Rengjør hermetikkboksene godt og fjern evnt limrester med f.eks neglelakkfjerner.
Mal og pynt dem slik du ønsker...
De blir utrolig søte vaser til sommerblomster; Lykke til!
En blogg om håndarbeid, interiør, blomster og litt til...
… med det første. WLW eller Blogger (kanskje begge???) spilte meg et puss og fjernet kommentarfeltet fra innlegget mitt tidligere i dag, derfor skriver jeg innlegget på nytt.
Som sagt har det stormet rundt meg den siste tiden, men jeg lever og har det etter forholdene så bra som jeg kan. Til tross uforutsette utfordringer, har jeg de siste to ukene fortsatt jobben med nettbutikken og i dag trykket jeg den “online” – jeg er ganske stolt av meg selv.
Jeg har selvfølgelig fremdeles mye jobb med nettbutikken, men nå var den “ferdig” nok til å gå online, så her er den… du finner den her: www.jannickeshjemmekos.no – du er hjertelig velkommen inn for en titt…
Nå kjenner jeg at det var godt å blogge igjen, lenge siden sist nå…
Jeg ønsker deg en flott dag videre
Klem fra
Jannicke
… men har mye på meg og da blir det lite tid til blogging.
Ville gi et lite livstegn fra meg, og si som Arnold Swarzenegger i Terminator-filmene;
I´ll be back!
.... nei, jeg tenker ikke på det norske flagget, men det like godt ha vært det i disse gullrike VM-dagene. Jeg snakker om mitt siste strikkeprosjekt; Marius genser. Jeg har ikke bestemt meg om jeg skal strikke den klassiske modellen, eller den moderne “Space Invaders” modellen. Jeg strikker til en liten gutt på halvannet år, moren ga meg fritt spillerom; hun sa bare “surprise me”.
Jeg er super fornøyd med den nye linsen min, den har bokstavelig talt åpnet seg en ny verden for meg – gøy å ta bilder så tett inntil objektet
Jeg synes disse bildene lover bra i forhold til jobben jeg snart skal gi meg i kast med; å fotografere x-antall garnnøster til bruk i nettbutikken.
* * *
Så over til fortsettelsen av mitt forrige innlegg; hundegenseren til Indie
Synes den ble bra med tanke på at den er strikket utifra bilder av Indie og oppgitte mål + at det var den første hundegenseren jeg noengang har strikket og det uten mønster. Jeg skal foreta noen justeringer til den neste – Indie skal ha én til og Blogglandias grommeste hund; Major skal også ha en. Neste genser skal strikkes lengre og jeg skal gjøre “ermene” på en annen måte. Tror jeg har funnet på en veldig grei og enkel måte å strikke hundegenser på (oppskriften blir selvfølgelig lagt ved til dem som kjøper Trollgarn for å strikke hundegenser…)
* * *
Hadde tenkt å vise deg et bilde der Indie står oppreist, men WLW har slått seg vrang, så det blir dessverre ikke flere bilder. Ønsker deg en fin lørdagskveld.
I dag kjøpte jeg makrolinse til kameraet mitt. Har tenkt på det lenge og nå er den innkjøpt. Jeg skal ta bilde av noen hundre nøster til nettbutikken og da måtte jeg ha en makrolinse. Jeg kan bortimot ingenting om innstillinger på kameraet, men håper jeg får det til. Jeg lekte meg litt med den nye linsen i kveld
Her er forsiden på Hobbybokklubbens medlemsblad – jeg skal ikke avbestille boken denne måneden.
* * *
Så over til nokke helt annet.. For et par uker siden, fikk jeg en forespørsel fra en venninne om jeg kunne strikke en genser til hunden hennes – en rhodesian ridgeback
Det er alltid kjekt med en utfordring, så jeg sa umiddelbart ja. Hentet noen oppskrifter på nettet og tenkte å ta utgangspunkt i dem. Jeg synes imidlertid at oppskriftene ble både vidløftige og innviklede. Det må da være mulig å gjøre en hundegenser på en lettere måte? Jeg la mine små grå i bløt og begynte på en genser. Vel, den tror jeg hadde blitt passelig til en grand danois med en BMI på 40. Rekte opp og begynte på nytt med færre masker. Nå er den ferdig og jeg er utrolig spent på om den passer. Her er Dino modell – han er veldig utilpass, dette synes han ikke noe særlig om.
Jeg er spent på om vi klarer å få genseren på Indie uten kamp. Kanskje den er for liten, kanskje det må syes i glidelås i ryggen på den (ja, på genseren altså - ikke hunden…)
Vet kanskje mer i morgen…
Klem fra Jannicke
Så på “God morgen Norge” i dag og ser at det skal lanseres en ny blogg i dag, den heter Boablogg.no og skrives av Belinda. Belinda er en ung kvinne, høyt utdannet, gift og har småbarn – og angst – sistnevnte er bloggens kjerne. I samarbeid med forfatter, Unni Lindell, har denne bloggen utviklet seg og i dag slippes den løs. Her skal det skrives om angst med humoristisk vri – det skal ikke bli et sted for angstdyrkelse. Dette er ikke en “rosa-blogg”, men en blogg om det å være menneske, en blogg om følelser. Spennende og velkomment. Det er planlagt at bloggen skal utgis i bokform til høsten.
Jeg ønsker Belinda lykke til!
Klem fra Jannicke
Ja, nå er det lengre enn lenge siden jeg har blogget og lagt fra meg hilsen i blogger rundt omkring. Jeg har jobbet jevnt og trutt med nettbutikken. Det er mye jobb å fylle en butikk med garn i mange ulike varianter. Jeg får ikke eget kontor/arbeidsrom før om to måneder og inntil dess, bruker jeg spisebordet – så det ser slik ut
Jeg passer på å legge papirene inn i mappene der de hører hjemme, slik at det ikke blir fullstendig kaos rundt meg. Jeg ikke vise deg arbeidsplassen uten å gi deg en liten “før-premiere-titt” inn i det store, hellige…
Slik ser det ut om du vil inn til “jannickeshjemmekos.no” nå, men jeg skriver adgangskoden og da blir det slik…
og slik…
Jeg gleder meg til den dagen butikken er online, det blir spennende. Nettbutikken kaller jeg “fase 1” av drømmen min. Neste, “fase 2”, blir den fysiske garnbutikken med “mykje attåt”.
Nå er det fredag og nettbutikken er avløst av blogg og “Windows Live Writer” – da ser arbeidsplassen slik ut
Rødvinen er kommet i glasset, stearinlysene er tent, stuen er varm, lun og hyggelig – jepp; koser meg! Regner med at du har det like trivelig som meg og med det ønsker jeg deg en god helg!
Klem fra Jannicke
.... her er jeg!
Bare så det er sagt; nå har jeg gjort noe som jeg ikke fordrar! Jeg liker ikke å bli fotografert, men nå syntes jeg at jeg måtte. Hadde lyst å viser deg luen og sjalet nå når begge deler er ferdig.
Lue og sjal er heklet i Hifa 2 og heklenål nr. 4.
Om du lurer på hvor modellen jeg vanligvis bruker er, så kan jeg opplyse om at vi har byttet helt om på rollene, så det er hun som knipser (hun krevde modell-lønn og ble for dyr for en nyetablert gründer). Nå har du sett bilder av meg, lue og sjal – da gjenstår det bare for meg å ønske deg en riktig god helg!
PS! Har lagt ut “Jannickes Hjemmekos” på en side i Facebook. Hvis du klikker på “Liker” etter navnet, legger du deg til som tilhenger av siden (trenger ikke å være fb-venner). Det vil jo skje endel der etterhvert som jeg får nettbutikken… Du finner link til siden til høyre i bloggen.
… og låten Haba Haba, blir en flott representant for Norge i den internasjonale MGP-finalen.
Ja, jeg er veldig sikker på at hun vil vinne den norske finalen og deretter gjøre det veldig bra i den internasjonale finalen. Hun har alt som skal til. Sangen er fantastisk fengende, Stella har utseendet og utstråling, budskapet i låten hennes- dette må bli bra. Tenk på alle utfordringene EU-landene har stått overfor de siste årene. Jeg tror at Stella vil komme som et friskt pust og gi den europeiske befolkningen et budskap om optimisme – det er jo en skikkelig gladlåt; “Haba Haba Hujaza Kibaba" som betyr "Små seire leder til store seire".
Hvis du ikke fikk med deg, eller vil høre Stella sin sang på nytt, kan du gjøre det her
Det er sjeldent jeg bruker telefonen for å stemme, men i kveld stemte jeg to ganger; Heia Stella!
... til en sprek 70 åring; Liva, gratulerer med overstått. Liva er en fantastisk farmor til barna mine. Hun er en sprek, flott og klok dame, som jeg setter stor pris på.
Du, kjære leser, har sett noe av gaven tidligere - men nå er den helt ferdig; tadaaaa
Jeg er heldig som har en datter som er snill og stiller opp som modell for mammaen sin.
Sjalet er langt og smalt og det gikk fort å hekle det (bortsett fra en aldri så liten tabbe jeg gjorde og som kostet meg mange timer forrige søndag…)
Dino syntes sjalet var spennende og ville gjerne være med på bildet. Jeg holder på å hekle lue til sjalet, men måtte legge den litt på vent på grunn av en gave som skal lages.
Dagen da donoren skulle komme på besøk, kysset Terje sin kone da han skulle dra på jobb og sa: “ja ja kjære, nå drar jeg på jobb - mannen kommer sikkert snart”.
En halvtime seinere.....
En barnefotograf er tilfeldigvis i boligstrøket hennes på jakt etter oppdrag. Han ringer på i håp om å få napp.
“God dag frue”, sa han, “jeg har kommet for å....”“Å, du trenger ikke å forklare” sa Berit flau, “jeg har ventet på deg”. “Virkelig”? sa fotografen. “Det er jo kjekt det. Visste du at barn er min spesialitet”?
“Ja, det var jo akkurat det vi i ekteskapet var ute etter. Vær så god og kom inn og finn deg et sted å sitte”.
Etter liten stund sa hun litt sjenert: “Hvor skal vi starte”?
“La meg bare ordne alt. Jeg starter vanligvis i badekaret, deretter på sofaen og til slutt i senga. Av og til er faktisk stuegulvet det beste, der er det mulig å tøye og strekke seg litt”.
Badekaret, stuegulvet, tenkte Berit, Ikke noe rart at vi ikke fikk dette til...
“Ja, kjære frue, jeg kan ikke love fullkommet resultat for hver gang, men hvis vi bruker forskjellige stillinger og jeg skyter fra forskjellige synsvinkler, da tør jeg garantere at du blir fornøyd med resultatet”. “ Ååh, det er ikke noe småtteri dette”, sa Berit stønnende.
“Kjære frue, i min jobb må man gi seg god tid til arbeidet. Jeg skulle gjerne ha gjort det kjapt, men jeg er sikker på at du ikke hadde vært like fornøyd med resultatet”.
“Tenk, jeg kjenner godt til det”, mumlet Berit lavt.
Fotografen dro opp noen eksemplar av barnebilder som han har tatt tidligere og viste resultatet til Berit.
“Jeg lyktes spesielt godt med disse tvillingene” sa fotografen, “'sånn som deres mor var vanskelig”.
”Var hun vanskelig”, spurte Berit.
“Det kan du være sikker på. Jeg måtte ta henne med til Slottsparken for å kunne avslutte skikkelig. Folk stimet til og så på”.
“Så på”? Sa Berit og gapte av forundring.
“Og dette tok totalt 3 timer. Moren ropte og skreik hele tiden - jeg klarte nesten ikke å konsentrere meg, så når det begynte å mørkne om ettermiddagen måtte jeg øke tempoet, men det var ikke før ekornene var begynt å gnage på utstyret at jeg måtte avslutte og rydde opp og dra”.
Berit lente seg fram og sa: “hadde de virkelig begynt å gnage på...... utstyret”?
“Ja, det er er helt sant min frue. Ja ja, hvis du er klar, så skal jeg gjøre stativet klart”, sa fotografen
“Stativet”??? Sa Berit og gapte...
“Å ja, kjære frue. Jeg er nødt til å bruke stativ to put my Canon on. It's much too big to be held in the hand very long”.
Da besvimte Berit.....