18 hulls

Jeg er glad i plenen min. Det kan det se ut til at andre er også.

"Nå er det krig." sa høvdingen.

Vi har tellet. Det er 18 hull. Det er noe jeg har hørt sagt i forbindelse med plen, men da om et fenomen jeg har et litt anstreng forhold til.

Afrikas blå lilje

...er hvit, og den blomstrer nå. Jeg er hoppende glad for at jeg endelig har fått den til, men nå kan den jo ikke stå ute, det er for kaldt. Dessuten kan den ikke stå inne i stuevinduet, der er det for varmt. I drivhuset er det egentlig fullt, så den kommer ikke helt til sin rett, men den blomstrer, og det får være måte på hvor mye man skal forlange av Afrikas-blå-lilje.

Fersken

Jeg tror jeg har lagt ut bilde av ferskentreet i blomst hvert år.

Blomstringa gikk veldig, veldig fort i år. Eller kanskje det var jeg som ikke fulgte helt godt med. Uansett, jeg var for seint ute med penselen min. Dersom det ikke blir frukt i år så er det helt og fullt min egen skyld.

 

Kompost gjennom vinteren

I vinter har jeg hatt en kompost stående i drivhuset. Det har fungert ypperlig. Tanken var at den ville lekke ut varme og at det ville minske behovet for å bruke strøm. Jeg liker å tenke at det har virket, mindre strøm har jeg aldri brukt i drivhuset, men så har vi vel aldri hatt så mild vinter før heller.  Jeg har måttet tømme den en gang og nå er den full igjen. Det er i grunn greit, for nå kan jeg godt tenke meg å ta den ut og heller bruke plassen til noe annet.

Gardeners World

Jeg koser meg med Gardeners World på BBC. Monty Don er så lun og god at jeg kjenner jeg faller til ro allerede når han sier "Hello, and welcome to Gardeners World". Det sier han hver gang og han sier det på akkurat samme måten.

Noe annet han sier (nesten) hver gang er "and mulch it with well rotted manure". Jeg kjenner at jeg tenker det hver gang jeg legger noe rundt plantene mine. Er dette egentlig "Manure", og er det "Well rotted"?

Monty Don sier også at vann i hagen "will attract wild life". Jeg blir alltid litt på flirn når jeg skjønner hva han definerer som "Wild life". Det handler om rompetroll og bier og den slags. Vi har en dam og en bekk som renner over eiendommen vår. Jeg har egentlig ikke tenkt på det som en del av hagen, men det er jo bare spørsmål om defininsjoner. At dammen og bekken kanskje tiltrekker seg "wild life" har jeg heller ikke tenkt så mye på. Det er også et spørsmål om definisjoner. "Wild life" hos oss er rev og gaupe og sånn. Selv ekorn er i ferd med å ta seg ut av kategorien "wild life" så tamme som de kan bli.

Gardeners World kan du se pa BBC Two hver fredag kveld til langt ut på høsten. Blir du blokkert fordi du bor i Norge og ikke i England? Neida, Anne på Moseplassen har lagt ut oppskriften på hvordan du fikser det. Det koster ca 30 kr i måneden og BBC sender mer enn bare hageprogram, mye mer.

Bed ved parkeringa

Nå er vi kommet halvveis med beddet ved parkeringsplassen.  Det blir et bed med stort utvidelsespotensiale. Husveggen er eneste begrensning egentlig, og tid og ork til å gjøre det selvfølgelig. 

Først skal vi ha dekket den fæle duken på høyre side av trappa, så får vi se hva som skjer.

Jeg har stappet ned noen vintergrønne busker som jeg har hatt stående i potter en stund. De skal definitivt ikke stå der. Jeg skal ha en hengebøk på venstre siden, den er rotskåret nå i våres og skal flyttes til høsten. På høyre siden skal jeg ha en bøk 'Tricolor'. Den ble midlertidig plantet sent i fjor høst så den skal flyttes uten større sermoni ved første regnvær.

Det står noen rhododendron på vent også, og noen stauder, og noen...kan bli bra.

Overvintring av verbena

I høst fikk jeg den fikse ide at Kjempeverbena (Verbena bonarensis) kanskje kunne overvintres. Det kunne den.

De jeg hadde inne var ikke altfor fornøyd med balansen av lys og varme, men ga ypperlig stiklingsmateriale. De som ble overvintret ute i tilnærmet frostfritt drivhus klager ikke. De må klippes godt ned og skyter friskt. Jeg tipper at det blir mye godt stilklingsmateriale her også. Hvor mye kjempeverbena kan man finne plass til i en hage? Det kan komme til å bli gjennomgangstonen her i år. Vel, ikke det verste som kan skje i en hage.

Drivhus i mars

Jeg kan godt like tidlig vår. Når faren for nattefrost ser ut til å være over i mars...ja da er det ingen sak.

Det finnes et "før" bilde, men det har jeg konfiskert. Drivhuset mitt har aldri vært så rotete og utrivelig noen gang. Det kan selvfølgelig tyde på at jeg har vært opptatt av andre ting denne vinteren, og det har jeg jo.

Hm-kanskje jeg skal la dette bli en lang blogpost om at hage og drivhus ikke skal være dårlig samvittighet, men kilde til inspirasjon og avkobling? Eller, nei det gidder jeg ikke. Min hage og mitt drivhus er i alle fall ikke dårlig samvittighet. Jeg rydder opp når jeg føler for det, og bare da.

Jeg pleier å holde et hjørne av drivhuset mitt frostfritt gjennom vinteren. I år var det en enkel sak. Nå har jeg fått ut teltet og hatt opptelling. Så godt som alle plantene overlevde. Noe av det er stauder som allerede er blitt herdet og satt ut. Jo, jeg liker tidlig vår.

Trapp

I november hadde vi gravemaskin på besøk. Jeg skrev om det her . Det var noe opprydding etter en vannlekkasje. Samtidig fikk jeg endelig laget et klart og tydelig skille mellom plen og parkering.

 Hvis målet bare var et skille kunne jeg jo latt det bli med dette. Den hvite duken er jammen meg synlig nok.

 Før har vi bare gått rett opp på plenen, men når jeg fikk høydene rundt garasjen slik jeg ville, ble det behov for trapp. Og når det kommer til trapper er jeg ganske vrang. (Der også.) En trapp skal være god å gå i, og jeg firer ikke på det. To opptrinn og et inntrinn skal bli 62 cm. Her endte vi opp med 15cm opptrinn og 32 cm inntrinn. Det vil si, stokkene er ikke mer enn 20 cm, så det er en stripe på 12 cm grus mellom. Der tror jeg det skal la seg gjøre å plante takløk.

Jeg ser fornøyd ut. Ikke dårlig.

Stevia

Junior, (som nå ikke er mer junior enn at han har fått lappen), hadde hørt om en sånn sukkerplante.Hvor ideen kom fra vet jeg ikke, men han fikk det i alle fall for seg at han skulle prøve seg på sukkerplantasje.

Vi kjøpte frø og ventet spent. Av posens 5-fem (!) frø var det ett som slet seg opp til overflaten. Puh. Den hadde et langt opphold på intensivavdelingen før den bestemte seg for å leve.

Vi holdt familieråd og bestemte oss for å toppe den. Toppen ble satt ned som  stikling og fikk tett oppfølging.

Noen plantasje ble det ikke, men det viste seg at de likte seg i drivhuset. Pottene har stått i kjøkkenvinduet mesteparten av vinteren og nå har vi nye stiklinger på vei.

Jeg synes det er litt vanskelig å bruke stevia i maten. Jeg klarer ikke helt å finne ut hvor mye jeg skal ha i. Det virker som om det er forskjell på hvor søte bladene er også. De som ble produsert om sommeren var søtere og tykkere enn de som kom utover høsten. (Ikke så merkelig egentlig.) Jeg endte opp med å bruke den i te og kaffe. Jeg tok ett eller to blader, rev dem i småbiter og strødde oppå kaffen. Så tygde jeg litt i bladet mellom hver slurk. Jeg liker igrunn kontrasten mellom de villt søte bladene og den bitre kaffen.

Blå eller hvit?

Nei skulle du ha sett på maken? En Agapanthus som blomstrer. Nå ja, blomstrer ikke ennå, men nå er det håp.

Jeg har hatt agapanthus før. Ganske mange ganger, uten at det har gjort noen forskjell. Store grønne blader, som har visnet ned om vinteren og ikke kommet opp igjen om sommeren.

Forskjellen denne gangen er at jeg har sådd dem. Frøene fikk jeg fra en plante som var i vinteropplag på et gartneri. Av en eller annen grunn er denne vintergrønn. Kanskje er det en annen art av Agapanthus?

Det beste tipset jeg har fått om agapanthus og blomstring er: Gjødsle den godt i fjor. Ellers sier jo alle at den liker å stå trangt i potta. Min gjør vel igrunn det, og dessuten er det ganske seg så tomt for jord der også. Tenkte jeg skulle løfte den forsiktig ut av potta og hive i en neve eller så med jord under røttene på den.

 Noen på gartneriet trodde at morplanta var hvit...eller kanskje den var blå...de husket ikke helt. Snart vet jeg.

 

Kjempeverbena

For noen år siden sådde jeg Verbena bonarensis. Tror jeg fulgte oppskriften bak på frøpakken ganske slavisk. Det gikk i alle fall veldig greit og jeg var helt overbevist om at kjempeverbena, ja det klarte jeg. Året etter spirte de ikke. Året etter det spirte de ikke heller, men potta ble stående i drivhuset og i slutten av august spirte de likevel. Jeg fortalte dem at de var for sent ute, og heiv dem. I sommer som var skjedde det igjen. De fikk den nødvendige turen innom kjøleskapet og så: Spirte ikke,  spirte ikke, spirte ikke og spirte likevel i august. Jeg var egentlig litt forberedt nå og hadde lagt en slagplan.

Hos oss er verbena sommerblomst, men du skal ikke så veldig mye lenger sør før den betraktes som staude. Jeg har lagt merke til at den fra tid til annen overlever milde vintre. Fryser ned, javel, men overlever. En helt annen ting jeg vet om verbena er at den setter røtter veldig lett. Det er drømmeplanten å ta stiklinger av.

Og planen er som følger: Noen planter overvintres i stuevinduet, klippes ned gjennom vinteren og tar stiklinger når det nærmer seg tiden for at de burde spirt. Som back-up har jeg noen planter i drivhuset. Der holder jeg det frostfritt. Noen hos meg betyr 6 brett. Da kan jeg tåle å miste noen underveis.

 

Komposten er full

Så skjedde det alle andre hadde forutsett, sett bort fra meg selv. Svigerdatter spurte til og med: "Hva skal du gjøre når den blir full?" Jeg svarte at: "Å neida, den blir ikke full. Når komposteringsprosessen går blir det en reduksjon av massen med 80 %. " At 80 er mindre enn 100 er greit nok, men det blir fortsatt 20 igjen, og det skal jo ha sin plass det og. En annen ting er at reglen om massereduksjon gjelder bare når prosessen går optimalt, og det er jo ingen selvfølge.

Slik så det ut når jeg åpnet. Å kompostere er pr definisjon å blande sammen i riktige mengder. Det trengs karbon, nitrogen, vann og luft. Blir det for tørt skjer det ingenting, blir det for vått råtner det og blir til en seig illeluktende masse. Min kompost var både for våt og for tørr. Hvordan er det mulig? I bunnen, et slimete, grisete lag. Midt i, helt tørr flis og på toppen, dampende kompost som på ingen måte var ferdig. Hva nå? Jeg har spadd det ut og oppi kasser og sekker. Så starter jeg på nytt. Kvist og kvast i bunnen, lag på lag med hønsemøkk, matavfall, flis og gammel kompost. Så blir det spennende å se om det blir varme og reduksjon av masse, eller om det bare blir til mye arbeid for meg.

 

Rollebytte

Min sønn er arboriststudent på Hjeltnes vidaregåande skule. For et par måneder siden hadde de samling i Oslo. Nærmere bestemt i Botanisk hage. Ikke sånn omvisnig med "Her ser dere en Juglans regia..." Neida, det var sikkelig "hands on". 20 meter opp og sag i beltet.

Så kom han altså hjem med stjerner i blikket og lomma full av hvalnøtter. Han er da ikke sønn av mora si for ingenting. Lærerens antydning om at det kanskje var behov for stratifisering er effektivt gjort til skamme. Han er nå den lykkelige eier av 3 stk Juglans regia. Denne uka er han bortreist, men før han dro måtte jeg love å sjekke juglansen hans hver dag. Rollene er i ferd med å byttes om.

Action i hønsegården.

Vinterstid skjer det ikke så mye i hagen. I dag er unntaket. Den kom seg ikke inn, men hønene er vettaskremte. Det skal forresten ikke så mye til, de har ikke så mye vett å skremme. Nå ligger de i hvert sitt hjørne og puster ut.

Jeg tok bildene ut gjennom vinduet og han så meg, men brydde seg ikke. Er man sulten nok...

Han vurderte høyden og så ut til å ville prøve å hoppe over. Det hadde vært morsomt for vi har nett over også. Nettet hadde kanskje gitt etter, men jeg tror han ville blitt overrasket.

Han tok seg et par turer inn i vedskjulet også før han ga opp. Har en mistanke om at han kommer igjen til natta. Best å huske på å lukke for dem en stund framover.

 

Spillvarme

Kompostering er fasinerende. En dag jeg sto og rota oppi vår hjemmemekka binge slo varmen imot meg. Jeg kunne ikke la være å tenke at den varmen burde kunne utnyttes bedre.



 






Så nå har jeg fått husstandes muskuløse del til å flytte den inn i drivhuset. Der har jeg hengt opp et telt av bobleplast. Jeg tror ikke at spillvarme fra komposten er nok, men innbiller meg at den hjelper til.

Utfordringen blir å finne rett kombinasjon av hønsegjødsel/flis. Foreløpig går det så det suser.

Parkeringsplass

Nå er gravemaskinen ferdig med sin del av arbeidet. Jeg er bare så fornøyd med resultatet.  Jeg ba om 2% fall fra garasjeveggen. I tillegg skulle det passe ut med høydene for to kummer og en stoppekran. Den mannen må være laget med nivileringskikkert i nakken. Jeg har ikke sett at han har målt noe som helst, men alt flukter og stemmer alle veier.






Vi har tidligere hatt problem med telehiv foran garasjen. Jeg føler meg overbevist om at den saken nå er løst. Pukk, subus, kjøresterke isoporplater og mer subus. "Detta går ingen stands."

Planen er å legge grus (kvart - fire) oppå pukken. Jeg tror jeg vil vente til våren sånn at alt får satt seg.

På ett eller annet sted måtte det jo bli en overgang mellom pukk og subus. Jeg var klar over problemstillingen, men greide ikke å se løsningen da jeg tegnet dette prosjektet. Det er derfor det er så utrolig viktig å ha en gravemaskinfører man kan kommunisere godt med. En som slår av og kommer ut av maskinen. "Vil du ha kanten rett ut her, eller skal vi ..." Det var som en drøm, og jeg så med en gang hvordan det burde være. Det synes ikke så godt på bildet, men det kommer en bue fra garasjehjørnet, via bilhjulet og fram til stoppekrana. "Det vart nesten litt stilig detta..."  Jeg er så stolt.

Overgangen mellom pukk og gammelt terreng derimot,den har jeg hele tiden visst hvordan skal være. Her skal det bygges med torvblokker, det skal snekres trapp av grove stokker, det skal plantes til og det blir et gjerde. Kanskje til og med skigard... Jeg begynner nok litt forsiktig i den ene enden, men dette prosjektet regner jeg ikke med å avslutte før neste høst. Tror jeg skal dekke duken med flis så lenge, den er ikke akkurat vakker...

Etter oktober...

...kommer september. Det er en vits jeg har drevet med i hele oktober. Vi ble nemlig lovet gravemaskin, og den skulle komme i september. September kom og gikk uten at vi så eller hørte noe til hverken gravemaskin eller eieren. Derav vitsen "i år håper vi på at september kommer etter oktober.

Så, under over alle under, i dag står det altså gravemaskin på gårdsplassen.

Slik ser det ut "før":

Purpursolhatt

Ikke i år, men til neste år kanskje...

Denne solhatten fant jeg mellom en nøkketunge og ridderspore. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde den.

Nordvendt, tørt, næringsfattig og i dyp skygge.  Det er egentlig godt gjort at den har satt knopp.