Dagen derpå og SNART trekning!

Hei og hopp!
Jeg har ikke glemt giveaway-trekningen, men jammen er det travelt å ha bursdag 10 heile dagar til endes!


Jeg tenkte å bruke den enkle veien og trekke ved å bruke random fra nettet, og telle meg ned til f.eks. lodd nr 80-et-eller-annet, og se hvem som hadde "tatt" det loddet. Men så ser jeg at det absolutt vil bli morsomst og mest rettferdig å trekke med lapper. (Noen har lagt meg til i sidebaren etterpå, og har vært innom og tatt ett lodd til, så da fikk jeg ikke helt bestemt meg for om de skulle trekkes på den første plasseringen eller den siste.)

Så trekningen skal jeg ta når det er litt rolig rundt meg. Nå skal jeg ut og kjøpe mer fløte til morgendagens bløtkake! Dagens gjester får hvalkjøtt-middag og rester av bløtkaken fra igår!!
God helg!

Her ser dere jubilanten på selve dagen, tidlig på morgenen
den 29. september.
Her har jeg akkurat stått opp, ikke spist frokost, IKKE greid håret!!
Naboen kom tidlig ("Har de stått opp nå?), og
hadde med gaver og hilsener.
Det dere IKKE ser er at naboen (68) som har tatt dette bildet
sitter i stresslessen med cowboyhatt på!
Er det noe rart jeg ler!

Veslejenta

Idag er det dagen. Idag fyller jeg 50 år.

På dette bildet er jeg 4 år. Jeg har alltid hatt dette bildet, og hvis jeg sier at jeg husker denne dagen, så sier dere kanskje at jeg husker det fordi jeg har sett bildet og tror jeg husker.

Men det er ikke sånn, for jeg husker virkelig denne settingen. Vi hadde selskap, jeg hadde disse ekle, ukomfortable klærne på meg. Jeg husker seleskjørtet som var stivt og ekkelt. Og det som var mest ekkelt (- og ikke minst ukledelig) var at det var alt for kort. Og de hvite strømpebuksene var laget av et kunstig materiale og skled ned i skrittet. Og jeg visste at dette ikke var pent, og følte meg skikkelig ukomfortabel, som sagt.

Og 4-åringen på bildet har ikke forandret seg så mye på 46 år når det gjelder selskap. På bildet over har jeg nemlig vandret litt for meg selv bort fra gjestene. Som dere ser har jeg plukket litt blomster, og fått litt fred og ro. Og så kom en onkel ut, og fikk foreviget meg. At han skulle ta bildet av meg foran den blå Fiat'en til svogeren min er vel litt uforståelig for meg, men jeg husker jeg måtte stå foran den. Onkel synes nok den bilen var fin.


Så har jeg et bilde til å vise dere. Det er tatt i 1962. Pappa holder veslejenta si på armen, og han er så glad i henne. Attpåklatten som han fikk som 42-åring. Og enda ble jeg ikke bortskjemt!
På bildet er jeg ca 10 måneder, for det må være tatt i juli året etter at jeg ble født.

Som dere ser står rivene ved veggen, så foreldrene mine holder nok på med slåtten.
Og rivene har trepinner. Mange av dere har sikkert aldri sett sånne engang.

Det er nok en onkel som har vært fotograf her også, for jenta i forgrunnen er kusinen min.
Dette er sannsynligvis en søndag, og ved veggen står fiskestenger, svartkjele og gummistøvler. Pappa og onkel har nok vært på fisketur kvelden før. Eller så er det lørdag ettermiddag, det har endelig blitt helg, og de skal avgårde straks etter at dette bildet er tatt.

Legg også merke til at det ikke er noen blomster eller pynt ved døren. Ingen hadde det den gang. I hagen på andre siden av huset var det staudebed og bærbusker. Men ingen dro på gartneri eller hadde sommerblomster den gang der ute på landet.

Foreldrene mine er borte for lenge siden, og veslejenta må feire 50-årsdagen sin med gode minner.
Mine foreldres venner og andre som har sett meg vokse opp rister litt på hodet av at jeg faktisk er 50 år idag. For dem er jeg visst fremdeles jenta på det første bildet.

Og faren min ville nok helst båret meg på armen hele livet. Men jeg fikk en god og trygg oppvekst og lærte meg fint å gå selv, både fort, langt og støtt.

Takk for at du leser bloggen min, og følger meg på veien videre. 

Kanskje trenger jeg selskap.

Dagen før dagen

Idag er jeg 49. Det er jeg ikke imorgen......

Imorgen fyller jeg 50.
Nå har jeg allerede feiret bursdagen min siden lørdag (litt hver dag, fra 1 til 8 gjester hver dag), så nå begynner jeg å bli godt vant til denne feiringen! Kake og god mat hver dag. Pakker hver dag. Pene duker på bordet hele tiden. Blomster og lys. Jeg har valgt å ha "åpent hus" fra helg til helg, og det har foreløpig fungert fint. Nå har jeg fått tid til å snakke med gjestene, og har ikke stresset noe særlig.

Stadig flere fine ting dukker opp på gavebordet. 

Hilsener og klemmer kommer både herfra og derfra. 

Til og med pent vær har jeg fått denne uken!

Men som sagt:

Imorgen er det dagen!

Og imorgen er også siste sjanse til å melde seg på min bursdags-giveaway! Etternølere kan melde seg på ved å klikke på bildet øverst til høyre her på bloggen min.

*******************

Litt nytt

Det har dukket opp bittelitt nytt i huset i de siste. Tenkte jeg skulle vise fram noe av det. Først de fine målebegerne jeg fant i Cambridge:

Melamin er fine greier! Er de ikke søte?

Og for at dere skal se hvor små de er, så legger jeg brillene mine ved siden av:

Har plassert dem sammen med kopper og glass, så jeg ser dem hver gang skapet åpnes. 

Til å bli i godt humør av!

Så vil jeg vise fram den nye vekkerklokken kjøpt hos Clas Ohlson.

Den TIKKER IKKE!!

Og fin i fasongen, ikke sant?

Mens jeg har oppmerksomheten deres kan jeg også vise noen andre bilder jeg fant i kameraet mitt.
Jeg laget plommesyltetøy etter egen oppskrift, og den ble så god! Plommer, epler, sitronsaft og bittelitt ingefær. Supergodt!

Klar for fryseboksen!

Og jeg har visst mer å vise fram. Fuksiaene mine har overlevd den dårlige sommeren, og en av dem hadde en rar blomst!

Ser dere; det er 2 blomster på en stilk!:

Du leser fremdeles, ja? Jeg har et tips til dere også. Hvis dere mater fugler, altså. Jeg har nemlig drevet å kjøpt meiseboller til fuglene "mine", men oppdaget at de er mer glad i brødrester. Så nå har jeg begynt å tømme skuffen under brødskjæremaskinen på REMA. Gratis, og fuglenes favoritt. OK, jeg vet det ser litt rart ut å krype ned under maskinen og tømme skuffen, så jeg prøver å ikke gjøre det når jeg har for shabby klær på (- når jeg kommer rett fra dugnad eller hagearbeid, for eksempel). Viser bare plastposen til de som sitter i kassa, og noen ganger får jeg også med annet brød som av en eller annen grunn har blitt ødelagt i butikken.

Det er snart slutt på dette innlegget, men jeg må vise fram det fine brettet jeg har på kjøkkenbordet for tiden.

Tomatene er egendyrket. Ikke så fine, men så gode!!

Kannen jeg har kruspersillen i er en gave fra naboen, og er kjøpt på ULLARED!

Brettet fant jeg i metallcontaineren på søpleplassen, og duken er fra loppemarked.

Håper dere hang med helt til slutten, så jeg kan si:  Ha en fin uke!

*******************

Lev landlig litt her og der

Her sitter jeg på fredagskvelden og kikker litt på bloggene jeg følger. Den italienske bloggen Shabby Soul har et fint innlegg idag om en tysk blogg. (Henger du fremdeles med?)

Og hva var det italienske Silvia ville vise oss? Jo en bobil du nok aldri har sett maken til. Kunne du tro at dette var fra toalettet i en bobil?:

Lånt av Home Sweet Motorhome

Du har sikkert lyst til å se flere bilder, ikke sant? Klikk HER, så får du se et skikkelig langt, fint FØR/ETTER innlegg fra eierene av bloggen Home Sweet Motorhome.


MÅ SEES!!
God helg, forresten!

Etsy, giveaway og Who am I?

"Today you are you,

that is truer than true.

There is noone alive

who is youer than you."

Dr. Seuss

Idag oppdaget jeg Etsy. Hittil har jeg bare holdt meg på norske Epla, men jammen er det mye fint på Etsy, dere! Har ikke kjøpt noe ennå, men fristelsene står i kø.

Teksten over fant jeg på et skilt dere kan se HER, hvis dere er interessert. 

Vil også minne om at det nå bare er noen dager igjen til jeg trekker giveawayen min. Klikk gjerne på bildet øverst til høyre her på bloggen og meld deg på, hvis du ikke har gjort det allerede.

Ha en fortsatt fin kveld.

Hilsen MEG

En helt vanlig dag på toalettet. Eller......?

Lånt av Justbathroomsigns

Forleden var jeg i noen butikker. Dette er jo forsåvidt ikke noen uvanlig aktivitet, men akkurat den dagen skjedde noe artig. Som noen vet kan det ta litt tid å få kjøpt det en trenger. Kjentfolk treffer en jo også, og da går timene fort. Så etterhvert måtte jeg på toalettet, og fant ut at jeg like godt kunne ta handlingen på REMA1000 på Øya (- for lokalkjente i Larvik), for der visste jeg de hadde et bra kundetoalett.

Betjeningen på akkurat denne REMA-butikken har vært i media noen ganger, for de har forfulgt tyver, blitt forsøkt ranet, har installert supert tyverikamera, og er ellers noen aktive butikkfolk med en fin butikk.

Jeg så at det var satt en skikkelig stor hengelås på toalettdøren siden sist jeg var der. Vel, da vil de vel ha kontroll med hvem som bruker toalettet da, tenkte jeg. Så jeg spurte bare butikkmannen som satt i kassa om jeg kunne låne nøkkelen til toalettet.

Han sendte meg et utfordrende blikk, bøyde seg ned under kassa og tok fram.......





..... en plast skjærefjøl på ca 40x20 cm m/håndtak, og i håndtaket var nøkkelen til toalettet festet med et skikkelig nylontau. På skjærefjøla var det skrevet WC med digre bokstaver.

Jeg knakk sammen av latter, og skjønte jo det litt spesielle blikket butikkmannen hadde sendt meg; han gledet seg til å se min reaksjon!!

Så med den digre nøkkelringen i hånden tuslet jeg bort til toalettdøren og fikk opp hengelåsen.
En helt vanlig dag på toalettet. På REMA.


Ettersom jeg dessverre ikke hadde med kameraet, så måtte jeg finne noen bilder på nettet som passet. Her har dere for eksempel noen amerikanere som ikke er veldig begeistret for presidenten:

Her har noen fått samme ideen som de på REMA:

Og her er et koselig bilde jeg sender dere for å  ønske dere 

GOD HELG!

(Nå skal jeg vaske badet.....)

Recortadores

Nylig så jeg et klipp fra en tyrefekterarena i Spania på TV. Ettersom jeg ikke synes denne form for underholdning er noe særlig (mildt sagt!), så hadde jeg tenkt å bytte til en annen kanal. Men så var jeg litt treig, og fikk se en forestilling uten like: Det var nemlig ikke vanlig tyrefekting jeg så, men Recortadores som terget oksen, men bare hoppet over den, løp fra den og utmanøvrerte den på alle måter uten å skade den.

Lånt fra smh.com.au

OK, ikke pent å leke med dyr for moro skyld, men med blødende, flotte okser med spyd i ryggen friskt i minnet, så synes jeg igrunnen dette var en brukbar form for underholdning. Det er visst en sport som har vært bedrevet siden tidenes morgen, eller iallefall  tidenes -litt-utpå-dagen, som Øystein Sunde sier. Synd vi ikke har fått se mer til den, men bare den fæle med dyreplageri som resultat. Her slutter de med å tilbe oksen, såvidt jeg forsto.

Du kan se på dette YouTube-klippet hvordan det foregår: Trykk HER

Og i kommentarene under et av de andre recortadores-klippene står dette, - som jeg synes var oppløftende:

" The bulls are taken good care of by the breeder Sol and Toiros. They will go to pasture, be fed, have sex, sleep, eat again, sleep again, sex again, etc... & continue the routine over & over until the next month where they will enter the arena again for another run. It's great excercise for the bulls. No one gets hurt in this event."

Reisetips Cambridge og Duxford

Her er litt fakta om vår tur til Cambridge, hvis dere er interessert. Kanskje en ektemann eller kjæreste har lyst på en tur til det flotte flymuseet på Duxford? Det er utrolig hvor mange menn som enten har vært der eller ønsker å dra dit. Det er nok mest en guttegreie dette her, men jeg har tidligere trålet alle hangarene på Duxford, og synes det er interessant. Og dette er virkelig et sted å besøke for familier. Det er lagt opp slik at barn kan leke og lete seg igjennom utstillingen også.

(I dette innlegget viser jeg bare bilder jeg har lånt fra nettet. Grunnet tidligere beskrevet fotoapparat-tabbe; tomt batteri!)

Flyshow arrangeres flere ganger i året. Gå inn på Duxfords side hvis du vil sjekke ut dette nærmere. DVD'er og annet kan også bestilles. Julegavetips til en bestefar, kanskje?

Men først må en jo komme seg til Cambridge.

Vi er så heldige å bo et steinkast fra Torp flyplass ved Sandefjord. Ryanair har billige avganger til Stansted utenfor London, og flyturen tar ca 1 time og 40 minutter.

Når en kommer til Stansted, så går vi til TRAINS-skiltet, går ned 2 etasjer, og tar toget til Cambridge, altså i motsatt retning enn de som drar til London.

Noen togavganger er somletog som tar halvannen time og stopper overalt, men vi passer på å finne avgangene som går nesten direkte og tar bare 35 minutter.

Vel framme i Cambridge bor vi på et hotell som heter Centennial. Det er ikke et topp hotell, men koster allikevel rett under tusenlappen pr natt. Hotell i UK har en tendens til å være kostbare hvis en skal bo sentralt, synes jeg. Bed and Breakfast på landsbygda er billigere og mye, mye bedre, men det var nå engang i sentrum det er hensiktsmessig å bo, så da så.

Hvis noen av dere noen gang skal bo på det hotellet, så pass for all del på å bestille et rom inn mot bakgården!! Det er to puber rett over gata........

..... og i løpet av helgen har vi lært de fleste stygge britiske uttrykk. (Og det var varmt, så vi måtte bare ha vinduet oppe!)

Et par over gata kranglet både fredagsnatta og lørdagsnatta. Fredagsnatta lå vi våkne og tok inn over oss at en kvinne i England som er sint på sin mann kaller ham f...ing bastard veeeldig mange ganger i et urimelig høyt stemmeleie!

Lørdagsnatta var vi utstyrt med nyinnkjøpte ørepropper som holdt mesteparten av gatestøyen ute, men etpar f..... bastards nådde allikevel inn. Det finnes ikke den proppen som kunne stoppe den kvinnens stemme!!! Det er farlig å drikke på tomt hode, som Øystein Sunde sier.

(Og hvis dere lurer på hvorfor vi ville bo på et så dårlig hotell, så kan vi opplyse om at vi har bodd på dårligere steder i Cambridge, så dette er det beste vi har funnet som ligger sentralt til en overkommelig pris. Andre tips mottas med takk!!)

Men den siste natten fikk vi flyttet til et Delux-rom på baksiden av hotellet. Den tørrvittige kvinnen (Val) i resepsjonen sa ved overlevering av nøkkel til det fredelige rommet at da fikk vi bare satse på at det ikke var noen som skulle ha et party på parkeringsplassen i bakgården den natten. Det var en deilig natt!

Gutta dro med gratis shuttle-buss til flyshowet lørdag, og kjøpte billige campingstoler der så de kunne sitte og se mot himmelen i timesvis.
Vi damene tuslet rundt i Cambridge, og jammen var det mye liv og røre i gatene der! Været var deilig og varmt, så vi satt ute i sola, men var også i mange fine butikker. Sist vi var i Cambridge var i mars, og da var det vind og ganske kaldt. Så jeg koste meg ikke så på bytur den gang. Men denne helgen fikk jeg oppleve siste rest av sommer, følte jeg.

Maten er best på pub. Uten tvil!! Noen puber kan se litt trange og triste ut rett innenfor døren, men har ofte fine spiseområder lenger inne i lokalet. Gi dem en sjanse. Og fordi det ikke kan røykes inne lenger, så har de flere steder fått hyggelige uteplasser i bakgården.

Vi har som sagt bare vært noen få dager i Cambridge tilsammen, så det er mange ting vi ikke har rukket ennå. Vi har ikke vært inne i Kings Chapel, for eksempel og hørt på konsertene der.

Ghost walk har vi heller ikke fått vært med på.

Og om sommeren kan en også bli med på dagsturer fra Cambridge. Hva med en liten tur til Bath og Stonehenge? Eller hva med The Cotswolds?

Til slutt viser jeg noen bilder fra hotellet Centennial. (Som jeg faktisk har tatt selv!) Jeg synes vakkert porselen er interessant, så jeg hadde litt å titte på rundt om på hotellet.

Takk for turen!

Oh shit!

Hei igjen, nå skal jeg fortelle litt mer fra turen vår til Cambridge med avstikker til Audley End House.
Som noen kanskje husker, så klarte jeg å tappe fotoapparatet for batteri på turen dit, så jeg har ingen egne bilder fra det vakre slottet. Men jeg fant en blogg med nydelige bilder derfra, så jeg lånte bildet under fra en fyr som kaller seg JME, så klikk gjerne HER og titte på flere av hans bilder.

På vår tur til Cambridge reiste vi sammen med et annet par. På søndagen skilte vi lag, og mens de utforsket Cambridge by, så dro vi på oppdagelsestur i nærområdet. Vi har vært i Cambridge før, så vi var klare for å utvide territoriet.....

Å komme fra Cambridge til Audley End er piece of cake. Toget går ofte, og tar bare 20 minutter.

På stasjonen Audley End tok vi en taxi de to kilometerene til Audley End House.

Vel inne i hagen falt jeg helt i staver over denne hekken!!:

Mens jeg gikk og kikket nøyere på hekken, og lurte på om jeg var for gammel til å krype under de spennende grenene, så dukket en eldre kar opp.

"Cloud hedges", sa han. "They are called cloud hedges."

Og jeg skjønte hva han mente. De ser jo ut som skyer!

"I am from Norway", sa jeg. "I have never seen anything like it before!"

Mannen smilte vennlig, og jeg forsvant rundt hjørnet for å booke en guidet tur inne i slottet.

Noen timer senere satt vi i slottets tea room og koste oss med en Plougmans Platter (deilig, ferskt brød, ost, skinke, coleslaw og grønnsaker fra slottets hage). Da kom den samme eldre mannen fulgt av sin kone og spurte om de kunne sette seg ved vårt bord. Det kunne de selvsagt, og de var litt nysgjerrige på oss som kom fra Norge.

Vi hadde en hyggelig prat om alt fra Lofoten, Loch Ness, 22. juli, EU og nordlyset. 

Ettersom Audley End House ble rekvirert for å huse polske flygere under 2. verdenskrig, så kom vi også inn på  krigen. 

Min mann (som er over gjennomsnittet interessert i 2. verdenskrig) sa at han var virkelig imponert over hvordan britene klarte seg gjennom alle prøvelser i krigsårene. 

Vel, våre nye venner smilte litt til det komplimentet, men fulgte ikke opp med noen informasjon om sine erfaringer. Jeg ville følge opp med å si at vi har kjent en krigsseiler som fortalte oss om krigens redsler og om sine opplevelser under invasjonen i Normandie. 

Hmmmm, heller ikke det førte til noen  interesse for temaet, så vi pratet videre om andre ting.

Omsider måtte vi tenke på returen til Cambridge, men våre britiske nye bestevenner sa vi ikke trengte å bestille taxi, for de kunne kjøre oss til stasjonen på vei tilbake til London. De visste riktignok ikke hvor stasjonen var, men vi sa det bare var noen minutter dit.

Så vi tuslet med dem bort til parkeringsplassen, og det var DA min nye venninne (som vi etterhvert fant ut het Barbara) sa til sin mann: Kan du ta ut det som ligger i baksetet, Jürgen......

Oh shit oh shit oh shit. Fyren var tysk. 70 år, og med en aksent som vi overhodet ikke hadde hørt under samtalen. Ingen av oss. Men her i bilen i stillhet fra andre forstyrrende lyder hørte vi tydelig den tyske aksenten og chhhhh-lydene. Ikke rart han ikke helt responderte på våre krigskommentarer, kan du si.

Men nå var det liksom for sent å si noe om DEN saken, så vi fikk konsentrere oss om å finne veien til stasjonen.

Og for dere som har vært litt ute på den engelske landsbygda, dere vet at det er mange veier i alle retninger. Og VI husket jo ikke hvor vi kjørte!

Så Barbara og Jürgen kjørte rundt med oss i minst en halvtime før hun plutselig så skiltet med Station på.

(Underveis hadde hun beroliget oss at vi IKKE var kidnappet av et elderly British couple, så vi kunne bare slappe av.)

Men mens Barbara så Station-skiltet, stotret jeg så høflig jeg kunne at jeg faktisk ikke trodde dette var riktig jernbanestasjon.

Og riktig nok; Barbara hadde kjørt oss til jernbanestasjonen i nabobyen!

Så mens hjertevennene våre Barbara og Jürgen fortsatte sin ferd mot London, så satt vi en halvtime på en ubemannet jernbanestasjon i Great Chesterford.

Great Chesterford Station

Og kan dere tro at vi LO!!?

Vi lo av vår Jürgen-tabbe, at vi hadde rotet oss til feil stasjon, og at vi var så heldige å ha hatt en så fantastisk deilig dag med så mange opplevelser!!

(Og for å være ærlig, så tror jeg også Jürgen og Barbara dro på smilebåndet på vei hjem.)