Livstegn

Jeg er her!

Har det bare litt travelt med å være mamma.

Loving it. Bare se på hun her, da.

8 måneder og sjarmerer bare mer og mer.

Er det rart jeg nedprioriterer alt annet?

Desember, allerede?

Lille familien min! På ishockekamp, derfor heftige hørselvern på litja.

Herlighet, hvor vanskelig det skal være å holde en blogg i live, da. Jeg er flink å følge med på andre, men jeg kunne jo brukt den tida på å skrive selv også. Men, det er mange flotte blogger der ute, og jeg er ikke helt på nivå, kjenner jeg. Nuvel.

Desember har det jaggu blitt, snart reiser vi hjem til jul (med tog, beste transportmiddelet!) og Astrid blir snart et halvt år! I går kom tann nr.2, tenner er milepæl for foreldre, altså. Ble SÅ glad da jeg kjente noe hardt i gommene hennes. Forhåpentligvis sover hun litt bedre fremover, nå som den endelig har brutt frem.

Jeg kjenner på jobblysten, den er så absolutt tilstede! Nå har jeg vært hjemme i permisjon siden slutten av mai og jeg elsker det, men jeg elsker å jobbe også! Skal bli herlig å dra på tolkeoppdrag igjen, og sitte på kontoret og tekste debatten. Ja, jeg gleder meg til den også! Begynner å jobbe igjen til våren, men blir nok ikke jobbing for fullt før til høsten igjen. Da blir det forhåpentligvis skoleavtale igjen, og jeg skal tilbake til studiet jeg tolket på før jeg gikk ut i permisjon. Det gleder jeg meg masse til!

Men frem til da skal jeg kose meg med lille frøkna vår, og planlegge bryllup. :)

Navnefest!

Vi valgte å ha privat navnefest for den lille frøkna vår. Vi ønsker at hun selv skal få ta stilling til religion og tro. Hun får derfor døpe seg senere, dersom hun ønsker det. Heldigvis har vi ikke møtt noen motstand på det! Tror nok det er mer og mer vanlig å vente med det religiøse til barna blir eldre, det er ikke så mye fokus på kristendom i oppveksten lenger. Jeg er personlig kristen, men vil ikke bestemme overfor dattera vår hva hun skal tro.

Søstra mi valgte også å ha privat navnefest for Jenny (som er 2 mnd eldre enn Astrid), derfor arrangerte vi det sammen. Det var rundt 40 til middagen, og noen fler til kaffe. Noen bilder:


Under middagen. Astrid klør veldig i munnen for tida, som du ser.


Meg og Astrid, Torill og Jenny.


Astrids bugnende gavebord. Utrolig mye fint!


Gjengen som arrangerte kalaset!

Utrolig glad for at så mange kom og for at navnefest er "godkjent"! Fikk utrolig mye fint, og det var veldig hyggelig å samle alle familiene. Håper de også synes det var en hyggelig ettermiddag. Var nok spesielt hyggelig for familien på pappa sin side - Astrid er nemlig oppkalt etter min farmor som døde da jeg var 10, og tanta til pappa het Jenny. Begge bodde i Sletvika, så det er kjempefint at det nå er ny Astrid og Jenny i familien. :) Flere bilder kommer nok på Astrid-bloggen etterhvert!

Tusen takk til svigerinna mi for lån av bilder!

Oi oi, mammablogg!

Ikke lett å være hverdags(mamma)blogger når hverdagen består i pupp, bleieskift, kos og litt mer pupp!

Men det er altså slik hverdagen min er nå. Jeg er en fulltidsmamma i permisjon, som bruker hvert øyeblikk til å passe på at lille frøken har det bra. Og det har hun. I kveld lo hun for første gang. LO! Hun er bare 10 uker! Mammahjertet mitt smeltet fullstendig, men da jeg fant frem kameraet for å filme henne gjøre det en gang til, stoppet hun og så bare dumt på meg. Jenta mi, det.

Marius starter sin graderte pappaperm neste uke, uten å ha sendt inn noe søknad på det. Regner med det går greit, jobben hans betaler jo ut lønna hans uansett. Han har det lett han, i forhold til meg. Jeg er jo frilanser, vet dere. Jeg søkte om foreldrepenger i begynnelsen av april, i slutten av juli fikk jeg det bekreftet. 3 måneder tok det å stemple "OK" på den forbaska søknaden. Da først kom pengene på konto (og feil konto i tillegg, makan). Skal ikke klage, det var god sparing det altså, men flaks at jeg fikk penger tilbake på skatten i juni, hvis ikke hadde det blitt vel mye havregrøt til både frokost, lunsj, middag og kvelds.

Men pengene kom de, og det gjorde jaggu den lille jenta også. Astrid vokser og trives, tror hun er fornøyd med valget av foreldre. Og så må jeg legge til at hun er et spesielt vakkert barn! Jeg har sett en del nyfødte de siste månedene, og de kan virkelig ikke måle seg. Astrid er rett og slett billedskjønn og jeg bør nok kontakte modellbyrå allerede. Helt objektivt sagt, så klart.



Obligatorisk bildevedlegg til en hverdags(mamma!)bloggpost, selvfølgelig av mamman og det nydelige barnet.

Til lille frøken.

"En baby gjør kjærligheten sterkere, dagene kortere, nettene lengre, bankkontoen mindre, hjemmet lykkeligere, klærne mer flekkete, at fortiden blir glemt og fremtiden verd å leve for"

Jeg er en mamma!

Tenk det, uvirkelig og perfekt på en gang. Vi har fått ei drømmejente, hun sover stort sett hele natta gjennom, spiser og legger godt på seg og er et eneste stort smil! Utfordringer er det selvsagt, men vi blir bedre kjent med henne for hver dag og vi koser oss veldig mens vi gjør det! Er helt vanvittig forelsket i det lille mennesket, og er så takknemlig for at alt gikk og går så bra med henne. Tar det så absolutt ikke for gitt. Var på kontroll i går - 6 1/2 uke gammel er hun bikket 5 kg allerede!

Vi har opprettet en blogg for lille frøken. Har du ikke adressen og har lyst å følge henne, så legg igjen mailadressen din! Da sender jeg den, så fremt jeg synes det er greit, selvsagt.

Så var det gjort!

Vår nydelige Astrid kom til verden 25.06 kl. 10.20 etter 5 intensive timer!

Hun var 3,5 kg og 49 cm lang. Hun er bare nydeligst i verden og vi er endelig blitt en liten familie!

Nå skal vi bare kose oss maks sammen og lære hverandre å kjenne.

Dette anbefales! :D