For en herlig følelse å ha all verdens tid. Ingenting haster. Er det ikke flott?!
Alt det rare man kan finne i pappas verksted... Jeg fant et veggur som har tilhørt mine tippoldeforeldre! Det er en Waterbury Clock. De fikk den fra Amerika på slutten av 1800 tallet.
Tenk for en stas da den ble hengt opp i stua på en bitteliten fjellgård i Lyngdal. Så uvirkelig å få en slik gave fra det store landet så uendelig langt borte.
Og tenk den lange reisa klokka har hatt før den kom frem! Fasinerende.
Dekoren på glasset ligner et glansbilde. Det er veldig slitt, men har nydelige farger. Slike klokker tikker så høyt at en kan irritere naboen, så den kommer til å forbli stille.
Lurer på å bruke den som nøkkelskap... Du vet, gjenbruk!
Tiden går og vi setter punktum for sommeren med en HAGEFEST i morra. Skulle likt å innvitere mange flere, men her er det plassen i teltet som sier stopp. Er en fordel å sitte innedørs, skulle jeg tro. Ellers blir rødvinen fort litt utvannet...
Tiden går fort på kjøkkenet før gjestene kommer. Jeg lager en buffè med mange ulike retter. Rart å lage mat til over 20 personer. Skulle nesten ha baljer til å servere maten i!
Vi kunne jo bestillt pizza og servert smågodt til dessert. Men det enkle er ikke alltid det beste. Jeg foretrekker å servere middag og kaker fra eget kjøkken.
Hagefesten blir landlig og hvit! Lysekroner i taket, massevis av lykter og blåklokker på bordet. Jeg fryder meg over å pynte til fest. -Skal huske å ta bilder når alt er dekket og klart.