Omtrent slik så Steinkjellergaten 12 ut da eiendommen sto ferdig i 1759.
Illustrasjon hentet fra Kristian Bjerknes «Gamle borgerhus i Bergen».
Steinkjellergaten 12 ble bygget som et 1 1/2 etasjes symmetrisk hus med sadeltak, ark og kjeller. Grunnflaten er ca 76,5 m2. Under deler av huset er det en gammel steinkjeller på 50 m2. Huset ble oppført på 1750-tallet og tatt i bruk første gang 1. januar 1759. Huset er oppført i laftet tømmer.
Utsnitt: 'Rode no 23 og 24 i Bergen: utarbeidet efter matrikelen og bykartet fra 1888 ved hjelp av grunnemålinger og kartforretninger / Opmålingschefen i Bergen.'
Grunnen er ca 7,4 m i sør, 9,5 m i nord, 9,3 m i øst og 9,5 m i vest. Husets omkrets: 35,32 m, Grunnflate 76,5 m2, Boareal 90 m2 (i hht Branntakst 1778). Branntakstene fra 1772 og 1778 forteller at Søren Kahrs er eier.
Kahrs
Kjøpmann Søren Kahrs (1715-1794) er sønn av kjøpmann Dithmar Kahrs, som kommer til Bergen fra Bremen i 1706, og Barbra Bergendahl, datter av sogneprest i Korskirken, Mag. Jens Bergendahl og Anne Cathrine Spend. Søren blir gift med Margarete Marie Friele, kalt Maren, datter av major Christian Friele og Margarete Marie Smidt. Familien Kahrs/Friele bor ikke selv i huset, men Søren Kahrs er byggherren og står som eier av huset til 1787. Familien bor i Øvregaten 19. Søren dør i 1794, men selger eiendommen i Steinkjelleren noen år før han dør, til Henrik Grim i 1787. I
1801 bor Maren Friele sammen med sin ugifte
datter Pauline Cecilie Kahrs i Småstrandgaten 9, der hun dør i 1808. Eiendommen i Øvregaten er overtatt av eldste sønn Ditmar Kahrs.
Nedermann
Fra 1761 til 1777 bor piken Gedsche Nedermann, datter av Cordt Nedermann og Margrete
Meier, og hennes niese Maren Margrete Pedersdatter, i huset i Steinkjelleren. Maren Margrethe blir tidlig foreldreløs. Gedsche er hennes gudmor og tar, som rimelig er, piken til seg. Maren Margrethe bor sammen med tanten i Steinkjelleren til hun gifter seg med Samuel Esmann i 1768. De nygifte flytter inn i Nedermanns eiendom i Stølegaten 9. Maren Margrethe dør desverre allerede i 1777, bare 27 år gammel, mens Gedsche dør samme sted i
1782, 67 år gammel.
Grim
Fra 1787 er det familien Grim som eier og bebor eiendommen. Christian Hinrich Grieme fra Drentwede, Grafschaft Diepholz, Tyskland, sønn av gårdbruker Johann Wilhelm Fasting og Mette Margarete Grieme. Christian Hinrich blir døpt 30. mai 1737 i kirken i Barnstorf. Han kommer til Bergen som gesell 1. oktober 1757 og kaller seg Henrik Grim i Bergen. Han blir viet til Ide Cecilia Ørum, datter til sogneprest Rasmus Ørum i Kinn prestegjeld, i Korskirken 20. juli 1764. Panteopplysningsboken for Bergen viser at Grim kjøper rode 23-54 i 1787. For å finanssiere kjøpet låner han 199 rdl av major og kjøpmann Christian Gerhard Ameln.
Henrik Grim dør i 1795, og blir gravlagt fra Korskirken 8. september samme år. Ide Cecilia er oppført som huseier ved Folketellingen i 1801. Henrik og Ide Cecilia får syv barn; Johan Wilhelm (1764), Rasmus (1765), Mette Magrethe (1767), Elschen Margareta (1768-1782), Christian Henrich (1771-1771), Conrad Friedrich (1772) og Catharina Sophia (ca 1777-1782). Ide Cecilia dør i 1813, og blir gravlagt på Fredens Bolig.
Grims eldste sønn, Johan Wilhelm Grim, blir viet til Randine Olsdatter i Nykriken i Bergen 30. juli 1797. I 1801 er Johan, eller Jan som han nå kaller seg, 36 år, mens Randine, eller Rangele som hun står oppført som, er 40. De bor i Rode 11-253, Sverresgate 2. Det ser ut for at ekteparet forblir barnløse.
I Undersøkelseskommisjonen 1804-1805 står følgende å lese om Jan Grim: 'Jan Grim, Bergen Kors Kier, 41 aar, Bergen, Fiskefurer, har ikke faret til Søs, ernærer sig ey af Søen og er over 36 Aars Alder, 0, HR219.'
Grims nest eldste sønn, Rasmus Grim, blir viet til Christiane Ravnsberg i Domkirken i Bergen 11. februar 1798. Rasmus og Christiane får tre barn; Christian Henrich (1797), Carl Johan (1800) og Ide Cathrine (1805). I 1801 er Rasmus og Christiane hhv 38 og 34 år. Rasmus med familie bor nå i Rode 18-74, Haukelandssmuget 13.
I Undersøkelseskommisjonen 1804-1805 står det følgende å lese om Rasmus Grim med sønner:
'1804: Rasmus Grim, Dom Kier, 40 aar, Bergen, Arbeidsmand, fløttet til 18 Rode No 29., 0.
1805: Rasmus Grim, D: K: S:, 1765 29/12, Bergen, Arbejdsmand, har icke været i Farten men ernærer sig ved Tyske Bryggen, 0
1804: Christen Henrich Grim, Dom Kier, 6 3/12 aar, 1797, 1 Son, Bergen, hos Faderen, fløttet til 18 Rode No 29., 0, UR201.
1805: Christian Henric Grim, D: K: S:, 1797 3/12, Søn, Bergen, hos Faderen, UR: Rode 18. Bogst: P, 0
1804. Carl Johan Grim, Dom Kier, 4 4/5 aar, 1800, 2 Son, Bergen, hos Faderen, fløttet til 18 Rode No 29., 0, UR210.
1805: Carl Johan Grim, D: K: S:, 1800 4/5, Søn, Bergen, hos Faderen, UR: Rode 18. Bogst: Q, 0 '
6.
juni 1809 dør Rasmus' hustru, Christiane Berenthine Ravnsberg Grim, bare
40 år gammel. Etter dette flytter Rasmus og barna, som nå også består av lille Ide Cathrine, født i
1806, hjem til moren og hans ugifte søster i Steinkjelleren. I mai 1810, dør Rasmus' lille datter, Ide Chatrine, bare 4 år gammel. Hun blir gravlagt på Fredens Bolig. Rasmus Grim har adresse Kontoret i 1815. Han dør som almisselem i 1836.
Boksalg i 'Steinkjelleren' på 1800tallet
Om Conrad Friedrich d.e., Grims tredje og yngste sønn, noen gang blir gift er usikkert, men han får en sønn. 21. november 1800 er han kommunikant i Korskirken; 'Conrad Grim hos van Tangen.' I følge Undersøkelseskommisjonen 1804-1805 bor hans sønn, Conrad Friedrich d.y., sammen med faren i Rode 11. I Folketellingen i 1801 bor imidlertid d.e. i Rode 2-35, Prahlegården, mens d.y. bor sammen med tanten, Mette Magrethe, og bestemoren, Ide Cecilia, i Steinkjelleren. I UK 1804-1805 står det følgende å lese om Conrad Friedrich Grim og hans sønn:
'Conrad Frid. Grim, K:K:S:, 1772 8 Febr: Bergen, tiener hos E Hadler, ER: Rode 11. Bogst: B: Skade i Høyre Haand, 0
Conrad Frid Grim, K:K:S:, 1795 25 Oct:, Bergen, hos Faderen, UR: Rode 11. Bogst: D: 0 '
Conrad Friedrich d.e. har adresse Kontoret i 1815. Han dør som almisselem i 1832, 61 år gammel.
Conrad d.y., gesell, har adresse Rode 2-35, Prahlegården, i 1815, som er identisk med hans fars adresse i 1801. 8. september 1822 blir Conrad Friedrich d.y. viet til Helene Pedersdatter Rødberg i Korskirken. Han er 27 år, mens hun er 22 år. Conrad d.y. og Helene får fem barn; Rasmus (1824), Peroline Olsine (1826), Thomas (1830-1831), Thomas Christian (1832) og Conrad Fredrik (1835). Conrad selv drukner på sjøen ved Biskopshavn, 44 år gammel, i 1838. Hans hustru, Helene dør i 1857, 64 år gammel.
I
1801 bor, foruten Ide Cecilia, datteren Mette Magrethe, som fortsatt er
ugift, og sønnesønnen Conrad Friedrich d.y., hvis mor er Ingeborg Marie
Rasmussen, i huset i Steinkjelleren.
I
1815 bor det fortsatt to av familien Grim i Steinkjelleren; Mette
Margrete, som nå er midt i 40-årene, og hennes nevø, Rasmus' eldste sønn
Christian Henrich, som nå er blitt 18 år. Mette Magrethe dør på
sykehuset, 46 år gammel, i 1817.
Conrads fetter, Christian Henrich, blir gift med Birgitte Jacobsdatter fra Farsund. I 1865 er de bosatt i Stavanger. Der er også deres sønn Carl, født i 1828.
Conrads andre fetter og Christian Henrichs bror, Carl Johan, blir viet til Elen Andersdatter 5. september 1830 i Nykirken. Begge er 30 år. Carl Johan og Elen får seks barn; Christiane Berntine (1830-1843), Rasmus (1832-1832), Anne Johanne (1833), Ida Cathrine (1836), Jochumine (1838-1842) og Carl Johan (1843). I 1865 bor Carl Johan og Elen i Rode 24. I 1875 bor Carl Johan alene i Rode 23-141. Elen dør i 1870, 69 år gammel, mens Carl Johan dør i 1877, 77 år gammel.
Thomas Christian blir viet til Elisabeth Serene Hansdatter Andersen 30. juni 1861 i Korskirken. Datteren Konstanse Helene Marie, blir født i 1862, men dør 1 år gammel i 1863. I 1863 får de sønnen Petro Marius og i 1864 sønnen Konrad Andreas Hansen. I 1865 bor Thomas og Elisabeth hos Samson T Ryg i Rode 22-63. Datteren, Konkordia Rasmine blir født i 1868, men dør 8 år gammel i 1876. Thomas Elias blir født i 1871. Thomas selv dør i 1873, 41 år gammel. I 1875 bor Elisabeth sammen med barna Conrad, Petro, Concordia og Thomas i Rode 23-192. Concordia dør i 1876. Elisabeth blir gift på nytt i 1882 med Fredrik Huitfeldt. I 1885 bor Elisabeth sammen med sin nye ektemann og hennes to sønner, Petro og Thomas, i Sydnesgaten 2. Huitfeldt arbeider hos Wallendahl. I 1891 bor ekteparet i Herman Fossgate 11 og i 1900 i Fosswinkelsgate 3.
Conrad Fredrik blir viet til Johanne Sophie Amalie Lexau 14. april 1867 i Korskirken. Han er bødkersvenn hos Johannes families bedrift, M S Lexau i 1865. 6. mai samme år emigrerer de til Amerika med Fr Petersen. Conrad Fredrik er 33 år og Johanne Sophie er 21. Ida Catharina blir viet til Hans Peter Reinertsen 10. mai 1863 i Korskirken. De får Hans Petter i 1862 (ugift, d. 1907), Elvine Cathinca i 1864 (d. 1880), Rikard Samuel i 1867 (d. 1868), Petra Hansine og Ida Kathrine i 1872 (begge dødfødte), Petra Kathrine i 1874(d. 1875) og Rikard Samuel i 1876 (d. 1927). I 1875 bor familien i Rode 23-101, Balaklava, sammen med barna Hans Petter og Elvine Cathinca på 13 og 12 år. Reinertsen har tittelen seilmakermester. I 1891 er Hans Peter og Ida Catharina beboere på Søfarendes Fattighus i Kong Oscarsgade. I 1900 er Ida Catharina beboer på aldershjemmet i Haugeveien. Sønnen Rikard Samuel blir gift 1. gang med Agnes Martine Wevring i 1900 og 2. gang med Bjørg Katinka Olsen i 1908. I 1900 bor Rikard og Agnes i Geble Pedersensgate 34. De har sønnen Harald, født 27. april 1900. Rikard Samuel dør 24. mai 1927. Sønnen Hans Petter er kaptein, ugift, og dør 19. september 1907. Peroline blir født 24. mai 1826, og er 38 år i 1865, ugift tjenestepike hos Sadelmaker Arne Olsen. Hun er fortsatt ugift i 1875, men er nå sygevogterske i Rode 22-89, mens hun i 1885 benytter navnet Line og er blitt sygepleierske. Hun er fortsatt ugift og bor i Henrik Wergelandsgade 3. I 1891 er det kun Peroline som fortsatt benytter etternavnet Grim i Bergen. Hun bor nå i Fjeldgaden 1. Hun lever fortsatt i 1900, er blitt huseier i Nedre Blegevei 1, er privat sykepleierske og strikkearbeiderske.
Peroline dør i 11. september 1917, 91 år gammel, ' den siste Grim' i Bergen. Arving er 'Broder Grim' i Amerika, som er identisk med Conrad Fredrik som emigrerte i 1867.
I
1801 bor det også fem logerende i huset; brødrene Axel og August Luth,
matroser på 20 og 19 år, Anna Katrine Hamm, enke på 63 år, samt
ekteparet Hans og Anne Marie Simonsen. Også to personer har adresse
Rode 23-54 ved sin død rundt år 1800; Anna, som dør 4 år gammel i 1795,
datter av arbeidsmann Ole Stephensen, samt Niels Halversen,
arbeidsmann/gesell fra Lindaas, som dør 36 år gammel i 1807. Under
Folketellingen i 1801 bor Ole Stephensen med familie i Arbeidersmauet 5.
Dreyer
I
1815 er Steinkjellergaten 12 fortsatt et lite hus. Det bor seks
personer i huset. Fortsatt bor to fra familien Grim her, Mette Margrete
Grim og hennes nevø, Christian Henrich Grim, samt den nye huseieren Ole
Tønnevigen. Det er også kommet en ny familie inn i huset; Dreyer. Denne
unge familien består av Dankert Christian Dreyer, sønn av Peder Dreyer
og Birthe Hansdatter, St Hans Landsogn, Odense, Danmark, og Margaretha
Elisabeth Berg, datter av snekkermester Annanias Nicolaj Berg og Beata
Schrøder, fra Nye Sandviksvei 3 .
Dankert Christian og Margaretha
Elisabeth blir viet i Korskirken 17. september 1812. Deres førstefødte,
Berthe Marie, blir født 11. april 1813. I 1815 får de en datter til,
Wilhelmine Marie, som dessverre dør som nyfødt. Datteren Gertrud
Elisabeth blir født 1. august 1817. Christiane Margarethe blir født 9.
januar 1822. 20. mars 1824 fødes tvillingene Reinhold Jacob og Peter
Christian. Peter Christian dør i løpet av første levemåned. Deres yngste
barn, Berntine Oline, blir født 10. september 1825. Alle barna døpes i
Korskirken.
Før vi ser hvordan det går med Dreyers barn, dveler vi litt
ved hans far, Peder i Odense. Peder Dreyer blir født i Andenes i 1762. Det heter seg at han rømte til Danmark; 'Han skal efter Traditionen
ha rømt hjemmefra og til Danmark. Her maa han have kastet det Tilnavn
Raaness bort, og antaget Dreyer som Familienavn, vel for at være
ukjendt. Navnet Raaness forsvinder ved han.'
Peders foreldre var presten
Danqvart Paasche Raaness og Gunhild Maria Dreyer. De hadde barna Hans
Hagerup Raaness, Nærø, NT, gm Helle Erlingsdatter, Peder Dreyer, Odense,
Sara Susanna Bing Raaness gm Thor Olsen Søberg, Bø i Vesterålen, NO, og
Danqvart Christian Raaness, Kolvereid, NT, gm Anna Jacobsdatter Juul.
Det er etterslekt etter alle disse, så hvordan man kan ha ment at navnet
Raaness forsvant med Peder er vanskelig å forstå. Peder Dreyer i Stige,
Odense, ble gm Birthe Hansdatter, og de fikk fem barn. Dankert
Christian og broren Jens Christian kom til Bergen, mens Maren f ca 1796,
gm Jens Enoksen, og Hans f ca 1799, gm Johanne Larsen, ble boende i
Odense på Fyn. Helene Catharina f. ca 1792 og Marie Dreyer f. ca 1790
har det ikke latt seg gjøre å finne igjen.
Dankert Christian er styrmann
og skipper. Han dør 83 år gammel i 1871, mens Margaretha Elisabeth, som
nå bor sammen med Berthe Marie og hennes familie på Nedre
Korskirkealmenning 6, dør 86 år gammel i 1876. Begge blir gravlagt fra
Korskirken.
Deres
eldste eldste datter, Berthe Marie, blir viet til Gerdt Rasmussen
Opsahl, født 1798, i 1830. Gerdt blir borger i 1830 og innehar titlene
ølbrygger, bødker og gesell. Etter først å bo i Steinkjelleren noen år,
bosetter den unge familien seg på Nedre Korskirkealmenning 6. De
får etterhvert ni barn. Gerdt dør i 1884, mens Berthe Marie dør i 1886.
De blir begge gravlagt fra Korskirken.
Datteren Gertrud Elisabeth
gifter seg i Lindås med sildesalter Mons Anderssen Sellichen i
Synnevågen i Austrheim, sønn av bødkermester Mons Sellichen på Strømstad
i Austrheim, 6. april 1841. De fikk ni barn fra 1843 til 1862, Monsine
Malene i 1843, gift 1. gang med skomaker Sjur Johnsen fra Vik i Sogn, og
2. gang med sjømann Christian Syversen fra Onsøy, Dankertine Magrethe i
1845, gift med Hanevik, Michael i 1847, Nicoline Cathrine i 1849, Peder
Christian i 1851, død 1856, Wilhelmine Marie i 1853, Maria Elisabeth i
1855, død 1856, Conradine Petrine Maria i 1857 og Conrad i 1862. 1869
emigrerer Mons, datteren Wilhelmine på 16 år, datteren Dankertine på 23
år, samt hennes mann Jens Hanevik på 28 år og deres lille datter, Maria
på 9 måneder, til Chicago med barken Erling Skjalgson, mens Gertud
Elisabeth og barna Nicoline, Conradine og Conrad drar i 1870 med skipet
Theresa. Men allerede i 1866 drar sønnen Michael på 19 år, som er
sjømann, med barken Vidfarne.
Datteren Christiane Margarethe forblir
ugift. Hun er i tjeneste hos flere Bergensborgere, blant annet i
nabohuset til Bernt Friele. For Friele drar hun også til Frankrike i
lære, men gir seg etterhvert hen til katolisismen. Hun er trolig i
Frankrike fra før 1865 og ihvertfall til etter 1876. Det viser skiftene
etter foreldrene i 1871 og 1876.
Dankert og Margarethas eneste sønn som
lever opp, Reinhold Jacob, blir borger som snekkermester i 1851. 1. juni
1857 gifter han seg med Marie Elisabeth Larsen, født 1834, i
Korskirken. De bosetter seg i Nordre Schrødersmuget 6 i Nykirken sogn.
De får barna Peder Christian i 1860 og Martin Emil i 1861. Begge barna
døpes i Nykirken. Sønnen Martin Emil dør 3 måneder gammel av betennelse i
magen. Hustru og mor Marie Elisabeth dør, 29 år gammel, i 1863 av
brystsyke. 8. mars 1874 gifter enkemann Reinhold Jacob Dreyer seg med
sin svigerinne og husholderske, piken Christine Marie Larsen, født 1831,
i Nykirken. De får kun et barn, men det er dessverre dødfødt, slik at
det kun er en sønn etter Reinhold Jacob, nemlig Peder Christian Dreyer.
Han utdanner seg til prest og i 1887 gifter han seg i Sandvikskirken med
Anna Klaudine Meyer, født 1850, men de får dessverre ingen barn. De
adopterer imidlertid en en liten jente, Signy.
Dankert og Margarethas
yngste datter, Berntine Oline, blir gift med enkemann, skipper Hans
Clausen Holm fra Skjeberg, 4. januar 1853 i Nykirken. Han hadde fire
barn fra første ekteskap med Christiane Larsen, som døde i barsel, 28 år
gammel, i 1852. Hans og Berntine Oline får barna Johanne Conradine i
1855, som dør av krampe 1 år gammel i 1856, Marie Nicoline i 1858,
Josephine i 1860, som dør av krampe 3 måneder gammel, og Thora Bergithe i
1861. Familien bor på Nykirkealmenning 3, Nykirken sogn.
Siste gang
noen fra Dreyer-familien er nevnt i huset i Steinkjelleren er ved Dankerts
dødsfall i 1871. Familien Dreyer bor i huset fra før 1815 til etter 1871,
altså i 56 år.
Tønnevigen
Både
Ole Tønnevigen og Dankert Dryer er i 1815 sysselsatt innen fiske, mon
tro om de kan være kollegaer. Etterhvert får Ole tittelen jekteskipper,
mens Dankert blir styrmann og skipper. Ole Tønnevigen forblir ungkar
hele livet. Ole Tønnevigen dør i 1831, 77 år gammel. Ole
Tønnevigen blir født i Sund prestegjeld i 1758., som sønn av Lars
Johannesen Tønnevigen. I Undersøkelseskommisjonen 18041805: ' Ole Larsen
Tonnevig Sund af Sartors Skibr No 11 34 1758 Bergen Jegte Skipper paa
Reisen til Nordland med Major Amelns Fartøy er enroulleret og indført
udj læds Roullen for Søndre Amt Sartor Skbr 10de lægd Bogst o HR: 10 b. l: 0'
Ca 1900. Billedsamlingen, UBB, UIB. Fotograf ukjent. Signatur:
UBB-BROS-05167
Faksimile fra 'Kaffehuset Frieles jubileumsbok i 1999'
tegnet av Audun Hetland etter tresnittet over.
Steinkjelleren,
som har gitt navn til Steinkjellergaten, Steinkjellerbakken og
Steinkjellersmauene, er kjelleren under Steinkjellergaten 10. Den skal ha ligget 70 meter NV for Nikolaikirken, noe som
stemmer godt med dagens Steinkjellergaten 10. Det nevnes en
steinkjeller i 'Bulders Bericht', en fortegnelse i Lübeck, i 1455.
Der berettes det at biskopens knekter røvet penger og eiendeler
fra skipsfolk 'på Steinkjelleren'. Det har imidlertid ikke latt
seg dokumentere om dette er steinkjelleren i Steinkjellergaten,
men det kan heller ikke utelukkes.
Steinkjeller var
en fellesbetegnelse på steinbygninger i denne perioden. Derfor kan
beretningen fra 1455 være en hvilken som helst steinkjeller i
byen. I 1584 omtales en steinkjeller som horehus i 'Den norske So';
'Stenkjelleren og alle husene paa Øvregaden, er det ikke
offentlige horehuse, og have de anden næring end af det offentlige
horeri?' og Ludvig Holberg omtaler en steinkjeller i 'Den
berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse' fra 1737 ; 'I
sær var den heele Ovre-Gade i Forbindelse med dem, thi de havde
der 7. offentlige Hore-Huuse: Som Steen-Kielderen, Krogen, Alf,
Schmieden, Kivitte-Gaarden, Gluboltz o.s.v. Ja de fleeste af Byens
Folk bag Bryggen nærede sig af saadan ublue Handel. Hver
Oldermand, Actein, Secretarius, Hosbond og Tienere havde sin
Skiøge, saa at der regnedes omsider fleere Garpe-Horer end
Garpe-Hunde.' Heller ikke disse to omtalene sier noe spesifikt om
hvilken steinkjeller det gjelder.
I kirkebøkene
finner man Steinkjelleren i Korskirkens sogn nevnt fra 1675; 'paa,
ved, udenfor, ovenfor og nedenfor Stenkjelleren', men fremdeles ikke knyttet
til en bestemt eiendom. Det første sikre dokumentet som
identifiserer 'Steinkjelleren' som en bestemt eiendom er byggmester
og arkitekt Reichborns prospekt fra 1768. Her er 'Steinkjelleren'
avmerket med '26' på eiendommen rode 23-55, i dag
Steinkjellergaten 8, 10, 10a, 10b og Koren Wibergs plass 7.
Steinkjelleren
under Steinkjellergaten 10 er bevart og fredet. På kjellerens
yttervegg er en plakett med inskripsjonen 'Johan Frid. Warnecke /
Rebecca Margr. Warnecke / 1759'. Inskripsjonen er omkranset av
vinløv, noe som kan indikere at kjelleren var, eller i det minste
hadde vært, skjenkested. Warneckes kjøpte eiendommen i 1759, men
Johan Friderik døde like etter. Rebecca Margrete døde i 1785. De
hadde 11 barn.
På slutten av
1700-tallet hadde Herman Friele og konen Bergitha Morup en salgsbod
på torget i Bergen, der de blant annet solgte humle, rosiner,
korinter og sitroner. Herman Friele var sjøkaptein og når han var
i sydligere strøk kjøpte han med seg slike eksotiske varer hjem
til Bergen. I 1799 hadde han også kaffe med seg hjem i lasten
ombord på briggen "Vendskab af Bergen". Samme år kjøpte
Frieles rode 23-55, Steinkjelleren, av brygger og krambodhandler
Bernhard Geelmuyden, og startet handel og bryggeri herfra. Huset lå
svært gunstig til for handel; like ved hovedveien nordover mot
Sandviken, Åsane og Nordhordland og postveien til Molde og
Trondhjem. I følge tradisjonen passerte det 20 000 mennesker
daglig gjennom denne hovedveien på 1800-tallet. Steinkjellerens
bygninger, som omfattet dagens Steinkjellergaten 8, 10, 10a og 10b,
samt Koren Wibergs Plass 7b, var svært godt egnet til lagring av
varer, og ikke minst øl- og kaffeproduksjon.
Man må anta at
det var ganske livlig i Steinkjelleren rundt 1800. Folketellingen i
1801 viser at det bor fjorten personer i Steinkjelleren, åtte i
familien Friele og seks tjenestefolk. Herman er 38 år og Bergitha
35. Barnene, tre jenter og tre gutter, er fra 1 til 11 år. Berent,
som Herman og Bergitha overlater bedriften til i 1835, er enda ikke
født. Han blir født i 1810 og døpes i Korskirken 20. juli samme
år. Herman og Bergitha får ytterligere fire barn; tre gutter og
en jente. Familien består dermed etterhvert av foreldre og elleve
barn. Bergitha Morup dør i Steinkjelleren i 1826, 60 år gammel,
mens Herman dør hos datteren Birgitte Friele og svigersønnen
Alexander Behrens Grieg på Nikolaikirkeallmenning 4, i 1843, nær
80 år gammel.
Friele ble
værende i Steinkjelleren frem til 1882, da bedriften flyttet til
Holmedalsgården på Bryggen. Siden har bedriften hatt tilhold flere steder i byn inntil de flyttet til Midttun i 1982. Mer www.friele.no
Siden har det
alltid vært drevet næring i Steinkjelleren. De som har vært her
lengst i vår tid er nok Lunds bruktklær frem til 1962, som også
eide huset, og Alf og Clara Helgesen som drev 'Løkten' i trettifem
år, fra 1962 til nyttårsaften 1997. I lokalet der Friele hadde
kramboden ble det i en periode solgt kjøkkenutstyr, siden ble det
solgt godterier, og fra 70-tallet hadde gullsmed Tom Tumyr verksted
her i nærmere 30 år. I samme bygg mot nord hadde Bergens Tidende
utleveringssted i en årrekke. Nå er det 'Armadillo Bikes' som
holder til i Steinkjellergaten 8, mens de øvrige eiendommene i den
tidligere rode 23-55 er omgjort til boliger. I Steinkjellergaten 12 var det først skomakerverksted og
skobutikk, så manufakturhandler og strikkeindustri. Ellers bør nevnes E. Danielsen herre- og
damefrisør i nr 14 og H. Joh. Danielsen kolonialbutikk i nr 3, som
de dessuten eide, og der det siden var vev-, keramikk- og
strikkeverksted i en årrekke. I nr 1 var Lux magasin, i nr 2, der 'Det lune hjørnet' når er var
pianohandler Finn Andersen, i 4a var det blomsterbutikk og i 4b
bakeri og konditori. Siden hadde Bergliot
Welander Vassdal hattebutikken 'Bella
Modesalong' i 4a i en årrekke. Arne & Jan Viggos smie holdt
til i 4b på 70- og 80-tallet, mens billedkunstner Rolf Monsen eide
huset. I nr 6, der 'Frk Hansen' nå har frisørsalong, hadde
Fanebust kolonialbutikk. I nr 9, der 'Madam Prom' er, holdt tapetsermester Olav Rine til, og i nr 11
var det fruktbutikk. I 1905 åpnet
'Kinoen' i Steinkjellergaten 16, bygningen som brente for få år
siden, og som nå er bygget opp etter dagens arkitektoniske stil.
På 70- og 80-tallet hadde fotograf Jarle Riise atelier her.
Endelig er vi fremme til nr 20, der Dankert Oen hadde sin tobakk-
og snopebutikk i mange år, mens i hukken vis a vis var det avis-
og bladkiosk.
I kroken mellom
Steinkjellergaten 10a, 10b og 12 ble det i 1987, i forbindelse med
at gateløpet ble gjenåpnet etter omfattende oppgradering, satt
opp en original hestekum. Bergens Tidende skriver: 'Hestekum på
hedersplass. En god, gammel hestekum er blitt et dominerende
innslag i Steinkjellergaten. Kummen, som i eldre tid fungerte som
drikkekar for mange hester, ble funnet henslengt i et buskas ved
Anleggsseksjonens lager i Møllendalsveien, men har nå fått sin
velfortjente plass i bybildet. At kummen er havnet i Steinkjelleren
er ingen tilfeldighet. Denne gaten er blant de eldste gateløp i
byen, og var i sin tid preget av travel hestetrafikk. Ved
fritidsseksjonen får vi opplyst at det som her har skjedd er en
del av byfornyelsesprosessen, og at man har hatt et sterkt ønske
om å plassere den gamle hestekummen i et mest mulig antikvarisk
miljø, der brostein og gammel bebyggelse fremdeles er intakt'
Samtidig med at
Steinkjellergaten ble opprustet på 80-tallet ble også 'Hagen' bak
Steinkjellergaten 3 opprustet av kommunen. Den fremstår som en
oase i strøket og brukes til daglig rekreasjon for store og små,
men også til arrangementer som fødselsdager, vielser, St
Hansfering m.v.
Gatenavnet
Steinkjellergaten ble godkjent i 1857. Mange av de eldre i strøket
sier fortsatt 'på Steinkjelleren', akkurat som i gamle dager.
ca 1917. Billedsamlingen, UBB, UIB. Fotograf K. Knudsen. Signatur: UBB-KK-PK-0881
Svekon Film
Ca 1955. Billedsamlingen, UBB, UIB. Fotograf G. Brosing. Signatur: UBB-BROS-07799
Ca 1980©Privat
Ca 1990©Privat
2012©Privat
På 1870-tallet blir Steinkjellergaten 12
bygget på med en etasje, slik at det nå er et 2-etasjes hus med loft og kjeller. Det får valmet tak, speilglassvinduer i 1. etg, butikkdør i hjørnet sør-øst og 1/2-stens murfasade.
affi©2012
