Ingenting varer evig, sies det. Og dette er så sant. Før har jeg tenkt at det hadde en negativ klang, men nå opplever jeg at heller ikke kriser, sykdom, sorg, bekymringer eller andre negativer varer evig. Alt har en ende.
Jeg tror jeg er inne i en fase av livet der det er mulig å gjøre positive endringer i livet mitt, f.eks i relasjonene mine, i forhold til jobb, men mest av alt er det en gryende trang til å endre kropp og sinn.
Jeg har lest mye zen litteratur. Jeg innser at jeg er fæl til å komplisere alt mulig, og jeg tror jeg er inne i et personlig paradigmeskifte. Ja...faktisk er det så stort. Det er ikke en impuls, men noe som har vokst fram over tid. Så nå er jeg godt i gang med trening, tre ganger i uken, noen ganger oftere. Jeg ser at jeg sakte men sikkert holder på å endre kostholdet i huset. Både for meg og for poden. Naturlig og sunt er liksom mantraet her. Men det skjer sakte, og gullet er fremdeles med på det. Han har endret smak gjennom de siste ukene, det gafles innpå med grønnsaker jeg ikke kunne drømme om at han touchet for bare en liten tid tilbake. Så det stemmer det som skrives om at barn har dårlig mathukommelse. Bare man prøver nok....
For første gang trives jeg med trening, og tenker ikke på hvordan jeg skal komme meg unna...for første gang er et veldig sunt kosthold en del av meg og ikke en diett eller en fiks ide...
Så nå er det forenkling som er det store nøkkelordet. Forenkling av alt fra tanker, jobb, relasjoner, ja, livet helt generelt. Jeg tror mer på å finne roen og få ned adrenalinnivået enn jeg tror på at jeg skal rekke alt på en gang. Jeg forsøker å meditere minst 2 ganger i uken. Det er ikke helt innarbeidet ennå, men jeg kjenner at det gjør veldig god når jeg gjør det. Jeg skriver dagbok nesten hver kveld. Boken ligger der på nattbordet. Skrivingen hjelper meg å rydde opp i tanker som kan holde meg våken om natten. Ryddingen går ut på samme prinsipp som jeg har på kontoret. (alle papirer/tanker skal enten behandles, arkiveres eller makuleres!) Makulering av tanker er en fantastisk ting! Bare prøv!
Jeg ser at noe av det negative som foregår rundt meg for tiden, ikke nødvendigvis har noe med meg å gjøre. Det burde være andres bekymringer og ikke mine, makulert! Og jeg har ting jeg skal lære av livet hele tiden. Jeg tror på at tilfeldigheter kan være med å berike livene våre. Det er hvordan vi handler på tilfeldigheter som skjer i livene våre som er avgjørende. Her finnes det mange muligheter om vi ikke stenger av og rister det av oss.
Jeg tror jeg må være den heldigste av personer. Jeg har mange virkelig gode venner. De er ærlige og rett fram, så i denne prosessen min har jeg hatt så god nytte av deres tanker og innspill. Ærlige venner er virkelig en ressurs. De bringer meg fremover, så takk spesielt til Gyda, Jannhild, Louise og Wenche!!!!
Jeg er fremdeles veldig følsom, jeg reagerer på urett og urettferdighet. Dumhet og ondskap er også noe jeg har følt jeg må bekjempe i alle sammenhenger. Men jeg modnes og ikke alle kamper er mine å kjempe. Slik var det ikke før. og ikke alltid nå heller. Men jeg er bevisst nå, det er nytt. Og jeg skal lære så mye om dette fremover. Mitt liv er altså i ferd med å harmoniseres. Og jeg innser at dette er en prosess som startet for mange år siden. Sakte, sakte. Men det har skjedd mye de siste månedene. Og jeg føler at mye skal skje fremover.
Jeg har inngått en avtale med meg selv på at jeg må gi meg selv mer oppmerksomhet, tid, og ressurser. Det er slik jeg skal nå mine 50 år om to år. Med hodet hevet, i harmoni med meg selv og mine omgivelser. En moden kvinne med framtidsutsikter.
