ET MIRAKEL

Dagens Aftenposten viser noe jeg aldri har sett: En politiker, Olav Gunnar Ballo, kommer med en uforbeholden unskyldning til tidligere helsedirektør Anne Alvik.
Hans beklagelse er iøyenfallende plassert, trykket på trekvart side, med store bokstaver!
Når opplevde vi sist en politiker si høyt og tydelig; "Jeg tok feil."
"Min kritikk var urimelig og uberettiget, basert på sviktende forutsetninger," sier stortingsrepresentanten.
Bravo, Olav Gunnar Ballo!
Det er høyst menneskelig å ta feil, og å uttale seg om noe man ikke har satt seg godt nok inn i. Men enda mer menneskelig, og ikke minst ærefullt, å be om unskyldning når feilen oppdages.
Ballos innlegg viser til personforfølgelsen av overlege Stig Ottesen, som ble anmeldt av en kollega for å ha gitt aktiv dødshjelp til en kreftsyk pasient.
Ottesen var elsket av kreftpasienter i Bærum. Han var engasjert og empatisk, og bedrev ikke aktiv dødshjelp. Han smertelindret. Det er stor forskjell på å medisinere med intensjon å smertelindre, og å gi aktiv dødshjelp. Rigorøs smertelindring kan føre til avkortning av livet. Men i dette tilfellet snakker vi om uutholdelige smerter hos allerede døende pasienter. Ottesen var de aller sykeste og mest lidende kreftpasienters beste hjelper.
Helsetilsynet, med Anne Alvik i spissen, konkluderte med at aktiv dødshjelp ikke hadde forekommet, og måtte tåle sterk kritikk, fra blant andre Ballo, for "slett behandling av anmeldelsen".
Både Stig Ottesen og Anne Alvik fortjener oppresning i denne saken. Begge utførte sin jobb på en god måte. Det må ha vært svært tungt å stå i den orkanen som urettmessig blåste rundt dem.
Derfor: Heia Stig Ottesen og Anne Alvik. Og bravo, Olav Gunnar Ballo!
... som øyensynlig har baller nok til å våge å gå ut med en offentlig beklagelse ...