The roadtrip, down south and back again.

Ennå et ordspill der altså fra Ringens Herre altså. Bryllupet er vel overstått og Amber og undertegnede skal legge ut på en roadtrip på feil side av veien og andre side av verden, dette blir spennende. Første stopp er Matamata som ligger rett i nærheten av filmsettet til Hobbitton, selveste landsbyen i Ringens Herre og Hobbiten. Biletter booket og vi er underveis. En kjøretur på 42 mil, veiene her på New Zealand er ikke helt som hjemme, de er svingete. Jeg tror veiplanleggerne her har kastet kokt spaghetti på et passe stort kart og bygget veier etter disse tegningene.... Men koselig å kjøre her da, selv om det er på feil side. Jeg har bestillt rom på Horse and jockey i Matamata, etter eget sigende et koselig hotell og jeg stoler jo på omtalen.

Ingenting i veien med puben og restauranten og øllen her er meget god, fikk 3 smaksprøver og det er service.

Amber og jeg gikk en tur for å lete etter mynt vaskemaskiner og det fant vi og Amber fikk vasket klærne sine, mens jeg gikk en tur, så satt hun inne på dette mynt vaskeriet og ventet på rene klær. Det er jenta si det, hun vasker klær mens far tar en øl. Og det på andre siden av jordkloden, der sitter hun alene på kveldstid i et myntvaskeri.

Surf'turf var ekstremt godt, med 3 stillehavsøsters i en skarp sås, mmmm

 Maten på bildet over her var verdt hele kjøreturen, biffen var stekt slik jeg ba om, røsta potet, nydelig saus til kjøttet og en enda bedre saus i hvert av skallene til Stillehavsøsterene, en flaske vin og en sticky toffee pudding til dessert, ble kanskje i overkant mye mat men fy pokker så godt. Anbefales på det sterkeste om dere er i Matamata. Vi ble også velsignet med ei fabelaktig flott servitør som ga alt og var morsom, det er flott med folk som åpner seg litt. Stor takk til Jasmin.

Gjelder ikke meg så ;ø)

Eneste ulempen med dette hotellet var at det ikke var noen frokost servering her, men det er bare å gå noen meter så serveres det frokost på de fleste kafeer. Så kommer vi nesten til turens høydepunkt og det er jo selveste Hobbiton movie set.

Ser jo nesten ut som en alv på håret jo.

Dette er jo en liten drøm som jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve, men det er klart er man på New Zealand så er dette obligatorisk. Vi hadde litt tid å slå i hjel så det ble en runde i suvernirshoppen før vi kom oss i bussen til selve Hobbiton.

Skal ikke plage dere med for mange bilder herifra, men det var et kult sted å være.

Som en ihuga Ringenes Herre og Hobbiten fan så var dette ganske så fantastisk skal vite.  Vi hadde en gaske så kul turguide (Mike) som fortalte den ene gode historien etter den andre, det i seg selv var en god opplevelse, come on my little hobbits, da måtte vi gå videre gitt. Hele turen varte vel ca 2 timer og det var to gode timer.

The green dragon inn, her fikk en complementary drink etter eget ønske og jeg tok en sider meget god.

Ikke det beste bildet men svarte svaner er ikke dagligdags for meg.

Når vi forlater Hobbiton movie set så setter vi kursen til Wellington, New Zealands hovedstad helt syd på nord øya. Som jeg har skrevet litt tidligere så er veiene her ganske så svingete, men vi er jo på et lite eventyr og en aldri så liten roadtrip så hvem bryr seg egentlig? Det som er litt synd er at det er langt å kjøre og kvelden går tidlig over i natt, les mørkt. Gatelys er utelukket så fort man kommer litt utenfor bygrensa, da er det mørkt..... Vi kom oss omsider til Wellington ca klokken halv ti på kvelden og se dette var et flott hotell, delvis midt i sentrum og vi var heldig med en p plass så godt som rett utenfor hotellet. Dagen etter så dro vi til Weta workshop, også et selskap som hadde noe med LOTR og Hobbiten å gjøre, så kult å ha vært der også. Ellers så ble det litt shopping og lunsj i Wellington før vi kjørte nordover igjen.

Føttene til Frodo samt leggene med føtter.

Denne kunne jeg godt kjøpt men tror konemor ville blitt passe gæern om jeg hadde tatt med denne hjem.

Den koster kun 16 688, 84 kr, men fy søren så godt laget, dere kan skimte ringen såvidt i midten på bildet. Den var også ganske stor for å si det sånn, ekte hår hadde den også.

En kirke midt i Wellington med bokstaven Æ, det hadde jeg ikke trodd jeg skulle se.

Alt har sin ende så også oppholdet i Wellington og vi har booket et hotell i Hamilton, blir langt å kjøre det også siden vi kommer oss sent avgårde igjen.
But the road go ever on som de sier i LOTR og vi er fremme i Hamilton sent på kvelden og har nå bestilt rom med boblebad, kostet 10 New Zealandske dollar ekstra, så da tok vi det da. Rommet var kjempefint og sengene likeså. Vel det var en dobbeltseng men vi får ligge på hver vår kant og det gikk bra det også. Ble ikke frokost her men vi fant et sted som jeg måtte dra til nemlig Joes garage, liker man Zappa så har man hørt om Joes garage, beste hamburger jeg har spist. Såklart litt drøyt til frokost å være men skitt au vi er på ferie.

Dette er ikke en hamburger men en kaffekopp.

Jeg måtte si til kokken at du laget den beste hamburgeren jeg har spist og da ble hun skikkelig glad. Det er noe med folkene her nede, de er utrolig lette å komme i kontakt med og det gleder mitt ekstrovert hjerte, jeg elsker å prate med folk, de som sliter eller de som jobber det spiller ingen rolle egentlig, de har gode historier alle sammen.
Veien tilbake til Kerikeri ble både god og lang og det er koselig å være på tur med datter, ble mye potetgull og juice i bilen men fylt med gode historier og min bil er full av t, tiden flyr da gitt. Under hele oppholdet så kjørte vi 4468 kilometer, det ble en god bit men med ekstremt mange flotte opplevelser og mange T-skjorter, fikk kjøpt to All Blacks skjorter, det er Rugby teamet til New Zealand, de er kule synes nå jeg og de er tekniske så de er flotte å bruke i Velomobilen.
Neste innlegg blir litt rundtomkring i nærheten av Kerikeri.

The wedding/Te ra marena.

What we travelled around the world to attend to, a real Maori wedding. I was asked to be the best man and I can't refuse this to my best man. You see Honiana is my best man from nearly 20 years back, I am still married, Honiana ;ø)
We are in Te Tii up north on the North Island.

Since this is a Maori wedding there are some rules we must follow in the Marai, all of the guests are to wait outside of the gate. We must wait to be called upon, the ladies goes first, followed by the gents. For me, this is a happening for life and I nearly can't manage to hold back my tears, biting in my lips didn't do the trick. For me the velcoming song/Karanga type was a once in the lifetime experience. As we walked in to the marai with the elderly in back and Howie the pastor in the middle of the ails.

Honiana and Amber, she is quite good looking

Honiana to the left and the Norwegian to the right quite adorable or what?

Since I am the best man, I had to stand in front of all the beautiful people gathering here today, of course with Honiana by my left side and Marias oldest son Liam at my right hand side. I had the precious rings in my pocket (another LOTHR saying there)
There were more welcoming in Maori and I felt the tear pressing once again, for me this was like being on a small island in the pacific, and that is exactly what it was, but it wasn't a small island it is the New Zealand North island.
Howie mentions in his speech the dress Amber and I was wearing, the Vestfold bunad and we felt both proud of this, actually he mentioned it 2 or 3 times. It was now time for the bride to come inside and we heard the bagpipes, Maria har Scottish ancestor. Wow when she arrived in tears with her father in her right arm, I started crying again and Liam was in tears as well. Can't blame him for this, cause this was a beautiful moment for all of us. Howie had some nice thing to say to the couple, but I can't remember it all.

In the background you she the lady that did the Karanga, man this was so cool.

The whole happening was so overwhelming for me, I'm speechless.

Maria you are the sweetest bride ever.

This is pure beauty. Brie-Ann Timings took the official photos. This one is mine.  ;ø) 

Then there was cake.

This was picked in the garden, remember it is mid winter down here.

One blonde lager for the blonde guy from Norway.

I had prepared a speech and I was the first to go, think it went ok and I also did a Norwegian song two verses of the old bitch with a stick. Actually I hope some have a small video of it, I forgot to tell Amber to record it..... That is actually the first time I have done a song in public, I don't even sing in the bathtub. And even if you have some photos of Amber and myself in the traditional dresses we would love to see some of them. A dream came true this day, thank you all.

The road go ever on.

Overskriften er hentet fra Ringenes herre og jeg skal hilse å si at veien ble lang etter over 24 timer i lufta og noen timer med venting, både på Gardemoen og i Doha. Vi hentet jo bilen på flyplassen i Auckland og der var det ingen soft overgang til trafikken. Formen var jo helt på topp etter denne reisen... Jaja vi lyt det stå til og vi kom oss greit ut på motorveien, Amber fungerte som en kartleser og plutselig så var vi på State Highway nr 1

Fra vårt første stopp, vi måtte lufte oss litt, dette er utsikten over Bream bay med Taranga Island i bakgrunnen.

Det er en opplevelse å kjøre her, selv om vi kjører på feil side av veien, men det var egentlig ikke noe problem i det hele tatt. Det var deilig å strekke på bena og vi forsetter på turen nordover. Vi er jo i subtropisk område og det er midt på vinteren men gradestokken sier 15 grader og da klager ikke vi.
Vi kommer etterhvert over på smalere vei selv om det ennå er State Highway 1, blir mer å kikke på og vi gjør begge store øyne over plantelivet her på den andre siden av vår herres klinkekule. Det er bregner så store som palmer og vi forventer å se en dinosaurus dukke opp når som helst.
Tenk på at jordas omkrets er 40 075 kilometer, vi har reist 19 300 kilometer og er teknisk sett nesten rett under føttene våre om du hadde klart å bore et hull.

Her er vi på plass og campingvogna er vårt hjem de neste ukene.

  Honiana og Maria som vi har reist for å besøke blir passe overrasket når vi kommer kjørende inn foran bussen, Maria var ute og leverte eldstemann på preschool. Det ble et svært hyggelig gjensyn og jeg er imponert over stedet de bor. Jeg er også like imponert over Google maps som tok oss frem uten en eneste feil navigering. En ting som er rart når man er på den andre siden av kloden er at solen står i nord midt på dagen (siden vi er under ekvator) øst er øst og vest er fremdeles vest. Sydover er det kaldere og nordover er det varmere, pussig nok.

De har trær her nede som vi savner i Norge, dette fra en morgentur.

Jeg tok meg en tur hver morgen de første dagene jeg var her og det var en deilig følelse å høre på fuglene som sang og særlig en som heter Tui. Det er kanskje rart å si det men det var vidunderlig vakkert å høre på pluss en mengde andre fugler så klart. En stille stund for seg selv er aldri feil, det å ta inn inntrykkene fra et fremmed sted er noe jeg unner alle.

Kreativt gjenbruk av micro ovnen, vi så fler slike.

Utsikten fra campingvognen, det her er paradis.

Det er paradis, fuglesang, papegøyer, Possums eller opossum som vi liker å si er et kult dyr men en pest og en plage for New Zealand, les i linken rett over her. Vi så mange av de og bråket litt om natten også. Prøvde å ta bilde flere ganger men det skar seg, neste gang så skal jeg være mer klar. Som overskriften indikerer så skal vi selvsagt innom Hobbiten når vi først er her, mer om det siden.
Vi har jo reist hit på grunn av et bryllup og det er noe jeg sent kommer til å glemme. Neste innlegg vil handle om dette bryllupet og hele innlegget vil gå på engelsk, men det regner jeg ikke med at vil bli noe problem.

Kerikeri, dette var den nærmeste byen ca 20-25 minutters kjøring, her er det veldig koselig.

Kerikeri er den største byen i Bay of Islands på Nordøya på New Zealand. Byen er et populært turistmål ca 3 timers kjøretur nord for Auckland og 80 kilometer nord for Whangarei og den ligger i Far North District. Kerikeri er ofte omtalt som vuggen til nasjonen siden den første permanente misjonsstasjon i landet var bygget her og fordi byen har noen av de mest kjente historiske bygningene i landet.
Kerikeri ligger ved den vestlige avgrensingen til Kerikeri inlet, en nordvestlig arm i Bay of Islands, der hvor elva Kerikeri river møter stillehavet. Kerikeri uttales som Keddikeddi, eller Kiddee Kiddee men vanligvis uttaler man det som Kerry Kerry. Litt historie der altså
Neste innlegg blir The Wedding day. Eller som de sier på Maori Te ra marena.

En lang flytur.

Tja hva skal man si om dette da? Ferien i år gikk til New Zealand og et bryllup der nede. Først av alt så vil jeg på det sterkeste anbefale Qatar airways, ble kåret til årets flyselskap i 2017 og det sier vel litt vil jeg tro. Det var Amber og jeg som reiste på tur mens sønn og konemor passet heimen og bikkjene. Vi var smarte så jeg sjekket inn online og det var et sjakktrekk for når vi kom på Gardemoen så gikk vi rett forbi en kjempekø og sjekket inn foran alle de andre, tips en der altså.
Første strekk går til Doha (i Qatar) etter ca 7 timer så lander vi der klokken 00.00 om natten og det er bare 36 varmegrader, midt på natta. Tror de har en omvendt tropenatt system der..... På yr.no så varsler de 46 grader om dagen, da er jeg glad vi landet om natten, ble bare et 2 timers stopp før vi gikk ombord i en Boeing 777 som tar oss fra Doha til Auckland, kun 16 timer og 30 minutter sammenhengene.

Her et bilde fra tvskjermen.

I Doha så ventet vi inne og her var det mulighet for en øl eller to og to øl ble det på Caviar house, smakte helt innafor for å si det sånn.

Kjøp en øl og få med en på kjøpet, fungerte greit det også.

Hva denne symboliserer er jeg usikker på, men veldig mange tok selfie her.

Her er vi over syd Australia og ennå er det mange timer igjen i lufta.

Her har vi flydd over Perth og vi har godt med medvind, hvis dere ser på bakke fart, eller ground speed.

Qatar er som sagt et flott flyselskap og maten som vi fikk servert var meget bra til et flyselskap å være. Vi fikk frokost, lunsj, middag, afternoon tea, rød eller hvitvin og øl eller juice. I tillegg så fikk vi også en snackboks med sjokolader, kjeks og ost og mye annet snadder, greit til filmkveld ombord.
Det ble noen filmer på vei ned, tror jeg så tilsammen seks filmer. Alle fikk tannbørster, støttestrømper, øreplugger og sovemaske. Lipbalm fikk vi også skal du sitte i nesten 17 timer i tørr luft så er vel dette en god ting. En annen pussig ting er at vi fikk stålbestikk ikke noe plast her i flyet nei.
Vel fremme i Auckland så plundret vi litt med å finne leiebil firmaet, men med ei snill konemor i hus så klarte hun å finne et tlf nummer til oss og ting løste seg på en god måte.
Det blir spennende å kjøre på feil side av veien og selvfølgelig så traff vi på første rundkjøring etter 200 meter, det var det jeg gruet meg mest til men det var ingen grunn til bekymring gitt. Verre var det å kjøre inn i kryss på høyre side, der ble det noen filskift sånn helt i begynnelsen gitt, godt jeg hadde med Amber.

Jeg lukker aua så ser jeg ikke hvem side jeg er på, strutsepolitikk.

Da blir det 4 timer på veien nordover til Te Tii, dette er en Maori landsby og her skal vi bo i 15 dager minus noen dager som vi har satt av til en roadtrip sydover på Nord Øya. Vi skal jo innom Hobbiton ikke så veldig langt i fra Matamata, gleder meg bare litt. Del to fortsetter om litt.

Yoga del 2.

Kvelden ble kjempefin, noe vin og mye latter kan man si. Vi fikk en forelsning om astrologi og noen fikk mer vin (jeg) aldri feil med litt vin tenker nå jeg.

Kveldsyoga underveis.

Alexandra har full kontroll og jeg har en fin utsikt ;ø)

Kveldsmat er aldri feil.

Jeg lagde Taco både vegetar og en kjøtt variant, med rømme, salsa, salat og det vanlige tilbehøret, ble nesten som en Camp RulleRolf dette her

Deilig i kvelds solen på Lindholmen, dette er dager verdt å ta vare på.

Johan har en forelsning om astrologi.

Tror ikke hun her hørte til gruppa vår.... Det se rolig ut om ikke annet.

RulleRolf i motsol.

Morgen kaffe og morgensol er tingen. Og selvfølgelig siste oppdatering på FB.....

Jada jada jada det blir så bra.

Frokost, enkelt og godt og nok kaffe.

Johan og Alexandra i skyggen med frokosten sin.

Avslutter med bilde av Hege på vei innover igjen.

For en utrolig flott helg det har vært, stor takk til Alexandra for at jeg fikk være med på dette. 8 deltagere fikk også introkurs i et herlig vær. Sa jeg at jeg gledet meg til neste gang, hvis ikke så kan jeg si det en gang til nå. Jeg gleder meg til neste gang.

Yoga og padling er sant

For en helg det har vært, hva har jeg gjort nå kan man spørre? Tidlig i våres fikk jeg en morsom forespørsel  om å være med på en yoga camp og samtidig om jeg kunne kjøre et intro kurs, klart jeg kan sier jeg til Alexandra. Ble en del mail frem og tilbake, men hva gjør vel det så lenge man venter på noe  godt er ventetiden  ganske lang.
Ble vel totalt 16 mennesker med på tur, 8 stk fikk våttkort og ennå flere fikk bedrevet med yoga. Som et tillegg laget jeg litt enkel kveldsmat, taco både vegetar og med kjøtt pluss frokost og realt med kaffekoking. Livet leker da og når været er som det var så kan det ikke bli veldig mye bedre.

Klar til takeoff, learning by doing er mitt motto.

Sjekk været da dere og det er sjeldent klart i vannet om dagen.

Ferden går fra Lahelle og i en ikke helt rett linje ut til Lindholmen, der blir det camp, yoga og bading kurs style og eting for ikke forglemme litt drekking. Livet er egentlig for kort til å legge seg edru...... Det ble kajakk kurs først, så yoga så spiste man litt og drakk mer.

Bare glade kursdeltagere

Hege var ei flott jente som hadde to (3) døtre, to var med på kurs.

Johan og Alexandra hadde med tensil, tre telt der altså.

Jeg hadde med drona i dag og det synes jeg var lurt.

Dag en var perfekt på alle måter, svært hyggelige folk, særdeles godt vær. Det å sitte å se på en flokk med damer som driver yoga, Jada Pål du var med og yogiserte, mens man nipper til et glass med rødt blir ikke feil, og det ble vel sikkert både to og tre glass også. 

Det her er vel ikke det værste man kan være med på, jeg gleder meg til neste gang.

En morsom funfact akkurat nå er at jeg sitter i 30000 fot og skriver dette, på vei til New Zeland. Det er minus 40 grader på utsiden og når vi lander i Doha er det meldt om over 40 grader pluss på natten. Nå er vi straks over Tabritz mot Tehran.

Del to kommer om litt, og da fra New Zeland. See ya.