Fastens roser

Orientjulerose, Helleborus orientalis, og hybridjulerose, Helleborus x hybridus, kalles i England Lenten rose, som kan oversettes til Fastens rose. Navnet har de nok fått fordi de vanligvis blomstrer i fastetiden.

Her i landet kaller vi stort sett alle Helleborus for juleroser, men den egentlige julerosen er den hvitblomstrende Helleborus niger. Den blomstrer ofte ved juletider, men finnes i flere sorter, og blomstringstiden kan variere innenfor perioden desember – mars.
Om du lurer på hvorfor planten som har hvite blomster har fått det botaniske navnet niger, kommer det av at roten er svart.

I England, der Helleborus var populære allerede i viktoriatiden, har interessen for hybridjuleroser, etter lenge å ha vært heller laber, gått rett til værs de siste 10-15 årene. De siste 20 – 25 årene har hengivne Helleborus-dyrkere gjort enorme framskritt i kryssing og dyrking av nye hybrider.
Utvalget av Helleborus-hybrider øker år for år. Tidligere fikk hver ny variant som kom på markedet sitt eget navn, men nå er det så mange varianter, at en i noen tilfeller heller gir navn til hybridgrupper. Det dyrkes stadig fram nye, fantastisk flotte varianter og utvalget en kan finne i handelen i England, er betydelig større enn her til lands.

Når det er sagt, må det sies at utvalget som er å få kjøpt her i landet også øker, selv om den som har oppdaget hybridjulerosenes mangfold og skjønnhet, synes det går litt sakte. Arne Geir Sannarnes på Sotra er en Helleborus-entusiast som virkelig har ”tatt skjeen i egen hånd”. Han krysser fram og dyrker mange fantastisk flotte Helleborus-hybrider i hagen sin på Straume. Dette krever stor tålmodighet, da det tar 3 – 4 år fra en sår til plantene blomstrer første gang, og en kan se hvordan blomstene blir.

Det er fremdeles langt mellom de virkelige ”godbitene” i handelen. Men kanskje er vi spesielt heldige her i Bergensområdet, som har relativt kort vei til både Hagesenteret på Sotra og Eides Stauder på Askøy, som begge er kjent for at de fra tid til annen har sjeldne og vakre Helleborus-hybrider for salg. En og annen Helleborus-godbit kan sikkert dukke opp i andre hagesentre også, så det gjelder å følge godt med nå framover.

Hva er det så som gjør ”Fastens roser” så attraktive?
- De blomstrer i månedsvis, fargespekteret er imponerende – fra lysende hvitt til mørkeste blåsvart, og mellom disse ytterpunktene, utallige nyanser av rosa, rosenrødt, burgunder, gult og grønt. Blomstene har ofte prikker i kontrastfarger som danner nydelige mønstre på innsiden av blomsterbladene.
Blomstene kan være enkle eller fylte, skålformede, og de vender som oftest litt nedover slik at det første vi ser er baksiden av blomstene. Det er dette som gjør disse blomstene så ”mystiske” og uforutsigbare. Dette litt hemmelige er halve sjarmen deres, og alle som er glad i hybridjuleroser, forstår gleden en opplever når en sakte vender blomsten opp, slik at en kan se den fantastiske innsiden.

Hvis du er på jakt etter nye hybridjuleroser, - eller skal vi kalle dem ”Fastens roser”, er mars en fin tid å skaffe seg slike. Da står plantene med knopper eller blomster, og du kan se hvordan blomstene ser ut før du bestemmer deg for om du vil kjøper planten.

Orientjulerosene og hybridjulerosene trives stort sett i all vanlig hagejord, så lenge de ikke står for tørt om sommeren eller for vått om vinteren. De trives både i sol og halvskygge. Blomstringen blir ofte rikest med en solrik plassering, men en må da passe på at jorden er dyp og ikke blir for tørr i sommerhalvåret. For å unngå at plantene blir angrepet av sopp, bør en også plante dem slik at de får god luftsirkulasjon rundt seg.

Helleborus har vakkert vintergrønt bladverk. Det finnes også hybrider med mørke, nesten svarte stilker og blad. På orient- og hybridjulerosene bør fjorårets stilker og blad klippes og fjernes i januar. Dette reduserer faren for sykdom på plantene.
Helleborus liker ikke å bli flyttet eller delt. En godt ”voksen” plante kan ha opptil 50 blomster og er et imponerende syn.

Helleborus som trives, sår seg gjerne selv. Vil en unngå selvsåing, må visne blomster klippes vekk før frøene blir modne. Helleborus spirer lettest hvis frøene såes så snart de er modne. Så frøene direkte i bedet eller i en potte med sandblandet jord. Dekk frøene med et tynt lag jord eller grus. Plasser potten på et skyggefullt sted og pass på at jorden ikke tørker ut. Frøene spirer i løpet av seinhøsten/vinteren.

Prydgress - en fryd for øyet

Som nevnt i vårt første hagetips, er det tre familier innenfor det vi kaller prydgress: gressfamilien, Poaceae, starrfamilien, Cyperaceae og sivfamilien, Juncaceae.
Disse tre familiene finnes over hele verden og omfatter til sammen mange tusen arter. Til gressfamilien regnes ca. 9000 arter, innenfor starrfamilien finnes ca. 4000 arter og sivfamilien, som er den minste, består av ca. 400 arter.

Selv om bare en liten prosent av disse blir brukt som prydgress, er det veldig mye å velge i og vi kan kun gi noen få ”smakebiter” i dette hagetipset.

Gressfamilien.
Innenfor gruppen Miscanthus sinensis (silkekinagress) finnes det mange høye, usedvanlig vakre sorter, og disse er flotte representanter for gressfamilien.
Her får du noen eksempel:

Silkekinagress ’Malepartus’, 160-180 cm høyt, danner tette tuer av lange, smale, overhengende, hvitstripete blader. Får elegante rød/sølvglinsende aks om høsten.
Sorten ’Kleine Fontäne’ er en god sort med tidlig blomstring og blir ca. 160 cm høy. Silkekinagress ’Nishidake’, 150-180 cm høyt, har brede, overhengende blader med lys midtstripe. Denne sorten er en av de beste silkekinagressene for våre forhold.

Det finnes kinagress, Miscanthus, som kan bli opptil 250-300 cm høyt, slik som kjempekinagress, Miscanthus floridulus. Kjempekinagress selges ofte under sortsnavnet ’Giganteus’.

Kinagress/silkekinagress egner seg godt som solitær på lune steder i sol eller halvskygge.

Kjempemolinia, Molinia arundinacea, er en annen god representant for gressfamilien. Det blir 70-100 cm høyt, med grasiøse blomstertopper opptil 150 cm. Dette gresset liker fuktig, svakt sur jord. Fin som solitær ved dammen eller i rabatt i halvskygge. Sorten ’Karl Foerster’ vokser i opprette, smale tuer og passer derfor spesielt godt i stauderabatter.

Starrfamilien.
Innenfor starrfamilien finner vi mange vakre og særpregete arter. Mange har fine farger som de beholder gjennom vinteren.
Carex buchananii ’Red Rooster’ (kobberstarr), 40-60 cm høyt, fint kobberfarget også om vinteren. Plasseres solrikt og lunt, godt drenert jord. Er flott plantet i grupper i rabatt eller som blikkfang i krukke.
Carex comans ’Bronze’ (bronsestarr), 30-40 cm høyt, liker solrik og lun plassering i veldrenert, litt fuktig, sandblandet jord. Brukes i rabatter eller potter.
Carex comans ’Milk Chocolate’ (bronsestarr), 40-60 cm høyt, gyldenbrunt med innslag av orange og grønt om høsten.
Carex elata ‘Aurea’ blir 20-60 cm høyt og foretrekker fuktig vokseplass. Grønne blader med gyldengule striper.
Carex flagellifera ‘Auburn’, 35 cm høyt, tett tue med bronsefargede blader. Flott i samplantinger i rabatter eller potter.
Carex trifida, 60 cm, hvitstripet, brede vintergrønne blader, danner store puter, liker fuktig vokseplass.

Uncinia egmontiana og Uncinia rubra er to svært ettertraktede sorter starr, opprinnelig fra New Zealand. Begge er 30 cm høye og danner fine, tette tuer, og har fantastisk orangerød farge.

Alle disse representantene fra starrfamilien er flerårige og vintergrønne prydgress som en lett kan så selv.

Sivfamilien.
Fra sivfamilien har vi to slekter i Norge. Det er siv, Juncus og frytle, Luzula.

Spiral-lyssiv, Juncus effusus ’Spiralis’, blir ca. 50 cm høy. Den er spesiell og dekorativ med sine grønne, mer eller mindre spiralvridde strå. Trives i fuktig jord på en solrik og lun vokseplass. Plant den slik at den spesielle veksten kommer til sin rett uten å komme i skyggen av andre planter. Er også dekorativ plantet i potte.

Sølvfrytle, Luzula nivea, blir ca. 30 cm høy, med blomsteraks ca. 60 cm. Dette er en flerårig og eviggrønn plante med lange blågrønne strå med små hår i kantene. Den blomstrer med vakre, hvite blomsterstander på lange stengler i juni – august. Liker fuktig humusrik og porøs leirjord og trives både i sol og halvskygge.

Ettårig prydgress.
Det finnes mange spennende og vakre prydgress som kan dyrkes som ettårige her hos oss.

Børstegresset Pennisetum glaucum ’Purple Majesty’ er et av disse. Så frøene inne i februar - mars for sommerblomstring. Gresset blir mørkt purpurrødt når det plantes utendørs, og er flott å bruke sammen med andre planter i rabatter eller i krukker.

Andre eksempel på vakre prydgress som dyrkes som ettårige er silkebygg, Hordeum jubatum, ca. 60 cm, og de fargerike og flotte gressene hirse, Panicum violaceum, 70 cm og prydmais, Zea mays ’Japonica Variegata’ som kan bli opptil 200 cm.

Svært mange prydgress kan du altså så selv, men en del sorter formeres best ved deling. Spør etter prydgress på de lokale hagesentrene, så kan de sikkert skaffe forskjellige sorter. Ellers har både Ljono Stauder i Ulvik og Nautesund Plantesalg på Hosteland vanligvis et bra utvalg av spennende prydgress.

Prydgress - trendy og flott.

Prydgress i hagen og på terrassen er flott, spennende og lettstelt, og enda flere burde oppdage hvor nøysomme og anvendelige prydgress egentlig er, og hvor mange forskjellige det er å velge blant.

Prydgress er prydplanter på linje med hagestauder og prydbusker. De har ikke de fargerike blomstene som mange andre hageplanter har, men gir hagen struktur, høyde, høstfarge, vintersilhuetter og – viktigst av alt – bevegelse. Prydgress er primitive og enkle, men også moderne, sofistikerte og veldig enkle å holde.

Tre familier regnes til prydgress: gressfamilien, Poaceae, starrfamilien, Cyperaceae og sivfamilien, Juncaceae.
Hver av disse familiene har sine spesielle egenskaper og særtrekk. Gressfamilien er stor og har stor variasjon i både størrelse og utseende. I starrfamilien er strået trekantet og margfylt, til forskjell fra gressfamilien som har runde, hule og leddete strå. Sivfamilien har stengler som er hule eller fylt med en porøs marg. Starr og siv trives på fuktige steder.

Interessen for prydgress er klart økende her i landet, men så langt har ikke tilgangen vært all verden. Med få unntak har planteskoler eller hagesenter normalt ikke tilbudt kundene mer enn noen få prydgresslag å velge i, men fra tid til annen kan en være heldig og finne spennende prydgress der også. Nå er det sikkert slik her som med så mange andre ting; utvalget blir bedre etter hvert som etterspørselen øker.

Veldig mange flotte og spennende prydgress er enkle å så selv, og det finnes frø til en del spennende prydgress, både ettårige og flerårige, å finne i frøhyllene nå. Går du på internett og titter på frølistene til en del utenlandske frøleverandører, kan du finne veldig mange spennende prydgressfrø. Søker du på nettet, må du være oppmerksom på at den engelske benevnelsen for prydgress er ornamental grasses.

Fordi det er så stor variasjon i størrelse, struktur og farge innenfor prydgressfamiliene, kan prydgress kombineres i det uendelige. Det finnes prydgress som passer inn de fleste steder, enten det er i samplantinger i blomsterbed eller krukker, eller som staselig solitær plante.
Vær oppmerksom på at ikke alle prydgress er vinterherdige hos oss, og at enkelte sorter kan ha problem med å rekke å blomstre i løpet av sommeren vår. Det er likevel mange flotte å velge blant, som både er vinterherdige og rekker årviss blomstring.
Blant prydgressene som dyrkes som ettårige her i landet, finnes det også mange fantastisk flotte sorter som det absolutt er bryet verdt å så på samme måte som en sår sommerblomster.

Noen prydgress klarer seg fint på skyggefulle steder, andre trives best der det er solrikt. Noen prydgress trives best der det er litt mager og tørr jord, andre, spesielt starr og sivplantene, foretrekker et fuktig voksested.

En ting skal en være oppmerksom på, en del av prydgressene kan spre seg ganske aggressivt om de får anledning til det, andre holder seg fint i en tue. Plantes gress som sprer seg, i bed sammen med andre planter, bør en først plante gresset i en plastbøtte eller lignende, uten bunn, og så grave hele bøtten ned i bedet. For de mest aggressive sortene kan det likevel være tryggest å plante dem i potte heller enn i blomsterbedet.

Det kan også være lurt å dyrke prydgress i passe store, svarte plastpotter som i løpet av sommeren kan plasseres innimellom andre planter i staudebedet for å fylle tomrom etter avblomstrede stauder.

Mange prydgress kan utmerket godt dyrkes i krukker. En samling krukker med et utvalg av flotte, svaiende prydgress kan være et lekkert skue, enten de står i hagen eller på terrassen.
Prydgress er også flott å bruke i samplanting med andre planter i krukker og kar. Riktig brukt, vil det fremheve de andre plantene i krukken, og det kan myke opp og gi ekstra liv til samplantingen.

Aktuelt i februar

Februar kan være den kaldeste av vintermånedene. Den er også den korteste, så har en først kommet til februar, er det ikke lenge før mars kommer med mer lys og tidlige vårtegn.

Februar er en fin måned for å ta et godt overblikk og planlegge forandringer en vil gjøre kommende sesong. Er det snøfritt, kan en kle godt på seg og gå ut i hagen og rydde vekk de siste restene etter fjoråret, og ser en godt etter, titter det fram spirer både her og der.

Skriv ønskeliste nå.
Ønsker du deg spesielle planter, busker eller trær, som vanligvis ikke er å finne i hagesenterets sortiment, kan hagesenteret ofte skaffe dette om du ber om det. Ta kontakt med hagesenteret allerede nå og lever ”ønskelisten” din, så er det nok store muligheter for at du får ønskene dine oppfylt.

Fjern gamle planterester.
I løpet av februar er tiden inne for å rydde vekk eventuelle visne planterester rundt om i hagen. Du har kanskje latt en del vissent bladverk ligge på plantene over vinteren for å gi litt beskyttelse mot frost, eller latt visne stengler og frøstander stå fordi de er dekorative.
Gamle planterester kan også være gjemmested for snegler når det ikke er frost, så det er fint å få det vekk i god tid før våren kommer.

Klippe Helleborus.
Når de nye knoppene på julerosen, Helleborus, titter fram, bør du klippe vekk bladene fra i fjor og gjerne legge litt granbar eller halm rundt planten under knoppene/blomstene. Bladene fra i fjor blir ofte brune og stygge i løpet av vinteren og kan overføre sopp eller sykdom til den nye tilveksten på planten. Blomstene får også vise seg mye bedre fram når de gamle bladene er borte, og det er ryddig og fint rundt dem.

Trepleie - beskjæring.
Beskjæring av trær skal gjøres i vinterhalvåret, og februar er passende tid for beskjæring av mange av hagens løvtrær.
Bærbusker skal beskjæres før saftstigningen begynner i mars, men ikke før faren for hard frost er over.
Noen treslag skal helst beskjæres om høsten, for eksempel bjørk, lønn og kirsebær, fordi disse har lett for å blø fra sårflatene hvis de beskjæres om vinteren.
Riktig beskjæring er viktig for at et tre skal etablere seg raskt og siden utvikle en fin krone og holde seg friskt og fint i år etter år.

Februar er også såtid.
Vi har tidligere skrevet om såing av stauder som kan settes rett ut for spiring, men kommer innom temaet her også. Du kan godt så staudefrø og sette pottene rett ut selv om vi nå er kommet godt ut i februar.
Andre frø som med fordel kan såes nå, er sommerblomster eller stauder som må såes innendørs og som vokser langsomt.
Som eksempel på slike blomster nevner vi Blodbeger, Duftheliotrop, Petunia, Stemorblomst, Verbena og Kjempeverbena. Det finnes også Hagestokkroser som blomstrer første året hvis de blir sådd så tidlig som i januar eller februar.

For å få vellykket resultat med planter som blir sådd inne så tidlig som i februar, er en avhengig av å kunne gi plantene ekstra belysning så snart frøene har spirt. Dette kan f. eks. løses ved å henge en lampe med lysrør over en hylle eller et bord. Lyset skal ikke henge høyere enn maks. 25 cm over plantene. Du trenger ikke bruke spesielle plantelysrør til frøplantene. Vanlige 36W eller 58W lysrør med dagslys eller hvitt lys kan kjøpes for ca. 30 kroner pr. stk. og virker helt fint. Lysrørarmatur for 2 x 36W lysrør kan du kjøpe for et par hundrelapper på Biltema, mens armatur til 2 x 58W koster det dobbelte. Tenker du gjenbruk, kan du være heldig å få tak i brukte lysrørarmaturer enda billigere, kanskje gratis.

Sett farge på vinterhagen.

Ønsker du deg mer farge i hagen om vinteren? I så fall finnes det mye fint og spennende å velge i. Vi har plukket fram en del forslag til vekster som hver på sin måte bidrar til å gjøre vinterhagen mer interessant ved å tilføre den variasjon og farger.

Vårlyng
Vårlyng finnes i mange forekjellige farger, både på blader og blomster og i lynghagen i Arboretet finner vi bl.a. følgende informasjon:
Vårlyng, Erica carnea (carnea = kjøttfarget) er en typisk fjellplante som vokser i de sørlige Alpene og i fjellene på Balkan fra 600 – 2600 m.o.h.
Vårlyngen er en vintergrønn, teppedannende liten busk. Den er hardfør og enkel å dyrke i vårt klima. Den har stor toleranse for jordtype og krever fullt lys for å gi rik blomstring. Lyset er også viktig for sorter med fargete blader fordi fargen ikke utvikles uten god lystilgang. Vårlyngen blomstrer straks telen har gått av jorden, normalt fra februar til slutten av mai.

Japanpieris
Japanpieris hører også til lyngfamilien. Den har som navnet tilsier, sitt naturlige vokseområde i Japan. Den har en vanlig opprett buskform, vokser seint og kan bli inntil 1,5 m. Den er vintergrønn og blomsterstandene er ferdig dannet om høsten, og synlige hele vinteren. De rosarøde klasene med små blomsterknopper pynter godt opp gjennom vinteren. Pieris japonica ’Little Heath’ har variegerte blader, mens ’Little Heath green’ har grønne blader. Den nye tilveksten har en varm gylden farge som pynter godt opp også om vinteren.

Rododendron
Vi tar med et par rododendron også. Rhododendron ’Maruschka’ er en av sortene som også kalles vintergrønn azalea fordi den feller bare en del av bladene om høsten. Planten har en lav, bred og kompakt vekstform. De små, glinsende bladene får en nydelig mørk purpurrød farge om vinteren.
Den andre rododendronen tar vi med fordi den blomstrer om vinteren. Det er Rhododendron praecox som blomstrer med lilla blomster allerede i februar-mars.

Skimmia
Skimmia japonica 'Rubella' er en liten vintergrønn busk med blanke mørkegrønne blader. Den har store rødrosa blomsterknopper som vakker pynt hele vinteren. Denne passer også godt i krukker.

Klatrebeinved
Euonymus fortunei er vintergrønne planter som er fine som bunndekke og i krukker. Det finnes flere varianter av denne, vi nevner to her. ’Emerald Gaiety’ har hvitbroket bladverk og ’Emerald Gold’ har gulbroket bladverk.

Trollhassel
Hamamelis japonica ’Zuccariniana’ lyser opp i hagen med sine skinnende gule blomster på bar kvist i januar/februar. Rene trolldommen!

Pil
Doggpil, Salix daphnoides, har greiner med rødlig, dogget bark og får nydelige gåsunger på bar kvist. Den blomstrer rikelig i god tid før bladene kommer.
Hengerødpil, Salix purpurea ’Pendula’, har tynne røde, hengende greiner. Er podet på stammen.

Koreahegg
Prunus maackii ’Amber beauty’, har dekorativ, mørk gylden avflakkende bark.

Kobberbjørk
Betula albosinensis, har flott gylderød avflakkende bark. Den kalles også Rødbjørk, og barken blir virkelig skinnende kobberrød når den er våt eller solen skinner gjennom tynne flagrende barkflak.

Japanstewartia
Stewartia pseudocamellia, hører til tebuskfamilien, Theaceae, og er et av de vakreste små hagetrærne. Etter hvert som treet vokser til, utvikler det et nydelig mønster av rosa, rød-brune, beige-gule og grå fargefelt på barken på stammen og greinene, rene kunstverket.

Vinterblomstrende camellia
Når vi nå først er innom tebuskfamilien, tar vi med enda en vinterskjønnhet i samme familie, Camellia ’Winter’s Beauty’. Dette er en vinterherdig camellia som foruten å være vintergrønn, blomstrer med nydelige rosa blomster i desember/januar. ’Winter’s Interlude’ er en annen vinterherdig camellia. Den varter opp med små anemonelignende blomster i november – desember.

Gøy med Gressfolket.

Mens vi venter på at dagene skal bli lengre, lysere og varmere kan vi for eksempel kose oss med ”grønne” aktiviteter innendørs. Her er noen ideer til aktiviteter som passer godt for både små og store, - og hva er vel koseligere for voksne enn å lage ting sammen med barn eller barnebarn? Med enkle midler, kreativitet og skaperglede kan dere trylle fram Gressfolket, en samling flotte, kule og spennende skapninger.

Erik maler melkekartong som skal bli et nytt gressbarn. I bakgrunnen står to gressbarn som ble laget tidligere og i forgrunnen Elises nylagede gresshode.

Gressbarn.
For å lage gressbarn trenger du en tom melkekartong, hobbymaling, pensel, evt. spraylakk, piperenser, lim, lecakuler, jord og gressfrø.

Slik gjør du:
Klipp av melkekartongen til ønsket høyde. Dekorer utsiden med hobbymaling. Du kan male øyner og munn eller du kan lime på slike plastøyner som du får kjøpt i hobbyforretninger. Hvis malingen ikke er vannfast, kan den ferdigmalte kartongen sprayes med lakk. Dette bør i så fall gjøres utendørs og av en voksen. La kartongen stå til malingen/lakken er tørr. Så lager du armer av piperensere og limer disse på melkekartongen.

Til slutt fyller du kartongen ¼- ½ opp med små lecakuler og deretter jord til 1 – 1,5 cm under kanten. Legg et tett lag gressfrø, gjerne kattegress, oppå jorden og dekk frøene med 0,5 – 1 cm jord. Plasser kartongen lyst og varmt (romtemperatur) og gresshåret titter fram i løpet av noen dager. Husk å holde jorden fuktig, men gi bare litt vann om gangen slik at det ikke blir stående vann i bunnen av kartongen.
Når du synes haret (gresset) blir for langt kan du klippe det til ønsket lengde.

Gresshode.
For å lage gresshode trenger du en nylonstrømpebukse eller nylonknestrømpe, sagspon, gressfrø, plastøyne (slike som kan syes fast), piperenser, nål og tråd.

Slik gjør du:
Klipp ca. 30 cm av benet på en nylonstrømpebukse eller nylonknestrømpe. Knytt en knute i den ene enden og vreng strømpen. Legg en god håndfull gressfrø i strømpen og fyll deretter strømpen med sagspon til du får så stort hode som du ønsker. Knytt igjen andre enden av strømpen slik at det blir et fint, passe fast hode. Trekk ut litt strømpe med sagspon inni og surr en strikk rundt dette for å lage nese. Sy på øyner. Pass på at øynene blir riktig plassert i forhold til nese og gressfrøene som skal vokse opp til å bli hår.

Legg gresshodet i en skål med vann og la det ligge til det er helt gjennomvått. Deretter setter du hodet på et fat med gressfrøene opp. Plasser det lyst og varmt, og pass på å vanne eller dusje frøene ofte slik at de ikke blir tørre.

Med briller laget av piperensere, blir gresshodet skikkelig kult. Etter hvert som gresset vokser seg langt, kan du bestemme hvilke frisyre du vil gi gresshodet. Du kan klippe håret kort eller du kan la det bli langt og bustete.

Pottehode.
For å lage pottehode trenger du en liten leirpotte med fat, blyant, viskelær, svart tusj, hvitt papir, saks, limstift, jord og gressfrø

Slik gjør du:
Tegn øyner på hvitt papir og klipp dem ut. Lim øynene på potten. Tegn resten av ansiktet på potten med blyant først, slik at du kan viske ut om du vil. Når ansiktet er slik du vil ha det, tegner du over med svart tusj.

Fyll jord i potta til 1-2 cm under kanten. Dekk jorden med et tett lag gressfrø, gjerne kattegress og fyll ½ - 1 cm jord oppå frøene. Sett potten lyst og varmt. Når gresset begynner å bli langt, kan du for eksempel lage hestehale eller bustehode, eller du kan klippe gresset til en annen tøff frisyre.

Klar, ferdig ... så nå!

For mange hage- og planteinteresserte starter våren allerede rett over nyttår. Veldig mange stauder (flerårige planter) er enkle å drive fram fra frø, og vil du så dine egne stauder, er januar et fint tidspunkt å starte.

Mange staudefrø spirer bedre hvis de får en kuldeperiode etter at de er sådd. Ja, enkelte frø må ha en kuldeperiode som vekkerklokke for å spire. Derfor er vinteren et godt tidspunkt for å så stauder.

Å få fram stauder fra frø er oftest ikke noe hokuspokus. Her vil vi beskrive en enkel framgangsmåte som er ikke krever verken tidligere erfaring med frøsåing eller ”grønne fingre”. Frøsådden settes rett ut, så det kreves heller ikke plass eller ekstra lys inne for å lykkes.

Dette trenger du:
Potter eller andre små beholdere til å så i, jord, sand, plastposer, strips eller hyssing til å lukke posene med og sugerør med bøyeledd. Og så trenger du selvsagt frø.

Som potter kan du bruke 7-8 cm plast firkantpotter, små runde plastpotter, runde tomme rømmebegre eller andre lignende beholdere. Pass på å lage hull i bunnen av beholderne slik at jorden kan trekke opp vann.

Det enkleste er å bruke ferdigblandet såjord eller så- og kaktusjord som finnes i handelen. Tilsett gjerne litt ekstra sand. Men du kan også lage din egen jordblanding, for eksempel plantejord, sand og veksttorv blandet godt sammen. Såjorden skal være lett og luftig.

Fin strøsand kan brukes både til å blande i jorden og til å dekke frøene med. Strøsand får en kjøpt i sekker bl.a. på Steinsenteret og på enkelte bensinstasjoner. Pass på at strøsanden er uten tilsetningsstoffer som for eksempel salt. Strøsand i størrelse 1-2 mm er perfekt til dette bruk.

Plastposene må være gjennomsiktig og ca. 35 cm høye (2 liter). De skal brukes til å holde ugressfrø og andre ubudne gjester borte fra de sådde frøene, og holde jorden jevnt fuktig.

Så lurer du kanskje på hva sugerørene skal brukes til? Det kommer vi snart tilbake til.

Slik gjør du:
Fyll gjennomfuktig (ikke klissvåt) såjord i pottene til litt under kanten. Trykk jorden lett slik at overflaten blir jevn og fin. Legg frøene jevnt spredd oppå jorden. Pass på at du ikke sår for tett. Dekk frøene med et tynt lag strøsand. Er frøene litt store, kan du legge på et tynt lag jord først og deretter dekke med et lag strøsand. Når du dekker med strøsand øverst, unngår du mosevekst oppå jorden mens pottene står ute. Husk å merke pottene med plantenavn.

Plasser så potten i en plastpose, Bøy toppen av sugerøret og stikk sugerøret ned langs kanten av potten. Fyll posen med luft og lukk den i toppen, over sugerøret, med hyssing eller plastposestrips, slik at luften holdes inni posen. Formålet med sugerøret er å hindre at posen faller sammen nedpå potten mens den står ute.

Om du sår i flere potter, er det lurt å samle pottene/posene i for eksempel en liten plastkurv (slik som butikkene får sopp eller grønnsaker i). Til slutt plasseres pottene utendørs på et lyst, men skyggefullt sted der de ikke blåser bort. Her kan de stå i fred og ro til frøene begynner å spire framover våren.

Noen eksempel på stauder du kan så på denne måten:
Diverse prydløker (allium), mange sorter symre (anemone), akeleier, gudeblom (dodecatheon), mange sorter rørblomst (penstemon), forskjellige storkenebb (geranium), iris, ballblom (trollius), valmuesøster (meconopsis) og primula.

Så lurer du kanskje på hvordan du kan skaffe deg staudefrø. Utvalget av staudefrø hos hagesentre og lignende er ofte begrenset, så en må gjerne gå andre veier for å finne et godt og spennende utvalg. På internett finner du både enkeltpersoner og planteklubber som har frøformidling. Der kan du skaffe deg svært billige, og stundom gratis, frø. Er du interessert i å finne ut mer om dette, anbefales følgende nettsteder:
www.hagepraten.no
www.hagegal.no
http://magnar.aspaker.no

Det aller enkleste er imidlertid å ta turen innom Åsane Hagelag sitt såmøte mandag 19. januar. Der får du gratis frø til et bredt utvalg stauder, mange av dem planter du sjelden får kjøpt. I tillegg får du god informasjon om hvordan du kan lykkes med å så frø selv. Møtet skal være i Helan (tidligere Storsalen), Åsane Kultursenter og starter kl. 19.00.

Ved å så staudene selv får du en uendelig mye større mulighet til å velge planter enn det plantekjøperen har, og gleden over å så stauder blir lett så stor at det blir en vane.