ikke bare dårlig vær nei..
Tåke..eller er det noen som fyrer med blaut ved oppi lia her ;)
Har faktisk ikke lagt merke til disse lyktene før... og kunne ikke dy meg for fristelsen til å leke litt med fargene..
Orginal bildet..
kanskje en påminnelse for de av damene som ikke har kjøpt antirynkekrem til helga..he he..God Helg!..
Trondheims landemerke.. med sin roterende resturant på toppen..vakkert belyst..jobben fikk vente en halv time i mårrest..
Eller en kan sette seg ned plugge i mp3'n og lytte til denne (høgreklikk og åpne i ny fane. så du slipper å miste bildet)..
fant jeg disse bladene med sukkerdryss på. Det drysset fra en vakker prinsesse som forran meg på myren gikk...
(Sakset ut fra en artikkel jeg fant på nettet)
I 1886 kjøpte Lege Eyvind Kraft parsellen Lisbetsæter i Skaun rett sørøst for Trondheim. Han fikk bygd en større trebygning med 12 gjesterom og 20 senger samt en rekke mindre villaer på området . Man kan lese i hans besvarelse av medisinsk eksamen fra 1879, hvilke hensyn som måtte tas ved etablering av et mindre sykehus. Besvarelsen begynner slik: ”Gjelder det i sin Almindelighed, at menneskelige Boliger bør anlægges, indredes og udstyres saa vidt muligt overrensstemmende med Hygiænens Fordringer, saa er dette i særegen Grad Tilfælde med Hospitaler.” Kraft beskriver her i detalj hvordan anlegget skal plasseres, isolert og helst ute i en skog, høyt beliggende på fjellgrunn med skråninger til alle sider. Da Lisbetsæter Luft- og Vandkuranstalt stod ferdig til bruk i slutten av 1880-årene oppfylte det stort sett alle disse hygieniske krav.Man kunne tilby forskjellige bad (avrivning, varmt og koldt bad, kulsyrebad), massasje, elektrisitet og inhalasjoner. Indikasjoner for opphold på dette sanatorium var, igjen ifølge Mellbye, alminnelig svakhet, nervøsitet, søvnløshet, og andre lettere lidelser, herunder lettere hjertesykdom. I tillegg til disse mente Kraft at pasienter med anemi, fordøyelsessykdommer og forgiftning med morfin eller nikotin var egnet til opphold der.
Mere info for den interesserte her
Hovedinngangen til Lisbetsæter Luft- og Vandkuranstalt med eiere og ansatte ca. år 1897. Eyvind Kraft står til venstre bak trappen med hustru Anna, med den store hatten på sin venstre side og datteren Astrid, rett foran og midt på øverste trappetrinn. Foto E. Olsen
Baksiden, der jeg ser for meg 'pasientene' satt og nøt utsikten.
Noen av villaene som ligger rundt i skogen..
vi har noen valg vi må foreta gjennom livet. Valg som vil føre til.. at en forlater noe som er trygt og begir seg ut i det ukjente. Uten mulighet til å snu og vende tilbake til det trygge.. Noen ganger tar vi dette valget selv..andre ganger blir dette valget tatt for oss. Vi styrer det ikke selv..det er utenfor vår mulighet til å påvirke det. Da kommer den store undringen..er vi sterke nok til å begi oss ut i det ukjente. Har vi den balasten som trengs for å klare det og er vår sinnrike hjerne i besittelse av en egenskap til å takle dette og løfte oss frem og gi oss det verktøyet som trengs...det er vel slik at går en 'ikke' over.. så vil en aldri finne det ut. Ha en fortsatt fin helg! :)
En dusk er ikke å forakte i disse høsttider.....skal ikke store fargeklatten til før det blir mening i tilværelsen sjø..
Stedt til hvile..
Monochrome Monday.
besøker henne en par ganger i uka. Hender som har vært der hele tiden. Selv om hun klager på at hun fryser på hendene, så har de fremdeles den kjente 'varmen' . Bekymrer seg for mange ting..politikere er udugelig..den å den i nabolaget er blitt så gamle. Vaskehjelpe er ikke nøye nok. Kolsen er ikke god. Sier hun har sluttet å røke. Men merkelig nok så skal det bestandig luftes når jeg kommer på besøk. Jooo..det var en nabo som var her, hun røker noe besatt. Javell sier jeg.. Lurer på om sønnen har det bra..- For å være sikker.. spør hun om det hvert 5 minutt. Du har spurt om det, sier jeg..Åååå har jeg det..neeei det har jeg ikke.....Vi har det godt, sier hun...vi skal ikke klage.. Ha det mor..kommer tilbake om en par dager. Du er snill du..sier hun..
Monochrome Monday. The host of monochrome weekly is Aileni and more photos in black and white you`ll find here.
etter ukesvis med regn, så var det en befrielse å se værmeldingene for lørdagen. Da får det bare stå sin prøve at en får høre at en er 'stein hakke tollat' som bruker fridags morgen til noe slikt 'toll'...Var iallefall en fin tur..og frokosten smakte ekstra godt når en kom tilbake..
og ensomheten er til å ta å føle på. Det ble mørkt og trist da alle andre dro. Men...styrken er.. at det 'ene' hadde kraft og vilje til å stå igjen. Selv om det er ensom... har det styrken til å klare den verste storm...