle islendinger i byen. Han dro til Island hvert år, 29 ganger i alt, for å lede møtene i Alltinget, som på den tiden var et rådgivende organ for den danske regjeringen og kongen. De danske myndighetene tok etter hvert hensyn til Jón Sigurðssons veltalende måte å fremme islandske interesser på, og i 1874 fikk Island et begrenset selvstyre i innenrikssaker.
Fødselsdagen hans, 17. juni, er Islands nasjonaldag.
Jón Sigurðsson blir ofte omtalt som president, siden han var preces i det islandske litterære selskapet (Hið íslenzka bókmenntafélag) i en årrekke. Han er avbildet på den islandske 500 krónur-seddelen, og han er blitt hedret med frimerke på hundreårsdagen for fødsel og død, og på 150-årsdagen for fødselen, samt ved opprettelsen av den islandske republikken (på den 133. fødselsdagen hans).
- Eget land under den danske kronen
Det islandske flagget.
I 1874 ble Island bevilget en viss form for selvstyre av Danmark, og utvidet i 1904. Forfatningen, skrevet i 1874, ble revidert i 1903, og en minister for islandske anliggender ble plassert i Reykjavík og ble gjort ansvarlig overfor Alltinget. Unionsloven av 1. desember 1918 i enighet med Danmark anerkjente Island som en suveren stat, men forent med Danmark under en felles konge: Kristian X av Danmark. Island tok i bruk sitt eget flagg, men Danmark krevde fortsatt å få bestemme utenrikspolitikken og militærvesenet. - Den andre verdenskrigen
Den 9. april 1940 ble Danmark okkupert av Tyskland, og kommunikasjonene mellom Island og Danmark brøt sammen. Som et resultat valgte Alltinget den 10. april å ta egen kontroll over utenrikspolitikken. Det ble valgt en egen guvernør, Sveinn Bjørnsson, som senere ble valgt til Islands første president.
I løpet av den andre verdenskrigen fulgte Island en konsekvent nøytralitetspolitikk, og motsatte seg både at Tyskland og Storbritannia brøt nøytralitetslovene. Den 10. mai 1940 seilte britiske styrker likevel inn i havnen i Reykjavík og deretter invaderte landet og okkuperte det i brudd med nøytralitetslovene. Okkupasjonen varte krigen ut og Storbritannia har hevdet at okkupasjonen var en nødvendighet for å forhindre at Tyskland gjorde det.
Den islandske regjeringen protesterte mot okkupasjonen, men landet hadde ikke egne militærstyrker og landets politistyrke var på en treningsleir utenfor hovedstaden. På okkupasjonsdagen talte statsministeren i radioen og ba islenderne behandle okkupantene som de ellers ville behandle gjester. Regjeringen adopterte hurtig en samarbeidspolitikk med okkupantene som var til forveksling lik den som Danmark benyttet under Tysklands okkupasjon.
Da den britiske okkupasjonen var på sitt høyeste hadde Storbritannia rundt 25 000 styrker stasjonert på Island. De fleste var stasjonert i nærheten av Reykjavík og på andre strategiske steder. I juli 1941 ble ansvaret for forsvaret av Island overgitt til USA og under en amerikansk-islandsk enighet. Britene trengte alle de militære styrkene de hadde andre steder. Da amerikanerne var på sitt meste hadde de opp til 40 000 soldater i landet, hvilket var flere enn Islands mannlige befolkning i samme alder. Islands totale befolkning besto da av rundt 120 000 mennesker.
Som en følge av en folkeavstemming ble Island formelt en uavhengig republikk den 17. juni 1944. Ettersom Danmark fortsatt var okkupert av Tyskland var det mange i Danmark som følte seg sveket av at islendingene valgte dette tidspunktet til å bryte båndene med Danmark. Til tross for disse følelsene sendte den danske kongen, Christian X, sine gratulasjoner til det islandske folket
Saturday, June 16, 2007
Saturday, June 02, 2007
Endelig
det var på tide!!!!!!! Dame idrett er like mye verdt som herre idrett. Men dette er et skritt på veien!
Friday, June 01, 2007
Subscribe to:
Comments (Atom)