Lomtjønna 2015

Smålommen var på plass i Lomtjønna i år også. I midten av juni, da jeg passerte tjønna, lå en av fuglene på reiret. Jeg hadde siden i fjor planlagt å få bedre bilder av lommene enn jeg fikk i fjor, og fått laget en bedre kamuflasje av kryssfinerplater som jeg hadde saget ut fotohull og kikkehull i, malt i passende naturfarger. Ei gammel feltbukse ble klippet opp og brukt til å dekke over fotohullet, hvor teleobjektivet kunne stikkes ut. Kamuflasjenettet ble hengt over og stiftet fast og justert slik at det kunne strekkes ut til sidene. Jeg kom meg ikke opp til tjønna før i begynnelsen av august. Kamuflasjeutstyret ble montert opp bak demningen på natta, for at arbeidet med monteringa skulle være mest mulig skjult av mørket og ikke forstyrre lommene. To lekter som var tilpasset på forhånd ble skrudd fast bak demningen og hele stasen forsiktig løftet opp og satt fast med tau og steiner. På siste bildet her vises patenten.

Det ble kun tre fotorunder, en om morgenen etter at kamuflasjen var montert, en kveld tre dager senere og ei morgenøkt noen dager seinere. Hadde håp om at kveldssola skulle kaste sitt lys over tjønna, men den gjemte seg bak skyene det meste av kvelden. Skodde over skogen siste morgenen stengte for sola, men jeg må si meg godt fornøyd likevel.

I lomtjønna var det en stor unge, det samme som i fjor, men til min forundring så jeg kun en voksen fugl i de timene jeg tilbrakte ved tjønna. Alt tydet på at maken var borte, kanskje forulykket på et eller annet vis. I fjor var begge foreldrene tilstede og fløy skytteltrafikk mellom fiskeplassen og tjønna med mat til ungen. Om det var mor eller far som var igjen vet jeg ikke, men jeg antar bare at det er mor. Hun var imidlertid flittig og hentet mat til barnet med jevne mellomrom. Innimellom fisketurene tok hun seg en hvil, selv om avkommet stadig maste om mer mat.

Ved siste besøk (11. august) drev mor og avkom med flygetrening, og avkommet så ut til å ha bra kontroll på flyginga. Jeg vil tro det gikk bra med ungen og at den kom seg velberget opp i lufta når tiden var inne, sammen med mor, og med et langt liv foran seg.

En stille morgenstund, i svart-hvitt.

Like etter at mor har fløyet for å fange fisk, skriker ungen ut. 

Mens mor er på fisketur benytter ungen anledningen til å trene vinger og på korte flygeturer.

Ungen maser om mer mat, selv etter at den har fått en porsjon.

På vei til flygetrening

Mor viser ungen hvordan det gjøres...

...og den hiver seg på vingene.

Kunsten å fly begynner å bli fullendt, og ungen er snart klar for å forlate barndomshjemmet.

Fotoskjulet ved demningen.

Ved svartspettens reirtre

Vår største hakkespett, svartspetten, er en viktig art i skogen. Sammen med de andre spetteartene bidrar svartspetten til at mange andre arter kan finne reirplass eller bolig i gamle spettehull. Moderne skogbruk har fått skylden for mangelen på naturlige reirhull i gamle trær. Derfor er bevaring av slike trær av største viktighet for mangfoldet og bevaring av arter. Favoritt-treet blant spettene er ospa, da det er veden ikke er så hard å hakke ut. Svartspetten kan også bruke furu til reirhull.

En morgen i mai fikk jeg anledning til å sette av noen timer ved et svartspetthull og dokumentere livet og aktiviteten i og ved hullet, fra et kamuflasjetelt noen meter unna. Teltet ble satt opp i halvfire-tida om morgenen, men alt virket stille og rolig i treet den første timen, og jeg ble usikker på om jeg var for seint ute og at ungene kanskje hadde forlatt reiret. Men i halvfem-tida stakk hannspetten hodet ut av hullet, sjekket at alt var trygt og fløy ut.

Et kvarter senere kom hunnfuglen flygende med mat til ungene, som ble matet i åpningen. Det viste seg at det var tre store unger i reiret. Deretter kom foreldrene med omtrent 15-30 minutters mellomrom og matet ungene. Hannen og hunnen fløy til og fra i hver sin retning, hunnen mot øst og hannen mot vest.

Svartspettungene fores med maur, og som det står i "Norges Dyreliv" (1991): "Vi vet at blant annet at svartspettforeldre kan ha strupen så full av maur at halsen buler ut. Ungene venner seg altså tidlig til maursmaken - en smak som skal følge dem resten av livet".

Som nevnt over så er det flere andre arter som drar nytte av spettenes virksomhet. Det var også tilfelle her, da et par med stær hadde tatt i bruk et gammelt spettehull som var ca en meter under det nye svartspetthullet. Mens jeg ventet på at spettene skulle komme med mat, benyttet jeg også anledningen til å studere og fotografere stærene som også drev med mating av unger i  reiret sitt. Flere gråtroster drev med matsøk i området og en av dem poserte villig i treet.

Hannen er lett kjennelig med helrød isse.

Hunnen har kun er rød flekk i bakhodet.

Stæren er en tur oppe og hilser på naboen.

  

Skitur til Fagerlihytta

Helga 13-15. mars var jeg på en skitur fra Ytteråsen til Fagerlihytta, som ligger ved Litj-Leksdammen i Leksdal statsallmenning, Stjørdal kommune. Hytta er en av utleiehyttene til Stjørdal fjellstyre og kan leies for en rimelig pris: http://www.fjellstyreneistjordal.no/index.php/hytter/hyttebooking.

Turen startet kraftig forsinket fra Ytteråsen, og mesteparten av turen gikk i mørke. Første halvpart av turen gikk i motbakke opp mot Kufjellet og med en pulk på slep brukte jeg seks timer før jeg kom fram. Rota meg ned i en bekkedal med åpen bekk den siste kilometeren men etter mye strev fant jeg fram til hytta.

Dagen etter gikk jeg en tur mot Portskaret og Gråvatna, i strålende vær og skiføre. På kvelden ble anledning til å ta bilder av stjernehimmelen. Søndag formiddag gikk turen tilbake til Ytteråsen, men denne gangen via ei merka skiløype mellom Gråvatna og Ytteråsen og et mer vennligere terreng.

Av dyreliv var det lite å registrere. Tre liryper, hvorav en fløy forbi utedassen og de andre to sett på turen tilbake. To kjøttmeis var en snartur innom ved hytta og inspiserte en fuglekasse. Tre ravner ble også sett, to svarte og flygende over Portskaret og en av tre som satt i snøen ved skisporet (se bilde under). Det mest overraskende var en neslesommerfugl som satt i snøen utenfor hyttedøra, med slitte vinger. Den hadde trolig overvintret i hytteveggen og våknet av solvarmen.

På vei opp mot Kufjellet i mørket. Lys fra hus og bosetting på Ytteråsen i bakgrunnen.

Fagerlihytta ligger vakkert til ved Litj-Leksdammen.

Fra Portskaret mot Skarvan.

Gråvatnet og Skarvan

Gråvatnet og Skarvan

En ravn i to varianter

Tidlig vårtegn!

Morgenstund ved Fagerlihytta. Kanskje på tide å friske opp hytta med ny maling?

Påskevær!