Våren 2011 har vært merkelig sett i dette lyset, bl.a. kom jeg på aktivitetslederkurset, av alle steder, opp i en relativt hissig diskusjon med de fleste om betydningen av - til og med nødvendigheten av, alternativt problemene med, å padle alene. Argumenter og refleksjoner som hadde etablert seg på autopilot hos meg fikk kraftig motbør.
Ikke skal jeg påstå hva som bør stå og gjelde for en lykkelig og levende kajakkpadler, men jeg må komplettere denne blogghistorien med min første tur på vannet alene i kajakk. November, frost, Vorma er kald i november, helt uerfaren som padler. Første gangen jeg tok opp noe fra dagluka ute på vannet. En fantastisk tur opp til Svanfossen, en sterk mestringsopplevelse. Så kanskje er det sant, en padler må også være alene av og til ...
Skrevet 11. august 2011
