Traveller's hat til mannen

Der fikk mannen seg endelig et plagg, første plagget siden jeg ble bitt av strikkebasillen for 4 år siden. Nesten litt dårlig gjort, for han har vært nederst på prioriteringslisten. Egentlig merkelig, for han er  svært så takknemlig for denne lua, og har gått med den hver dag siden overrekkelsen. Nesten så det gir mersmak på flere mannsplagg! 

Valget falt på Traveller's hat av Sue Jackson, for synes han kler baggy luer. Han ville gjerne ha ei lue som absolutt ikke klødde eller stakk, så garnet jeg har brukt er Drops Merino Extra Fine. Dette garnet er litt tynnere enn det som anbefales i oppskriften, så med litt matematikk la jeg opp 10 ekstra masker. Resultatet ble perfekt, og lua passer både hans og mitt hode.

Mannen er ganske kamerasky, så bildene måtte jeg fikse helt selv. Som Monstermønster poengterte for ikke lenge siden, skal det mye til for at sånne lue bilder blir bra... Så enig så enig. En føler alt ser rart ut. Heldigvis fikk jeg god hjelp fra ei blid go'jente!:)

Ugler til tantes jente!

I går ble niesen min døpt, og da følte tante det passet seg med en strikket gave. Jeg vet at søsteren min elsker uglegenseren til Hedda, så valget var relativt enkelt. Jeg strikket Owlet av Kate Davis i størrelse 1 år. Den er strikket i Dale Cotinga i en skitten mint farge som jeg liker utrolig godt.

Justeringene jeg gjorde denne gangen var å ikke øke med fullt maskeantall på armene. Jeg droppet den siste økningen (2 masker i hver arm) siden man allerede på første runde i sammenstrikkingen av armer og kropp skal felle 8 masker. Det var kanskje ren latskap som gjorde at jeg falt for fristelsen av å bare felle 4 masker i stedet. Armene ble i alle fall vide nok selv om jeg droppet denne økningen.

Som jeg har sagt tidligere er denne genseren utrolig lett å strikke, en ren fornøyelse. Det går så utrolig fort, og jeg gleder meg til å komme i gang med uglene. Det som nesten tar lengst tid er påsyingen av knappene. Og knappejakten, ikke minst! Jeg brukte 2 timer i 3 butikker for å finne disse knappene! Men skal det være så skal det være, jeg gir meg ikke før jeg finner noe jeg liker:)

Fride, som niesen heter, ble i alle fall godt døpt, og søsteren min veldig fornøyd med gaven. Gleder meg til å se genseren i bruk, selv om det enda er liten stund til.

Ha ei fin uke!

Bloomsbury

Med voksende mage har jeg med gru sett bort på strikkekurven helt siden august. Jeg har følt meg kvalm bare av tanken på å strikke, og det eneste prosjektet jeg har klart å fullføre på 6 måneder har vært halsen i innlegget under.

Men da jeg for 2 uker siden fikk øynene opp for Bloomsbury av Svetlana Volkova fikk jeg strikkelysten igjen. ENDELIG! Dere kan tro jeg har ventet på det! Dette er den vakreste genseren jeg noengang har sett - både i barneversjon og voksenversjon.

Jeg hadde noe garn liggende av Dale Cotinga, etter enda et mislykket prosjekt som jeg la på hylla for ikke lenge siden grunnet manglende motivasjon. Garnet er det derimot ikke noe å si på - det er helt fantastisk og strikke med, og kan anbefales på det varmeste.

Genseren er strikket i størrelse 4 år, og mønsteret er utrolig lettlest og enkelt å huske. Jeg knotet kun litt de første rundene, men etter det gikk det som en lek. Genseren er også helt sømløs, og strikkes fra toppen og ned.

Eneste bommert er, som jeg ofte opplever, å ikke treffe helt på strikkefastheten. Planen var å strikke den på pinnenr 4,5, men etter en liten kortslutning på strikkebutikken endte jeg opp med å kjøpe pinnenr 4.... Dette ble altså en slim fit variant, men som heldigvis er såpass stretchy at den kan brukes i alle fall 1 år til. Lengden er det nemlig ikke noe å si på!

Nå er ho mor veldig fristet til å sette igang en Bloomsbury genser til seg selv, men det spørs om jeg skal vente til kroppen er tilbake til sitt normale jeg... Kjedelig å ikke kunne prøve ut det en strikker underveis! Kanskje snuppa ender opp med en Bloomsbury kjole i stedet for - denne har jeg nemlig fått helt dilla på:)