Jeg holder ikke denne bloggen oppdatert lenger. Ser at de fleste har flyttet over til den nye. Alt blir nå kjørt videre på :

http://karejohansenblogg.blogspot.com/

Kåre

Sommerferie.

Det er ikke bare mine planer for fotografering som går litt på skeive, men også mange av de tingene jeg hadde planer om å gjøre i sommer ble ikke innfridd. Først kansellerte vi en tur inn i Svartdalen, i Jotunheimen,  for det var regn og atter regn og snø på toppene.
Fisketuren til Verdal gikk som planlagt, men mye fisk ble det ikke. Kun nok til et måltid. Det lille vi fikk, fikk vi på flueoter.  Kan vel ikke forvente noe annet når det er vindstille, sol fra klar himmel og temperaturen lå mellom 20 og 25 grader hele tiden.

Det gjorde at det ble mer tid til å se etter de gule bærene. Bærene var godt modne, men det var ikke mange av dem der vi var. Måtte gå et par timer pr liter, så det ble noen timer på de trønderske myrer i solsteiken. Godt det ikke var mye mygg,

Jeg fikk nok tid til å prøve 28 - 300 mm linsa på turen. Forsøkte meg både på litt landskap og fuglefotografering.

 

 Jeg synes objektivet er et fint å ha med seg på tur. 300 mm er litt kort for fuglefotografering, så det ble mange timer på magen i strandsonen før jeg fikk denne på et par meters hold. Synes at autofokusen er for treg så fuglene kan ikke bevege seg for fort skal den henge med. Om ikke fisket gav stort utbytte, så var det en fin tur!

Etter Trøndelag så var det ei uke på Beitostølen, med beising av hytta og litt annet forefallende arbeid som sto på planen.  Der hadde jeg hele fotosekken, så det ble noe tid til foto. Da jeg kuttet gresset under fuglemateren kom det for dagen masse frø. Pilfink, grønnfink og ekorn satte tydelig pris på matfatet.

Ekornet er en samler, så han løp frem og tilbake til forskjellige lagringsplasser. En av disse lå tydeligvis i nærheten av enden på skigarden. Ikke lett å få skarpe bilder av den krabaten i farta mellom stolpene. 

 

En morgen da jeg stod opp og tittet ut gjennom soveværelsesvinduet så jeg en rev rett inn i øynene. Den forsvant fort. Den karen har jeg ikke bilder av, så hvorfor ikke forsøke samme trikset som andre har benyttet, pølsebiter. Jeg slo opp et lite telt, spredde en del pølsebiter utover og la meg til å vente. Det var ikke noen rev som kom, men ....

Det ble altså ingen bilder av rev eller noen revunger.

Så langt i sommer har jeg ikke brukt mye tid på makro. Synes dette er vanskelig.

 

Overlater til leseren å bedømme resultatet. Det er med dette som med alt annet, man må jobbe med motivet og beherske teknikken for å få bra resultater.

Orkelsjøen nok en gang.

Da jeg var ved Orkelsjøen i forbindelse med Kristi Himmelfartshelgen, fikk jeg lyst til å komme tilbake for å få med meg noe av aktiviteten til fuglene etter at ungene var klekket. Det ble denne helga, 15 juli, og jeg må innrømme at mye var forskjellig. Nesten ingen fugletittere var oppom, derimot hadde hyttefolket overtatt. Ungene badet på stranda til vadefuglene  hver kveld, og fedrene gikk fram og tilbake på stranda og dro oter. Været var imidlertid bra, så det var tross alt ei fin helg.

Når det gjaldt foto hadde jeg forsøkt å følge rådene til de som er mer erfarne enn meg, planlegg hva du vil ta bilde av! Jeg ønsket å bruke fotoflåten min for å ta bilder av storlom og vadere, og så ønsket jeg bilder av fugl som matet unger med insekter. Slik gikk det ikke. Så langt er min erfaring at det er viktigere å kunne improvisere enn å følge planen. Det er også klart at jeg måtte jobbe mye mer for bildene nå enn tidlig på våren. Det var ikke lett å komme på skuddhold av de voksne fuglene når ungene er så store at de hadde forlatt redet og blir matet i den ene busken en gang og så et annet sted neste gang. Uansett, her er et lite knippe av det jeg har beholdt av det som var på brikka.

Etter å ha slått opp teltet om kvelden forsøkte jeg meg på noen motlysbilder i fjæra. Den som kom var bare ei temmikksnipe så det ble resultatet den kvelden. Den gikk dessverre litt for høyt opp til å få den i bølgesprut. Det ble bare fuktete steiner som laget refleksen.

På vollen mellom hyttene hadde jeg håpet på blåstrupe, men den så jeg knapt i området. I stedet fikk jeg en sivspurv med nebbet fullt av insekter, og ei lerke. Fine motiver, men ikke det jeg hadde planlagt der og da. Det ble en sivspurv, ikke noen dårlig erstatning det!

Etter å ha fått dette på brikka var det bare å innta horisontalen, en øl og så klar for neste morgen. Da gikk jeg gikk opp til stedet hvor jeg hadde tatt bilder av lappspurven. Ingen lappspurv, men jeg fikk en heilo og ei heipipelerke innenfor rimelig skuddhold.

 

Formiddagen var over, så litt mat, og deretter skulle jeg forsøke å få noen flere bilder av boltitten. Den gang ei, heller ikke den var å finne på samme sted som i juni, men det ble mer heilo og steinskvett.

(Dette bildet er tatt med 600 mm mens bildet over er tatt med 1,4 converter. Jeg synes det siste er klart skarpere. Skulle vært artig å gjøre en sammenligning av hva som gir best resultat, cropping eller converter.)

Planen fungerte ikke, så på veien tilbake stoppet jeg for å se etter myrhauken. Etter en kort tur mot fjelltoppen og varden hadde jeg begge sirklende over meg og da trakk jeg meg fort tilbake. Ville la dem være i fred.

På veien ned kom jeg imidlertid over mange blåstruper og igjen flere heipipelerker. Da gikk det noen timer igjen, og så var den dagen gått. Nok en overraskelse, på veien tilbake til bilen fikk jeg øye på noen svømmeniper i en liten myrpytt.

 

Jeg kan vel ikke klage på resultatet av helgens fototur.

Lofoten, ikke bare midnattsol.

Så er første uke av årets sommerferie over. Vi hadde leid bil og rorbu i Henningsvær for en uke. Kunstgallerier, fiskevær, natur og midnattssol sto på programmet.

Jeg hadde med meg kameraet og håpet at det skulle bli litt tid til å fotografere fugler også, ikke bare ta standard feriebilder. Litt fikk jeg i hvertfall med meg. Informasjon om steder som var verdt å forsøke seg på fant jeg i Guide til Norges fugleliv og så fikk jeg noen tips fra Jon Olav Larsen. Det var kjekt å få med seg noen lokale tips.


Det jeg var mest fornøyd med, var at jeg fant et vann med storlom, og der kom jeg på skuddhold uten å bruke kamo. Jeg lå flat i timesvis og må innrømme at det ikke er lett å håndtere 600 mm på frihånd med lavt standpunkt. Mye som gikk i søppelbøtta, men det ble tross alt noe igjen som passerte.

Paret hadde to unger som ble passet godt på. De var ikke langt fra en av foreldrene noen gang. Det virket som om føden besto av noen små kryp som de plukket i vannet og så var det fisk fra sjøen, som ikke var langt unna. Skal jeg tippe så var det en tur hvert 45 min i snitt, men på natta lå de og "sov" inne i sivet.

 

Jeg fikk til litt panorering. Lukketiden her var 1/250 sek. Skulle gjerne ha kommet lenger opp, men da må det nok mer øvelse til.

En morgen jeg lå flat  på steinen min kom hele familien svømmende helt inn på nærgrensa av objektivet. Artig å se denne fuglen på så nært hold.

Jeg kunne ikke la fristelsen gå fra meg, måtte bli med på havørnsafari. Nær Henningsvær  holder det til tre par, og alle fikk ei sild hver. Ikke mye å skryte av for en fotograf, men artig tross alt. Det var masse galt, fisken ble kastet ut uten at man tok hensyn til lys, stupvinkel eller bakgrunn. Bedre hos Ole Martin som vet hva han holder på med.

Ute på Eggum fant jeg et heipipelerkepar som hadde unger ett eller annet sted i enga med markblomster. De hadde ett eller to stopp på vei til ungene, noe som passet bra for meg. Fikk ikke tid til å lete etter andre arter der, men det var tydelig et sted som stod omtalt i utenlandske guidebøker. Parkeringsplassen var full av bobiler med turister som skulle se midnattsola.

Oppe på Austvågøy fant jeg ei strand som hadde bra med fugl på fjære sjø. Fikk en dag der, men da bommet jeg litt på floa. Det var tydelig mer liv ved fjære sjø.

 

Sandlo og rødstilk og myrsnipe kom på skuddhold etter hvert. I løpet av en dag kan man få med seg diverse arter.

 

Snart sommerferie.

Vi er kommet til St.Hans og sola snur. Det går mot en ny høst og vinter igjen, men først skal vi ha noen uker med sommer. (Får vi håpe.) Det blir nok en del fotografering, men de tyngste objektivene blir litt mindre brukt. Får heller bære på telt, fiskestang eller breutstyr.

Det er noen uker siden jeg var ved Østensjøvannet, så jeg tok meg en kveldstur for å finne ut om det var noen av den nye generasjonen toppdykkere å se. Jeg så ingen av den sorten verken bak eller på ryggen til en av foreldrene, men et svanepar og ei sothøne med unger. Det ble i hvertfall noen bilder i kveldslyset.

En hissigpropp skal hindre grågåsa fra å komme i nærheten av de søte små¨.

 

Jeg fant en horndykker i en av kanalene mellom alt det grønne. Et helt annet miljø enn tidlig på våren.

 

Etter noen timers venting var det bare å begi seg hjemover. 

GOD SOMMER!!!!!!!!!!!

Lappugle

Turen gikk videre og neste stopp var Østersund hos Gøran. Vi tok kontakt da vi passerte Åre for å få henvist plass og være i stand til å starte med lyset neste morgen. Det var ikke slik det skulle bli. Gøran informerte oss om at det ikke hadde noen hensikt å begynne fotograferingen før ut på ettermiddagen når fuglene ble aktive.
Vi fant oss derfor en teltplass på siden av en skogsvei laaangt innover. Da var det bare å ta det med ro neste morgen og treffe Gøran på ettermiddagen som avtalt. Kl 1400 var vi klar med kameraene. Hunnen satt i ei gammel furu og kneppet. Dette var ikke normal oppførsel, ble vi fortalt. Han viste ikke hva som hadde forårsaket endringen.

Vi fikk noen portretter og etter et par timer syntes vi at det var nok bilder av ugla  på forskjellige kvister. Må innrømme at det er en majestetisk fugl og det er imponerende hvordan den beveger seg hurtig mellom trærne uten å lage en eneste lyd.

 

Ungene satt i redet. Det skulle være fire stykker av dem, men til å begynne med så vi en som satt på kanten og noe nede i redet som ikke var mulig å telle. Den største ungen hadde nok ikke lang tid igjen i redet.

Gøran hadde laget en sitteplass for en fotograf ca fem meter over bakken. Det vil si i passe avstand fra redet og litt høyere enn det, slik at fotovinkelen stemte også i forhold til kveldssola. Vi byttet på å sitte i "stolen" og hadde økter på en time. Det var greit nok i den kalde vinden å komme ned og få seg noe varmt å drikke innimellom.
Timene gikk uten at noe skjedde. Skulle ikke ungene ha mat?
Ikke mye til fotoøkt mente vi. Da klokken passerte ni på kvelden, begynte vi å diskutere om vi skulle brekke av før ti. Da klokken passerte halv ti, hørte jeg noen nye lyder og antok at det var hannen som lokket på hunnen. Mellom trærne fikk jeg øye på han med ei rotte i nebbet.

 

Dette ville vi få med oss og ikke mange minuttene etter så beveget han seg og landet på redet. Det var rart å se hvor fort det hele gikk.

 

 

 

Fascinerende å se at den minste ungen fikk rotta og det var ikke lange tiden den brukte på å få den ned. Nå visste vi at dagens forestilling var over. Det var bare å pakke sammen utstyret, kjøre tilbake til Orkelsjøen, bruke noen timer på foto der før kursen ble satt mot heimen.
De nederste bildene et tatt med ISO 12.800. Så høyt har ikke jeg dratt den tidligere.