Bloggetørke??? HAH. In your dreams!!!

I disse litt stillestående høstdagene er det ikke så selvfølgelig at en har allverdens å blogge om.

Haven er ikke noe å vise fram.
Hvem vil se buntene med kvist som ligger klar og venter på renovatørene som henter hageavfall engang ut i oktober?
Hvem vil se de fine, fargerike spraglene mine som ikke tålte frosten i natt?
Hvem vil se kortene jeg ikke har fått scrappet?
Hvem vil se den hvite veggen over sofaen som venter på at jeg skal få bestemt meg for hvilken lampe som skal henge der?
Hvem vil se bløtkaka jeg ikke har pyntet?

Vel, har en ikke noe som naturlig ligger og sprenger på og sier "BLOGG MEG, BLOGG MEG", så får en ta seg en ordentlig titt på det en har rundt seg. Og her er hva jeg fant:

Som sjåfør for svigermor ble vi møtt av denne i hagen til hennes venninne.
Den ble funnet på røysa av barna hennes engang for ca 40 år siden. Det var dengang gårdene på landet virkelig hadde røyser hvor de tømte alt mulig rusk og rask i en beleilig skråning. Sønnene hennes ville dengang ha den til Ola-kjerre, men hun fikk forhandlet seg fram til en løsning. Heldigvis. (Som dere skjønner har blomsterfloret vært flott i den tidligere i sommer.)

Inne i huset hadde hun mange fine ting, men dette fatet hadde hun fått av "jentene sine".
På Nille har de visstnok poser med slike perler i alle fasonger, og brettet ble kjempefint! Og jeg synes jo det er kul at en 70-åring har hengt seg på lilla-bølgen. Hun hadde masse lilla.

Her har jeg brukt blitz, så kanskje en kan se for seg dette til jul med tente lys og med hvite eller røde dekorstener i bunnen?

(De største blanke kulene var jammen julekuler, gitt!

Ikke lett å se på avstand.)

Av en småmorsom sønn hadde hun fått dette:

Og til slutt har jeg et bilde av en liten bukett jeg plukket i hagen. Litt igjen å glede seg over der allikevel, ser det ut til!

Ha en fin kveld.

(Neste gang jeg ikke har noe å blogge om skal jeg kjøre en tur med svigermor igjen, tror jeg.)

Nå må jeg tenke.....

Det dukker av og til opp overraskelser. Fru Andersen har en skikkelig artig blogg, og da hun fikk en award, så ga hun den jammen videre til blant annet meg!!

Og det var en tankevekkende award, og den vil jeg gjerne henge meg på og føre videre.

For det første skal jeg vise fram favorittbildet mitt.

Vel, kanskje det egentlig er ett av favorittbildene mine. I digitalkameraets tid er det jo så lett å ta massevis av bra bilder, så skal jeg være ærlig finnes nok bilder som betyr aller mest seg i et gammelt album, - med tvilsom kvalitet.

Men da jeg skulle finne et bilde som jeg virkelig likte, så falt valget på Løytnantshjertet mitt som er på sitt friskeste og frodigste på dette bildet.
Og Løytnantshjertet er den planten jeg ser oftest på min vei. Det møter meg når jeg kommer hjem, sees fra alle fine sitteplasser ute, og faller midt i øyet så fort jeg åpner utgangsdøra.

Det stortrives på en tørr plass hvor ikke noe annet med blomster vil gro, og det kommer opp av jorda kjempetidlig hver vår. (Se bildet over.)
I tillegg er det den stauden jeg likte best som barn, og som minner meg om oppveksten min.

Og så skal jeg fortelle om 3 ting som ligger meg varmt på hjertet.

Her er hva jeg har valgt ut:

1) Jeg er så glad for at min mann er min beste venn som jeg kan stole fullt og helt på. Hjertet mitt blir varmt når jeg tenker på det. Vi løser problemer sammen og støtter hverandre, og gleder oss sammen over store og små ting.

2) Jeg er så glad for at det finnes rause mennesker. Det er godt å treffe på mennesker som er trygge på seg selv, så de kan la andre også få utfolde seg og vokse i deres nærhet. Og at de kan glede seg over andres suksess, og overse eller akseptere andres svakheter og feil uten å bruke det mot en.

3) Jeg er så glad for rent vann, årstider og vakker og uberørt natur.

Livet er herlig!!!

Jeg sender awarden videre til:

Monicas Drømmeblogg - En blogg etter mitt hjerte! Interiør, rare og kloke tanker, reiser, hobby og tips.

Nostalgi & Skriverier  - Her er noe for enhver, og noen av de nyeste innleggene handler om en tur til Nice med nydelige bilder. (Og dit skal jeg snart!!!)

Et hverdagshjem      -  Denne bloggen har jeg akkurat oppdaget, og ettersom bloggeren er forholdsvis ny her i vår verden, så synes jeg hun fortjener at mange titter innom. For det er koselig stoff hun skriver om, skjønner dere. Klikk og kikk! 


Vil dere henge dere på og føre denne awarden videre er det hyggelig, hvis ikke så håper jeg dere setter pris på at jeg setter pris på dere.

Sånn gikk det

I vår laget jeg et bed ved trappa med dekorstein. Jeg syntes det så litt tomt ut og plantet noen margeritter der også.

Ettersom det er et litt rart og vanskelig sted å ha et bed, så tenkte jeg "Gåre så gåre".

Og det gikk.
Jeg har visst glemt å ta bilder da bedet sto på sitt beste med flest blomster, men dere får tro meg på mitt ord; det var fint.

Og det går mot høst, og det er visst ikke varme nok i sola til å fremkalle noen flere blomster. Men grønt og frodig er det. Disse blomstene skal jeg plante mange av i hagen til neste år også.

En annen plante som også likte seg godt ute var vanlig stueask! Jeg kjøpte to hanglete noen på et gartneri i sommer for kr 10, og plantet den ene i et bed i halvskygge, og en fikk stå i potte. Den i potta er fin og frisk, men har ikke vokst så mye. Men den i bedet er blitt kjempestor og fin! Godt tips hvis en skal på ferie; en kan plante ut inneplantene i skyggen og håpe på at de klarer seg?

Ha en fin kveld.

The final countdown

Siden i vår har vi saaaaaakte men sikkert fått pusset opp stua vår, og nye møbler er kjøpt inn. Her ser dere imidlertid et gammelt skap som har fått bli, og snart skal jeg vise det nye spisebordet som passer til dette. Skal bare få opp noen gardiner først!

Så hvis dere sitter rolig ned og slapper av litt, så kommer det etterhvert bilder av hva vi har kjøpt.

Men en liten tyvtitt kan jeg jo vise fram. Her er den gamle, mørke sofaen vår.....

.... og her er vår nye, lyse sofa!

Gjett om den er deilig å ligge på!!

Herlig herlig, men farlig farlig. 

Flere bilder kommer når lamper er hengt opp og bilder og hyller har kommet på plass. Og det er jo igrunnen litt tankevirksomhet som skal til for at en skal få det så nogenlunde som en ser det for seg. Men moro er det!!!

Norgesglass eller ikke?

Da jeg vokste opp på 60-tallet rakk jeg AKKURAT ikke å se Norgesglass i daglig bruk. For da kom nemlig fryseboksene inn i alle hjem for fullt.

Min mor brukte altså ikke Norgesglass til konservering, slik de var tenkt. De ble igrunnen heller brukt til kjellerfyll. Kan jeg egentlig huske at vi noen gang hadde noe på dem??? Neeeeei, det tror jeg ikke.

Men fordi jeg er facinert av livet som er levd før oss, så har jeg alltid hatt respekt for all jobbingen som ble gjort for å konservere mat i dem. Og TENK så flott husmødre synes de var dengang de var nye. De ga henne muligheten til å kunne oppbevare mat på en mye bedre måte. Den gang.


Wikipedia:

"Norgesglass er et fellesnavn på glass for hermetisering, sylting og annen konservering. De har et lokk av glass, en gummipakning mellom lokket og selve glasset og en metallring som skrues på for å feste lokket til glasset. Glasset revolusjonerte lagring av mat i Norge.


Produsert fra 1908 til 1978.


Produksjonen ble etter hvert tatt over av Drammen Glassverk, fra 1958 Moss Glassverk. Glasset finnes i minst seks forskjellige størrelser og er produsert i om lag 75 millioner eksemplarer.

Kilner jar:
Oppfinnelsen ble tatt fra det engelske Kilner jar oppfunnet av Kilner-familien og produsert av John Kilner & Co, i Yorkshire.
Caleb Kilner oppfant Kilner jar. Sønnen John Kilner (tipptippoldefaren til programlederen Jeremy Clarkson fra det populære bilprogrammet «Top Gear») lagde selskapet John Kilner & Co glass company i 1842 og produserte mengder av glasset. Glassene ble kopiert og produsert av andre, og forretningsvirksomheten til Kilner-familien ble slått konkurs i 1937."

Når bloggere nå viser forskjellig bruk av Norgesglass; alt fra oppbevaring av vaskepulver til sølvtøy, så har hjernen min protestert litt. ER det pent?? ER det praktisk?? VIL jeg henge meg på dette?? SKAL jeg holde meg til å bruke Norgesglassene mine (- jada, jeg har!!!) til nødløsning for syltetøy som skal fryses når alle andre beholdere er benyttet?
 
Jeg hadde igrunnen bestemt meg. NEI, her går grensen. De skal IKKE fram i lyset. De skal brukes kun der det er så mørkt som mulig. Det er DET de er tenkt til.
Inntil jeg fikk se denne:
 

Det er en liten interiørbutikk her i Larvik som heter Lille Malinas, og de selger disse hvite "toppene" til kr 30,- pr stk.

Ja, så gikk det altså den veien med meg også. Foreløpig vet jeg ikke hva jeg skal ha på disse glassene, for jeg synes fremdeles at de er plundrete å bruke. En må være forsiktig så ikke glasset ramler av, jeg har ikke flere syltestrikk, og det er ekkel lyd når metallet skrus av toppen.

Men FINT ble det!!

Her får det stå på hylla sammen med kaffeboksen, mugga jeg har teposer i,

- og saltet.

DETTE glasset derimot, det er jeg veldig fornøyd med. Ingen ekle lyder ved åpning og ingen løse deler.

Men på dette kan jeg jo ikke bruke en sånn fin topp, da....

(Hvis noen er interessert i en topp eller fem, så kontakt meg gjerne, så fikser jeg noen for dere. Var innom butikken der igår, og hun hadde mange igjen. De finnes også med broderte hvite hjerter, men jeg falt for disse med Homemade på, jeg da. Emailadressen min står øverst til høyre på siden.) 

Peer Gyntveien - del 2

Jeg har tidligere vist noen bilder fra vår augusttur til Peer Gynts rike. Her kommer noen flere:

Nårkampen er en liten topp det er lett å komme til. Terrenget er lett å gå i, og det en fin liten tur å gå opp, hvile og så går det jo mye fortere ned!

En MÅ jo bli rolig i sjelen av å se på disse hvite viddene.

Noen som har hørt om Countryfestivalen på Vinstra?

Vinstra ligger litt oppe til venstre i denne dalen, såvidt jeg klarer å lese av kartet.

Denne varden er da VELDIG lik Ludvik fra Flåklypa??

(Han har sikkert røykt noe han ikke skulle, og blitt stein.....

Han er iallefall høy........

Blir det morsommere nå, så klikker dere vel.

På ESC.)

Litt lufttørking i det fine været mens eieren ligger utstrakt i den myke mosen.

Disse bildene er tatt i august. Tenk så fine farger det er på dette nå i september!!

Denne bittelille lilla blomsten har jeg ikke sett før. Kanskje noen vet navnet?

På vei ned igjen.

Vi var passe slitne, men hadde ikke møtt veggen.....

..... vi var ikke pumpa......

..... vi så IKKE dobbelt....

"Og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur......"

God helg!

Ut på tur, kanskje??

Skuff

På en av mine turer til søpleplassen fant jeg denne gamle, lille skuffen oppi en container. Den var full av skrot; småting en nevenyttig kar har tatt vare på i verkstedet sitt en gang i tiden.

Jeg syntes den var sjarmerende, og så ser jeg jo hvor mye fint og lurt dere der ute bruker sånne gamle saker til. Så jeg satte hjernen i kok en dag og prøvde å finne ut hva jeg kunne bruke den til.

Og jeg synes ikke dette ble så verst, jeg!

Nå får jeg jo vist fram noen av de små glassvasene mine også.

I andre enden av vinduskarmen har jeg også forsøkt meg på en uvanlig vri: Jeg har satt fram yndlingsboken min, Stolthet og fordom.

Boken er en utgave fra 1947. Altså er den 63 år gammel. En skikkelig skatt. For meg, iallefall!

Jane Austen skrev denne fantastiske romanen på slutten av 1700-tallet, og den inneholder så mye kvinnesaksstoff, kritikk av samfunnsnormene og det sosiale "hierarkiet" at det er rart den ble gitt ut, spør du meg!

Den blir jeg aldri lei.......

Og for dere som så filmen som gikk på kino engang i nær fortid; den var noe puslete greier. Den fikk jo ikke med seg alle de intrikate detaljene. Nei, boka er the real stuff!

(Dette bildet er fra BBC-serien som ble laget for endel år siden.

Den serien var fin, og som dere ser er det jo Colin Firth  som spiller Mr.Darcy! Mmmmmmmm.....)

Tilslutt vil jeg si til nye følgere at jeg synes det er veldig hyggelig at det av og til dukker opp noen som synes det jeg skriver er interessant på en eller annen måte.

Hjertelig velkommen! Håper vi sees ofte.

(Bildet over er lånt fra Ronja, 12 år.)

Peer Gyntveien

I august var vi på fjelltur, og jeg har spart disse bildene til en rolig dag der ikke noe spesielt har hendt. Så har jeg litt å fortelle om allikevel.......

For dere som ikke er lommekjent i området nord for Lillehammer, så har jeg dette kartet:

Den fineste delen av Peer Gyntveien går fra der det står Skei (Skeikampen) til Gålå. Det er ved Gålåvatn at Peer Gynt settes opp hver sommer som et fantastisk utsskuespill. Vi har sett det i strålende sommerkveldvær, og glemmer det aldri!!

Vi har vært i dette området før, og har da som nå overnattet på Fagerhøi Fjellskole, som er en leirskole som også har leiligheter/rom til leie. Fagerhøi ligger midt på Peer Gyntveien, så det er et flott utgangspunkt for små dagsturer.

Dette er utsikten fra sofaen i stua:

Deilig å kunne hvile øynene på noe fint både nært og fjernt. Været var vi heldige med også. Selv om vi stort sett holdt oss over 1000 moh, så behøvde vi sjelden ha på jakke.

På en av turene våre fikk jeg se denne litt kjedelige skapningen som satt på en blomst.

Men en skal ikke alltid la seg lure av førsteinntrykket.

Denne grå, kjedelige saken hadde mer å by på:

Den har til og med fått besøk av en liten flue. Og moralen her er vel at en fort kan forbigå noen litt små og kjedelige typer en møter på sin veg. Men tar en seg litt tid, så kan en ofte bli overrasket og belønnet med fargerike og spennende mennesker. En må bare stoppe opp, se ordentlig på dem og la dem få en sjanse til å vise sine beste sider.

Her ved et lite fjellvann spiste vi lunsj, slappet av og beundret utsikten.

Rondane

Har noen bilder til på lur. De kommer senere.......