Jada, nå er flere bygder uten strøm, mange er på evakueringens rand, og vi lever i et samfunn der det er krise om ikke alt går strømlinjeformet og vakkert.
Jeg husker da jeg var barn. Nå høres jeg eldgammel ut, som om jeg er en etterlevning fra attenhundre og brødmangel, men saken er den at jeg er ikke
så gammel. Men jeg blir så rystet nå tildags. (Jeg er 32, snart). Vi hadde ofte strømbrudd. Det var favoritten da jeg var barn. Da kokte vi middag på vedovnene i stua, fikk ha stearinlys i handa når vi gikk på do (og det var stort), og ved mer enn en anledning sov vi på flatseng i stua. Ute ulte det rundt veggene, snøen bygdes opp i fonner og hauger- og vi var på camping i stua. Og det sto aldri i avisa. At strømmen var borte en dag eller to, var ikke nok sært til å lage agurknytt av det. Klærne kunne tørkes i stua ved ovnen- i stedet for på vaskerommet med varmekabler. Vottene hang fulle av snøklumper over ovnen og dryppa ned våt ull-lukt.
Kan hende var folk for tretti år siden mer forutseende. Vi hadde spiskammers med mat, og vi hadde alltid batterier i lommelyktene. Vi hadde vedovn. Ikke minst. Riktignok tror jeg ikke varmepumpene var så vanlige da, men dog. Varmepumper går på strøm.
Nåtildags fryser folk i hjel over det ganske land når strømmen går, og det i en verden som hevder at kunnskapsnivået aldri har vært så stort. Kan hende er det slik at vedfyring forurenser- men til gjengjeld redder det liv. Store deler av befolkningen i landet får ikke lov å ha vedfyring- og er avhengig av strømmen. Og igjen slår tanken meg: vi har aldri vært så kloke som nå til dags, sier forskerne.
Jeg husker da jeg var barn. Da fikk jeg være alene hjemme, og jeg både vaska opp og passa mine søsken. Jeg er eldst, og ansvar må være mitt mellomnavn. Jeg blir så rystet over hvor lite selvstendige dagens unger ofte er. Noen foreldre er flinke. Andre ikke fullt så flinke. Noen helt hysteriske. Ja, for det er foreldrene det står og faller på. Husker ikke disse foreldrene hvordan de levde?
Har de glemt at det var det som gjorde dem til sterke, uavhengige mannebein og kvinnebein?
Vi rodde i støa- ( fjæra, må vite), med jolla fast i tau, og redningsvester på. De voksne hadde ikke tid å passe på, men bestemor gløtta nå i stuevinduene av og til. Trusselen om at hvis vi rodde uten vester og pappa fikk se det, så var jolla inndratt, var nok. Vi var ikke gamle kroppene som lekte mellom fjærsteinene- vi var ferge og butikk- og hadde gode dager. Vi klatra i bergene og i trærne, og vi falt ned. Vi har knekt armer og bein, men ingen av oss døde av det. Tvert i mot, vi lærte å klatre mer sikkert, eller ta tryggere valg- neste gang. Jeg var hjemme alene mens mamma og de dro på ferie den sommeren jeg var fjorten. Både den og den neste sommeren var jeg hjemme. Jeg hadde kjøkkendag fra jeg begynte på skolen- noe som inkluderte både oppvask og å være behjelpelig med middagslaging. Jeg tørka støv som liten jente, og jeg har kunnet vaske badet så lenge jeg kan huske. Vi fikk ikke lørdagspenger, og det var en forventet ting at vi skulle delta hjemme. I høyonna deltok vi unger hele dagen. Jeg har kjørt traktor og høyvogn, og har plukka litervis med bær som skulle fryses ned.
Og det ble folk av oss også. Ganske mange oppegående sådanne, om jeg ser på oss unger som vaks opp i området.
Mange av dagens unger får ikke være aleine hjemme, de må ha barnevakt til de er femten. Paradoksalt nok oppdratt av foreldre som hadde en langt større frihet. Norske barn har aldri vært klokere, feitere og mindre aktive enn nå. Og foreldrene aldri så hysteriske, vil jeg påstå.
Det er ikke farlig å la ungen din går aleine hjem, så lenge ungen har lært at han skal ha respekt for trafikken.
Fremmede menn i fremmede biler er svært skjelden- og det å lære barna om hva de skal foreta seg, er viktigere enn å skremme ungene. Statistisk sett blir kun 1 av 5 000 000 barn kidnappet av en fremmed. Mange flere barn har det tragisk i eget hjem, for å sammenlikne litt.
Det er ikke farlig om ungen slår seg. Man skal ikke utsette ungen for fare i intensjon om at den skal skade seg, men skal ungen utvikle naturlige instinkter og sunn fornuft, så må han få bruke kniv, få brenne seg på bålet, få gå alene og få være alene hjemme, få smake på ting ( det er DU som ikke liker, ungene er nysgjerrige på det meste. Kjenner en seksåring som elsker sushi), få ta oppvasken ( det gjør ikke så mye om han knuser et glass, det er jo bare ting), få kladde med brøddeigen, spise brøddeigen ( når han har hatt vondt i magen en gang, så gjør han det ikke igjen), få lage middag, og få ansvar.
Det er ikke farlig om ungen spiser en meitemark, eller får sauebæsj på hendene. Marken dør av magesyra og møkka vasker du av. Og om ungen smaker på gresset, så finner han nok raskt ut at det ikke smaker særlig godt. Og lar du han smake på bjørkeskudd om våren blir han kanskje en delikatesseelsker, siden det er fint næringstilskudd.
Du kommer jo hjem. Og du har plaster, stearinlys og til nød en gassovn. Det viktigste du har er sunn fornuft- og en god dose trøst når det går galt.
god dag. (God dag, ja. Dere har sendt denne eposten kl 2 i natt, så vet ikke helt om det kvalifiserer til dag? God natt?)
Nåtildags fryser folk i hjel over det ganske land når strømmen går, og det i en verden som hevder at kunnskapsnivået aldri har vært så stort. Kan hende er det slik at vedfyring forurenser- men til gjengjeld redder det liv. Store deler av befolkningen i landet får ikke lov å ha vedfyring- og er avhengig av strømmen. Og igjen slår tanken meg: vi har aldri vært så kloke som nå til dags, sier forskerne. 
Mange av dagens unger får ikke være aleine hjemme, de må ha barnevakt til de er femten. Paradoksalt nok oppdratt av foreldre som hadde en langt større frihet. Norske barn har aldri vært klokere, feitere og mindre aktive enn nå. Og foreldrene aldri så hysteriske, vil jeg påstå.
