God påske fra gamlehjemmet!

Jula varer helt til påske, sies det. Men nå får det holde. Når siste innlegg ønsker god jul sier det noe om hyppigheten. Men …
Jeg skriver og skriver og skriver. Ikke bloggposter åpenbart, men bok. Bok om aldring og alderdom. Når førtiåringer bråstopper, snur seg tilbake og bruker resten av livet til å tviholde på tapt ungdom, er noe riv ruskende galt. Når konfirmanten ønsker seg penger for å spare til nye pupper er noe riv ruskenden galt. Når nittenåringen pumper opp leppene til sprekkeferdige plommer er noe riv ruskende galt. Når tjuefemåringen får sprøytet inn lammende gift mot "sinnarynken" i pannen er noe riv ruskende galt. Når vi forventes å være unge til vi dør er noe riv ruskende galt.
Jeg kan berolige alle ulykkelige "gamle" førtiåringer med at jeg fremdeles lever mine beste år, nå som nyslått pensjonist. Jeg er ikke en ung pensjonist. Jeg er en fornøyd, vital, oppegående, glad, nysgjerrig og livsbejaende pensjonist. Jeg har rynker, (flere smilerynker enn sinnarynker) men er ikke verken ulykkelig eller døende av den grunn. Kroppen min er aldrende, men den funker utmerket til det den er skapt for.
Livet er pokker så flott og uendelig mye lettere og mer interessant å leve uten å måtte slepe på stadig tyngre tapt ungdom. Denne gamlisen har det bra!
God påske til alle fra gamlehjemmet ;)