Jeg liker
tradisjoner,
skikker og
merkedager.
Jeg er faktisk ganske glad i dem.
Jeg tør også å lage nye tradisjoner som passer for oss.
Men jeg veit å styre min begeistring over tradisjoner som ikke er våre tradisjoner.
 |
Snuppa lagde kort til påskeharen i 2010,
og påskeharen la igjen sjokoladeegg til
snuppa som takk for kortet :-) |
Ta f.eks.
påsken...
Jeg har aldri vært ivrig med påskepynten. Hos oss henger barnas påskepynt som de har laget i barnehagen/på skolen oppe hele året, den.
I den ene gardinstanga i stua har jeg snuppas to-eller-tre år gamle egg hengende. Helt ytterst, så jeg kan i utgangspunktet gjemme det bak gardina hvis jeg vil.
I vinduet oppe i trappa henger fastelavensriset hun lagde da hun var 2 år.
I vinduet nede i gangen henger en papirfugl med pålimte silkepapirkrøller på kroppen og fargerike fjær til hale.
Jeg syns de er søte, så de får stå framme hele året. De gjør ikke stort vesen av seg heller...
Men vi har eggjakt (rebus/skattejakt) hvor man må gjøre oppgaver underveis for å komme fram til et løsningsord på hvor man skal leite etter påskeegget. Og når vi er i Bergen og feirer påske med svigers, så spiser vi pinnekjøtt en av dagene. Pinnekjøtt er godt!
Men noe mer enn det, gjør vi ikke utav det.
Jo forresten, barna går i kirken. Lilletassen går i kirka med barnehagen (påskevandring) hvor de dramatiserer hva som skjedde i påska. Snuppa går i kirka med skolen, og de også dramatiserer påskebudskapet.
Og vi voksne veit å kose oss med påskekrim og bøker og nøtter (ikke nødvendigvis av det spiselige slaget) og kryssord :-)
 |
| Bildet av et stort, fint St.Hansbål har jeg tyvlånt herfra |
Og så har vi
St.Hans.
Da jeg var liten markerte vi St.Hansaften. Enten var vi på Bygdøy og så på bålet og det var no konserter og greier.
Eller vi var hjemme og feira sammen med borettslaget. Da møttes vi ute på plassen og fyra opp tønnegriller og spiste deilig mat vi selv hadde med, delte litt på tilbehør, barna lekte og de voksne skravla og holdt det gående litt lenger enn barna fikk lov til ;)
St.Hans '94 dro man også TV ut på plassen, for da var det fotballkamp. Storkamp. Norge-Brasil i VM (USA). Det var kult. Selv om jeg ikke er noen utpreget fotballfan, så var det morsomt!
Hele stemningen, liksom.
Men etter at jeg ble ungdom og heller ville være med vennene mine på St.Hansaften, så har vi ikke gjort noe stort utav denne dagen heller.
Jo, ett år... Da snuppa var 2... Da var vi i Loddefjord og feira, men det var egentlig mest at vi var med noen andre venner og deres barn.
For meg er ikke St.Hans en merkedag som trengs å markeres lenger...
Så er det
jula, da...
Adventspynten kommer opp til første søndag i advent. Med pakkekalendere og lysestaker. Og julegardiner blir hengt opp. Og en og annen lilla duk. Stjerner blir hengt i vinduene og krans blir hengt på ytterdøra.
Utover det kommer det ikke fram noe særlig julepynt før etter 12. desember. Bursdagen min vil jeg ha litt utenom jula ;-)
Vi har
julegrøt med mandel lille julaften.
Da jeg vokste opp, hadde vi julegrøt på julaften. Helt til jeg ble litt eldre. Da ble det slutt på grøt og mandel og greier. Egentlig ganske trist. Og så begynte jeg å jobbe, og da jobba jeg ofte på julaften også. På kjøpesenter, så jeg var jo hjemme i 14-tida.
Da jeg flytta hjemmefra starta jeg min egen tradisjon på julegrøten. Den skulle da inntas på lille julaften, gjerne sammen med venner. Det ble også den dagen vi utveksla julegavene.
Vi har fremdeles julegrøt lille julaften. Denne tradisjonen har jeg tatt med meg videre.
Men nå er det min far og stemor som pleier å komme og spise julegrøten med oss når vi er hjemme i jula - og det er også alltid min far som får den derre mandelen. Og snuppa. For av en eller annen grunn, så mister alltid Mandelnissen to mandler nedi kjelen, men oppdager heldigvis feilen og legger igjen to pakker også. Ja, for det er en helt egen nisse som har jobben med å reise rundt og putte mandler i grøtkjelene.
Etter at grøten er inntatt, skal juletreet monteres (jeg er allergisk mot ekte juletre, så vi har tre som må monteres), lyssettes og pyntes. Og aller sist skal stjerna settes på toppen.
Og så måååå jeg selvfølgelig se på "Grevinnen og Hovmesteren" på "Kvelden før kvelden" på NRK.
Julaften er jo
Den Store Dagen. Da skal vi loffe rundt i pysjen leeeeeenge. Vi skal se på tegnefilmer, Tre nøtter for Askepott, Reisen til Julestjernen, mer tegnefilmer - og får vi tid, så ser vi gjerne på enda flere tegnefilmer.
Vi har ikke tidligere hatt tradisjon med å reise i kirka på julaften (unntatt det året snuppa sang i kor). Jeg har heller ikke vært på kirkegårdsrunder siden jeg var liten.
Det blir det nok endring på i år, tenker jeg. Vi må nok ta oss en tur på kirkegården enten sent lille julaften eller tidlig på julaften, tenker jeg.
Der må vi nesten se an vær og føreforhold, for det er tross alt en time (hver vei) å kjøre dit, og det er pytonveier å kjøre dersom været er dårlig.
Når vi har hjemmejul, spiser vi ribbemiddag.
Da har mamma pleid å være hos oss. I år kommer ikke mamma...
Men svigers kommer istedetfor. Da blir ikke tomrommet så innmari tomt. :-)
Når vi har Bergensjul, spiser vi pinnekjøtt.
Da er vi hos svigers eller svigerinna mi og hennes familie. Og de to eldste ungene er også med oss.
Når vi er i Bergen i jula, har jeg også klart å innføre lille-julaften-grøten som tradisjon hos svigers også. Ellers er det veldig likt. Grøt, juletrepynting, "Kvelden før kvelden". Pysj i mange timer, tegnefilmer, Askepott, Julestjernen, mer tegnefilmer, mat og pakker.
 |
Hvis jeg trenger å se på mus, vil
jeg helst se dem ute i naturen.
Ikke inne i mitt eget hus... |
En annen ting jeg alltid gjør når vi er hjemme på julaften, er å
smelle igjen alle musefellene.
Ja, vi bor på gård.
Nei, huset er ikke tett.
Ja, vi får mus inn.
Nei, ingen skal dø unødvendig på julaften - selv ikke små mus.
I
romjula skal vi reise rundt på besøk til venner og familie. Vi skal takke for julegavene. Vi skal hjelpe dem med å spise opp mat og kaker.
Når vi er hjemme, så går barna
julebukk en av romjulsdagene.
Når vi er i Bergen, går barna
nyttårsbukk. Ja, for der går man bare på nyttårsaften. Veldig praktisk, egentlig, for da veit vi voksne når vi må ha maaaasse snop klart til storinnrykk av nyttårsbukker. :-D
 |
Snuppa med stjerneskudd
- Nyttår 2010/2011 - |
Nyttårsaften, ja.
Da spiser vi pinnekjøtt. Uansett som vi er her eller der. Hvis vi ikke er hos noen andre, da. Da spiser vi det vi får ;-)
I fjor var vi hos et vennepar og deres to barn, og da spiste vi kalkun :-)
Ungene så på TV, lekte, spilte DS, vi voksne spilte Pondus Pub-spill, skravla og vi storkoste oss alle sammen.
Tassen ble lagt da han var trøtt, og babycallen ble med ut da klokka nærmet seg midnatt.
Nyttårsaften er veldig spennende for barna. Jeg liker egentlig tradisjonen med å gå julebukk på nyttårsaften, for da blir ventetiden kortet betraktelig ned.
For det er utrolig hvor trøtte disse barna blir når de aaaaabsolutt mååååå holde seg våkne til rakettene begynner. Da er de gjerne trøtte tidligere enn på vanlige skoledager ;-) Men de kan jo ikke gå og legge seg og bli vekket tidsnok til rakettene... Nei, det skulle tatt seg ut!
Og rett over nyttår skal julepynten vekk. Juletreet skal ned 1. nyttårsdag, og nissene skal sakte, men sikkert, forsvinne ned i respektive esker og kasser. Og dett var dett og velkommen tilbake neste år.
Jeg er veldig glad i jula!
Men så har vi alle disse nye tradisjonene...
La oss begynne med
Valentine's Day.
Jeg vil heller ha et kort og en blomst på en hvilkensomhelst dag. Jeg ser ikke poenget med å ha en egen dag hvor jeg skal kjøpe gave til min ektemann og et kort hvor jeg skriver at jeg elsker ham på. Det kan jeg si når som helst ellers i året. Jeg trenger faktisk ikke å måtte føle at jeg skal ha dårlig samvittighet fordi jeg ikke gir ham noe akkurat den 14. februar...
Det jeg derimot syns er søtt med (den amerikanske) Valentine's Day-markeringen, er de hemmelige beundrer-kortene. De kortene barna lager på skolen eller hjemme og gir hverandre uten avsender.
Spenningen rundt om man får kort.
Spenningen rundt hvem den hemmelige beundreren er.
Spenningen rundt om mottakeren av kortet en selv har lagt ned masse jobb, tid og følelser i, vil skjønne hvem det er som har laget det...
Men så er det heller ingen som kan være forelsket sånn som ungdommen kan ;-)
Utover det, syns jeg Valentine's Day er tøysete.
 |
Undertegnede utkledd som Det Skumlete I Verden
- Privat halloweenfest 2004 - |
Også har vi
Halloween.
Jeg har litt blanda følelser overfor halloween.
Jeg syns det er knallmorsomt å kle meg ut, dra på fest og ha det gøy med vennene mine. Jeg syns det er morsomt å se på skumle filmer på TV. Jeg syns det er morsomt med alle halloweendekorasjonene.
Jeg syns ikke noe om Knask eller Knep. Jeg syns det er unødvendig. Jeg har ingenting til overs for at det skal være greit å få husveggene fulle av egg og/eller dopapir fordi jeg ikke gir dem godteri.
Jeg vil heller la barna invitere noen venner hjem til halloweenovernattingsfest. Hvor vi spiser "ekkel" mat og "skummelt" godteri. Hvor vi forteller hverandre skumle historier. Hvor vi har kledd oss ut og huset er skummelt pynta.
Og hvis man bor i en gate der mange går halloween, så kan det jo være hyggelig å gå til hverandres hus og samle godterier. Men det skal ikke være sånn at om ingen åpner døra eller ikke har godteri, så har man "lov til å" vandalisere huset og/eller bilen.
Jeg innser at vi ikke har noe vi skulle ha sagt om Halloween. Så jeg får heller ønske den mer velkommen neste år ;-) Da har vi sannsynligvis også flyttet fra langt-utpå-landet til mer siviliserte strøk, med flere barn i området, så da kan det jo hende vi kan få til noe riktig morsomt i gata! Og skummelt. Og spennende. Og litt ekkelt ;-)
Har du/dere markert Halloween i år?
Og hvilke tradisjoner setter du mest pris på?
