søndag 30. desember 2012

Garboe-slekten



Fra Arkivverket

Kildeinformasjon: Delgobe, Charles Antoine - samling, Dokumenter 13 (SAO/PAO-0038/D/Da/L0013), 0-, oppb: Statsarkivet i Oslo.

Kildeinformasjon: Delgobe, Charles Antoine - samling, Dokumenter 13 (SAO/PAO-0038/D/Da/L0013), 0-, oppb: Statsarkivet i Oslo.
Rasmus Henriksen Garboes dåp i 1698 i Vejrum
Fra Carsten Friis Fischer
Kildeinformasjon: Delgobe, Charles Antoine - samling, Dokumenter 13 (SAO/PAO-0038/D/Da/L0013), 0-, oppb: Statsarkivet i Oslo.

torsdag 11. oktober 2012

FRIDTJOF NANSENS SKITUR I 1884

 FRIDTJOF NANSEN: "Skitur fra Voss til Kristiania og tilbage" Aftenposten 1884

 Bokens forside med Nansens skisse "Nansen og hunden i bratt bakke" fra 1884.

Har jobbet intenst med å få på plass alle formalitetene vedrørende FRIDTJOF NANSEN: "Skitur fra Voss til Kristiania og tilbage" Aftenposten 1884. Det viste seg at eboken måtte ha eget ISBN-nr, men nå er alt i orden, og også den utgaven er nå avlevert til Nasjonalbiblioteket.
Bøkene bestilles hos Blurb:
Papirutgave
Boken sendes med posten. Ca 2 ukers leveringstid.
Ebok
Eboken er kun tilgjengelig i apple-formater, dvs iPhone, iPad og Mac.
Fra i dag, 18. oktober, er et eksemplar av den innbundne utgaven lagt ut hos Madam Prom. Der kan dere bla i boken, men dere må bestille den selv hos Blurb.

Samtidig har jeg fått tillatelse til å trykke opp noen av Nansens skisser og akvareller fra tiden hans i Bergen, 1882-1888. Disse kan dere bestille hos Madam Prom i Steinkjellergaten 9.


Eksempel på en av 22 år gamle Nansens akvareller fra 1884.


mandag 24. september 2012

HISTORIEN OM ET HUS




Omtrent slik så Steinkjellergaten 12 ut da eiendommen sto ferdig i 1759.
Illustrasjon hentet fra Kristian Bjerknes «Gamle borgerhus i Bergen».

Steinkjellergaten 12 ble bygget som et 1 1/2 etasjes symmetrisk hus med sadeltak, ark og kjeller. Grunnflaten er ca 76,5 m2. Under deler av huset er det en gammel steinkjeller på 50 m2. Huset ble oppført på 1750-tallet og tatt i bruk første gang 1. januar 1759. Huset er oppført i laftet tømmer. 

Utsnitt: 'Rode no 23 og 24 i Bergen: utarbeidet efter matrikelen og bykartet fra 1888 ved hjelp av grunnemålinger og kartforretninger / Opmålingschefen i Bergen.'

Grunnen er ca 7,4 m i sør, 9,5 m i nord, 9,3 m i øst og 9,5 m i vest. Husets omkrets: 35,32 m, Grunnflate 76,5 m2, Boareal 90 m2 (i hht Branntakst 1778). Branntakstene fra 1772 og 1778 forteller at Søren Kahrs er eier. 


Kahrs 

Kjøpmann Søren Kahrs (1715-1794) er sønn av kjøpmann Dithmar Kahrs, som kommer til Bergen fra Bremen i 1706, og Barbra Bergendahl, datter av sogneprest i Korskirken, Mag. Jens Bergendahl og Anne Cathrine Spend. Søren blir gift med Margarete Marie Friele, kalt Maren, datter av major Christian Friele og Margarete Marie Smidt. Familien Kahrs/Friele bor ikke selv i huset, men Søren Kahrs er byggherren og står som eier av huset til 1787. Familien bor i Øvregaten 19. Søren dør i 1794, men selger eiendommen i Steinkjelleren noen år før han dør, til Henrik Grim i 1787. I 1801 bor Maren Friele sammen med sin ugifte datter Pauline Cecilie Kahrs i Småstrandgaten 9, der hun dør i 1808. Eiendommen i Øvregaten er overtatt av eldste sønn Ditmar Kahrs.



Nedermann

Fra 1761 til 1777 bor piken Gedsche Nedermann, datter av Cordt Nedermann og Margrete Meier, og hennes niese Maren Margrete Pedersdatter, i huset i Steinkjelleren. Maren Margrethe blir tidlig foreldreløs. Gedsche er hennes gudmor og tar, som rimelig er, piken til seg. Maren Margrethe bor sammen med tanten i Steinkjelleren til hun gifter seg med Samuel Esmann i 1768. De nygifte flytter inn i Nedermanns eiendom i Stølegaten 9. Maren Margrethe dør desverre allerede i 1777, bare 27 år gammel, mens Gedsche dør samme sted i 1782, 67 år gammel.

Grim

Fra 1787 er det familien Grim som eier og bebor eiendommen. Christian Hinrich Grieme fra Drentwede, Grafschaft Diepholz, Tyskland, sønn av gårdbruker Johann Wilhelm Fasting og Mette Margarete Grieme. Christian Hinrich blir døpt 30. mai 1737 i kirken i Barnstorf. Han kommer til Bergen som gesell 1. oktober 1757 og kaller seg Henrik Grim i Bergen. Han blir viet til Ide Cecilia Ørum, datter til sogneprest Rasmus Ørum i Kinn prestegjeld, i Korskirken 20. juli 1764. Panteopplysningsboken for Bergen viser at Grim kjøper rode 23-54 i 1787. For å finanssiere kjøpet låner han 199 rdl av major og kjøpmann Christian Gerhard Ameln.

Henrik Grim dør i 1795, og blir gravlagt fra Korskirken 8. september samme år. Ide Cecilia er oppført som huseier ved Folketellingen i 1801. Henrik og Ide Cecilia får syv barn; Johan Wilhelm (1764), Rasmus (1765), Mette Magrethe (1767), Elschen Margareta (1768-1782), Christian Henrich (1771-1771), Conrad Friedrich (1772) og Catharina Sophia (ca 1777-1782).  Ide Cecilia dør i 1813, og blir gravlagt på Fredens Bolig.

Grims eldste sønn, Johan Wilhelm Grim, blir viet til Randine Olsdatter i Nykriken i Bergen 30. juli 1797. I 1801 er Johan, eller Jan som han nå kaller seg, 36 år, mens Randine, eller Rangele som hun står oppført som, er 40. De bor i Rode 11-253, Sverresgate 2. Det ser ut for at ekteparet forblir barnløse. 
I Undersøkelseskommisjonen 1804-1805 står følgende å lese om Jan Grim: 'Jan Grim, Bergen Kors Kier, 41 aar, Bergen, Fiskefurer, har ikke faret til Søs, ernærer sig ey af Søen og er over 36 Aars Alder, 0, HR219.'

Grims nest eldste sønn, Rasmus Grim, blir viet til Christiane Ravnsberg i Domkirken i Bergen 11. februar 1798. Rasmus og Christiane får tre barn; Christian Henrich (1797), Carl Johan (1800) og Ide Cathrine (1805). I 1801 er Rasmus og Christiane hhv 38 og 34 år. Rasmus med familie bor nå i Rode 18-74, Haukelandssmuget 13. 

I Undersøkelseskommisjonen 1804-1805 står det følgende å lese om Rasmus Grim med sønner:  
'1804: Rasmus Grim, Dom Kier, 40 aar, Bergen, Arbeidsmand, fløttet til 18 Rode No 29., 0.
1805: Rasmus Grim, D: K: S:, 1765 29/12, Bergen, Arbejdsmand, har icke været i Farten men ernærer sig ved Tyske Bryggen, 0
1804: Christen Henrich Grim, Dom Kier, 6 3/12 aar, 1797, 1 Son, Bergen, hos Faderen, fløttet til 18 Rode No 29., 0, UR201.
1805: Christian Henric Grim, D: K: S:, 1797 3/12, Søn, Bergen, hos Faderen, UR: Rode 18. Bogst: P, 0
1804. Carl Johan Grim, Dom Kier, 4 4/5 aar, 1800, 2 Son, Bergen, hos Faderen, fløttet til 18 Rode No 29., 0, UR210.
1805: Carl Johan Grim, D: K: S:, 1800 4/5, Søn, Bergen, hos Faderen, UR: Rode 18. Bogst: Q, 0 ' 

6. juni 1809 dør Rasmus' hustru, Christiane Berenthine Ravnsberg Grim, bare 40 år gammel. Etter dette flytter Rasmus og barna, som nå også består av lille Ide Cathrine, født i 1806, hjem til moren og hans ugifte søster i Steinkjelleren. I mai 1810, dør Rasmus' lille datter, Ide Chatrine, bare 4 år gammel. Hun blir gravlagt på Fredens Bolig. Rasmus Grim har adresse Kontoret i 1815. Han dør som almisselem i 1836.


Boksalg i 'Steinkjelleren' på 1800tallet


Om Conrad Friedrich d.e., Grims tredje og yngste sønn, noen gang blir gift er usikkert, men han får en sønn. 21. november 1800 er han kommunikant i Korskirken; 'Conrad Grim hos van Tangen.' I følge Undersøkelseskommisjonen 1804-1805 bor hans sønn, Conrad Friedrich d.y., sammen med faren i Rode 11. I Folketellingen i 1801 bor imidlertid d.e. i Rode 2-35, Prahlegården, mens d.y. bor sammen med tanten, Mette Magrethe, og bestemoren, Ide Cecilia, i Steinkjelleren. I UK 1804-1805 står det følgende å lese om Conrad Friedrich Grim og hans sønn:
'Conrad Frid. Grim, K:K:S:, 1772 8 Febr: Bergen, tiener hos E Hadler, ER: Rode 11. Bogst: B: Skade i Høyre Haand, 0
Conrad Frid Grim, K:K:S:, 1795 25 Oct:, Bergen, hos Faderen, UR: Rode 11. Bogst: D: 0 '

Conrad Friedrich d.e. har adresse Kontoret i 1815. Han dør som almisselem i 1832, 61 år gammel.

Conrad d.y., gesell, har adresse Rode 2-35, Prahlegården, i 1815, som er identisk med hans fars adresse i 1801. 8. september 1822 blir Conrad Friedrich d.y. viet til Helene Pedersdatter Rødberg i Korskirken. Han er 27 år, mens hun er 22 år. Conrad d.y. og Helene får fem barn; Rasmus (1824), Peroline Olsine (1826), Thomas (1830-1831), Thomas Christian (1832) og Conrad Fredrik (1835). Conrad selv drukner på sjøen ved Biskopshavn, 44 år gammel, i 1838. Hans hustru, Helene dør i 1857, 64 år gammel. 

I 1801 bor, foruten Ide Cecilia, datteren Mette Magrethe, som fortsatt er ugift, og sønnesønnen Conrad Friedrich d.y., hvis mor er Ingeborg Marie Rasmussen, i huset i Steinkjelleren. 


I 1815 bor det fortsatt to av familien Grim i Steinkjelleren; Mette Margrete, som nå er midt i 40-årene, og hennes nevø, Rasmus' eldste sønn Christian Henrich, som nå er blitt 18 år. Mette Magrethe dør på sykehuset, 46 år gammel, i 1817.


Conrads fetter, Christian Henrich, blir gift med Birgitte Jacobsdatter fra Farsund. I 1865 er de bosatt i Stavanger. Der er også deres sønn Carl, født i 1828. 

Conrads andre fetter og Christian Henrichs bror, Carl Johan, blir viet til Elen Andersdatter 5. september 1830 i Nykirken. Begge er 30 år. Carl Johan og Elen får seks barn; Christiane Berntine (1830-1843), Rasmus (1832-1832), Anne Johanne (1833), Ida Cathrine (1836), Jochumine (1838-1842) og Carl Johan (1843). I 1865 bor Carl Johan og Elen i Rode 24. I 1875 bor Carl Johan alene i Rode 23-141. Elen dør i 1870, 69 år gammel, mens Carl Johan dør i 1877, 77 år gammel. 

Thomas Christian blir viet til Elisabeth Serene Hansdatter Andersen 30. juni 1861 i Korskirken. Datteren Konstanse Helene Marie, blir født i 1862, men dør 1 år gammel i 1863. I 1863 får de sønnen Petro Marius og i 1864 sønnen Konrad Andreas Hansen. I 1865 bor Thomas og Elisabeth hos Samson T Ryg i Rode 22-63. Datteren, Konkordia Rasmine blir født i 1868, men dør 8 år gammel i 1876. Thomas Elias blir født i 1871. Thomas selv dør i 1873, 41 år gammel. I 1875 bor Elisabeth sammen med barna Conrad, Petro, Concordia og Thomas i Rode 23-192. Concordia dør i 1876. Elisabeth blir gift på nytt i 1882 med Fredrik Huitfeldt. I 1885 bor Elisabeth sammen med sin nye ektemann og hennes to sønner, Petro og Thomas, i Sydnesgaten 2. Huitfeldt arbeider hos Wallendahl. I 1891 bor ekteparet i Herman Fossgate 11 og i 1900 i Fosswinkelsgate 3.

Conrad Fredrik blir viet til Johanne Sophie Amalie Lexau 14. april 1867 i Korskirken. Han er bødkersvenn hos Johannes families bedrift, M S Lexau i 1865. 6. mai samme år emigrerer de til Amerika med Fr Petersen. Conrad Fredrik er 33 år og Johanne Sophie er 21. Ida Catharina blir viet til Hans Peter Reinertsen 10. mai 1863 i Korskirken. De får Hans Petter i 1862 (ugift, d. 1907), Elvine Cathinca i 1864 (d. 1880), Rikard Samuel i 1867 (d. 1868), Petra Hansine og Ida Kathrine i 1872 (begge dødfødte), Petra Kathrine i 1874(d. 1875) og Rikard Samuel i 1876 (d. 1927). I 1875 bor familien i Rode 23-101, Balaklava, sammen med barna Hans Petter og Elvine Cathinca på 13 og 12 år. Reinertsen har tittelen seilmakermester. I 1891 er Hans Peter og Ida Catharina beboere på Søfarendes Fattighus i Kong Oscarsgade. I 1900 er Ida Catharina beboer på aldershjemmet i Haugeveien. Sønnen Rikard Samuel blir gift 1. gang med Agnes Martine Wevring i 1900 og 2. gang med Bjørg Katinka Olsen i 1908. I 1900 bor Rikard og Agnes i Geble Pedersensgate 34. De har sønnen Harald, født 27. april 1900. Rikard Samuel dør 24. mai 1927. Sønnen Hans Petter er kaptein, ugift, og dør 19. september 1907. Peroline blir født 24. mai 1826, og er 38 år i 1865, ugift tjenestepike hos Sadelmaker Arne Olsen. Hun er fortsatt ugift i 1875, men er nå sygevogterske i Rode 22-89, mens hun i 1885 benytter navnet Line og er blitt sygepleierske. Hun er fortsatt ugift og bor i Henrik Wergelandsgade 3. I 1891 er det kun Peroline som fortsatt benytter etternavnet Grim i Bergen. Hun bor nå i Fjeldgaden 1. Hun lever fortsatt i 1900, er blitt huseier i Nedre Blegevei 1, er privat sykepleierske og strikkearbeiderske. 

Peroline dør i 11. september 1917, 91 år gammel, ' den siste Grim' i Bergen. Arving er 'Broder Grim' i Amerika, som er identisk med Conrad Fredrik som emigrerte i 1867. 

I 1801 bor det også fem logerende i huset; brødrene Axel og August Luth, matroser på 20 og 19 år, Anna Katrine Hamm, enke på 63 år, samt ekteparet Hans og Anne Marie Simonsen. Også to personer har adresse Rode 23-54 ved sin død rundt år 1800; Anna, som dør 4 år gammel i 1795, datter av arbeidsmann Ole Stephensen, samt Niels Halversen, arbeidsmann/gesell fra Lindaas, som dør 36 år gammel i 1807. Under Folketellingen i 1801 bor Ole Stephensen med familie i Arbeidersmauet 5.

Dreyer


I 1815 er Steinkjellergaten 12 fortsatt et lite hus. Det bor seks personer i huset. Fortsatt bor to fra familien Grim her, Mette Margrete Grim og hennes nevø, Christian Henrich Grim, samt den nye huseieren Ole Tønnevigen. Det er også kommet en ny familie inn i huset; Dreyer. Denne unge familien består av Dankert Christian Dreyer, sønn av Peder Dreyer og Birthe Hansdatter, St Hans Landsogn, Odense, Danmark, og Margaretha Elisabeth Berg, datter av snekkermester Annanias Nicolaj Berg og Beata Schrøder, fra Nye Sandviksvei 3 . 

Dankert Christian og Margaretha Elisabeth blir viet i Korskirken 17. september 1812. Deres førstefødte, Berthe Marie, blir født 11. april 1813. I 1815 får de en datter til, Wilhelmine Marie, som dessverre dør som nyfødt. Datteren Gertrud Elisabeth blir født 1. august 1817. Christiane Margarethe blir født 9. januar 1822. 20. mars 1824 fødes tvillingene Reinhold Jacob og Peter Christian. Peter Christian dør i løpet av første levemåned. Deres yngste barn, Berntine Oline, blir født 10. september 1825. Alle barna døpes i Korskirken. 

Før vi ser hvordan det går med Dreyers barn, dveler vi litt ved hans far, Peder i Odense. Peder Dreyer blir født i Andenes i 1762. Det heter seg at han rømte til Danmark; 'Han skal efter Traditionen ha rømt hjemmefra og til Danmark. Her maa han have kastet det Tilnavn Raaness bort, og antaget Dreyer som Familienavn, vel for at være ukjendt. Navnet Raaness forsvinder ved han.' 

Peders foreldre var presten Danqvart Paasche Raaness og Gunhild Maria Dreyer. De hadde barna Hans Hagerup Raaness, Nærø, NT, gm Helle Erlingsdatter, Peder Dreyer, Odense, Sara Susanna Bing Raaness gm Thor Olsen Søberg, Bø i Vesterålen, NO, og Danqvart Christian Raaness, Kolvereid, NT, gm Anna Jacobsdatter Juul. 

Det er etterslekt etter alle disse, så hvordan man kan ha ment at navnet Raaness forsvant med Peder er vanskelig å forstå. Peder Dreyer i Stige, Odense, ble gm Birthe Hansdatter, og de fikk fem barn. Dankert Christian og broren Jens Christian kom til Bergen, mens Maren f ca 1796, gm Jens Enoksen, og Hans f ca 1799, gm Johanne Larsen, ble boende i Odense på Fyn. Helene Catharina f. ca 1792 og Marie Dreyer f. ca 1790 har det ikke latt seg gjøre å finne igjen. 

Dankert Christian er styrmann og skipper. Han dør 83 år gammel i 1871, mens Margaretha Elisabeth, som nå bor sammen med Berthe Marie og hennes familie på Nedre Korskirkealmenning 6, dør 86 år gammel i 1876. Begge blir gravlagt fra Korskirken. 

Deres eldste eldste datter, Berthe Marie, blir viet til Gerdt Rasmussen Opsahl, født 1798, i 1830. Gerdt blir borger i 1830 og innehar titlene ølbrygger, bødker og gesell. Etter først å bo i Steinkjelleren noen år, bosetter den unge familien seg på Nedre Korskirkealmenning 6. De får etterhvert ni barn. Gerdt dør i 1884, mens Berthe Marie dør i 1886. De blir begge gravlagt fra Korskirken. 

Datteren Gertrud Elisabeth gifter seg i Lindås med sildesalter Mons Anderssen Sellichen i Synnevågen i Austrheim, sønn av bødkermester Mons Sellichen på Strømstad i Austrheim, 6. april 1841. De fikk ni barn fra 1843 til 1862, Monsine Malene i 1843, gift 1. gang med skomaker Sjur Johnsen fra Vik i Sogn, og 2. gang med sjømann Christian Syversen fra Onsøy, Dankertine Magrethe i 1845, gift med Hanevik, Michael i 1847, Nicoline Cathrine i 1849, Peder Christian i 1851, død 1856, Wilhelmine Marie i 1853, Maria Elisabeth i 1855, død 1856, Conradine Petrine Maria i 1857 og Conrad i 1862. 1869 emigrerer Mons, datteren Wilhelmine på 16 år, datteren Dankertine på 23 år, samt hennes mann Jens Hanevik på 28 år og deres lille datter, Maria på 9 måneder, til Chicago med barken Erling Skjalgson, mens Gertud Elisabeth og barna Nicoline, Conradine og Conrad drar i 1870 med skipet Theresa. Men allerede i 1866 drar sønnen Michael på 19 år, som er sjømann, med barken Vidfarne. 

Datteren Christiane Margarethe forblir ugift. Hun er i tjeneste hos flere Bergensborgere, blant annet i nabohuset til Bernt Friele. For Friele drar hun også til Frankrike i lære, men gir seg etterhvert hen til katolisismen. Hun er trolig i Frankrike fra før 1865 og ihvertfall til etter 1876. Det viser skiftene etter foreldrene i 1871 og 1876. 

Dankert og Margarethas eneste sønn som lever opp, Reinhold Jacob, blir borger som snekkermester i 1851. 1. juni 1857 gifter han seg med Marie Elisabeth Larsen, født 1834, i Korskirken. De bosetter seg i Nordre Schrødersmuget 6 i Nykirken sogn. De får barna Peder Christian i 1860 og Martin Emil i 1861. Begge barna døpes i Nykirken. Sønnen Martin Emil dør 3 måneder gammel av betennelse i magen. Hustru og mor Marie Elisabeth dør, 29 år gammel, i 1863 av brystsyke. 8. mars 1874 gifter enkemann Reinhold Jacob Dreyer seg med sin svigerinne og husholderske, piken Christine Marie Larsen, født 1831, i Nykirken. De får kun et barn, men det er dessverre dødfødt, slik at det kun er en sønn etter Reinhold Jacob, nemlig Peder Christian Dreyer. Han utdanner seg til prest og i 1887 gifter han seg i Sandvikskirken med Anna Klaudine Meyer, født 1850, men de får dessverre ingen barn. De adopterer imidlertid en en liten jente, Signy. 

Dankert og Margarethas yngste datter, Berntine Oline, blir gift med enkemann, skipper Hans Clausen Holm fra Skjeberg, 4. januar 1853 i Nykirken. Han hadde fire barn fra første ekteskap med Christiane Larsen, som døde i barsel, 28 år gammel, i 1852. Hans og Berntine Oline får barna Johanne Conradine i 1855, som dør av krampe 1 år gammel i 1856, Marie Nicoline i 1858, Josephine i 1860, som dør av krampe 3 måneder gammel, og Thora Bergithe i 1861. Familien bor på Nykirkealmenning 3, Nykirken sogn. 

Siste gang noen fra Dreyer-familien er nevnt i huset i Steinkjelleren er ved Dankerts dødsfall i 1871. Familien Dreyer bor i huset fra før 1815 til etter 1871, altså i 56 år.

Tønnevigen


Både Ole Tønnevigen og Dankert Dryer er i 1815 sysselsatt innen fiske, mon tro om de kan være kollegaer. Etterhvert får Ole tittelen jekteskipper, mens Dankert blir styrmann og skipper. Ole Tønnevigen forblir ungkar hele livet. Ole Tønnevigen dør i 1831, 77 år gammel. Ole Tønnevigen blir født i Sund prestegjeld i 1758., som sønn av Lars Johannesen Tønnevigen. I Undersøkelseskommisjonen 18041805: ' Ole Larsen Tonnevig Sund af Sartors Skibr No 11 34 1758 Bergen Jegte Skipper paa Reisen til Nordland med Major Amelns Fartøy er enroulleret og indført udj læds Roullen for Søndre Amt Sartor Skbr 10de lægd Bogst o HR: 10 b. l: 0'


Ca 1900. Billedsamlingen, UBB, UIB. Fotograf ukjent. Signatur: UBB-BROS-05167 



Tegning fra Steinkjelleren (www.friele.no)

Faksimile fra 'Kaffehuset Frieles jubileumsbok i 1999'
tegnet av Audun Hetland etter tresnittet over. 

Steinkjelleren, som har gitt navn til Steinkjellergaten, Steinkjellerbakken og Steinkjellersmauene, er kjelleren under Steinkjellergaten 10. Den skal ha ligget 70 meter NV for Nikolaikirken, noe som stemmer godt med dagens Steinkjellergaten 10. Det nevnes en steinkjeller i 'Bulders Bericht', en fortegnelse i Lübeck, i 1455. Der berettes det at biskopens knekter røvet penger og eiendeler fra skipsfolk 'på Steinkjelleren'. Det har imidlertid ikke latt seg dokumentere om dette er steinkjelleren i Steinkjellergaten, men det kan heller ikke utelukkes.

Steinkjeller var en fellesbetegnelse på steinbygninger i denne perioden. Derfor kan beretningen fra 1455 være en hvilken som helst steinkjeller i byen. I 1584 omtales en steinkjeller som horehus i 'Den norske So'; 'Stenkjelleren og alle husene paa Øvregaden, er det ikke offentlige horehuse, og have de anden næring end af det offentlige horeri?' og Ludvig Holberg omtaler en steinkjeller i 'Den berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse' fra 1737 ; 'I sær var den heele Ovre-Gade i Forbindelse med dem, thi de havde der 7. offentlige Hore-Huuse: Som Steen-Kielderen, Krogen, Alf, Schmieden, Kivitte-Gaarden, Gluboltz o.s.v. Ja de fleeste af Byens Folk bag Bryggen nærede sig af saadan ublue Handel. Hver Oldermand, Actein, Secretarius, Hosbond og Tienere havde sin Skiøge, saa at der regnedes omsider fleere Garpe-Horer end Garpe-Hunde.' Heller ikke disse to omtalene sier noe spesifikt om hvilken steinkjeller det gjelder.

I kirkebøkene finner man Steinkjelleren i Korskirkens sogn nevnt fra 1675; 'paa, ved, udenfor, ovenfor og nedenfor Stenkjelleren', men fremdeles ikke knyttet til en bestemt eiendom. Det første sikre dokumentet som identifiserer 'Steinkjelleren' som en bestemt eiendom er byggmester og arkitekt Reichborns prospekt fra 1768. Her er 'Steinkjelleren' avmerket med '26' på eiendommen rode 23-55, i dag Steinkjellergaten 8, 10, 10a, 10b og Koren Wibergs plass 7.

Steinkjelleren under Steinkjellergaten 10 er bevart og fredet. På kjellerens yttervegg er en plakett med inskripsjonen 'Johan Frid. Warnecke / Rebecca Margr. Warnecke / 1759'. Inskripsjonen er omkranset av vinløv, noe som kan indikere at kjelleren var, eller i det minste hadde vært, skjenkested. Warneckes kjøpte eiendommen i 1759, men Johan Friderik døde like etter. Rebecca Margrete døde i 1785. De hadde 11 barn.
På slutten av 1700-tallet hadde Herman Friele og konen Bergitha Morup en salgsbod på torget i Bergen, der de blant annet solgte humle, rosiner, korinter og sitroner. Herman Friele var sjøkaptein og når han var i sydligere strøk kjøpte han med seg slike eksotiske varer hjem til Bergen. I 1799 hadde han også kaffe med seg hjem i lasten ombord på briggen "Vendskab af Bergen". Samme år kjøpte Frieles rode 23-55, Steinkjelleren, av brygger og krambodhandler Bernhard Geelmuyden, og startet handel og bryggeri herfra. Huset lå svært gunstig til for handel; like ved hovedveien nordover mot Sandviken, Åsane og Nordhordland og postveien til Molde og Trondhjem. I følge tradisjonen passerte det 20 000 mennesker daglig gjennom denne hovedveien på 1800-tallet. Steinkjellerens bygninger, som omfattet dagens Steinkjellergaten 8, 10, 10a og 10b, samt Koren Wibergs Plass 7b, var svært godt egnet til lagring av varer, og ikke minst øl- og kaffeproduksjon.

Man må anta at det var ganske livlig i Steinkjelleren rundt 1800. Folketellingen i 1801 viser at det bor fjorten personer i Steinkjelleren, åtte i familien Friele og seks tjenestefolk. Herman er 38 år og Bergitha 35. Barnene, tre jenter og tre gutter, er fra 1 til 11 år. Berent, som Herman og Bergitha overlater bedriften til i 1835, er enda ikke født. Han blir født i 1810 og døpes i Korskirken 20. juli samme år. Herman og Bergitha får ytterligere fire barn; tre gutter og en jente. Familien består dermed etterhvert av foreldre og elleve barn. Bergitha Morup dør i Steinkjelleren i 1826, 60 år gammel, mens Herman dør hos datteren Birgitte Friele og svigersønnen Alexander Behrens Grieg på Nikolaikirkeallmenning 4, i 1843, nær 80 år gammel. 

Friele ble værende i Steinkjelleren frem til 1882, da bedriften flyttet til Holmedalsgården på Bryggen. Siden har bedriften hatt tilhold flere steder i byn inntil de flyttet til Midttun i 1982. Mer www.friele.no

Siden har det alltid vært drevet næring i Steinkjelleren. De som har vært her lengst i vår tid er nok Lunds bruktklær frem til 1962, som også eide huset, og Alf og Clara Helgesen som drev 'Løkten' i trettifem år, fra 1962 til nyttårsaften 1997. I lokalet der Friele hadde kramboden ble det i en periode solgt kjøkkenutstyr, siden ble det solgt godterier, og fra 70-tallet hadde gullsmed Tom Tumyr verksted her i nærmere 30 år. I samme bygg mot nord hadde Bergens Tidende utleveringssted i en årrekke. Nå er det 'Armadillo Bikes' som holder til i Steinkjellergaten 8, mens de øvrige eiendommene i den tidligere rode 23-55 er omgjort til boliger. I Steinkjellergaten 12 var det først skomakerverksted og skobutikk, så manufakturhandler og strikkeindustri. Ellers bør nevnes E. Danielsen herre- og damefrisør i nr 14 og H. Joh. Danielsen kolonialbutikk i nr 3, som de dessuten eide, og der det siden var vev-, keramikk- og strikkeverksted i en årrekke. I nr 1 var Lux magasin, i nr 2, der 'Det lune hjørnet' når er var pianohandler Finn Andersen, i 4a var det blomsterbutikk og i 4b bakeri og konditori. Siden hadde Bergliot Welander Vassdal hattebutikken 'Bella Modesalong' i 4a i en årrekke. Arne & Jan Viggos smie holdt til i 4b på 70- og 80-tallet, mens billedkunstner Rolf Monsen eide huset. I nr 6, der 'Frk Hansen' nå har frisørsalong, hadde Fanebust kolonialbutikk. I nr 9, der 'Madam Prom' er, holdt tapetsermester Olav Rine til, og i nr 11 var det fruktbutikk.  I 1905 åpnet 'Kinoen' i Steinkjellergaten 16, bygningen som brente for få år siden, og som nå er bygget opp etter dagens arkitektoniske stil. På 70- og 80-tallet hadde fotograf Jarle Riise atelier her. Endelig er vi fremme til nr 20, der Dankert Oen hadde sin tobakk- og snopebutikk i mange år, mens i hukken vis a vis var det avis- og bladkiosk.

I kroken mellom Steinkjellergaten 10a, 10b og 12 ble det i 1987, i forbindelse med at gateløpet ble gjenåpnet etter omfattende oppgradering, satt opp en original hestekum. Bergens Tidende skriver: 'Hestekum på hedersplass. En god, gammel hestekum er blitt et dominerende innslag i Steinkjellergaten. Kummen, som i eldre tid fungerte som drikkekar for mange hester, ble funnet henslengt i et buskas ved Anleggsseksjonens lager i Møllendalsveien, men har nå fått sin velfortjente plass i bybildet. At kummen er havnet i Steinkjelleren er ingen tilfeldighet. Denne gaten er blant de eldste gateløp i byen, og var i sin tid preget av travel hestetrafikk. Ved fritidsseksjonen får vi opplyst at det som her har skjedd er en del av byfornyelsesprosessen, og at man har hatt et sterkt ønske om å plassere den gamle hestekummen i et mest mulig antikvarisk miljø, der brostein og gammel bebyggelse fremdeles er intakt'

Samtidig med at Steinkjellergaten ble opprustet på 80-tallet ble også 'Hagen' bak Steinkjellergaten 3 opprustet av kommunen. Den fremstår som en oase i strøket og brukes til daglig rekreasjon for store og små, men også til arrangementer som fødselsdager, vielser, St Hansfering m.v.

Gatenavnet Steinkjellergaten ble godkjent i 1857. Mange av de eldre i strøket sier fortsatt 'på Steinkjelleren', akkurat som i gamle dager.

ca 1917. Billedsamlingen, UBB, UIB. Fotograf K. Knudsen. Signatur:  UBB-KK-PK-0881 

Svekon Film

 
Ca 1955. Billedsamlingen, UBB, UIB. Fotograf G. Brosing. Signatur:  UBB-BROS-07799 

Ca 1980©Privat

Ca 1990©Privat

  2012©Privat


På 1870-tallet blir Steinkjellergaten 12 bygget på med en etasje, slik at det nå er et 2-etasjes hus med loft og kjeller.  Det får valmet tak, speilglassvinduer i 1. etg, butikkdør i hjørnet sør-øst og 1/2-stens murfasade.


affi©2012

onsdag 27. juni 2012

Hvite og grå eller fargerike gater?

Tør vi å fargesette husene våre?
Eller, er vi for forsiktige?
 


Må gamle hus være hvite?
Hvitmaling var vanskelig tilgjengelig og kostbar i eldre tider. Husene hadde oftest farger innenfor  spektrene gul - oker - rød - brun - umbra - grå - grønn - blå.

Fargesettingen var gjerne to- eller tredelt, med én farge på panelet og en eller to kontrastfarger på listverk o.l. Hovedfargen var oftest lys og varm, som blek sienna, blek oker, blek umbra, blek brun eller blek gul, med mørkere kontrastfarger som grønt, blått, rødt, grått og brunt. Vindusomrammingen og vinduene kunne være mørke eller lyse. Mest vanlig var mørke vinduer, gjerne malt med umbra eller grønn jord, mens  vindusomrammingen oftest hadde en lys farge.

Fra ca. 1875 ble også kjølige panelfarger tatt i bruk, som blek grønn, blek fiolett og blek gråblå. Kontrastfargene ble stort sett beholdt uendret. Siden blir den gråhvite og hvite panelfargen utbredt, og nye kontrastfarger ble brunrød og grågrønn. Sørlandet ble hvitt fortrinnsvis i perioden mellom ca. 1910 og 1920.

Engelskrød var vanlig på bygninger i dragestil. Listverk og detaljer var da som oftest hvite. Vinduer og dører ofte blå eller grønne. Engelskrød var også vanlig på bygningenes baksider. Engelskrød var den billigste fargen å kjøpe.

Ved århundreskiftet, da jugendstilen var dominerende, kom det til et oppgjør med arkitekturen fra 1800-tallets siste del. I denne stilepoken fikk man igjen ensfargede hus. Jugendstilen ble dominert av bleke farger med svak metning. De vanligste fargene var blek vårgrønn, blek gul, blek gråblå, lys beige og hvit. Hvis det ble benyttet kontrastfarger, var det som regel ton-i-ton-farger. Vinduene var som oftest lyse. Dørene var det eneste elementet som ble skilt ut med kontrastfarge. Rødt, rødbrunt og grågrønt ble mye benyttet.

Mine undersøkelser viser at på slutten av 1800-tallet i Bergen hadde panelet/murfasaden en blek pastellfarge, vindusomrammingen var 'hvit', mens vinduet var malt i en mørk farge. Samme mørke farge gikk ofte igjen på døren. Det at man var begynt å benytte hvitt til noen detaljer kom av at hvitt nå var blitt tilgjengelig for folk flest, men den var fortsatt dyrere enn andre farger. Noen hus hadde mørk vindusomramming og hvitmalte  vindu, altså motsatt, mens enda andre lot panelfargen fortsette i vinudomrammingen, mens vinuet enten var mørkmalt eller hvitt. Prinsippene gjelder for både trehus og murhus/hus med murfasader.
Arbeiderboligen; mørk oker, brun og hvit


Brun ton-i-ton
Oker, hvit og grønn

Blå ton-i-ton
Walaker hotel; gul og grønn
NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) har på oppdrag fra Riksantikvaren funnet frem 81 historisk gode farger, i utgangspunktet for linoljemaling, men med Jotun fargevelger kan man få fargene i alle typer maling. Jotun har tatt frem fargeresepter på disse fargene, og de forefinnes i reseptdatabasen hos fargehandlere som fører Jotun produkter, bl a hos Odin på Vetrlidsallmenningen. Fargene gjøres lysere ved å tilsette hvitt. Les mer og se de historiske fargene her http://wwwda.jotun.no/www/no/20020052.nsf/4e128623f4b79832c1256a5d0049ce68/c4986dbe3d0623cdc12570ba00321969/$FILE/Fargekart_linoljemaling_08.pdf

Det er også andre produsenter av historiske farger.


Hvilke farger bør huset, vindusomramminger, vinduer og dører få?

Antikvariske myndigheter anbefaler at huset gis farger som var tilgjengelige og vanlige da huset fikk den form det har i dag. Huset kan opprinnelig være fra 1700-tallet, men påbygget til dagens form på slutten av 1800-tallet. Da bør det altså få farger fra slutten av 1800-tallet. 

De anbefaler videre at man, om mulig, finner ut hvilken hovedfarge huset hadde på det tidspunkt det fikk dagens form. Dette kan man finne ut ved å skrape under lister når man restaurerer. Hovedfargen avgjør hvilke farger detaljene bør ha. 

Det anbefales å gi detaljene kontrastfarger, altså helst ikke ton-i-ton-farger. Det anbefales å gi huset en annen hovedfarge enn helt hvit, gjerne beige, elfenben eller rosa, eller pastellvarianter av sienna, oker, umbra, brun, gul, grønn, fiolett, grå eller blå. Man kan male vindusomramming og ornamentikk hvit, mens vinduer og dører helst bør få en mørk kontrastfarge.

Forslag 1


Forslag 2

Bullahuset

Bullahuset
Bullahuset







Stølegaten

















Ladegårdsgaten












Ladegårdsgaten


Pigmenter til maling (MOLO AS)















Oker, blå-fiolett, grå-blå





Craig Flannagans prospekt av Øvre Holmegate i Stavanger



Øvre Holmegate er fargesatt

affi©2012 rev 2014

onsdag 25. april 2012

Stoler i nyrokokkostil restaureres

Jeg hadde opprinnelig fire nyrokokkostoler. En har jeg kvittet meg med, og jeg har nå tre, der en er arvet etter farmor, mens to er kjøpt hos en brukthandler. 

Først fjerner jeg møbeltrekket, men tar vare på det som mal for det nye trekket. På undersiden av setet, under gjordbåndene, fester jeg filt med en stiftepistol. Jeg kunne selvsagt satt igang og stoppet setet på nytt, men det har jeg hverken kunnskap eller kapasitet til. Dessuten virker stoppingen god, men det drysser noe treull ut ved bruk.

 Deretter søvsuger jeg stolen grundig og rengjør treverket.

 
Bomull, her fra et putevar, blir så sydd på med store sting.

Møbelstoffet er enkelt, vinrødt med lysgult mønster (ikke hvitt som fotoet kan gi inntrykk av).

 Møbelstoffet klippes til etter mal av det gamle trekket. Jeg starter med å stifte bak.

Til slutt skal jeg lime på en enkel agraman i samme gulfarge som stoffets mønster.

mandag 23. april 2012

Skapet på plass i butikklokalet



Skapet er ferdig restaurert og kommet på plass i butikklokalet i Steinkjellergaten 9. Også dameskrivepulten blir en del av inventaret der. Den har jeg pusset med LIBERON.